Nyhetsstudio

Lufthansas fly er igjen på vingene, etter en kaotisk uke der både flygere og kabinansatte har streiket.

Alle Lufthansas flyginger gikk lørdag som planlagt, opplyser en talsperson for det tyske selskapet.

Bare fredag ble rundt 650 avganger og ankomster innstilt i Frankfurt, som er Tysklands viktigste knutepunkt for flyruter. 400 flyginger til og fra München ble også kansellert.

Pilotforeningen Vereinigung Cockpit (VC) og kabinansattes forening UFO streiket begge i uka som gikk, noe som i tillegg til å ramme Lufthansa også rammet Lufthansa Cargo og Cityline i fem dager.

Lavprisselskapet Eurowings ble rammet av streik i to dager.

De ansatte og ledelsen i Lufthansa skal nå i mekling, etter at det første forsøket mislyktes. Det er foreløpig ikke planlagt nye streiker.

Kampfly, stridsvogner og fregatter er blant Forsvarets materiell som har delsystemer eller deler fra israelske selskaper, skriver Forsvarets forum.

Det dreier seg blant annet om amerikanske kampfly av typen F-35, stormpanservogner av typen CV90, nye, tyske Leopard-stridsvogner og de britiske Type 26-fregattene.

Også artillerisystemet K9, ammunisjonsfartøyet K10, panservognen Wisent 2, og det pansrede kjøretøyet Dingo 2 har israelske komponenter, viser oversikten publisert i fagbladet lørdag.

– Vi selger ikke våpen til Israel, og vi kjøper ikke frittstående israelske våpensystemer, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) til Forsvarets forum.

Han understreker imidlertid at Norge ikke har noen boikott av israelsk utstyr. Det er ifølge Sandvik «helt uaktuelt» å være alene om å ha forsvarsmateriell som er «skreddersydd på den måten».

– Det vil gjøre det helt umulig å bygge opp Forsvaret, og det vil også gjøre det veldig vanskelig å være integrerte i Nato, sier forsvarsministeren.

Det er helt normalt at store militære systemer som fly og marineskip, har underleverandører fra flere land. Det er ikke slik at man bare kan ta ut enkeltdeler, sier senior forsvarsanalytiker Per Erik Solli ved Nupi.

– Det er ikke bare å ta det ut som en legobrikke fra et marineskip eller et fly, og så erstatte det med noe annet. Når et fly eller et skip er sertifisert, er det sertifisert for de systemene det har om bord, som er testet og validert, sier Solli.

Minst to skip skal ha blitt beskutt da de lørdag forsøkte å passere gjennom Hormuzstredet, kort tid etter at Iran igjen kunngjorde at det var stengt, opplyser maritime kilder.

Ifølge kildene ble det ene skipet, en oljetanker, beskutt av to patruljebåter fra den iranske Revolusjonsgarden.

Både oljetankeren og mannskapet slapp ifølge kapteinen uskadet fra hendelsen, melder det britiske senteret for maritim handel, United Kingdom Maritime Trade Operations (UKMTO).

Hendelsen fant sted nær Hormuzstredet nordøst for Oman, men nasjonaliteten til oljetankeren er ikke kjent.

Iran kunngjorde lørdag at Hormuzstredet på nytt er stengt og begrunner dette med at USA fortsatt blokkerer skipstrafikken til og fra iranske havner.

Oljefondet vil stemme ned et aksjonærforslag om å opprettholde to klimarapporteringsvedtak i den britiske oljegiganten BP, skriver Børsen.

Også Reuters har meldt om saken. BP-styret vil skrote de to vedtakene, fordi de mener løsningene er erstattet av mer standardisert klimarapportering. Norges Bank Investment Management, mer kjent som oljefondet, er blant de største eierne i BP.

Forslagene fondet vil stemme ned, er fremmet av klimaaktivistiske investorer, skriver Børsen.

Oljefondet stemmer også sammen med BP-styret mot et aksjonærforslag fra klimagruppa ACCR. Gruppa ber selskapet komme med mer detaljer om hvordan kapitalplasseringene, blant dem satsingene på olje og gass, skaper verdi for aksjonærene.

Børsen har bedt oljefondet om kommentar. Kommunikasjonssjef Line Aaltvedt henviser til begrunnelsen på fondets nettsider.

– Vi vil ikke støtte et aksjonærforslag som synes å være for førende når det gjelder selskapets strategi og/eller drift, eller som setter urealistiske tidsrammer, mål eller metoder for implementering, lyder den.

Fondet vil også stemme for gjenvalg av styreleder Albert Manifold, noe som møter motstand fra enkelte organisasjoner og rådgivere.

Natos generalsekretær Mark Rutte tror ikke USAs president Donald Trump vil gjøre alvor av trusselen om å trekke USA ut av forsvarsalliansen.

I et intervju med tyske Die Welt avviser Rutte også at USAs atomvåpenbeskyttelse av Europa nå er i fare og beskriver den amerikanske atomparaplyen som den ultimate garantien for sikkerhet.

Trump har gjentatte ganger den siste tiden kritisert Nato fordi alliansens europeiske medlemsland nektet å bistå USA i angrepskrigen mot Iran.

Et møte mellom Rutte og Trump i Det hvite hus i forrige uke ble beskrevet som stormfullt, og Natos generalsekretær sier i intervjuet at han forstår den amerikanske presidentens frustrasjon.

Rutte forteller videre at han under møtet trakk fram hvilke fordeler USA har av alliansen.

– Europa vil ta en større rolle i Nato. Det er gode nyheter. Dette er en utvikling fra en usunn avhengighet til en transatlantisk allianse som bygger på et ekte partnerskap. sier han.

Europeerne og canadierne øker allerede innsatsen merkbart, ifølge Rutte.

– Et sterkere Nato betyr en tryggere verden for oss alle, sier han.

Åpningen av Hormuzstredet kan sende oljeprisen ned mot 80 dollar fatet, ifølge analyseselskapet Rystad Energy.

Irans utenriksminister Abbas Araghchi kunngjorde fredag at Hormuzstredet åpnes for kommersiell ferdsel i den gjenværende perioden av våpenhvilen med USA og Israel. Det sendte terminkontraktene for Brent-olje ned med nær 10 dollar fatet.

Ifølge Rystad priser markedet nå inn økt sannsynlighet for en varig avtale og raskere nedtrapping av konflikten.

– Markedet venter ikke på en formell avtale, det priser inn muligheten for en, sier Artem Abramov, viseanalysesjef i Rystad Energy.

Optimistisk scenario

Rystad peker på at rundt 12,4 millioner fat olje per dag fortsatt er rammet av produksjonskutt i Saudi-Arabia, Irak, Iran, De forente arabiske emirater, Kuwait, Qatar og Bahrain.

Men i Rystads mest optimistiske scenario kan fartøytrafikken gjennom Hormuz begynne å ta seg opp allerede i helgen og fortsette neste uke.

Dersom forventningene om en permanent avtale styrkes, venter Rystad at forsikringsselskaper og rederier begynner å omplassere tankskip allerede siste uke i april. Samtidig kan oljeproduksjonen trappes opp igjen gjennom mai og juni.

Under dette forløpet kan produksjonen i regionen være tilbake på nivået før konflikten, rundt 26 til 27 millioner fat per dag, allerede i tredje kvartal 2026.

Neppe så lave priser som før

Rystad anslår at det varige produksjonstapet som følge av stengninger og infrastrukturskader vil være under 300.000 fat per dag, og at dette kan hentes inn med ny boring innen utgangen av 2026 eller tidlig i 2027.

– En så rask gjenoppretting vil svært sannsynlig presse Brent-prisen mot 80 dollar fatet på relativt kort tid, heter det i analysen.

Rystad understreker samtidig at prisene neppe vil falle helt tilbake til nivåene før konflikten. Geopolitisk risikopåslag og behov for strategisk lagerbygging i andre halvår 2026 vil trolig holde prisene oppe.

USA forlenger tillatelsen for å kjøpe russisk olje som allerede er lastet på skip fram til 16, mai.

Tillatelsen for salg av russisk råolje og petroleumsprodukter som allerede er lastet om bord på skip, er nå forlenget til 16. mai, opplyser det amerikanske finansdepartementet.

Tillatelsen utløp opprinnelig 11. april.

Forlengelsen kommer to dager etter at finansminister Scott Bessent sa at Washington ikke ville fornye unntaket som gjorde det mulig for land å kjøpe russisk olje uten å bli rammet av amerikanske sanksjoner.

Han advarte også om at land og banker som kjøper iransk olje, kan bli rammet av sanksjoner.

Russlands spesialutsending Kirill Dmitrijev har tidligere sagt at det første unntaket ville frigjøre 100 millioner fat russisk råolje, tilsvarende nesten én dags global produksjon.

Tiltaket er et forsøk på å dempe presset på oljeprisene som følge av den amerikansk-israelske krigen mot Iran.

USA har godkjent salg av militært utstyr til Tyskland med en anslått verdi på 11,9 milliarder dollar, opplyser det amerikanske utenriksdepartementet fredag.

Det tilsvarer om lag 112 milliarder kroner.

– Dette foreslåtte salget vil støtte USAs utenrikspolitiske mål og nasjonale sikkerhetsinteresser ved å styrke sikkerheten til en Nato-alliert, heter det i uttalelsen fra amerikansk UD.

Tyskland beskrives videre som en kraft for politisk stabilitet og økonomisk framgang i Europa. Ifølge uttalelsen ønsker Tyskland blant annet å kjøpe åtte integrerte kampsystemer, moderne radarsystemer og utskytningssystemer for styrte missiler.

Teknologien vil gjøre det mulig for krigsskip å oppdage trusler tidlig, slå dem tilbake og koble seg sammen med andre Nato-enheter.

– Det foreslåtte salget vil styrke de tyske sjøstyrkenes evne til å møte nåværende og framtidige trusler ved å forbedre nasjonalt og territorielt forsvar, samt interoperabilitet med amerikanske og Nato-styrker, opplyser utenriksdepartementet.

Avtalen er oversendt den amerikanske Kongressen, som har siste ord i saken. De viktigste leverandørene vil være de amerikanske forsvarsselskapene Lockheed Martin og RTX Corporation.

Oljelandet Norge har bare ett raffineri igjen. På Mongstad utenfor Bergen har Equinor oppjustert produksjonen av flybensin og diesel.

– Den siste tiden har vi justert det vi kan for å øke produksjonen av de produktene det er høyest etterspørsel etter, særlig diesel og flybensin. Nå produseres flydrivstoff og diesel på full kapasitet, sier Geir Sørtveit, Equinors direktør for landanlegg, til EnergiWatch.

Siden 2021 har Norge bare ett raffineri etter at Essos anlegg på Slagentangen ble omgjort til en ren oljeterminal for importerte produkter.

Størstedelen av raffineriet på Mongstad er imidlertid bygget for å produsere bensin, opplyser Sørtveit til energitidsskriftet Montel News fredag. Likevel har Mongstad kapasitet til å dekke rundt 40 prosent av Norges dieselforbruk og om lag 60 prosent av landets forbruk av flydrivstoff.

Stor kapasitet

Nesten alt flydrivstoffet som produseres ved Mongstad, går til det norske markedet, opplyser Sørtveit.

I fjor ble det totalt solgt 1,3 milliarder liter jetparafin i Norge, viser tall fra SSB. Dieselforbruket, som fordeles mellom autodiesel og anleggsdiesel, var på til sammen 3,3 milliarder liter. Salget av bensin utgjorde imidlertid bare 830 millioner liter.

Kapasiteten på Mongstad representerer omtrent 80 prosent av det totale norske drivstofforbruket, men på grunn av logistikk og markedsmekanismer blir mellom 50 og 70 prosent av produksjonen normalt eksportert til utlandet. Resten av det norske forbruket blir importert og av det blir mye ført i land på Østlandet.

Avgjørende for norsk forsyningssikkerhet

Sørtveit understreker at anleggets rolle strekker seg langt utover det kommersielle.

– Mongstad er et avgjørende anlegg for norsk forsyningssikkerhet. Det viktigste vi gjør nå, er å sørge for en sikker og effektiv drift, sier han.

Mens landene i EU er pålagt å ha 90 dagers reserver av drivstoff, har Norge bare 20 dagers reserver. Det er selskapene som produserer eller som importerer mer enn 10.000 kubikkmeter årlig, som er forpliktet til ha slike beredskapslagre. Disse reglene er oppe til revisjon, har NTB fått opplyst hos Næringsdepartementet.

– Vi har et raffineri, er en del av et stort internasjonalt drivstoffmarked, og importerer allerede betydelige mengder drivstoff. Vi kan også øke importen fra flere land, sier næringsminister Cecilie Myrseth til NTB.

– I tillegg har vi beredskapslagre som dekker rundt 20 dagers forbruk, slik at vi kan håndtere midlertidige avbrudd i leveransene, sier hun.

Iran har ifølge USAs president Donald Trump lovet å ikke stenge Hormuzstredet igjen.

– Iran har sagt seg villige til å aldri stenge Hormuzstredet igjen. Det vil ikke lenger bli brukt som et våpen mot verden, skriver Trump i en ny melding på Truth Social.

Han skryter av det han kaller en «fantastisk og flott dag for verden». Iran kunngjorde tidligere fredag at de åpner Hormuzstredet for all kommersiell trafikk.

Kort tid etter Trumps melding kom det motstridende beskjed fra Iran: Dersom USA opprettholder blokaden av iranske havner, vil Iran se på dette som et våpenhvilebrudd og stenge Hormuzstredet igjen.

Rederiforbundet i Norge har uttalt at det fortsatt trengs en rekke avklaringer før de er villige til å seile ut av Hormuzstredet. Ifølge en uttalelse fra Støre fredag er det rundt 25 norsktilknyttede skip i stredet per 17. april.

Oljeprisen har falt som en stein etter nyheten om gjenåpning av Hormuzstredet. Like før klokken 17 er den ned 11 prosent til i overkant av 86 dollar fatet.