Nyhetsstudio

Selv om KI-roboter kan «bestå» eksamener for helsepersonell, gir de ikke bedre helseråd enn man kan finne på mer tradisjonelle måter, ifølge en studie.

– Pasientene må være oppmerksomme på at det å spørre en stor språkmodell om symptomene de har, kan være farlig og føre til feil diagnose og til at det ikke blir oppdaget når det er nødvendig med akutt hjelp, sier Rebecca Payne fra Oxford University.

Hun sier KI ikke er klar til å ta over legens rolle.

Den britiskledede forskergruppen ønsket å finne ut hvor godt mennesker lykkes når de bruker chatteroboter til å identifisere helseproblemer og avgjøre om de trenger å oppsøke lege eller sykehus.

Rundt 1300 deltakere i Storbritannia ble forelagt ti ulike scenarioer, som hodepine etter en kveld med drikking på byen, en ny mor som er utslitt eller følelsen av å ha gallestein.

Deretter ble deltakene tildelt en av tre chatboter: GPT-4o fra OpenAI, Llama 3 fra Meta eller Command R+. En kontrollgruppe brukte vanlige søkemotorer på nettet.

De som brukte chatbotene klarte bare å identifisere helseproblemet i rundt en tredel av tilfellene, og snaut halvparten – 45 prosent – fant fram til riktig fremgangsmetode videre. Dette var ikke bedre enn tallene for kontrollgruppen, ifølge studien, som er publisert i Nature Medicine.

Forskerne pekte på den store forskjellen mellom det skuffende resultatet i studien og det at KI-chatboter gjør det bra på tester og eksamener for helsepersonell. De mener gapet skyldes kommunikasjonssvikt.

Til forskjell fra simulerte pasientmøter som ofte brukes til å teste KI, var det ofte de ekte menneskene ikke ga chatbotene all relevant informasjon. Og noen ganger slet menneskene med å tolke alternativene chatbotene foreslo, eller de misforsto eller ignorerte rådene de fikk.

Samtidig som Donald Trump ber Europa ta mer ansvar, vil USA overlate ledelsen av to militære Nato-kommandoer til europeiske land, sier kilder i diplomatiet.

Hovedkommandoen i Napoli, som har ansvar for alliansens sørlige områder, skal overføres til Italia, mens Storbritannia skal overta ledelsen i Norfolk i den amerikanske delstaten Virginia. Sistnevnte har ansvar for Atlanteren og nordområdene.

Samtidig skal USA ta over ledelsen av Natos maritime styrker, som har base i Storbritannia.

Det vil trolig ta flere måneder å gjennomføre endringene, sier to ikke navngitte Nato-diplomater til nyhetsbyrået AFP.

– Dette er et godt tegn på omfordeling av byrdene i praksis, sier en av diplomatene om endringen, som først ble omtalt av franske La Lettre.

Endringene skjer samtidig som USA har sagt at de kan redusere sin militære tilstedeværelse i Europa for å konsentrere seg om andre trusler, som Kina.

Den militære supermakten vil likevel være sentral i alliansen med kontroll over viktige kommandoer til lands, til havs og i luften, og Natos øverste militære leder skal fortsatt være fra USA.

USAs Nato-ambassadør Matthew Whitaker sier landet ønsker å styrke Nato ved å kreve at Europa gjør mer, og ikke bygge ned alliansen.

Grusomhetene som rammet El Fasher i Sudans Darfur-region i fjor høst var «en menneskerettslig katastrofe som kunne vært unngått», sier FNs menneskerettssjef.

Uttalelsen fra Volker Türk kom da han ga FNs menneskerettsråd en oppdatering om situasjonen i El Fasher. Der fordømte han det forferdelige synet som ventet i El Fasher etter «en bølge av intens vold» fra paramilitære Rapid Support Forces (RSF) etter halvannet års brutal beleiring av byen.

– Tusenvis av mennesker ble drept i løpet av noen dager, og titusener flyktet i skrekk, sa Türk og understreket av det var viktig å stille de ansvarlige til ansvar og å sikre at dette aldri skjer igjen.

RSF har vært i krig med regjeringsstyrkene i Sudan siden april 2023, en konflikt som har kostet titusener av menneskeliv. Millioner er drevet på flukt, og borgerkrigen har utløst en av de verste humanitære katastrofene i verden.

Massedrap, voldtekter og tortur

FNs høykommissær for menneskerettigheter sier at han på et besøk i Sudan nylig fikk høre overlevende fortelle om volden i El Fasher. Han sier han sjelden har sett noen som er så traumatisert.

– De fortalte om massedrap og summariske henrettelser av sivile, både inne i byen og mens folk flyktet, sier Türk, som også fikk høre om omfattende tortur, voldtekter og seksualisert vold.

– De overlevende fortalte også at de hadde sett hauger med lik langs veien ut av El Fasher, i apokalyptiske scener, som en av dem omtalte som dommedag, sier Türk.

Han legger til at slike grusomheter er forutsigbare og kan unngås. Han påpekte også at hans kontor hadde ropt varsku om faren for masseovergrep i den beleirede byen i over et år.

– Trusselen var åpenbar, men våre varsler ble ignorert, sier han og advarer om at det samme kan skje igjen.

Advarer om Kordofan

– Dersom vi står og ser på og toer våre hender mens armeer og væpnede grupper bryter folkeretten, kan vi bare vente oss verre ting i fremtiden.

Menneskerettssjefen sier han nå er «ekstremt bekymret for at lovbruddene og overgrepene kan bli gjentatt i Kordofan-regionen», der kampene har tiltatt etter at El Fasher ble inntatt.

– Sivile står i fare for summariske henrettelser, seksualisert vold, vilkårlige pågripelser og at familier skilles, legger Türk til og sier han er spesielt bekymret for droneangrep fra begge sider.

Lindsey Vonns far Alan Kildow håper han slipper å se datteren på ski igjen etter skrekkfallet i OL.

Den amerikanske stjernealpinisten falt stygt i søndagens utforrenn i OL og er blant annet blitt operert for et beinbrudd. Dersom faren får et ord med i laget, kommer hun ikke til å konkurrere igjen.

– Hun er 41 år gammel, og dette er slutten på karrieren hennes. Det blir ingen flere skirenn på Lindsey Vonn så lenge jeg har noe jeg skulle ha sagt, sier han i et telefonintervju med nyhetsbyrået AP.

Faren og Vonns bror og to søstre har vært sammen med henne på sykehuset i Treviso etter at hun ble hentet ut av OL-løypa i helikopter.

Søndag kveld opplyste sykehuset at hun har vært gjennom en operasjon i det venstre beinet, og det amerikanske skilandslaget uttalte at hun er i stabil tilstand. Siden er det ikke kommet noen oppdateringer.

Faren Alan vil ikke kommentere rundt Vonns skader, men åpner litt opp om hvordan hun har det følelsesmessig.

– Veldig, veldig sterk

– Hun er en veldig sterk person. Hun kjenner til fysisk smerte, og hun forstår omstendighetene hun befinner seg i. Og hun takler det. Bedre enn jeg hadde trodd. Hun er veldig, veldig sterk, sier han.

Kildow forteller at han overnattet på datterens rom på sykehuset.

– Hun kommer til å ha flere folk med seg til enhver tid. Vi kommer til å ha folk her så lenge hun er her, sier han.

Vonns familie var også på plass og så fallet hennes fra målområdet.

– Først var det sjokket og skrekken av hele greia, å se en slik krasj. Det kan være både dramatisk og traumatisk. Du kan få et følelsesmessig og psykologisk sjokk. For det er vanskelig bare å akseptere det som har skjedd. Men hun blir godt tatt vare på. Og det amerikanske laget har en veldig, veldig førsteklasses lege som er med henne, sier alpinstjernens far.

OL-comeback

Vonn stilte i OL-utforen selv om hun hadde pådratt seg en alvorlig kneskade bare en uke tidligere. Korsbåndet røk i det ene kneet, og det andre er bygget opp av titan.

Amerikaneren gjorde comeback før jul i 2024. Da hadde hun ikke kjørt et renn siden 2019. På veien mot årets OL hadde hun flere topplasseringer, blant dem en verdenscupseier.

Vonn har hatt store skadeproblemer også tidligere. Hun tok OL-gull i utfor allerede i Vancouver i 2010, og hun har også to bronsemedaljer fra vinter-OL.

Å drikke noen kopper koffeinholdig kaffe eller te daglig kan gi et lite bidrag til å bevare hjernekraften og forebygge demens, sier forskerne bak en ny studie.

Studien, som er publisert i den amerikanske legeforeningens tidsskrift Jama, er basert på en spørreundersøkelse blant 132.000 voksne amerikanere over en periode på fire tiår.

De som hadde det høyeste daglige inntaket av koffeinholdig kaffe, hadde 18 prosent lavere risiko for å utvikle demens enn de som hadde det laveste inntaket. I gruppen som drakk mest kaffe var det også 2 prosentpoeng færre som meldte om selvopplevde problemer med hukommelsen og tanker enn blant dem som drakk minst.

Forskerne sier de fant lignende resultater for koffeinholdig te, men ikke for koffeinfrie drikker.

Selv om funnene deres er oppmuntrende, understreker forskerne at studien ikke beviser at koffein bidrar til å beskytte hjernen.

– Om koffein har en effekt, er den liten, og det er andre og bedre dokumenterte måter å beskytte den kognitive funksjonen på når folk blir eldre, sier studiens leder Daniel Wang fra Harvards medisinske institutt i en uttalelse.

Tidligere forskning har vist at livsstilsfaktorene som kan knyttes til lavere demensrisiko inkluderer fysisk aktivitet, et sunt kosthold og tilstrekkelig søvn.

– Vår studie antyder at koffeinholdig kaffe eller te kan være en del av det puslespillet, sier Wang.

Som en del av utvidelsen av landets hær, planlegger Polen en ny reservestyrke som skal kunne mobiliseres på svært kort varsel i en krise.

Den nye enheten skal bestå av trente reservister som jevnlig deltar i øvelser, sier forsvarsminister Wladyslaw Kosiniak-Kamysz i en kunngjøring mandag, ifølge det polske nyhetsbyrået PAP.

Tiltaket er en del av den polske regjeringens innsats for å utvide landets væpnede styrker, til dels som følge av Russlands invasjon av Ukraina. Inkludert reservister og heimevern er målet å nå 500.000 soldater innen 2039, melder PAP. I dag er det rundt 200.000 soldater i landet.

I kunngjøringen av den nye styrken viser Kosiniak-Kamysz til endringene i befolkningssammensetningen som kan føre til færre rekrutter i fremtiden. Deltakelse i den nye styrken skal være frivillig, og den er åpen for både kvinner og menn. De vil bli pålagt minst åtte dager med øvelser i året.

Amerikanske myndigheter advarer amerikanske handelsfartøy om risikoen ved å seile gjennom Hormuzstredet og Omanbukta.

Advarselen kommer fra det amerikanske transportdepartementet. De sier at iranske styrker tidligere denne måneden forsøkte å borde handelsskip i iransk farvann ved hjelp av småbåter og helikoptre.

Dersom skip likevel vil passere gjennom området, anbefaler departementet å holde seg tett opp mot Omans territorialfarvann og så langt unna iransk territorium som mulig.

Advarselen gjelder til begynnelsen av august.

Hormuzstredet ligger mellom Iran og Oman. Det regnes som en av de viktigste sjøveiene i verden.

Det amerikanske forsvarsdepartementet sier USAs styrker i Indiahavet har bordet og tatt beslag i et sanksjonert oljetankskip som brøt oljeblokaden av Venezuela.

– Skipet opererte i strid med president Donald Trumps etablerte karantene for sanksjonsbelagte skip i Karibia. De rømte fra regionen, og vi fulgte etter, skriver Pentagon på X om oljetankeren Aquila II.

Det amerikanske forsvarsdepartementet sier til AFP at de tok skipet i beslag etter å ha bordet natt til mandag.

Innlegget på X inkluderer en video med amerikanske soldater som går om bord i et helikopter og siden fires ned på dekket til et tankskip.

Aquila II er det åttende skipet USA har beslaglagt siden Trump i desember ga ordre om blokade av sanksjonsbelagte skip på vei til eller fra Venezuela. Det er andre gang amerikanske styrker har fulgt etter et skip ut av regionen. I januar ble et tankskip med forbindelser til Russland stanset i Nord-Atlanteren etter å ha blitt forfulgt av amerikanerne fra kysten av Venezuela.

De beslaglagte skipene utgjør kun en brøkdel av en såkalt «skyggeflåte» av sanksjonerte skip, som ifølge kontreadmiral David Barata i den amerikanske kystvakten består av opptil 800 fartøy over hele verden.

I forslaget til en 20. sanksjonspakke mot Russland foreslår EU å innlemme 43 nye fartøy i den såkalte skyggeflåten.

Det er stort sett tankskip det er snakk om, går det fram av dokumenter som omtales av nyhetsbyrået Reuters.

Begrepet skyggeflåten brukes om skip som brukes av Russland for å omgå internasjonale sanksjoner. Skipene er som regel ikke regulert eller forsikret av ordinære vestlige selskaper.

EU foreslår også i inkludere havner i tredjeland i sanksjonene – nærmere bestemt to havner i Georgia og Indonesia. Disse anklages for å bidra til russisk oljeeksport.

Samtidig foreslås det å fjerne to kinesiske banker fra sanksjonslisten – og heller føre opp banker fra Laos, Tadsjikistan og Kirgisistan. Disse anklages for å ha hjulpet russiske myndigheter med håndtering av kryptovaluta.

Nato skal starte opp oppdraget Arctic Sentry i løpet av de neste dagene, sier fem kilder til nyhetsbyrået Reuters.

Arctic Sentry har tidligere blitt beskrevet som et oppdrag for skjerpet overvåking i regionen rundt Grønland.

Iverksettingen av oppdraget kan styrke Natos rolle i regionen og legge en demper på den anspente stemningen mellom USAs president Donald Trump og europeiske ledere når det gjelder Grønland. Trump har et uttalt ønske om å overta øya.

En avgjørelse om å starte oppdraget kan komme så tidlig som denne uken, når Nato-landenes forsvarsministre møtes i Brussel, ifølge Reuters' kilder.