Nyhetsstudio

Regjeringens forslag til kompensasjon for oljepionerene opplevdes som et svik for dem det gjelder. Nå ber Stortinget regjeringen om å komme med et nytt forslag.

Et flertall på Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et nytt forslag om bedre kompensasjonsnivå for kjemikalieskadede oljepionerer.

Stortinget krever at et nytt forslag legges fram senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett på vårparten neste år.

Det nye kompensasjonsnivået skal ha virkning i budsjettet fra og med 2027.

– Rett og rimelig

Det lå flere ulike forslag på bordet, men det var Senterpartiets som til slutt ble vedtatt.

– Det er oljepionerene som bygget og la grunnlaget for den velstanden vi har i Norge i dag. Uten den jobben de gjorde ville livene vi lever og velferden i Norge vært annerledes. Den jobben de gjorde krevde mye av dem, og har ført til skader som det er rett og rimelig at staten kompenserer dem for, sier Senterpartiets Geir Pollestad i en epost til NTB.

Også Frp var en del av flertallet som stemte for.

– I dag fikk regjeringen klar beskjed. 8G er altfor lite. De får snu i døra og prøve igjen, sier partiets arbeidspolitiske talsperson Alf Erik Andersen i en epost til NTB.

SV stemte også for forslaget, men skulle helst sett at det kom erstatning på bordet allerede i dag.

– Det er godt at flertallet på Stortinget i dag er blitt enig om at erstatningen til oljepionerene må opp, regjeringas skambud kan ikke bli stående, sier SVs Ingrid Fiskaa.

Ingen penger ennå

For et år siden vedtok et enstemmig storting at oljepionerene skulle få en særskilt kompensasjon. Men pengene er ikke kommet ennå.

Beløpet regjeringen foreslo i neste års statsbudsjett, er dessuten altfor lavt, mener pionerene og fagforeningene. Selv krevde de 65G (grunnbeløpet i folketrygden), som tilsvarer cirka 8 millioner kroner. Men tilbudet fra regjeringen er 8G, tilsvarende drøyt en million kroner.

Oljepionerene viser til de som jobbet i oljeindustrien på 1960- til 1990-tallet, og som fikk alvorlige helseplager etterpå. Arbeiderne hadde ofte dårlig verneutstyr, blant annet tynne kjeledresser som ble gjennomtrukket av oljesøl.

EU-kommisjonen har besluttet å jenke på kravet om at alle nybiler skal være utslippsfrie fra 2035, men fastholder et utslippskutt på 90 prosent.

Vedtaket anses som en solid førjulsgave til bilindustrien, særlig den tyske, som i lang tid har lobbet for saken.

Våren 2023 drev EUs medlemsland og EU-parlamentet gjennom nye regler om at alle nye biler skulle være utslippsfrie innen 2023. Men tirsdag kom det altså kontrabeskjed fra kommisjonen.

Den foreslår en ny bilpakke der det fortsatt kan selges biler med forbrenningsmotor etter 2035. Men samtidig må utslippene reduseres med 90 prosent innen 2035.

– Pragmatisk

Det betyr at ni av ti nye biler i 2035 vil være elektriske, klargjorde EUs klimakommissær Wopke Hoekstra på en pressekonferanse i Strasbourg tirsdag.

Resten vil i hovedsak være hybridbiler og biler som kjører på biodiesel eller såkalt e-drivstoff.

– Dette er en ambisiøs, men pragmatisk tilnærming, som både tar hensyn til bilindustrien og til klimaet, sier han.

Bakteppet er en bilindustri i dyp krise.

I tillegg vil kommisjonen satse på å få opp produksjonen av små elbiler.

Flere land lobbet

Det er ikke bare bilindustrien som har lobbet for saken. Tidligere denne måneden ba seks land, anført av Italia og Polen, kommisjonen om å lempe på nullutslippskravet.

Kommisjonen foreslår også å myke opp reglene for lastebiler og tyngre kjøretøy. Kravet om utslippskutt reduseres fra 50 til 40 prosent innen 2030.

Den nye pakken skal nå behandles av EUs medlemsland og EU-parlamentet før den blir endelig vedtatt.

Tirsdag ettermiddag fløy svenske og danske jagerfly i juletreformasjon over København og Øresund.

Det danske forsvaret skrev mandag på X at juletreformasjonen er en tilbakevendende svensk juletradisjon.

– Etter Sveriges inntreden i Nato er markeringen utvidet til også å foregå på skift med fly fra både Finland, Norge og Danmark, skriver det danske forsvaret.

Det var svenske Gripen-kampfly og danske F-16 og F-35 som deltok i tirsdagens flyging, der de passerte København i 13.30-tiden.

Det danske flyvåpenet skriver at man kunne følge de svenske flyene på flysporingsnettsteder under kallesignalet SANTA.

Myanmars militære sier at tidligere leder, nobelprisvinner Aung San Suu Kyi, er ved god helse etter at hennes sønn uttrykte frykt for at hun var død.

Suu Kyis yngste sønn Kim Aris sa nylig i et intervju at han ikke hadde hørt fra moren siden de militære tok makten ved et kupp i februar 2021.

– For alt jeg vet, kan hun være død, sa han til nyhetsbyrået Reuters.

Aung San Suu Kyi, som nå er over 80 år gammel, har vært fengslet siden kuppet og soner en rekke dommer hun har fått i juntastyrte domstoler.

Det er uklart hvordan forholdene i fengselet er, eller hva slags tilgang hun har på helsetjenester, siden juntaen ikke åpner for at uavhengige observatører, diplomater eller familie får besøke henne.

Suu Kyi er Myanmars mest framtredende demokratiske leder og et internasjonalt symbol på motstand mot militærstyre, Hun ble tildelt Nobels fredspris i 1991.

Myanmar-suu-kyo\i9 (©NTB)

En person med svensk og iransk statsborgerskap ble i sommer pågrepet, siktet for spionasje, opplyser Iran.

– Nylig ble det etterforsket en sak i Alborz-provinsen der en person med dobbelt statsborgerskap spionerte. Denne personen fikk svensk statsborgerskap i 2020 og har bodd der siden, sier Asghar Jahangir, talsperson for den iranske påtalemyndigheten, ifølge justisvesenets nettsted Mizan Online.

Jahangir sier ifølge det statlige nyhetsbyrået Irna at personen ble rekruttert av den israelske etterretningstjenesten Mossad i 2023. Vedkommende skal deretter ha gjennomgått opplæring i seks europeiske land.

Personen ble pågrepet under den tolv dager krigen mellom Iran og Israel i sommer.

– UD og ambassaden i Teheran er i kontakt med pårørende. Mannen er representert av en juridisk rådgiver. Av hensyn til konsulær taushetsplikt, og for ikke å vanskeliggjøre arbeidet vårt, går vi ikke inn på flere detaljer, skriver Sveriges utenriksminister Maria Malmer Stenergard i en kommentar til SVT.

NRK avpubliserer hele podkast-serien til psykolog Peder Kjøs i lys av en tilsynssak mot ham. Han sier han forstår avgjørelsen.

Eksternredaktør i NRK, Jostein Olseng, bekrefter beslutningen overfor TV 2.

– Vi kommer til å gjøre den utilgjengelig, og det gjelder hele serien, sier Olseng.

Avgjørelsen om podkasten «Hos Peder» kommer etter at psykologen har fått begrenset sin autorisasjon etter en omfattende tilsynssak.

– Serien lå i publisering fra 2018 til 2021. Det er Helsetilsynets vurdering av varslene som gjør at vi har gjort en ny totalvurdering av serien, og i den vurderingen ligger hensynet til publikum og de medvirkende, sier Olseng.

– Jeg forstår og respekterer den avgjørelsen NRK har tatt, sier Peder Kjøs til TV 2.

Nylig fikk Kjøs begrenset sin autorisasjon som psykolog av Statens helsetilsyn. Vedtaket var basert på varsler fra deltakere i offentlig terapi-prosjekter.

Det ble ifølge Aftenposten presisert at han fortsatt kan jobbe som psykolog forutsatt at han følger vilkårene fastsatt av tilsynet.

Selv mente han vedtaket var berettiget.

– Slik jeg ser det, er Helsetilsynets konklusjon rimelig ut fra de feilene jeg har gjort. Jeg tar til meg kritikken og beklager igjen overfor de berørte, skrev Kjøs i en tekstmelding til Aftenposten.

Hele 1,1 millioner nordmenn sjekket skattekortet da de ble lagt ut på skatteetatens nettsider mandag. Aldri før har så mange sjekket skattekortet på samme dag.

Til sammenligning var det 590.000 som sjekket skattekortet første dag i 2024.

– Vi hadde rekordhøy trafikk på skatteetaten.no, forteller seksjonssjef i Skatteetaten, Pia Christiane Hauger, til kode24.

Mange av dem var nok unge som håpte på at de hadde vunnet regjeringens skattelotteri, der 100.000 unge mellom 20 og 35 var trukket ut til å få fradrag på skatten over en periode på fem år.

Ordningen vil ha betydning for dem som tjener mindre enn 657.500 kroner i året. Arbeidsfradraget er på inntil 125.000 kroner som trekkes fra inntekten før skatten beregnes. Det gjør at skatten kan reduseres med inntil 27.500 kroner per år, går det fram av regjeringens nettsider.

Totalt hadde Skatteetaten 1,6 millioner innlogginger via id-porten på første skattekortdag. Tilsvarende tall for 2024 var på 1 million.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har vedtatt å åpne kontrollsak om Telenor og deres engasjement i Myanmar.

Telenors datterselskap Telenor Myanmar utleverte sensitive data om innbyggere i landet etter militærkuppet i 2021. Militærjuntaen fikk dermed tilgang til persondata om hundrevis av opposisjonelle og andre som sto i fare for å bli pågrepet, ifølge NRK.

– Det som til nå har kommet fram om Telenors opptreden i Myanmar, er totalt uakseptabelt. Vi må få avdekket hvordan et statseid norsk selskap kunne bistå et brutalt militærregime med kundeinformasjon om opposisjonelle, og hvilken rolle regjeringen har hatt, sier komitéleder Per-Willy Amundsen (Frp).

Ber om innsyn

Komiteen stilte først i oktober flere spørsmål tilknyttet Telenors virksomhet og eierdialogen mellom regjeringen og selskapet om Myanmar-avviklingen og militærjuntaens bruk av teleselskapets data.

Svarene var ifølge Amundsen ikke tilfredsstillende, og han mener Næringsdepartementet holder tilbake viktige dokumenter i saken.

Komiteen har tirsdag også vedtatt å sende nytt brev til næringsministeren med krav om innsyn i eierskapsdialogen.

– Komiteen ser alvorlig på at regjeringen fortsetter å skjule seg bak argumentet om at eierskapsdialogen med statlige selskaper må være fortrolig. Det er fullt mulig å unnta informasjon til kontroll- og konstitusjonskomiteen fra offentligheten, sier Amundsen.

Amundsen mener regjeringens motvilje til å gi innsyn i eierskapsdialogen gir inntrykk av at de har noe å skjule.

Brutalt kupp

Etter et tiår med forsøk på demokrati i Myanmar grep militæret makten i et kupp i februar 2021, like før den demokratisk valgte regjeringen skulle tiltre. Tusenvis ble drept i demonstrasjonene som brøt ut.

Landets sivile leder Aung San Suu Kyi og mer enn 20.000 andre er blitt pågrepet. Opposisjonen har de siste årene dannet militser, som i samarbeid med etnisk baserte opprørsgrupper har tatt kontroll over store deler av landet.

EØS-tilsynet ESA har godkjent ekstra støtte gitt til Avinor for bygging av ny flyplass nær Mo i Rana i Nord-Norge, opplyses det i en pressemelding.

ESA godkjente støtte til prosjektet allerede i 2022. I mars 2023 søkte Avinor om ytterliggere finansiering som følge av reviderte kostnadsoverslag og forlengelse av rullebanen med ytterligere 200 meter.

Prosjektet har som mål å gi Helgeland-regionen en større flyplass og bedre forbindelser til resten av Norge og EØS-området. Investeringen skal også bidra til regional utvikling.

Den nye flyplassen skal ligge rundt 11 kilometer fra Mo i Rana og ventes å nå full kapasitet våren 2027.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 76,8 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 84,8 øre.

Onsdagens snittpris per kWh er 2,8 øre høyere enn tirsdag og 38,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 67,1 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 2,85 kroner per kWh og snittprisen var 2,52 kroner.

Maksprisen onsdag på 84,8 øre per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 4,5 øre høyere enn tirsdag og 35,9 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,28 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 84,8 øre, dekkes 8,8 øre.

Minsteprisen blir på 67,1 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.