Nyhetsstudio

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) sier Norge ønsker avtalen mellom Danmark, Grønland og USA velkommen.

– Den viktige avtalen er et resultat av godt diplomatisk arbeid fra alle sider for å få dialogen inn i et godt spor. Avtalen bygger på samarbeid, og slår fast Kongeriket Danmarks fulle og uinnskrenkede suverenitet, og Grønlands rett til å bestemme over egen fremtid, sier Barth Eide til NTB om avtalen.

Grønland-avtalen ble signert av president Donald Trump, Frederiksen og Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen på en seremoni i FN-bygningen.

– At Nato nå kan legge Grønland-krisen bak seg er viktig for å konsentrere alliansens oppmerksomhet på de viktigste oppgavene i det transatlantiske samarbeidet, som Ukraina og byrdeskiftet i Nato, sier Barth Eide.

Avtalen gir blant annet USA rett til fri bruk av grønlandsk luftrom, territorialfarvann og landområde, men denne retten må brukes på en måte som respekterer det grønlandske samfunnet og levesettet.

Den sier også at ingen land som ikke er med i Nato, skal få etablere militær tilstedeværelse på Grønland uten at alle partene i avtalen er enige om det.

I tillegg må alle partene være enige dersom et land eller en investor som ikke er medlem av Nato, Nato-partner, eller EU-medlemsland skal få ha større innflytelse på Grønland.

– Det er samtidig også positivt at de sju arktiske Nato-landene nå får et enda tettere samarbeid om sikkerhet i nord. Norge har arbeidet for å styrke alliansens fokus på Arktis i flere tiår, sier Barth Eide.

Norske tog og Stadler viser denne uken fram fire vogner fra Norges nye fjerntog under InnoTrans-messen i Berlin.

Toget, som har produktnavnet FLIRT Nordic Express, er utviklet for å trafikkere Bergensbanen, Dovrebanen, Sørlandsbanen og Nordlandsbanen.

Norske tog har bestilt 17 togsett fra Stadler, med opsjon på totalt 50 lange togsett.

– Det er noe helt annet å oppleve toget i full skala enn å se tegninger og modeller. Målet er at tiden om bord skal oppleves som godt brukt tid, enten man skal arbeide, spise, slappe av, være sammen med familien eller sove underveis, sier administrerende direktør Øystein Risan i Norske tog.

De nye togene får blant annet standardseter med komfortnivå tilsvarende dagens komfortseter, liggestoler, sovekupeer og en større bistro.

Over nyttår kommer toget til Norge for et omfattende testprogram. Det første toget er planlagt satt i trafikk på Bergensbanen i 2028.

USAs president Donald Trump sier han støtter partifeller som har tatt til orde for stans i amerikansk dieseleksport.

– Jeg har også tatt til orde for dette, sa Trump på spørsmål fra pressen etter et møte med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj tirsdag.

– Jeg har sagt, la oss ikke sende ut dieselen. Vi lager mye diesel. Det kan få en liten effekt på vanlig bilbensin, sier Trump.

Samtidig sier finansminister Scott Bessent at USA «ser på» mulighetene for dette.

– Vi undersøker om det er realistisk med tanke på total raffineringskapasitet og om en full eller delvis stans vil fungere, sire han.

En energirelatert våpenhvile samt mulighetene for å få slutt på krigen mellom Ukraina og Russland var tema i møtet mellom Volodymyr Zelenskyj og Donald Trump tirsdag.

Den ukrainske presidenten sier landet er åpent for «hvilken som helst form» for energirelatert våpenhvile.

Ukraina har den siste tiden trappet opp angrepene mot russisk energiinfrastruktur, og gjennomførte senest søndag et omfattende droneangrep som blant annet traff et anlegg på området til et oljeraffineri i Moskva-regionen.

– Både USA og Ukraina ønsker å se denne meningsløse russiske krigen avsluttet før vinteren. Vi diskuterte mulige nedtrappingstiltak som kan åpne veien for diplomati, skriver Zelenskyj på X.

Zelenskyj sier også at han har snakket om forberedelser til vinteren og muligheten for en vinterpakke med Patriot-missiler med Trump.

Trump: Putin er villig

Ifølge presidenten trenger Ukraina lisens for å kunne produsere egne Patriot-missiler, samt sikkerhetsgarantier.

Han sier også at han håper USA vil finne en måte å få Russland til forhandlingsbordet på, uansett hva slags forhandlinger det er snakk om.

Før møtet sa Trump at Putin var villig til å møte ham for å få slutt på krigen.

Om det skjer på G20-møtet i Miami, er han usikker på.

– Vi har allerede hatt et møte i Alaska. Jeg tror han er åpen for et til. Jeg vet ikke med Miami. Vi har store ting som skjer i Miami veldig snart, men nei, han vil møtes. Han er villig til å få dette til å fungere. Han vil se at krigen tar slutt, sa Trump.

Håper på avtale

Trump sier han har tro på at det er mulig å oppnå en avtale som får slutt på krigen mellom Ukraina og Russland.

– Jeg tror de kommer til å gjøre en avtale, men jeg vil ikke si hva den avtalen er. Vi snakker om det ofte, inkludert sammen med president Putin, og jeg tror noe kommer til å skje, sier Trump.

Han trakk også fram at Ukrainas angrep i Russland har fått utslag på drivstoffprisene globalt.

– Det er ikke bare angrep som rammer Russland, det rammer også dieselprisen. Dieselprisene har gått opp en del, men vi kommer til å snakke om det, sier Trump.

Snakket om Patriot-missiler

I forbindelse med pressemøtet sa Trump også at han skal snakke med Zelenskyj om mulighetene for at Ukraina skal få tilgang til luftvernmissiler tilhørende Patriot-systemet.

– Muligens. Vi skal snakke om det. Jeg hadde kanskje hatt et svar til dere hvis dere kom etter møtet, sa Trump til journalistene.

Tidligere denne måneden besøkte de to spesialutsendingene Steve Witkoff og Jared Kushner både Ukraina og Russland for å holde møter med de respektive landenes ledere om en avslutning på krigen.

– Sikkerhetsavtalen mellom USA, Danmark og Grønland sikrer alliert tilstedeværelse og holder fiendene unna, sier Danmarks statsminister Mette Frederiksen.

Grønland-avtalen ble signert på en seremoni i FN-bygningen der USAs president Donald Trump, Frederiksen og Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen deltok.

– Det har vært en fantastisk reise med vidunderlige mennesker, sa Trump innledningsvis.

– Respekterer Danmarks suverenitet

– Denne dagen utgjør en milepæl, la Frederiksen til, og sa det var en avtale som kunne vare evig.

– Den respekterer Kongeriket Danmarks suverenitet og territorium, samt Grønlands rett til selvbestemmelse, sier hun.

– Vi bygger på 85 års sikkerhetssamarbeid, understreker Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen, som omtaler avtalen som «vinn-vinn-vinn».

Avtalen gir blant annet USA rett til fri bruk av grønlandsk luftrom, territorialfarvann og landområde, men denne retten må brukes på en måte som respekterer det grønlandske samfunnet og levesettet.

Den sier også at ingen land som ikke er med i Nato, skal få etablere militær tilstedeværelse på Grønland uten at alle partene i avtalen er enige om det.

I tillegg må alle partene være enige dersom et land eller en investor som ikke er medlem av Nato, Nato-partner, eller EU-medlemsland skal få ha større innflytelse på Grønland.

Avtale fra 1951

USA hadde fra før rett til å operere militært på Grønland, på bakgrunn av forsvarsavtalen som ble undertegnet mellom USA og Danmark i 1951. Nielsen påpekte at Grønland denne gangen sitter ved bordet når det undertegnes en sikkerhetsavtale, noe de ikke gjorde den gang.

Per i dag har USA kun én militærbase på øya, Pituffik Space Base nordvest på Grønland, men under den kalde krigen var amerikanske styrker langt mer til stede.

I sin tale til FNs generalforsamling fortalte Trump at USA umiddelbart starter prosessen med å bygge opp «et stort militært nærvær på de egnede stedene».

– Vi skal bygge to veldig store militærbaser, sa Trump.

Ifølge avtalen dreier det seg om baser i Narsarsuaq, som ligger sør på øya, og i Mestersvig, som ligger på Grønlands østkyst.

Latvias statsminister Andris Kulbergs sier Frankrike er enige om å åpne samtaler med landet om å bli med i sistnevntes atomvåpensamarbeid.

Dette skjer i sammenheng med at Latvia stemte avholdende til en viktig EU-avtale som fjerner to russiske oligarker fra sanksjonslisten.

I tillegg skal Frankrike styrke sin militære tilstedeværelse i Latvia, særlig når det kommer til luftvern.

Dette er de viktigste detaljene i den nye sikkerhetsavtalen mellom USA, Danmark og Grønland. Mye av dette baserer seg på eksisterende avtaler.

* USA skal få utvide og modernisere Pituffik Space Base

* USA skal få etablere nye baser på Narsarsuaq sørvest på Grønland, og Mestersvig i øst.

* USA kan etablere ytterligere baser eller utvide eksisterende baser. USA har kontroll over alle kommersielle tjenester på sine baser.

* Alle parter kan peke ut behovet for ytterligere baser for forsvaret av Nato, Grønland eller Nord-Amerika. Parten som mener behovet eksisterer skal foreslå hvor basen kan ligge og hvor stor den skal være.

* USA har rett til fri bruk av grønlandsk luftrom, territorialfarvann og landområde, men denne retten må brukes på en måte som respekterer det grønlandske samfunnet og levesettet

* Danmark skal styrke sin sikkerhetstilstedeværelse i Arktis

* Ingen land som ikke er med i Nato skal få etablere militær tilstedeværelse på Grønland uten at alle partene i avtalene er enige om det

* Alle parter må være enige dersom et land eller en investor som ikke er medlem av Nato, Nato-partner, eller EU-medlemsland skal få ha større innflytelse på Grønland.

* Avtalen har ingen utløpsdato, og kan kun avsluttes gjennom felles enighet.

* Om Grønland velger å bli selvstendig på et senere tidspunkt skal landet forbli i Nato og overta alle Danmarks forpliktelser og rettigheter i forbindelse med avtalen.

Kilde: Statsministeriet

Også torsdag rammes togtrafikken på Østlandet av lokførerstreiken.

Vy har oppdatert oversikten over innstilte tog i dagene fremover. Torsdag er det 168 avganger som er innstilt, alle på Østlandet.

Linjene R22 Oslo S-Mysen/Rakkestad og RE10 Drammen-Lillehammer er hardest rammet. Over halvparten av avgangene torsdag er innstilt på disse.

Vy anbefaler reisende å bruke Vy-appen eller nettsiden for å få oppdatert informasjon.

Dette er linjene som berøres torsdag:

L1 Spikkestad–Lillestrøm: 52 avganger innstilt

R13 Drammen–Dal: 15 avganger innstilt

R14 Asker–Kongsvinger: 11 avganger innstilt

R22 Oslo S–Mysen/Rakkestad: 25 avganger innstilt

R23 Oslo S–Ski: 17 avganger innstilt

RE10 Drammen–Lillehammer: 29 avganger innstilt

RE11 Skien–Eidsvoll: 5 avganger innstilt

RE20 Oslo S–Halden/Göteborg: 14 avganger innstilt

Streiken har påvirket togtrafikken siden fredag. Onsdag var 169 avganger innstilt, mens tirsdag var tallet 111.

Årsaken til lokførerstreiken er at meklingen mellom Norsk lokomotivførerforbund (NFL) og Vy/Spekter ikke førte fram.

Slik har Trumps interesse for å overta Grønland utviklet seg:

Donald Trump har helt siden 2017 diskutert hvordan USA kan overta Grønland, som er en selvstyrt del av kongeriket Danmark.

August 2019:

* Anonyme kilder sier til avisa Wall Street Journal at Trump flere ganger har luftet ideen om å kjøpe Grønland fra Danmark. Opplysningen sjokkerer danske politikere.

* Få dager senere bekrefter Trump opplysningene og omtaler kjøp av Grønland som en stor eiendomshandel.

* Det amerikanske konsulatet i Nuuk på Grønland blir gjenåpnet etter å ha vært stengt siden 1953.

November og desember 2024:

* Kort tid etter presidentvalget legger en av Trumps støttespillere, kongressrepresentanten Mike Collins, ut et valgkart over USA på X, der Grønland er inkludert. Innlegget har tittelen «Project 2029».

* 22. desember publiserer Trump et innlegg på Truth Social der det heter at det er «absolutt nødvendig» at USA eier og kontrollerer Grønland.

Januar 2025:

* 7. januar: Trumps sønn Donald Trump jr. kommer på uoffisielt dagsbesøk til Grønland.

Samme dag holder Trump pressekonferanse i Florida der han truer Danmark med høye tollsatser hvis landet nekter å gi fra seg Grønland. Han utelukker ikke bruk av militærmakt.

* 15. januar: Trump snakker med Danmarks statsminister Mette Frederiksen på telefon, en samtale som ifølge Financial Times går svært dårlig.

Mars 2025:

* 11. mars: Grønland velger en ny folkevalgt forsamling. Kort tid etter avviser alle de fem innvalgte partiene Trumps ønske om å ta kontroll over området.

* 28. mars: Visepresident J.D. Vance besøker USAs militærbase på Grønland – Pituffik Space Base. Her anklager han Danmark for å investere for lite i øyas sikkerhet.

* 29. mars: Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen refser USA for tonen i kritikken. Trump sier at han aldri vil utelukke bruk av militær makt.

August 2025

27. august: Dansk UD kaller USAs ambassadør i København inn på teppet etter en presseavsløring om at minst tre personer med forbindelse til Trump har utført en hemmelig påvirkningskampanje på Grønland.

Desember 2025

* 21. desember: Trump utnevner Louisianas guvernør Jeff Landry som spesialutsending til Grønland. Landry varsler at han skal gjøre øya til en del av USA.

* 22. desember: EU går ut med støtte til Danmark og sier at bevaring av Danmarks grenser er essensielt for EU.

* 23. desember: Trump hevder at det er russiske og kinesiske krigsskip «overalt» utenfor kysten av Grønland – og at USA er nødt til å ha verdens største øy av sikkerhetsgrunner.

Januar 2026

* 4. januar: Grønland-spørsmålet blusser opp igjen etter at USA tar Venezuelas president Nicolas Maduro til fange i en militæroperasjon.

* 6. januar: Flere europeiske ledere kommer med en uttalelse der de fastslår Grønlands suverenitet.

* 14. januar: Danmarks og Grønlands utenriksministre reiser til Washington, der det besluttes å opprette en arbeidsgruppe. Flere europeiske land varsler at de vil sende et lite antall soldater til Grønland, mens danske medier skriver at Danmark forbereder seg på en væpnet konflikt.

* 17. januar: Trump sier han vil innføre 10 prosents ekstratoll på varer fra åtte europeiske land fordi de er imot amerikansk kontroll over Grønland.

* 19. januar: Flere tekstmeldinger mellom Trump og Norges statsminister Jonas Gahr Støre viser at Trump mener at det er hans holdning til Grønland som har ført til at han ikke har fått Nobels fredspris.

* 21. januar: Trump dropper trusselen om å innføre ekstratoll.

Februar 2026

* Trump sier han vil sende et sykehusskip til Grønland for å ta vare på alle som angivelig er syke og ikke får hjelp. Grønland takker nei.

Juli 2026

* 8. juli: På Nato-toppmøtet i Ankara insisterer Trump på at han fortsatt vil ha Grønland, mens Frederiksen gjentar at Grønland ikke er til salgs.

September 2026

* 18. september: Trump kunngjør at det er inngått en avtale som sikrer USA «permanent kontroll over sikkerheten» på Grønland. Frederiksen bekrefter avtalen, som anerkjenner dansk suverenitet over øya og det grønlandske folkets rett til selvbestemmelse.

22. september: Frederiksen, Trump og Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen signerer avtalen i en seremoni i FN-hovedkvarteret i New York.

Kilder: NTB, AP, Reuters, Truth Social, Financial Times, The New York Times, The Washington Post, Wall Street Journal, Sermitsiaq, Jyllands-Posten, Wikipedia

USAs president Donald Trump kunngjorde fra FNs talerstol at KI skal få nytt navn på amerikansk.

Navnet endres fra tidligere «artificial intelligence», altså kunstig intelligens på norsk, til «super intelligence» eller superintelligens på norsk.

– Heretter, i alle offisielle amerikanske dokumenter, og forhåpentlig også i resten av verden, vil det mer passende bgrepet «super» bli brukt istedenfor kunstig. Så det er superintelligens, sa Trump.

Trump brukte også tid fra talerstolen på å kalle alle advarsler rundt KI, bønner om regulering og frykt for at utviklingen skal gå for raskt, er tullball.

– Jeg kommer ikke til å hemme veksten til noe som kommer til å bli større enn den industrielle revolusjonen, sa Trump.