Nyhetsstudio

Revolusjonsgarden i Iran har pågrepet over 120 personer som anklages for å ha samarbeidet med USA, Israel og Storbritannia, melder det halvstatlige nyhetsbyrået Tasnim.

Ifølge Tasnim bisto de pågrepne fienden, blant annet gjennom spionasje og ved å peke ut bombemål.

Sju mistenkte, som ble pågrepet i provinsen Øst-Aserbajdsjan, skal ha «sendt koordinater for sensitive steder» til oppdragsgiverne, ifølge Al Jazeera.

Ytterligere 69 personer er pågrepet i Mazandaran-provinsen, og 51 andre, inkludert det som omtales som tre spionteam, er pågrepet i Kerman-provinsen.

Natos generalsekretær Mark Rutte tror ikke USAs president Donald Trump vil gjøre alvor av trusselen om å trekke USA ut av forsvarsalliansen.

I et intervju med tyske Die Welt avviser Rutte også at USAs atomvåpenbeskyttelse av Europa nå er i fare og beskriver den amerikanske atomparaplyen som den ultimate garantien for sikkerhet.

Trump har gjentatte ganger den siste tiden kritisert Nato fordi alliansens europeiske medlemsland nektet å bistå USA i angrepskrigen mot Iran.

Et møte mellom Rutte og Trump i Det hvite hus i forrige uke ble beskrevet som stormfullt, og Natos generalsekretær sier i intervjuet at han forstår den amerikanske presidentens frustrasjon.

Rutte forteller videre at han under møtet trakk fram hvilke fordeler USA har av alliansen.

– Europa vil ta en større rolle i Nato. Det er gode nyheter. Dette er en utvikling fra en usunn avhengighet til en transatlantisk allianse som bygger på et ekte partnerskap. sier han.

Europeerne og canadierne øker allerede innsatsen merkbart, ifølge Rutte.

– Et sterkere Nato betyr en tryggere verden for oss alle, sier han.

Åpningen av Hormuzstredet kan sende oljeprisen ned mot 80 dollar fatet, ifølge analyseselskapet Rystad Energy.

Irans utenriksminister Abbas Araghchi kunngjorde fredag at Hormuzstredet åpnes for kommersiell ferdsel i den gjenværende perioden av våpenhvilen med USA og Israel. Det sendte terminkontraktene for Brent-olje ned med nær 10 dollar fatet.

Ifølge Rystad priser markedet nå inn økt sannsynlighet for en varig avtale og raskere nedtrapping av konflikten.

– Markedet venter ikke på en formell avtale, det priser inn muligheten for en, sier Artem Abramov, viseanalysesjef i Rystad Energy.

Optimistisk scenario

Rystad peker på at rundt 12,4 millioner fat olje per dag fortsatt er rammet av produksjonskutt i Saudi-Arabia, Irak, Iran, De forente arabiske emirater, Kuwait, Qatar og Bahrain.

Men i Rystads mest optimistiske scenario kan fartøytrafikken gjennom Hormuz begynne å ta seg opp allerede i helgen og fortsette neste uke.

Dersom forventningene om en permanent avtale styrkes, venter Rystad at forsikringsselskaper og rederier begynner å omplassere tankskip allerede siste uke i april. Samtidig kan oljeproduksjonen trappes opp igjen gjennom mai og juni.

Under dette forløpet kan produksjonen i regionen være tilbake på nivået før konflikten, rundt 26 til 27 millioner fat per dag, allerede i tredje kvartal 2026.

Neppe så lave priser som før

Rystad anslår at det varige produksjonstapet som følge av stengninger og infrastrukturskader vil være under 300.000 fat per dag, og at dette kan hentes inn med ny boring innen utgangen av 2026 eller tidlig i 2027.

– En så rask gjenoppretting vil svært sannsynlig presse Brent-prisen mot 80 dollar fatet på relativt kort tid, heter det i analysen.

Rystad understreker samtidig at prisene neppe vil falle helt tilbake til nivåene før konflikten. Geopolitisk risikopåslag og behov for strategisk lagerbygging i andre halvår 2026 vil trolig holde prisene oppe.

USA forlenger tillatelsen for å kjøpe russisk olje som allerede er lastet på skip fram til 16, mai.

Tillatelsen for salg av russisk råolje og petroleumsprodukter som allerede er lastet om bord på skip, er nå forlenget til 16. mai, opplyser det amerikanske finansdepartementet.

Tillatelsen utløp opprinnelig 11. april.

Forlengelsen kommer to dager etter at finansminister Scott Bessent sa at Washington ikke ville fornye unntaket som gjorde det mulig for land å kjøpe russisk olje uten å bli rammet av amerikanske sanksjoner.

Han advarte også om at land og banker som kjøper iransk olje, kan bli rammet av sanksjoner.

Russlands spesialutsending Kirill Dmitrijev har tidligere sagt at det første unntaket ville frigjøre 100 millioner fat russisk råolje, tilsvarende nesten én dags global produksjon.

Tiltaket er et forsøk på å dempe presset på oljeprisene som følge av den amerikansk-israelske krigen mot Iran.

USA har godkjent salg av militært utstyr til Tyskland med en anslått verdi på 11,9 milliarder dollar, opplyser det amerikanske utenriksdepartementet fredag.

Det tilsvarer om lag 112 milliarder kroner.

– Dette foreslåtte salget vil støtte USAs utenrikspolitiske mål og nasjonale sikkerhetsinteresser ved å styrke sikkerheten til en Nato-alliert, heter det i uttalelsen fra amerikansk UD.

Tyskland beskrives videre som en kraft for politisk stabilitet og økonomisk framgang i Europa. Ifølge uttalelsen ønsker Tyskland blant annet å kjøpe åtte integrerte kampsystemer, moderne radarsystemer og utskytningssystemer for styrte missiler.

Teknologien vil gjøre det mulig for krigsskip å oppdage trusler tidlig, slå dem tilbake og koble seg sammen med andre Nato-enheter.

– Det foreslåtte salget vil styrke de tyske sjøstyrkenes evne til å møte nåværende og framtidige trusler ved å forbedre nasjonalt og territorielt forsvar, samt interoperabilitet med amerikanske og Nato-styrker, opplyser utenriksdepartementet.

Avtalen er oversendt den amerikanske Kongressen, som har siste ord i saken. De viktigste leverandørene vil være de amerikanske forsvarsselskapene Lockheed Martin og RTX Corporation.

Oljelandet Norge har bare ett raffineri igjen. På Mongstad utenfor Bergen har Equinor oppjustert produksjonen av flybensin og diesel.

– Den siste tiden har vi justert det vi kan for å øke produksjonen av de produktene det er høyest etterspørsel etter, særlig diesel og flybensin. Nå produseres flydrivstoff og diesel på full kapasitet, sier Geir Sørtveit, Equinors direktør for landanlegg, til EnergiWatch.

Siden 2021 har Norge bare ett raffineri etter at Essos anlegg på Slagentangen ble omgjort til en ren oljeterminal for importerte produkter.

Størstedelen av raffineriet på Mongstad er imidlertid bygget for å produsere bensin, opplyser Sørtveit til energitidsskriftet Montel News fredag. Likevel har Mongstad kapasitet til å dekke rundt 40 prosent av Norges dieselforbruk og om lag 60 prosent av landets forbruk av flydrivstoff.

Stor kapasitet

Nesten alt flydrivstoffet som produseres ved Mongstad, går til det norske markedet, opplyser Sørtveit.

I fjor ble det totalt solgt 1,3 milliarder liter jetparafin i Norge, viser tall fra SSB. Dieselforbruket, som fordeles mellom autodiesel og anleggsdiesel, var på til sammen 3,3 milliarder liter. Salget av bensin utgjorde imidlertid bare 830 millioner liter.

Kapasiteten på Mongstad representerer omtrent 80 prosent av det totale norske drivstofforbruket, men på grunn av logistikk og markedsmekanismer blir mellom 50 og 70 prosent av produksjonen normalt eksportert til utlandet. Resten av det norske forbruket blir importert og av det blir mye ført i land på Østlandet.

Avgjørende for norsk forsyningssikkerhet

Sørtveit understreker at anleggets rolle strekker seg langt utover det kommersielle.

– Mongstad er et avgjørende anlegg for norsk forsyningssikkerhet. Det viktigste vi gjør nå, er å sørge for en sikker og effektiv drift, sier han.

Mens landene i EU er pålagt å ha 90 dagers reserver av drivstoff, har Norge bare 20 dagers reserver. Det er selskapene som produserer eller som importerer mer enn 10.000 kubikkmeter årlig, som er forpliktet til ha slike beredskapslagre. Disse reglene er oppe til revisjon, har NTB fått opplyst hos Næringsdepartementet.

– Vi har et raffineri, er en del av et stort internasjonalt drivstoffmarked, og importerer allerede betydelige mengder drivstoff. Vi kan også øke importen fra flere land, sier næringsminister Cecilie Myrseth til NTB.

– I tillegg har vi beredskapslagre som dekker rundt 20 dagers forbruk, slik at vi kan håndtere midlertidige avbrudd i leveransene, sier hun.

Iran har ifølge USAs president Donald Trump lovet å ikke stenge Hormuzstredet igjen.

– Iran har sagt seg villige til å aldri stenge Hormuzstredet igjen. Det vil ikke lenger bli brukt som et våpen mot verden, skriver Trump i en ny melding på Truth Social.

Han skryter av det han kaller en «fantastisk og flott dag for verden». Iran kunngjorde tidligere fredag at de åpner Hormuzstredet for all kommersiell trafikk.

Kort tid etter Trumps melding kom det motstridende beskjed fra Iran: Dersom USA opprettholder blokaden av iranske havner, vil Iran se på dette som et våpenhvilebrudd og stenge Hormuzstredet igjen.

Rederiforbundet i Norge har uttalt at det fortsatt trengs en rekke avklaringer før de er villige til å seile ut av Hormuzstredet. Ifølge en uttalelse fra Støre fredag er det rundt 25 norsktilknyttede skip i stredet per 17. april.

Oljeprisen har falt som en stein etter nyheten om gjenåpning av Hormuzstredet. Like før klokken 17 er den ned 11 prosent til i overkant av 86 dollar fatet.

71 prosent av kommunene og 69 prosent av virksomhetene oppfyller ikke alle kravene til sortering og separat innsamling av avfall, kommer det fram i et tilsyn.

I tilsynet ble det blant annet funnet at mange kommuner mangler løsninger for utsortering og innsamling av tekstilavfall. 52 prosent av kommunene mangler løsninger for utsortering og innsamling av avfall fra fritidsbebyggelse. Det skriver Kommunal Rapport.

– Jeg har forståelse for at det tar tid å få på plass alle ordninger slik regelverket krever. Men vi forventer en tydelig forbedring i 2027, skriver direktør Hilde Singsaas i Miljødirektoratet i en epost.

Miljødirektoratet konkluderer i sin rapport med at det er for mange mangler knyttet til sortering og separat innsamling av en eller flere avfallstyper, både for kommuner og virksomheter.

Rapporten er resultat av et tilsyn som statsforvalterne utførte i fjor høst på oppdrag for Miljødirektoratet.

De har kontrollert renovasjonsordningene til 56 kommuner og 148 andre virksomheter som genererer mye av samme type avfall som husholdningene: restauranter, hoteller, kjøpesentre, matbutikker, sykehjem, skoler og statlige etater.

Miljødirektoratets direktør fastslår at tilsynsaksjonen avdekket flere brudd på regler, som statsforvalterne vil følge opp videre og ber samtidig kommunene og andre virksomheter sørge for riktig håndtering av avfallet.

Nesten 60 kvadratkilometer av de viktigste friluftslivsområdene i Norge ble bygget ned mellom 2018 og 2024, viser en ny rapport.

– Nesten 60 kvadratkilometer av naturen som har gått tapt, er kartlagt av kommunene som «viktige» eller «svært viktige» friluftslivsområder. Det er altså områder som betyr mye for folks bruk og naturopplevelser, sier seniorforsker David Barton i Norsk institutt for naturforskning (NINA) i en pressemelding.

I rapporten kommer det fram at nedbyggingen har vært jevnt høy over tid, med en topp rundt 2021. Selv om tempoet ser ut til å ha avtatt noe, bygges det fortsatt ned betydelig arealer.

Hormuzstredet er åpent for kommersielle skip, ifølge Irans utenriksminister Abbas Araghchi. Men USAs blokade består, og stredet kan dermed bli stengt igjen.

Araghchi sier åpningen gjelder for den gjenværende perioden av våpenhvilen med USA og Israel.

Ifølge Araghchi vil passering kunne skje på den koordinerte ruten som havner og maritime organisasjoner i Iran har offentliggjort tidligere.

Oljeprisen falt med godt over 9 prosent etter uttalelsene til den iranske utenriksministeren.

Motstridende beskjeder

Etter kunngjøringen takket USAs president Donald Trump Iran, men han understreket at blokaden av Irans havner består inntil en avtale er «100 prosent klar».

– Denne prosessen bør gå fort ettersom de fleste punkter allerede er ferdigforhandlet, skriver Trump på Truth Social.

Ifølge ham har Iran sagt seg villige til å aldri stenge Hormuzstredet igjen.

– Det vil ikke lenger bli brukt som et våpen mot verden, skriver han i et separat innlegg.

Men en motstridende beskjed kom kort tid etter fra Iran, ifølge det iranske nyhetsbyrået Fars.

En iransk tjenesteperson sier at dersom USA opprettholder blokaden av iranske havner, vil det anses som et brudd på våpenhvilen, og Hormuzstredet blir stengt igjen.

Mange ting må fortsatt på plass

– Stredet må ryddes for miner, sikkerheten for alle skip må sikres også på sikt og så er det et kjempestort etterslep som bidrar til at det vil ta uker før trafikken går normalt gjennom stredet, oppsummerer Nordeas sjefanalytiker Thina Saltvedt i en SMS til NTB.

Hun peker på behovet for både en langsiktig fredsavtale og mer innsikt i hvordan stredet skal styres etter krigen.

– Mye gjenstår ennå, men det er selvfølgelig positivt at flere skip kan passere, skriver Saltvedt.

Administrerende direktør Knut Arild Hareide i Norges Rederiforbund istemmer.

– Dersom dette beveger seg i retning av en åpning er det positivt, men situasjonen er fortsatt uavklart, sier han i en epost til NTB.

– Det er fortsatt betydelig usikkerhet, blant annet knyttet til minelegging, iranske vilkår og eventuell praktisk gjennomføring. Dette må avklares før man kan vurdere utseiling, sier Hareide,

Rederi jubler

Også bergensrederiet Odfjell, som har fire kjemikalietankskip i Persiabukta, er svært fornøyd med nyheten.

– Det må være det beste signalet jeg har hørt siden krigen startet, sier sjef Harald Fotland til Dagens Næringsliv.

– Det betyr ikke at vi hiver opp anker og går med det samme, men det er et veldig positivt signal. Nå må vi sette oss ned med våre rådgivere og vurdere om vi kan stole på dette. Dersom sitatet er riktig gjengitt, så er dette veldig gledelige nyheter, legger han til.

En femdel

Rundt en femdel av verdens olje og flytende gass passerer til vanlig gjennom Hormuzstredet som i praksis har vært nærmest stengt siden USA og Israel gikk til angrep på Iran.

Full åpning av Hormuzstredet har vært et av USAs viktigste krav i forhandlinger med Iran. USA har også innført sin egen blokade av iranske havner.

Det er uklart hvordan den iranske meldingen faktisk vil påvirke skipstrafikken. New York Times har tidligere meldt at Iran skal ha brukt små båter til å minelegge Hormuzstredet i mars. De startet mineleggingen like etter at USA og Israel gikk til angrep mot landet 28. februar.

Iran har ifølge kildene i USAs regjering New York Times snakket med tidligere i april, ikke oversikt over hvor alle minene befinner seg. Iran skal heller ikke ha kapasitet til å fjerne minene.

– Europa har kapasitet

Europeiske land har imidlertid kapasitet til å bidra med å rydde miner, sa Frankrike fredag. Samme dag er det et Hormuz-toppmøte i europeisk regi, der Norges statsminister Jonas Gahr Støre deltar.

Frankrike nevnte at land som Belgia, Nederland og Frankrike har mineryddingskapasitet.

– Det fins kapasitet til å gi full støtte – selvsagt ikke-offensivt – til å ledsage skip og gi trygg passasje gjennom stredet. Det er det som skal drøftes i Paris i dag, sa Frankrikes forsvarsminister Catherine Vautrin i forkant av møtet.

Det er Frankrike og Storbritannia som sammen leder møtet. Det har som formål å vise USA at noen av landets nærmeste allierte står klar til å være med på å sikre fri passasje gjennom Hormuzstredet når krigen er over.