Nyhetsstudio

Halvparten av flaggermusartene i Norge er truet av utryddelse. De planlagte vindturbinene i Nordsjøen innebærer en ny fare for noen av dem.

I mange år har det kommet rapporter om flaggermus som har landet på skip og boreplattformer flere steder i Nordsjøen, skriver NRK.

En teori er at det finnes én eller flere trekkruter mellom Storbritannia og Vest-Norge.

Nå nærmer det seg vedtak om utbygging av havvind i Nordsjøen på Utsira Nord-feltet, vest av øya Utsira, noe som kan bli livsfarlig for flaggermus på trekk.

– Vi vet at vindturbiner kan drepe flaggermus i alle områder, sier Katrine Eldegard, professor i naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Hun forteller at på den årlige trekkruten gjennom Europa kan arten trollflaggermus krysse mange vindkraftverk.

Nå prøver forskerne å finne ut hvor farlige vindmøllene er for flaggermus, og ikke minst reiserutene i Norge, og mellom Norge og Storbritannia.

Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 17 og 18 vil strømprisen der ligge på 94,5 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 92,7 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 76,3 øre, i Nord-Norge blir den 29,9 øre, og i Vest-Norge blir den 90,1 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,4 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 3 og 4 på natten i Nord-Norge, da på 0,9 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 58,8 øre, Sørvest-Norge 58,1 øre, Midt-Norge 44,8 øre og Vest-Norge 68,8 øre.

Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 92,6 øre per kWh og 20,06 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 64,5 øre per kWh og 9,5 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Nesten 1800 mennesker har mistet livet i flom og jordskred utløst av kraftig regn i Sør- og Sørøst-Asia den siste uken. I Indonesia er over 900 døde.

Dødstallet på den indonesiske øya Sumatra steg lørdag til 908. I tillegg er rundt 400 personer savnet.

En rekke tropiske stormer og monsunregn har den siste tiden rammet Sør- og Sørøst-Asia og utløst jordskred og flom. På Sri Lanka har 607 personer mistet livet, mens dødstallet i Thailand er på 276. Både i Malaysia og Vietnam er to personer døde.

Totalt er det snakk om rundt 1790 dødsfall så langt, og indonesiske myndigheter frykter at sult kan drive dødstallene enda høyere.

– Folk dør ikke av flommen, men av sult. Slik er det, sier guvernør Muzakir Manaf i provinsen Aceh, som ligger helt nord på Sumatra.

I Aceh Tamiang-delprovinsen er hele landsbyer blitt skylt bort, ifølge guvernøren.

– Regionen er fullstendig ødelagt fra topp til bunn. mange landsbyer og distrikter er nå bare navn.

Svært mange ungdommer i Oslo har skadet seg på elsparkesykkel i år. Nå slår overlege alarm og ber om høyere aldersgrense.

55 ganger har 15-åringer kommet til Oslo skadelegevakt etter ulykker med elsparkesykler i år. 14-åringene kommer som nummer to, med 50 besøk, skriver VG.

Også 12- og 13-åringene kommer høyt opp på lista, med henholdsvis 43 og 38 turer på skadelegevakten.

– Jeg synes det er rart at vi er såpass liberale med elsparkesykler, sier overlege Henrik Siverts ved Oslo skadelegevakt.

Overlegen påpeker at det både er aldersgrense på 16 år og hjelmpåbud for bruk av moped.

På elsparkesykkel er det 12 års aldersgrense, og hjelmpåbud fram til fylte 15 år.

– Dette er personer som kjører rundt i trafikken med motoriserte kjøretøy, uten trafikkopplæring. Det er ikke greit at unge mennesker skader seg og muligens får varige mén av et kjøretøy de kanskje ikke burde brukt i det hele tatt, sier Siverts.

Kystverket har fått nye prisoverslag som kan kutte kostnaden for Stad skipstunnel med flere hundre millioner kroner.

Kystverket mener at det er mulig å kutte kostnaden for Stad skipstunnel med «flere hundre millioner kroner», skriver NRK.

Stortinget overkjørte i midten av oktober regjeringens beslutning om å stanse prosjektet, og forhandlingene med tilbyderne ble gjenopptatt.

I en pressemelding sier Kystverket at de har fått nye og rimeligere prisoverslag fra tre tilbydere, og at de gjennomfører en ny forhandlingsrunde før jul.

Et endelig tilbud skal leveres til regjeringen før revidert nasjonalbudsjett i mai, med mulig byggestart året etter.

Da fergeselskapet Fjord1 ble solgt til to utenlandske fond i 2023, håvet konsernsjef Dagfinn Neteland inn 36 millioner kroner i bonus.

Det kommer i tillegg til lønn på 4,4 millioner kroner og ordinær bonus på 2,2 millioner, slik at Neteland totalt fikk utbetalt over 43 millioner kroner fra Fjord1 i 2024, skriver Bergens Tidende.

Fjord1 er et av Norges største ferge- og hurtigbåtrederier og driver en rekke samband langs hele kysten. I 2023 ble det solgt til to utenlandske oppkjøpere. Hovedeier Per Sævik i Havila Gruppen begrunnet salget blant annet med at formuesskatten gjorde det vanskelig å drive fra Norge.

De to fondene skal ifølge Dagens Næringsliv ha betalt mellom 5 og 7,8 milliarder kroner.

Neteland vil ikke selv kommentere utbetalingen.

Russiske styrker har utført nok et massivt angrep mot Ukraina. I Kyiv er tre personer såret, og utenfor hovedstaden ble et viktig jernbaneknutepunkt rammet, ifølge ukrainske myndigheter.

Ukrainas luftforsvar opplyser at det ble brukt 653 droner og 51 raketter, hvorav 585 droner og 30 raketter ble skutt ned. 29 ulike mål ble rammet i det nattlige russiske angrepet.

I Kyiv er tre personer blitt såret, ifølge lokale myndigheter.

Ingen skal derimot ha blitt såret eller drept i angrepet mot den viktige jernbanebyen Fastiv, ifølge det statlige ukrainske jernbaneselskapet Ukrzaliznytsia.

Lokale nødetater har meldt om brann og ødeleggelser på jernbanestasjonen. En rekke lokaltog nær Kyiv og Tsjernihiv ble innstilt som følge av angrepet.

Fastiv er et av de viktigste transportknutepunktene i Ukraina. Byen ligger rundt 60 kilometer sørvest for Kyiv.

Angrep mot energianlegg

Russiske styrker har også gått til angrep mot energianlegg i åtte ulike ukrainske regioner, ifølge landets energidepartement.

– Nødreparasjoner er allerede i gang der sikkerhetssituasjonen tillater det. Strømselskapene gjør alt de kan for å gjenopprette strømmen til alle kunder så raskt som mulig, skriver departementet på Telegram.

Russland har de siste ukene trappet opp angrep mot ukrainske energinanlegg og annen infrastruktur.

– Russland fortsetter å ignorere alle forsøk på å få fred og angriper i stedet kritisk sivil infrastruktur, inkludert energianlegg og jernbanene våre, skriver Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha på X.

– Dette viser at ingen beslutninger om å styrke Ukraina og øke presset mot Russland kan utsettes. Og spesielt ikke under påskudd av en fredsprosess, legger han til.

Russland: Skjøt ned 116 ukrainske droner

Russland sier på sin side at de skjøt ned 116 ukrainske droner. Ifølge russiske medier ble et oljeraffineri i Rjazan rammet i angrepet.

Ukraina er for tiden i samtaler med USA og Europa om en mulig fredsavtale med Russland.

Amerikanske utsendinger har den siste tiden møtt med både Russlands president Vladimir Putin og Ukrainas forhandlingsleder Rustem Umerov. Likevel pågår det fortsatt store angrep.

Helt siden Sverige og Finland ble med i Nato, har Norge hatt som mål å samle Norden under én felles kommando. Nå har det skjedd.

Overgangen ble markert med et arrangement i Finland fredag med forsvarssjefene fra Norge, Sverige, Danmark og Finland til stede.

– Når vi nå står samlet med ett planverk, kan vi hente ut synergier i forsvaret av den skandinaviske halvøy og Østersjøen og sette forsvaret av Norden inn i en helhetlig ramme i Nato, sier Norges forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Fra før er Norge en del av JFC Norfolk, det ene av Natos to operative hovedkvarterer, med hovedkontor i den amerikanske delstaten Virginia. Fra fredag var også Sverige, Danmark og Finland en del av JFC Norfolk.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) trekker fram at det er viktig for Norge at de nordiske landene formelt samles under det samme regionale hovedkvarteret og planverket.

– Med dette kan vi utnytte vår geografi i, våre felles sikkerhetsinteresser og det etablerte nordiske forsvarssamarbeidet til å styrke Nato i nord, sier Sandvik.

– Sammen med våre nordiske allierte har vi arbeidet med dette som mål siden Finland og Sverige ble medlemmer av Nato. Samlet under JFC Norfolk skal vi fortsette å styrke det nordiske forsvarssamarbeidet og på den måten bidra til kollektiv avskrekking og forsvar, fortsetter han.

Etter flere dager med forhandlinger denne og forrige uke, vedtok Stortinget fredag kveld statsbudsjettet for 2026.

Som ventet ble statsbudsjettet vedtatt i Stortinget fredag kveld.

Etter flere timer med finansdebatt med flere enn 130 talere, var det klart for votering i 20-tiden fredag kveld. Hovedrammene i budsjettet ble vedtatt med 52 mot 47 stemmer.

Natt til onsdag ble Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, MDG og Rødt enige om budsjettforslaget.

– Takk til alle som har holdt ut på fredagskvelden, sa forhandlingsleder Tuva Moflag (Ap) da hun rundet av debatten før voteringen startet.

– Bra jobba og god helg, sa stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) i det han hevet møtet.

Pentagon vil sette en 2027-frist for at Europa skal overta mesteparten av Nato-forsvaret, melder Reuters. Europeiske tjenestemenn mener fristen er urealistisk.

Tjenestemennene i det amerikanske forsvarsdepartementet fortalte diplomater denne uken at USA vil at Europa skal overta hovedansvaret for Natos konvensjonelle forsvarsevne, fra etterretning til missiler, innen 2027, ifølge Reuters.

Budskapet ble formidlet på et møte i Washington D. C. mellom Pentagon-ansatte som har ansvar for Nato-politikk og flere europeiske delegasjoner. Det forteller fem kilder med kjennskap til diskusjonen, blant dem en amerikansk tjenestemann, til nyhetsbyrået.

Pentagon-tjenestemennene ga uttrykk for at Trump-regjeringen ikke er fornøyd med framskrittene Europa har gjort for å styrke sin forsvarsevne siden Russlands fullskalainvasjon i Ukraina i 2022.

Flere europeiske tjenestemenn sier at en 2027-frist ikke er realistisk uansett hvordan Washington måler framgangen, siden Europa trenger mer enn penger og politisk vilje for å erstatte deler av USAs innsats på kort sikt. Blant utfordringer Nato-allierte står overfor, er produksjonsetterslep for militært utstyr.

De amerikanske tjenestemennene sa til sine kolleger at dersom Europa ikke når 2027-fristen, kan USA trekke seg fra deler av samarbeidet om å koordinere Natos forsvar. Det opplyser kildene, som ba om anonymitet for å kunne diskutere samtalene.

EU har satt et mål om å gjøre kontinentet klart til å forsvare seg selv innen 2030. Tjenestemenn og analytikere sier at selv den fristen er svært ambisiøs.