Nyhetsstudio

Det oppsto brann i maskinrommet da kjemikalietankeren Stolt Magnesium ble angrepet tidlig tirsdag morgen utenfor Oman i Arabiahavet.

Det bekrefter rederiet til Finansavisen. Alle om bord er trygge og gjort rede for, og mannskapet har begynt å slukke brannen.

Den britiske overvåkingstjenesten for sjøfart UKMTO hadde meldt om en hendelse 40 nautiske mil nordøst for Qalhat i Oman, noe som samsvarer med Stolt Magnesiums posisjon, ifølge LSEGs skipsfartsdata.

Angrep tre dager på rad

Stolt Magnesium er et 165 meter langt kjemikalietankskip som seiler under liberisk flagg, som ble bygget i 2017.

Angrepet skjer i en periode der Iran og USA har trappet angrepene, og der mye av striden dreier seg om kontrollen over Hormuzstredet, et av verdens viktigste knutepunkter for olje- og gasstransport.

USA har for tredje dag på rad angrepet skip i Hormuzstredet, på ordre fra president Donald Trump. USA har begrunnet flere av sine angrep mot iranske mål som gjengjeldelse for iranske angrep på kommersielle tankskip i og rundt Hormuzstredet de siste dagene.

Én død i angrep mot skip

Iran svarer på angrepene, og tirsdag morgen skjøt de missiler mot to tankskip som tok livet av et besetningsmedlem og såret ytterligere åtte.

USA og Israel gikk 28. februar til angrepskrig mot Iran. Siden april har en våpenhvile vært på plass, men den er blitt brutt flere ganger. Den såkalte intensjonsavtalen om fred ble undertegnet 17. juni.

Minst dobbelt så mange er smittet i ebolautbruddet i Kongo enn det som er registrert, mener Verdens helseorganisasjon (WHO).

– Vi mener, basert på våre analyser og modelleringsarbeid, at utbruddet er minst to-fire ganger større enn antallet tilfeller vi avdekker.

Det sier direktør Chikwe Ihekweazu for WHOs program for helsekriser til journalister i Genève etter et besøk i det østlige Kongo.

Tirsdag steg det bekreftede antallet ebolasmittede i Kongo til 1963, ifølge landets helsemyndigheter. 719 er bekreftet døde.

Kronprinsesse Mette-Marit takker for all støtten hun har fått og særlig alle som velger organdonasjon. Nå er hun utskrevet og skal drive opptrening i et halvt år.

– Jeg er dypt takknemlig. Først vil jeg takke til alle som velger organdonasjon. Det har gitt meg livet i gave, og ord blir fattige når jeg skal prøve å beskrive hvor takknemlig og ydmyk jeg er for dette, sier kronprinsessen i en pressemelding tirsdag.

– Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle som har fulgt min vei på denne lange reisen. Familien min, leger, kirurger, sykepleiere, fysioterapeuter og annet helsepersonell og alle andre som hver dag gjør en uerstattelig innsats i det norske helsevesenet.

Kronprinsesse Mette -Marit har nå en seks måneders periode med opptrening foran seg, og vil ikke ha offisielle oppdrag i denne perioden, melder Slottet.

– Jeg setter veldig pris på den omtanken jeg har fått i sykdomsperioden min fra så mange mennesker rundt i hele Norge. Det har gitt meg styrke når jeg har trengt det som mest. Tusen takk, avslutter kronprinsessen.

– En stor lettelse

– Det er en stor lettelse å få kronprinsessen hjem fra sykehuset. Vi er alle veldig glad for at den første fasen har gått så bra som den har gjort. Også er vi utrolig imponert over Oslo universitetssykehus, sier kronprins Haakon.

– Selv om vi vet at det er en lang vei med rekonvalesens foran oss, og at det kan oppstå komplikasjoner, så føles det veldig godt å ha kommet så langt, uttaler han.

Slottet meldte 17. juni at operasjonen var gjennomført og at alt så langt var vellykket. Nå kan kronprinsessen forlate sykehuset.

Den konkrete datoen for når operasjonen ble gjennomført, er ikke kjent. Det er av hensyn til donoren som har rett til å forbli anonym.

Lungetransplanterte forblir vanligvis på intensiven i en dag eller to før de blir overført til lungeavdelingen på Rikshospitalet. Her er det vanlig å bli i fire uker før man får lov til å reise hjem igjen.

Følges nøye opp

– Kronprinsessens helsetilstand er etter forholdene god, forteller avdelingsleder Are Holm ved lungeavdelingen på Rikshospitalet.

– I et godt forløp tar det ofte omtrent et år før tilstanden går over i en mer stabil fase, forklarer han.

– Å bli skrevet ut etter en lungetransplantasjon er en viktig og positiv milepæl. Det betyr at behandlingslaget vurderer at pasienten ikke lenger trenger å være innlagt, men det betyr ikke at behandlingen eller rehabiliteringen er avsluttet. Oppfølgingen fortsetter tett også etter hjemkomsten, sier helsefaglig rådgiver Marthe Gundersen i Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag (LHL).

Foreningen understreker at de ikke kjenner til kronprinsessens konkrete sykdomsforløp, men uttaler seg på generelt grunnlag.

Immundempende medisiner

Holm ved lungeavdelingen har tidligere sagt følgende om kronprinsessens behandlingsforløp:

– Vi er veldig glade for at alt har gått bra så langt. I likhet med alle andre nytransplanterte vil kronprinsessen være innlagt på Rikshospitalet i flere uker framover. Dette er fast rutine for å justere medisiner, håndtere eventuelle komplikasjoner og drive med opptrening, sa avdelingslederen 17. juni.

Pasienter som har gjennomgått en organtransplantasjon, må følges nøye opp av leger i tiden etter en operasjon. Kroppen vil forsøke å støte bort det nye organet, selv om det nye organet har en vevstype som er så lik som mulig kroppens egen.

Pasientene må derfor gå på immundempende medisiner resten av livet. Dette setter pasienten i en utsatt posisjon for andre sykdommer, og medisinene må balanseres slik at de ikke hemmer immunforsvaret mer enn nødvendig.

Rehabilitering

Kronprinsessen vil fortsette å få jevn oppfølging i tiden framover samtidig som hun fortsetter rehabiliteringen.

– Nå begynner en ny fase med gradvis opptrening, hyppige kontroller og nøye oppfølging av hvordan de nye lungene fungerer. Medisinene må tas helt presist, og dosene kan måtte justeres underveis, sier Gundersen i LHL.

– Det blir i det hele tatt en helt annen type liv. Man må være varsom, og man skal kjempe imot avstøtning og infeksjoner som kan lure, sa lungespesialist Olav Kåre Refvem til NTB i begynnelsen av juni.

Rundt halvparten av dem som har gjennomgått inngrepet, er i live ti år etter operasjonen.

LHL takker kronprinsessen for at hun har delt åpent om lungesykdommen.

– Vi er glade og takknemlig for kronprinsessens åpenheten rundt sykdom og behandling. Det betyr mye for mange lungesyke som kan kjenne seg igjen, og det bidrar også til økt oppmerksomhet om organdonasjon. Åpenhet kan gi håp, kunnskap og bidra til at flere tar stilling til å bli organdonorer, sier Gundersen.

Alvorlig syk

Kronprinsessen var alvorlig syk med lungefibrose da hun ble satt på ventelisten for nye lunger. Sykdommen var da så framskreden at hun ikke hadde mer enn rundt ett år igjen i forventet levetid uten transplantasjon. Hun fortalte først om sykdommen i 2018.

Situasjonen har også påvirket planene til kronprinsfamilien. Kronprins Haakon avlyste flere oppdrag i midten av juni, og prinsesse Ingrid Alexandra skal være på utveksling fra Australia til Universitetet i Oslo til høsten.

I juni gikk Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité inn for å endre Grunnloven slik at også hun kan lede statsråd hvis både kongen og kronprinsen er utilgjengelige. Stortinget skal stemme over saken 3. november.

Oslo tingrett besluttet mandag at kronprinsessens sønn, Marius Borg Høiby kan tilbringe de neste fire ukene i varetekt hjemme med fotlenke, og han skal etter planen til Skaugum tirsdag.

Ukraina rammet elleve russiske fartøy i Azovhavet natt til tirsdag, opplyser sjefen for Ukrainas dronestyrker.

Angrepene er del av en innsats mot russisk oljeinfrastruktur og forsyningslinjer.

I en melding på Telegram skriver Robert Brovdi at målene omfattet fem tankskip, fem tørrlastskip og en slepebåt. Dermed er totalt 116 fartøy truffet i løpet av de siste ni dagene.

Ukrainas angrep i Azovhavet er en strategi for å lamme russisk oljeinfrastruktur og forsyningslinjene til fronten, og på den måten tvinge russerne til forhandlingsbordet. De bidrar også til å stenge drivstofftilførselen til russiske styrker ved den sørlige fronten.

Russiske myndigheter sier at de vurderer «alternative skipsruter» og kan begrense skipstrafikken i området som følge av de ukrainske angrepene.

– Alternative skipsruter utarbeides for øyeblikket i samarbeid med relevante etater og næringslivet, sier det russiske landbruksdepartementet i en uttalelse.

Departementet understreker at eksporten vil fortsette.

– Situasjonen i Azovhavet vil ikke påvirke matforsyningen til innenlandsmarkedet eller landets eksportkapasitet, sier departementet. De legger til at forsyningslogistikken vil bli lagt om hvis nødvendig.

23 utenlandske sjøfolk er reddet etter at to lasteskip kolliderte nord for Qeshm-øya i Hormuzstredet.

Sjøfolkene befant seg på det ene skipet, og skipet ble påført så store skader på skroget at det begynte å ta inn vann. Kapteinen beordret dermed evakuering, melder det iranske nyhetsbyrået Fars.

Iran fikk alle om bord trygt brakt til land på øya Qeshm.

Det er ikke kommet opplysninger om de to skipene eller hvilken nasjonalitet sjøfolkene har.

Tidligere natt til tirsdag bekreftet Irans revolusjonsgarde at de hadde beskutt to tankskip, som på forhånd var blitt advart gjentatte ganger. Et indisk besetningsmedlem ble drept og åtte andre såret, fire av dem alvorlig, ifølge en uttalelse fra forsvarsdepartementet i De forente arabiske emirater.

Norwegian tapte 761 millioner kroner i andre kvartal. Omsetningen var på 10,4 milliarder kroner.

Til sammenligning var resultatet før skatt i andre kvartal i fjor på 1055 millioner kroner, mens omsetningen da var på 10,3 milliarder kroner.

– Vi har hatt god operasjonell drift og fullt fokus på kostnadskontroll, noe vi ser effekten av i andre kvartal. Mens de finansielle resultatene var svakere enn forventet, fortsatte kostnadsfokuset vårt å gi resultater, sier konsernsjef Geir Karlsen i Norwegian. Han påpeker også at Norwegian var Europas mest punktlige flyselskap i mai.

Norwegian skriver i en pressemelding at kvartalsresultatet ble sterkt påvirket av Høyesteretts beslutning rundt EU ETS-forpliktelsen for 2020, som er EUs system for handel med utslippskvoter. De viser også til betydelige økninger i drivstoffprisene, samt tidspunkt for påsken sammenlignet med i fjor.

– Justert for øvrige tap var driftsresultatet på 213 millioner kroner, med en driftsmargin på 2 prosent, heter det i flyselskapets pressemelding.

Norwegian opplyser at konsernet som helhet hadde 7,8 millioner passasjerer i andre kvartal, hvorav 6,7 millioner fløy med Norwegian og 1,1 millioner med Widerøe.

Norwegians fyllingsgrad i kvartalet var 82,5 prosent, ned 2,7 prosentpoeng fra samme periode i fjor, delvis som følge av den tidlige påsken i år. Widerøe hadde en fyllingsgrad på 72,8 prosent.

– I mai kåret Cirium Norwegian til Europas mest punktlige flyselskap, og det nest mest punktlige i april, noe som bekrefter en enestående drift i oppkjøringen til sommersesongen, skriver selskapet.

Oljeprisen har steget til det høyeste nivået på fire uker etter at USA har gått til nye angrep mot Iran og varslet blokade av iranske havner.

Prisen på nordsjøolje steg 1,68 dollar til 84,98 dollar fatet natt til tirsdag. Det er en oppgang på 2 prosent.

Amerikansk lettolje gikk opp 2,1 prosent, eller 1,65 dollar, til 79,79 dollar fatet.

Dermed har oljeprisene steget til det høyeste nivået siden de to landene signerte en intensjonsavtale 17. juni som skulle legge grunnlag for en avslutning på krigen.

Oslo kommunes mobiltelling registrerte på det meste 157.201 mobiltelefoner i Oslo sentrum under feiringen av fotballandslaget mandag kveld.

Det opplyser operasjonsleder Bjarne Pedersen i Oslo politidistrikt. Toppen ble registrert klokken 21.21.

Politiets egne tellinger viste tidligere rundt 88.000 mennesker i området fra Universitetsplassen til Slottsplassen. Anslaget ble gradvis oppjustert gjennom kvelden, fra rundt 12.000 personer ved 19-tiden.

Den store publikumstettheten førte til utfordringer da landslagets busser skulle kjøre gjennom sentrum. Politiet ba derfor publikum trekke mot Rådhusplassen og Akershusstranda etter feiringen på Slottsplassen.

Landslaget ble mandag kveld hyllet etter den historiske kvartfinalen i fotball-VM.

Dersom USA tar kontroll over Hormuzstredet og krever avgifter, vil det være i strid med folkeretten, sier Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO).

Organisasjonen avventer ytterligere detaljer etter at USAs president Donald Trump hevdet at landet skulle ta kontroll over stredet og kreve 20 prosent i avgift for ferdsel gjennom. Det opplyser en talsperson til nyhetsbyrået Reuters.

– Vi har alltid vært konsekvente i vårt standpunkt om avgifter – IMO er klart imot å kreve avgifter for trafikk gjennom områder som brukes til internasjonal skipsfart. Det finnes ikke noe rettslig grunnlag for å innføre obligatoriske avgifter bare for å passere gjennom et stred, sier talspersonen.

Vernetjenesten i Equinor og Vår Energi brukte stansingsretten for å ta nye helikoptre ut av drift grunnet for mye støy. Havindustritilsynet (Havtil) opphever stansingsvedtaket.

Vernetjenesten i både Equinor og Vår Energi mener de nye Leonardo AW189-helikoptrene bråker for mye, og at passasjerer opplever støyplager som følge av bruken. Som følge av dette ble AW189-helikoptrene erstattet av den gamle AW139-modellen etter beslutningen 6. juli.

Stansingsbestemmelsene tar sikte på akutte tilfeller der faren er knyttet til liv eller helse, står det på Havtils nettsider. De mener vilkårene for å opprettholde verneombudets vedtak ikke er til stede, og derfor kan AW189-helikoptrene tas i bruk på nytt.

– Etter en helhetlig vurdering av opplysningene i saken anser Havtil at det ikke foreligger en umiddelbar fare for liv og helse, fordi den umiddelbare faren kan avverges på annen måte, skriver de i sin vurdering.

Leder i sokkelforeningen i Styrke Equinor, Per Steinar Stamnes, sier han er svært skuffet over Havtils beslutning.

– Havtil aksepterer i praksis at ansatte får tinnitus, øresus og andre plager. Hvordan dette ikke er «fare for helse» er vanskelig å forstå, sier han i en uttalelse publisert på Styrkes nettsider.

Equinor har registrert 169 tilfeller av støyplager, hvorav 129 var knyttet til tinnitus. Det er også meldt om hodepine, ubehag og utmattelse. Målinger viser at støynivået på AW189 kan komme opp til 101 desibel mens de gamle helikoptrene er målt opp til 90 desibel, skriver NRK.

Havtil understreker i sin vurdering at forutsetningen for vedtaket er at reiser med de nye helikoptrene skal være frivillig og at alternativ helikoptertransport for arbeidstakere skal være tilgjengelig.

Stamnes har liten tro på at en slik ordning vil fungere.

– Her er det for mye usikkerhet, og selskapet kan ikke legge ansvaret over på den enkelte arbeidstaker å vurdere om en vil utsette seg for den risikoen som foreligger eller ikke, sier han.

Tillitsvalgt i Styrke Equinor, Jarle Dregelid, sier fagforeningen ikke har vært involvert i arbeidet med tilrettelegging, og at de sitter igjen med mange ubesvarte spørsmål.

– Det vil blant annet være vanskelig for den enkelte offshorearbeider å si at han eller hun ikke ønsker å fly med AW189. Vi mener at tiltakene ikke vil være tilstrekkelige til å avverge faren for skade, sier Dregelid.