Nyhetsstudio

Ukraina gikk natt til søndag til droneangrep mot flere industrianlegg i ulike områder av Russland. Ifølge president Zelenskyj ble et viktig kjemisk anlegg truffet.

Ukraina traff et oljeanlegg i Jaroslavl-regionen og det kjemiske Azot-anlegget i Tula-regionen, opplyser Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj på X søndag morgen.

Guvernør Dimitryj Milyaev i Tula-regionen opplyser at vrakdeler fra en nedskutt drone falt ned på et kjemisk anlegg i Novomoskovsk.

Ubekreftet videomateriale og rapporter på sosiale medier, viser en brann på det som angivelig skal være Azot-anlegget – et av Russlands største kjemiske anlegg.

Anlegget har også tidligere blitt truffet av droneangrep, og er viktig for den russiske krigsindustrien. Fabrikken produserer hovedsakelig gjødsel, men også midler som brukes til å produsere ammunisjon i forsvarsindustrien.

I Jaroslavl-regionen har guvernør Mikhail Jevrajev rapportert om et droneangrep mot et anlegg brukt til drivstofflagring. Det brøt ut en brann, men ingen ble skadd, ifølge guvernøren.

Innbyggere i 29 landsbyer i Sør-Libanon har søndag morgen fått evakueringsordrer fra det israelske militæret (IDF).

Det betyr at luftangrep kan være nær forestående.

Tidligere søndag morgen meldte Israel om droneangrep nord i landet. De mener Hizbollah står bak angrepet, men militsen har foreløpig ikke kommentert hendelsen.

Også lørdag meldte Libanon om israelske angrep i landet. Det israelske militæret (IDF) erklærte i forrige måned alle områder sør for Zahrani-elven for kampsoner og har siden da gjennomført en rekke angrep i områdene.

Flenjatunnelen og Gudvangentunnelen på E16 i Aurland var stengt som følge av trafikkulykke mellom to motorsykler. Begge førerne er fraktet til sykehus.

Ulykken skal ha skjedd på vestsiden av Flenjatunnelen

– En person er fraktet til Voss sykehus og den andre er fløyet til Haukeland sykehus med luftambulansen, opplyser operasjonsleder Bjarte Rebnord i Vest politidistrikt.

Operasjonslederen meldte tidligere søndag om mulige bruddskader på de to førerne.

Veien ble stengt i over en time som følge av ulykken, men er nå ryddet og åpnes for normal ferdsel.

Politiet meldte først om hendelsen klokken 10.07 søndag.

To måneder etter at forrige forsøk ble avbrutt, bekrefter Isar Aerospace at de vil prøve på nytt å skyte opp sin Spectrum-rakett fra Andøya mandag kveld.

Oppskytningen finner sted fra Andøya Spaceport mandag kveld klokken 22.00 norsk tid, og skal sendes direkte på Youtube

Oppskytningsvinduet vil være åpent hele kommende uke, og selskapet understreker at den endelige datoen og tidspunktet avhenger av værforhold, sikkerhet og tilgjengelighet i området.

Første forsøk mandag kveld, skjer to måneder etter at forrige forsøk ble avbrutt på grunn av en teknisk utfordring og mistanke om en lekkasje i en trykkbeholder, melder Bladet Vesterålen.

En av de siste vedfyrte dampbåtene her i landet får nå status som fredet. D/S Bjoren seiler fortsatt på Byglandsfjorden i Setesdal.

Båten ble bygd i 1867 ved Akers Mekaniske Verksted og har for det meste vært i drift på Byglandsfjorden. Gjennom mange år var båten et viktig bindeledd mellom kyst og innland i Agder.

– Båten er en viktig del av Norges historie. At den fremdeles er i bruk hver sommer, til glede for turister og lokalsamfunn, er et viktig eksempel på hvordan man kan ta vare på kulturminner gjennom bruk, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Han beskriver Bjoren som en viktig fortelling om samferdsel, teknologi og dagligliv i Norge.

– Bjoren er det 17. fartøyet som vi gir den høythengende statusen som fredet skip for sin store nasjonale verdi. Den er bare det femte av de fredede skipene som seiler i ferskvann, sier riksantikvar Hanna Geiran i en pressemelding.

Mange frivillige har sørget for å ta vare på Bjoren i nyere tid, og fredningen skal også være en honnør til disse. Takket være deres innsats kan inntil 55 passasjerer om gangen fortsatt nyte den to timer lange turen som tilbys om sommeren.

Etterspørselen etter proteinrike matvarer har skutt fart verden over. Nå er det mangel på myseprotein, og prisene har nådd rekordnivåer.

– Etterspørselen er svært sterk og ser foreløpig ut til å vokse raskere enn tilbudet, sier Kathleen Wolfley, visepresident i dataleverandøren og konsulentselskapet Ever.Ag Insights, som arbeider med landbruksnæringen, til nyhetsbyrået AP.

Myseprotein er et biprodukt og overskudd fra osteproduksjon. Når ost lages, skilles den faste ostemassen fra den flytende mysen, som deretter kan tørkes til pulver.

Myseproteinkonsentrat brukes ikke lenger bare i proteinpulver og drikker for idrettsutøvere og eldre. Matprodusenter tilsetter det nå i blant annet frokostblandinger, chips, bageler, tortillaer og kaffedrikker.

Engrosprisene på myseprotein begynte å stige i 2024. Prisveksten skjøt fart i fjor og har fortsatt så langt i år, ifølge Wolfley.

Myseproteinkonsentrat med et proteininnhold på 80 prosent – typen som ofte brukes av matvare- og kosttilskuddsprodusenter for å øke proteininnholdet – omsettes på det amerikanske råvaremarkedet for meieriprodukter for nesten 29 dollar per kilo. Det er en økning på 250 prosent fra året før, ifølge Ever.Ag.

Myseproteinisolat, en mer raffinert variant som inneholder minst 90 prosent protein, er 150 prosent dyrere enn for ett år siden, opplyser selskapet.

Slankemedisin øker etterspørselen

Utviklingen er den samme i Europa. I slutten av mai nådde gjennomsnittsprisen på myseproteinkonsentrat med 80 prosent protein et rekordnivå på 26.450 euro, tilsvarende 30.518 dollar, per tonn. Det er mer enn en dobling på mindre enn ett år, ifølge det nederlandske råvareprisselskapet DCA Market Intelligence.

Den økende amerikanske etterspørselen etter proteinrike mellommåltider og måltider gjør at mer av myseproteinet nå blir værende i USA, der det brukes som tilsetningsstoff i mat eller som kosttilskudd. Tidligere ble store deler av overskuddet eksportert til Kina og andre land

Bruken av GLP-1-legemidler som Wegovy og Zepbound har bidratt til å øke etterspørselen. Brukerne spiser ofte mindre og rådes til å få i seg nok protein for å bevare muskelmasse under vektnedgangen.

Japan vil i sommer sende en delegasjon til Grønland som skal vurdere mulighetene for utvinning av sjeldne jordarter, melder den japanske avisen Nikkei.

Delegasjonen skal etter planen bestå av representanter fra næringsdepartementet, handelsselskaper og den statlige japanske organisasjonen for metall- og energisikkerhet (JOGMEC), skriver Nikkei.

De skal ifølge den japanske avisen ha samtaler med grønlandske myndigheter om mulighetene for utvinning.

Målet er å kartlegge hvilke ressurser som antas å finnes der og hvor store reservene er, for deretter å få japanske selskaper til å investere.

Kina står for 70 prosent av verdens samlede produksjon av sjeldne jordarter, blant dem dysprosium, som er nødvendig i blant annet magneter i motorer til elbiler. Kina innførte i 2025 eksportrestriksjoner på sju sjeldne jordarter og har økt det økonomiske presset mot Japan.

USAs president Donald Trump har flere ganger luftet tanker om at USA, av sikkerhetshensyn, har behov for Grønland. Men i januar gikk Trump bort fra truslene om å ta kontroll over Grønland, og en amerikansk-dansk-grønlandsk arbeidsgruppe ble opprettet.

Grønland er en del av det danske riksfellesskapet, som består av Danmark, Færøyene og Grønland. Etter en folkeavstemning fikk Grønland innført selvstyre i 2009.

Selvstyret innebærer at Grønland gradvis kan overta ansvar fra Danmark på en rekke områder dersom de ønsker det. Danmark har i dag ansvar for utenrikspolitikk, forsvar, helse, politi og rettsvesen.

Både grønlandske og danske myndigheter har gjentatte ganger sagt at bare Grønland kan avgjøre sin egen fremtid.

Russlands framrykking i Ukraina har avtatt kraftig. I april og mai mistet russiske styrker mer terreng enn de erobret, ifølge en analyse.

Analysen bygger på data fra den amerikanske tankesmia Institute for the Study of War (ISW). Selv om områdene Ukraina har vunnet tilbake ikke er store, viser utviklingen at den russiske hæren møter stadig større problemer.

– Den russiske hærens framrykking går i et ekstremt sakte tempo, sier den russiske militæranalytikeren Aleksandr Khramtsjikhin.

Den omfattende bruken av droner har skapt en såkalt dødssone på begge sider av fronten. Soldater og kjøretøy som beveger seg i området, risikerer raskt å bli oppdaget og angrepet.

Samtidig øker Russland produksjonstakten og moderniseringen av ballistiske missiler og droner. Tilgjengelige opplysninger tyder på at Russlands månedlige missilproduksjon overstiger USAs månedlige produksjon av PAC-3-luftvernmissiler til Patriot-systemet, ifølge ISW.

Stanset russisk offensiv

ISW mener ukrainske styrker i hovedsak har stanset Russlands vår- og sommeroffensiv.

Russland har i større grad tatt i bruk små infiltrasjonsgrupper som sendes bak de ukrainske linjene for å besette strategiske stillinger fram til forsterkninger ankommer. Taktikken ble blant annet brukt under erobringen av Pokrovsk sent i fjor.

De russiske styrkene konsentrerer seg nå om Kostjantynivka i Donetsk fylke. President Vladimir Putin har samtidig sagt at målet er å erobre Donbss, etter tidligere å ha hevdet at hele Ukraina tilhører Russland.

Russland kontrollerer rundt en femdel av Ukraina, blant annet Krim-halvøya, størstedelen av Donetsk og Luhansk og store deler av Zaporizjzja og Kherson.

Mangler soldater

Ukraina mangler på sin side soldater og ressurser til å gjennomføre større offensiver. Landets mål er nå i større grad å fryse kampene langs dagens frontlinje.

– Det vi definitivt kan si, er at situasjonen har sluttet å forverre seg for oss, sier den ukrainske analytikeren Mykola Bielieskov.

Samtidig har begge land trappet opp angrep langt fra fronten. Russland har gjennomført rekordstore drone- og rakettangrep mot Ukraina, mens Ukraina jevnlig angriper russisk oljeindustri og forsyningslinjer.

Krigen er nå mer dødelige for sivile enn på noe annet tidspunkt siden den russiske invasjonen i 2022, ifølge FN.

Antallet bekreftede ebolatilfeller i Kongo har steget til 710. Av de smittede er 149 døde.

Tallene gjelder til og med fredag, ifølge myndighetene.

Det er registrert 21 nye bekreftede tilfeller bare det siste døgnet.

Nord-Korea avviser nye samtaler om atomnedrustning og fastholder at landet er en atomvåpenstat.

– USAs og landets allierte meningsløse retorikk mot Nord-Korea, og deres samarbeid om å utgjøre en atomtrussel mot oss, vil aldri påvirke vår irreversible posisjon som atomvåpenstat, heter det i en uttalelse fra en talsperson i Nord-Koreas utenriksdepartementet.

Uttalelsen ble gjengitt av det statlige nyhetsbyrået KCNA søndag.

– Atomnedrustning er ikke lenger aktuelt, heter det videre.

Amerikanske og sørkoreanske tjenestepersoner diskuterte i forrige uke hvordan de kunne styrke atomavskrekkingen og beredskapen mot Nord-Koreas voksende våpenprogram. Samtalene ble holdt i Seoul innenfor rammen av landenes konsultasjonsgruppe for atomspørsmål