Ny «Team Bachstad»-sesong – åpner for flere reiseeventyr
NRKs seerfavoritt «Team Bachstad» er fredag tilbake med splitter ny sesong. NRK-duoen har antydet at dette var siste reise, men åpner nå for flere turer.
– I forkant av denne turen, så tenkte jeg at når vi har gjort unna Afrika, da er vi vel ferdig. Og jeg nevnte for en kamerat at «dette blir nok siste turen». Da så han på meg og sa: Særlig, sier Rune Gokstad til NTB.
– Og ganske riktig, det tok vel ikke så veldig lang tid fra vi kom hjem før i alle fall jeg tenkte at, tja – er vi nå egentlig helt ferdig?
Fredag slippes de to første episodene av sesong 11 av NRK-serien. Duoen har antydet at dette lå an til å bli siste sesong. De peker på at de lange turene krever sitt, med jobb i opp til ti timer hver eneste dag, sju uker i strekk. Dessuten fyller Gokstad 67 år i høst og lukter på pensjonstilværelsen.
– Vi er heldige som får dra på disse turene. Det er jo på tide å slippe til yngre folk også. Men vi kommer nok til å foreslå noen litt enklere prosjekter i alle fall, røper Øystein Bache (64) om programmets fremtid.
– Det må være noe vi begge har lyst til å gjøre. Og så må det jo være en reise som har en appell til publikum også, ikke at vi bare reiser for å reise, sier Gokstad.
– Engstelig og skallet
Bache påpeker at han er noen år yngre enn Gokstad og at han kjenner på en større grad av reiselyst enn sin reisepartner:
– Så da må jeg eventuelt finne meg en annen som er engstelig og skallet, som jeg går like godt med som med Rune. Dét kunne jo vært et programserie i seg selv, hvor jeg finner sånne tilsvarende versjoner av Rune, spøker Bache.
– Du kunne jo hatt auditions for å finne disse skallede mennene. Så er jeg i dommerpanelet og sier sånn: Han var veldig morsom – men ikke engstelig nok, supplerer Gokstad.
Overvant Afrika-frykten
Gokstad beskriver nemlig seg selv som en engstelig type – noe han har båret med seg på alle de foregående turene, som har brakt duoen til steder som Japan, Sør-Amerika og Russland for å nevne noen.
– Jeg har alltid vært litt engstelig for Afrika, som har stått for meg som et skummelt kontinent å reise i, utrygt på mange måter, sier Gokstad.
Men i en avisartikkel han leste for noen år siden, ble Namibia og Botswana omtalt som spesielt trygge å reise i. Da foreslo han for makkeren å reise dit. Men så endte de opp med å utvide reisen og krysse den sørlige delen av kontinentet på tvers. 8000 kilometer på sju uker.
– Det var egentlig ikke så mye som var skummelt. Min engstelse var nok overdrevet. Jeg har brukt altfor mye tid og krefter på å bekymre meg for ting som aldri ble noe av, sier Gokstad.
– Det er håp
Og ingen Afrika-tur uten safari. I serien får vi se flere møter med store og ville dyr på nært hold – mektige naturopplevelser som gjorde dypt inntrykk på duoen.
Men de aller sterkeste inntrykkene kom fra møtene med folkene de traff på sin vei, forklarer Bache.
– Den menneskeligheten vi møtte, folk som tok seg tid til å prate med oss, ta oss med rundt og vise hvordan de har det, det gjorde inntrykk. Den sørlige delen av Afrika er slettes ikke et kontinent preget av vold og håpløshet. Det er et kontinent på vei opp, sier Bache.
– Det tar riktignok tid, fordi europeerne har skakkjørt kontinentet fra topp til bunn gjennom alle år. Men det er håp, det finnes mennesker der ute som tar tak på et lavterskelnivå som er begripelig, sier han.
Reisetips: Ikke reis for mye
Programlederduoen, som hver sommer er «fast» ukepar på «Reiseradioen» på NRK P1, er selv på sommerferie når de nye episodene legges ut. Hvordan lyder reisetipsene fra «Team Bachstad» ?
– Ikke ha altfor mange planer eller for høye ambisjoner. Jeg har hatt noen sommerferier hvor jeg takket ja til alt av invitasjoner og prøvde å få med meg alt, og da gikk alt med til reisedager, pakke opp og ned. Tenk heller: Her skal jeg være i ti dager, og det skal egentlig ikke skje så mye, svarer Gokstad.
Bache skriver under på det og supplerer:
– Det er best å finne et sted hvor man kan være over tid med en god bok. Og så selvfølgelig sørge for å være et sted der man har tilgang til NRK TV, da – til de dagene med dårlig vær, sier Bache med glimt i øyet.
Telenors Myanmar-exit skal granskes av Kontrollkomiteen
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har vedtatt å åpne kontrollsak om Telenor og deres engasjement i Myanmar.
Telenors datterselskap Telenor Myanmar utleverte sensitive data om innbyggere i landet etter militærkuppet i 2021. Militærjuntaen fikk dermed tilgang til persondata om hundrevis av opposisjonelle og andre som sto i fare for å bli pågrepet, ifølge NRK.
– Det som til nå har kommet fram om Telenors opptreden i Myanmar, er totalt uakseptabelt. Vi må få avdekket hvordan et statseid norsk selskap kunne bistå et brutalt militærregime med kundeinformasjon om opposisjonelle, og hvilken rolle regjeringen har hatt, sier komitéleder Per-Willy Amundsen (Frp).
Ber om innsyn
Komiteen stilte først i oktober flere spørsmål tilknyttet Telenors virksomhet og eierdialogen mellom regjeringen og selskapet om Myanmar-avviklingen og militærjuntaens bruk av teleselskapets data.
Svarene var ifølge Amundsen ikke tilfredsstillende, og han mener Næringsdepartementet holder tilbake viktige dokumenter i saken.
Komiteen har tirsdag også vedtatt å sende nytt brev til næringsministeren med krav om innsyn i eierskapsdialogen.
– Komiteen ser alvorlig på at regjeringen fortsetter å skjule seg bak argumentet om at eierskapsdialogen med statlige selskaper må være fortrolig. Det er fullt mulig å unnta informasjon til kontroll- og konstitusjonskomiteen fra offentligheten, sier Amundsen.
Amundsen mener regjeringens motvilje til å gi innsyn i eierskapsdialogen gir inntrykk av at de har noe å skjule.
Brutalt kupp
Etter et tiår med forsøk på demokrati i Myanmar grep militæret makten i et kupp i februar 2021, like før den demokratisk valgte regjeringen skulle tiltre. Tusenvis ble drept i demonstrasjonene som brøt ut.
Landets sivile leder Aung San Suu Kyi og mer enn 20.000 andre er blitt pågrepet. Opposisjonen har de siste årene dannet militser, som i samarbeid med etnisk baserte opprørsgrupper har tatt kontroll over store deler av landet.
ESA godkjenner flyplasstøtte i Mo i Rana
EØS-tilsynet ESA har godkjent ekstra støtte gitt til Avinor for bygging av ny flyplass nær Mo i Rana i Nord-Norge, opplyses det i en pressemelding.
ESA godkjente støtte til prosjektet allerede i 2022. I mars 2023 søkte Avinor om ytterliggere finansiering som følge av reviderte kostnadsoverslag og forlengelse av rullebanen med ytterligere 200 meter.
Prosjektet har som mål å gi Helgeland-regionen en større flyplass og bedre forbindelser til resten av Norge og EØS-området. Investeringen skal også bidra til regional utvikling.
Den nye flyplassen skal ligge rundt 11 kilometer fra Mo i Rana og ventes å nå full kapasitet våren 2027.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 76,80 øre per kWh onsdag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 76,8 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 84,8 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 2,8 øre høyere enn tirsdag og 38,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 67,1 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 2,85 kroner per kWh og snittprisen var 2,52 kroner.
Maksprisen onsdag på 84,8 øre per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 4,5 øre høyere enn tirsdag og 35,9 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,28 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 84,8 øre, dekkes 8,8 øre.
Minsteprisen blir på 67,1 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 36,10 øre per kWh onsdag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 36,1 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 49,1 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 0,7 øre høyere enn tirsdag og 23,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ettersom snittprisen er under norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris denne dagen.
For tre år siden var maksprisen 1,35 kroner per kWh og snittprisen var 1,011 kroner.
Maksprisen onsdag på 49,1 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 5,4 øre høyere enn tirsdag og 32,06 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 67,09 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 26,5 øre per kWh mellom klokken 23 og 00 og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 53,70 øre per kWh onsdag
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 53,7 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 63,2 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 0,07 øre høyere enn tirsdag og 29,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 45,8 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,35 kroner per kWh og snittprisen var 1,23 kroner.
Maksprisen onsdag på 63,2 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 1,8 øre lavere enn tirsdag og 21,1 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,014 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 45,8 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.
Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 86,40 øre per kWh onsdag
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 86,4 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 1,0076 kroner.
Onsdagens snittpris per kWh er 5,5 øre lavere enn tirsdag og 27,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 78,4 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 2,85 kroner per kWh og snittprisen var 2,52 kroner.
Maksprisen onsdag på 1,0076 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 18 og 19. Den er 69,8 øre lavere enn tirsdag og 42,04 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,48 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,0076 kroner, dekkes 23,1 øre.
Minsteprisen blir på 78,4 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.
Sørøst-Norge: Snittpris for strøm på 81,20 øre per kWh onsdag
I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 81,2 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 97,2 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 7,7 øre lavere enn tirsdag og 30,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 70,06 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 2,85 kroner per kWh og snittprisen var 2,52 kroner.
Maksprisen onsdag på 97,2 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 63,6 øre lavere enn tirsdag og 3,03 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,43 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 97,2 øre, dekkes 20,002 øre.
Minsteprisen blir på 70,06 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.
Makspris på 1,01 kroner per kWh for strøm onsdag
Onsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 18 og 19 vil strømprisen der ligge på 1,0076 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 97,2 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 63,2 øre, i Nord-Norge blir den 49,1 øre, og i Vest-Norge blir den 84,8 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,48 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen onsdag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 26,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 70,06 øre, Sørvest-Norge 78,4 øre, Midt-Norge 45,8 øre og Vest-Norge 67,1 øre.
Mandag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,7 kroner per kWh og 24,6 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,42 kroner per kWh og 6,01 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Kongsberg skal integrere antidronesystem i luftvernsystem for Nederland
Kongsberg har inngått en kontrakt med et tysk selskap om levering av kommando- og kontrolløsning til luftvernsystemet Skyranger 30.
Sluttkunden er det nederlandske forsvarsdepartementet, opplyser Kongsberg Defence & Aerospace i en pressemelding.
Kontrakten er signert med tyske Rheinmetall Air Defence og skal sikre «sømløs integrasjon» mellom Skyranger 30 og luftvernsystemene Nasams og Nomads, ifølge Kongsberg.
– Når Skyranger 30 inngår i samme nettverk som Nasams og Nomads, kombinert med en effektiv kommando- og kontrollarkitektur, får Nederland en av de mest fleksible løsningene på markedet, sier Kjetil R. Myhra i Kongsberg Defence & Aerospace i pressemeldingen.
Ifølge ham dekker systemet et bredt utvalg av luftvernoppdrag, deriblant håndtering av små og mellomstore droner.
Ny makrellavtale i boks
Norge, Storbritannia, Færøyene og Island er blitt enige om en ny makrellavtale, som skal redusere fiskepresset over tid.
Avtalen bygger på den eksisterende avtalen fra i fjor, men andelene er noe justert, skriver regjeringen i en pressemelding.
– Jeg er svært glad for at vi har inngått en ny langsiktig avtale om å forvalte og fordele makrellbestanden. Avtalen vil bidra til å begrense fiske på makrell og dermed redusere fiskepresset over tid, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.
Norge beholder adgang til å fiske store deler av sin kvote i Storbritannias økonomiske sone, mens Færøyene og Island på sin side får adgang til å fiske deler av sin kvote i norsk økonomisk sone.
Avtalen, som i utgangspunktet gjelder ut 2028, innebærer en kvote på nær 300.000 tonn makrell, hvorav Norges kvote i løpet av 2026 utgjør 79.000 tonn.