Påtroppende statsminister Friedrich Merz sier at Tyskland må snakke med Frankrike og Storbritannia om å øke felles kjernefysisk avskrekkelse.

CDU-lederen uttalte seg søndag til radiostasjonen Deutschlandfunk.

– Tyskland må snakke med Frankrike og Storbritannia om å sammen øke europeisk kjernefysisk avskrekking, sa den konservative lederen.

Etter at det ble klart at han blir landets neste leder, har Merz flere ganger brakt spørsmålet på banen.

Søndag henviste han til nylige samtaler om kjernefysisk avskrekking med den franske presidenten Emmanuel Macron. Der snakket de om å først å samkjøre landenes tanker rundt atomvåpen.

I tråd med Natos strategi

– Vi bør også trekke inn Storbritannia. Vi har fortsatt to atommakter i Europa, sa Merz, og minnet om at kjernefysisk avskrekkelse er betegnet som et kjerneelement i Natos strategi.

USA tillater noen natoland, inkludert Tyskland, tilgang til kjernefysiske våpen i tilfelle krig. Det tyske luftvåpenet har bombefly som kan frakte slike våpen fra USA.

Tyskland skal ikke ha egne våpen

Merz understreket at Tyskland ønsker å videreføre «den amerikanske atomparaplyen» og at samtalene vil baseres på denne. Han sa også at det ikke er aktuelt å tillate at Tyskland får ha sine egne kjernefysiske våpen.

Minst to traktater forhindret anskaffelse av atomvåpen for Tyskland. Den ene er Two Plus Four-avtalen, som lå til grunn for tysk gjenforening i 1990. Der ga Tyskland avkall på rett til å eie sine egne atomvåpen.

– Slik skal det fortsatt være, sa Merz.

Køene er lange på Tromsø lufthavn søndag ettermiddag. Lufthavnsjefen viser til uværet og kanselleringer kvelden før.

Flere fly ble kansellert lørdag kveld grunnet uvær i Nord-Norge. Det skal være grunnen til ekstra trykk på flyplassen søndag ettermiddag, melder Nordlys, som har bilder av svært lange køer på flyplassen søndag.

– Vi hadde en del kanselleringer i går, lørdag, på grunn av været, og de flyene er blitt satt opp i dag, sier lufthavnsjef Helsing Schrøen til Nordlys.

Han estimerer at det er omtrent tusen mennesker som ble rammet lørdag, og som nå skal fly ut søndag.

– Vi ber om tålmodighet. Været er atskillig bedre i dag, og vi satser på at dette skal gå seg til etter hvert, sier lufthavnsjefen.

Romkapselen som skal ta med astronautene Butch Wilmore og Suni Williams tilbake til jorda, ankom den internasjonale romstasjonen (ISS) natt til søndag.

Kapselen ble skutt opp med en Falcon-rakett fredag kveld og koblet seg på ISS klokka 5.04 søndag morgen, opplyser Nasa og SpaceX, som har laget kapselen og raketten.

Den skal ta med amerikanerne Wilmore og Williams og den russiske kosmonauten Aleksandr Gorbunov tilbake til jorda og forlater ISS tidligst 19. mars.

Astronautene ble vist på direktesendt TV mens de omfavnet og klemte sine kollegaer i null tyngdekraft på romstasjonen like etter at kapselen koblet seg på ISS.

Williams og Wilmore skulle ha returnert til jorda i juni på Boeings Starliner-kapsel etter en prøvetur på en ukes tid, men kapselen slet så mye med å komme seg til romstasjonen at Nasa besluttet å sende den tom tilbake. Astronautene har nå vært på romstasjonen i ni måneder.

Siden har oppskyting av mannskapet som skal erstatte dem, blitt utsatt flere ganger. De fire som søndag ankom ISS; er amerikanske Anne McClain og Nichole Ayers, japanske Takura Onishi og russiske Kirill Peskov. De blir på stasjonen i seks måneder.

Canada revurderer et stort kjøp av amerikanskproduserte F-35-jagerfly, opplyser en talsperson for det canadiske forsvarsdepartementet til AFP.

Stemningen mellom landenes regjeringer er svært dårlig etter USAs president Donald Trumps omfattende straffetoll og utspill om å innlemme Canada i USA.

Trumps globale toll på 25 prosent på stål og aluminium har ført til sterke reaksjoner internasjonalt.

Trump innførte også 25 prosent toll på alle canadiske varer, før han gikk med på å fjerne dem på produkter som omfattes av en nordamerikansk handelsavtale.

Første del betalt

Canadas nyutnevnte statsminister Mark Carney ba fredag, i sin første dag på jobben, forsvarsdepartementet om å «vurdere om F-35-avtalen, slik den står nå, er den beste investeringen, og om det finnes andre alternativer som på bedre vis dekker Canadas behov», skriver talsperson Laurent de Casanove på epost til AFP.

Canada inngikk en avtale med amerikansk Lockheed Martin om kjøp av 88 F-35-fly i januar 2023. Prislappen er på 19 milliarder canadiske dollar, tilsvarende 142 milliarder kroner i dagens kurs.

En første forsyning på 16 fly som kommer tidlig neste år, er allerede betalt for. Avtalen er ikke sagt opp, men «vi må gjøre leksa vår, gitt den endrede situasjonen, og sikre at kontrakten slik den står, er i canadieres og det canadiske luftforsvarets interesser», heter det i uttalelsen.

Portugal revurderer

Også Portugal har kunngjort at de på nytt ser på sin avtale om å kjøpe F-35.

Avtroppende forsvarsminister Nuno Melo antydet torsdag at de undersøker muligheter for både å kjøpe amerikanske F-35 og europeiske jagerfly når de skal bytte ut sine gamle F-16-fly.

I et intervju pekte han på «våre alliertes forutsigbarhet» og USAs nylige holdning til Nato som årsaker til dette.

En rekke europeiske land, blant dem Norge, har kjøpt kampfly av typen F35 fra Lockheed Martin. Norge har avtale om kjøp av 52, og 49 av disse er levert, ifølge Forsvaret.

Ikke gå ut, er oppfordringen fra Meteorologisk institutt til nordlendingene som er rammet av et skikkelig ruskevær. Deler av biltrafikken er lammet i uværet.

Kraftig vind og tette snøbyger ligger over Troms og deler av Nordland lørdag kveld.

– Oppfordringen er å holde seg der man er, ikke dra ut nå, men holde seg inne. Hvis man er ute, så må man prøve å komme seg inn til uværet er over, sier vakthavende meteorolog Per Egil Haga ved Meteorologisk institutt til VG lørdag kveld.

NRK skriver at flere flyavganger til Tromsø lufthavn har blitt omdirigert til andre flyplasser, grunnet det som er et polart lavtrykk fra nordvest.

Flere titalls veier er stengt, og Siril Veikåker Nilsen ved Vegtrafikksentralen Nord sier det fort kan bli flere.

– Snøfokk gir svært dårlig sikt og stor fare for å kjøre seg fast. I tillegg er flere enn 40 veier stengt allerede, og flere kan det bli på kort varsel, uttaler hun i en pressemelding fra Statens vegvesen, som råder bilister til å holde seg unna veiene.

Klarer ikke brøyte veien

– Flere meldinger om vanskelige kjøreforhold mellom Buvika og Brensholmen. Ifølge melder sliter brøytemannskapene med å holde strekningen åpen. Flere biler skal stå fast på stedet, og brøytebilen kommer derfor ikke fram, skriver operasjonsleder Eirik Kileng i Troms politidistrikt i politiloggen.

Han advarer mot å kjøre bil.

– Dette er ikke dagen for å legge ut på kjøretur. Dersom du kjører deg fast og ikke kommer deg videre, slå på nødblink og ring etter bilberging. Er det dårlig sikt, finn eventuelt en trygg plass, parker bilen og vent der til været letter, sier Kileng i Troms.

Dette er bare ett av flere steder hvor det er meldt om vanskelige kjøreforhold.

På Tromsøya meldte politiet tidligere om tre biler som sto i grøfta, og ifølge en melder til politiet er det ekstremt dårlig sikt.

En leiebil med turister kjørte i grøfta i Svandalen på Senja grunnet de vanskelige kjøreforholdene.

Også i Nordland er det vriene forhold.

– Politiet mottar meldinger fra hele Nordland om utfordrende kjøreforhold grunnet snø og dårlig sikt. Det har vært flere trafikkuhell, uten personskader, skriver operasjonsleder i Nordland politidistrikt, Tommy Bech i politiloggen.

Dårlig sikt

Trafikkoperatør Jonas Johnsen i Vegtrafikksentralen sier været kommer brått på mange.

– Vi har fått inn flere meldinger om folk som velger å stanse bilen på grunn av veldig dårlig sikt, forteller han til NTB.

Han forteller at de ikke har fått inn melding om noen alvorlige ulykker, men heller mange småhendelser.

Oppjusterer snøskredvarsel

NVE har lørdag kveld varslet om stor snøskredfare i store deler av Troms på søndag.

Den økte snøskredfaren gjelder for Nord-Troms, Lyngen og Tromsø.

Varselet på Varsom.no er levert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Langs store deler av landet meldes det ellers om moderat eller betydelig snøskredfare.

Ukrainas forsvarsminister møtte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) lørdag ettermiddag. Der drøftet de Norges støtte til det krigsherjede landet.

– Vi snakket om situasjonen i Ukraina nå og hva som er de største behovene. Vi drøftet hvordan norsk støtte kan komme best til nytte, skriver Støre i en uttalelse til NTB.

Møtet skjedde på Gardermoen militære flyplass i forbindelse med Ukrainas forsvarsminister Rustem Umerovs reise i Europa, opplyser Statsministerens kontor.

Støre, som tidligere lørdag hadde vært i et Ukraina-møte med andre statsledere, ledet av Storbritannias statsminister Keir Starmer, sier det var et godt møte med Umerov.

– Han takket Norge for den økte støtten til Ukraina på ytterligere 50 milliarder kroner, totalt 85 milliarder kroner for 2025.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at Arbeiderpartiet må ta EU-debatten nå, mener Ingvild Kjerkol.

Den avtroppende fylkeslederen for Ap i Trøndelag holdt lørdag sin siste årsmøtetale på fylkeslagets årsmøte. I høst forsvinner hun ut av politikken.

– Vi må vi tørre å ta debatten om EU. I en langsiktig krigssituasjon vil vi være helt avhengig av en rekke varer og støttefunksjoner som legemidler tilgang på vaksiner. Dette vil vi verken ha forhandlingstyngde, kapasitet eller kompetanse til på egen hånd, sa Kjerkol, ifølge Trønder-Avisa.

Den tidligere helseministeren fortalte at hun har førstehånds kjennskap til hva EU betyr på helseområdet.

– Uten EU som forhandler vil ikke Norge få tak i vaksiner hvis en ny pandemi treffer.

Ifølge Kjerkol er ikke EU lenger så positiv til at Norge ikke er med i det store fellesskapet. Mange av EU-landene ønsker heller ikke at Norge skal få ta del i de kollektive løsningene som EU arbeider for.

– Dette er en risiko som ikke dekkes opp av den viktige EØS-avtalen, sa hun til fylkesårsmøtet.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) avviser Russlands påstander om at Norge har militarisert Svalbard i strid med Svalbardtraktaten.

– Jeg vil gjenta, slik jeg har sagt før, at Norge fullt og helt respekterer Svalbardtraktaten, sier Støre til NTB.

Russlands utenriksdepartement anklaget fredag Norge for å ha militarisert Svalbard i strid med traktaten fra 1920, der det heter at øygruppen aldri skal benyttes i krigsøyemed.

Russland har også kommet med slike anklager tidligere, senest i desember i fjor.

– Svalbard er Norge. Vi har ansvar for å sikre at det er trygt, at norske lover og regler følges, og at Svalbardtraktaten respekteres. Denne typen utspill fra Russland kommer med jevne mellomrom, og vi besvarer dem på samme måte, fastholder Støre.

Den russiske kapteinen på konteinerskipet som krasjet inn i et amerikansk tankskip i Nordsjøen, ble lørdag varetektsfengslet. Han er siktet for uaktsomt drap.

Den 59 år gamle mannen møtte i retten i Hull lørdag. I løpet av det 35 minutter lange møtet ble retten fortalt hvordan konteinerskipet hans kolliderte med tankskipet utenfor østkysten av Yorkshire mandag.

Alle 23 om bord på tankskipet ble reddet sammen med 13 besetningsmedlemmer fra konteinerskipet, men en person har ennå ikke blitt funnet og antas å være omkommet.

Det ble ikke lagt inn forespørsel om løslatelse mot kausjon, og mannen blir derfor sittende i varetekt i hvert fall fram til neste rettsmøte i saken.

Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 18 og 19 vil strømprisen der ligge på 55,3 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 53,1 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 24,7 øre, i Nord-Norge blir den 9,7 øre, og i Vest-Norge blir den 48,5 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 82,7 øre. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 1 og 2 på natten i Nord-Norge, da på 2,4 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 36,1 øre, Sørvest-Norge 37,01 øre, Midt-Norge 16,8 øre og Vest-Norge 34,1 øre.

Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 56,4 øre per kWh og 4,9 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 63,04 øre per kWh og 31,5 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Frp-leder Sylvi Listhaug mener at ingen av de andre partiene er villige til å stoppe pengekrana for luksuspolitikk og virkelig prioritere forsvar og sikkerhet.

– Politikk handler om prioriteringer. Vi må være ærlige om at en krone brukt på bistand eller til å elektrifisere sokkelen, er en krone mindre til å ruste opp det norske Forsvaret, sa hun i sin tale til Frps landsstyre lørdag.

I talen kritiserte hun Arbeiderpartiet og Høyre for sløsing og slapp prioritering. Samtidig åpnet hun for å tappe fra Norges pengebinge, oljefondet, hvis det blir nødvendig for å trygge landet. Men ikke uten en grundig gjennomgang av dagens prioriteringer og pengebruk først.

– Vi skal gi mer til mindre, slo hun fast.

På Frps landsstyremøte i helgen legger partiets programkomité fram sitt endelige programforslag.

Frp-lederens tall-lek:

Listhaug fortalte at Frp vil stanse sløsingen på ulønnsomme subsidier, innvandring, lite treffsikker bistandspolitikk og unødvendig byråkrati for å styrke kjerneoppgavene og satse på blant annet forsvar og sikkerhetspolitikk.

Regnestykket hennes ser slik ut:

* Norge bruker over 30 milliarder kroner på innvandring og integrering i år. Til sammenligning brukte Danmark i fjor rundt 3,7 milliarder danske kroner.

* I 2022 anslo Arbeiderpartiet at de ville bruke rundt 60 milliarder kroner på subsidier til sitt grønne industriløft på fire år.

* Ved å kutte det norske bistandsbudsjettet ned til FNs anbefalte nivå, kunne Norge spart over 50 milliarder kroner i en fireårsperiode.

– Derfor er vår beskjed tydelig: før vi går i gang med å bruke folkets sparegris, oljefondet, krever vi at det kuttes kraftig i innvandring, bistand, symbolsk klimapolitikk og byråkrati, sa Listhaug.

Vil ha 100-årsperspektiv på gassnæringen

Frp-lederen tok også til orde for å tillate olje- og gassleting lenger nord, sikre utbygging av ny infrastruktur for å øke gasseksporten til Europa og ha et 100-årsperspektiv på næringen.

– Vi må forstå at vi er ett av veldig få demokratier i verden som har olje og gass i et så stort volum at det utgjør en forskjell for våre allierte venner, sa hun til landsstyremøtet.

Hun mener de andre partiene er naive og at et fossilfritt samfunn ikke lar seg forene med den nye sikkerhetspolitiske situasjonen.

– Etter over tre år med krig i Europa er det skremmende å se at flere partier fremdeles ikke har forstått at energipolitikk er sikkerhetspolitikk.