Ny dansk flyplass stengt etter dronefrykt – viste seg å være stjerne
Luftrommet over Billund lufthavn ble stengt en kort periode fredag morgen etter en melding om mulig droneaktivitet. «Dronen» viste seg å være en stjerne.
– Luftrommet over Billund lufthavn var kortvarig stengt, fordi vi fikk en melding om mulig droneaktivitet i området ved lufthavnen, skriver presseansvarlig Niels Christian Bastholm ved Sydøstjyllands Politi i en epost til nyhetsbyrået Ritzau.
Ifølge Billund lufthavn, som ligger sentralt på Jylland i Danmark, var luftrommet stengt i 20 minutter fra klokken 6.05 til 6.25 fredag morgen, men stengningen hadde ingen innflytelse på flytrafikken.
– Meldingen viste seg å være en lysende stjerne på himmelen, og det ble raskt åpnet for flytrafikk igjen, skriver Bastholm.
Flere danske flyplasser har denne uken blitt stengt i perioder som følge av bekreftet droneaktivitet i nærheten.
– Vi mottar mange henvendelser om mulig droneaktivitet, og vi tar henvendelsene meget alvorlig, særlig hvis det foregår i nærheten av kritisk infrastruktur, skriver Bastholm.
Nederland godkjenner Teslas selvkjøring
Tesla sier Nederland har godkjent systemet som gjør selskapets biler selvkjørende. Dermed begynner utrulling til nederlandske kunder om kort tid.
Den amerikanske elbilprodusenten opplyser at det nederlandske biltilsynet RDW har godkjent det såkalte FSD-systemet. Forkortelsen står for Full Self Drive (fullstendig selvkjøring).
Systemet bedrer trafikksikkerheten når det brukes på en god måte, sier RDW.
Til tross for navnet krever systemet at sjåføren følger med og er klar til å ta over kontrollen over bilen dersom det trengs.
Nederland blir ett av de første landene i Europa der Teslas selvkjøringsteknologi tas i bruk, melder NRK.
Svensk jagerfly følger russisk ubåt i Kattegat
Et svensk Jas Gripen jagerfly er fredag på vingene for å følge etter en russisk ubåt i Kattegat, opplyser det svenske forsvaret.
– Sammen med allierte følger Forsvarskommandoen nå ubåtens fortsatte rute inn i Østersjøen, skriver Försvarsmakten i en pressemelding fredag kveld.
Det understrekes at det er snakk om en rutineoperasjon.
Mann tiltalt for å ha kastet hund i sjøen i Bergen
En mann i 20-årene er tiltalt for brudd på dyrevelferdsloven etter å ha kastet en elleve år gammel hund utfor et rekkverk og åtte meter ned i sjøen i Bergen.
Hunden kjempet for livet i det kalde vannet i 25 minutter før den ble reddet av brannvesenet, skriver NRK.
20. februar gikk en mann kveldstur med sin shetland sheepdog Basse ved Georgernes verft i Bergen. En fremmed mann kom bort, plukket opp hunden, bar den mot rekkverket og kastet den i sjøen.
Basse kunne ikke svømme til land, men fikk klamret seg fast i en stein. Hunden ble reddet opp av brannvesenet. Da var den synlig kald og hadde blåmerke på buken.
Ifølge politiet var det ingen relasjon mellom de to mennene. De mener saken kan få betydning for fremtidige hendelser.
– Det er en viktig sak, og det blir en viktig dom. Sånne saker er viktig allmennpreventivt, sier Stenevik.
Mannens forsvarer, Kathrine Liland, har ikke fått snakket med sin klient og vet ikke hvordan han stiller seg til saken, sier hun til NRK.
Norgespris-kunder økte strømforbruket mer enn andre, ifølge BKK
Kunder med norgesprisavtale hos BKK har økt strømforbruket mer enn kunder uten avtalen i det første halvåret med ordningen, opplyser nettselskapet.
Norgespris ble innført 1. oktober 2025. BKKs tall fra første halvår med ordningen viser at kunder med norgespris økte forbruket med 5,7 prosentpoeng mer enn de uten, skriver EnergiWatch.
Forskjellen var enda større for hyttekunder, som økte forbruket med 7,3 prosentpoeng.
I mars økte kunder med norgespris forbruket med 9,6 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, mens gruppen uten norgespris økte forbruket med 3,9 prosent.
– Vi har som i landet for øvrig sett et høyt strømforbruk i første kvartal 2026, drevet av kuldeperiodene i januar og februar. Det totale forbruket er nå på vei ned igjen, men vi ser likevel en tydelig økning i mars 2026 sammenlignet med samme periode i fjor, sier kommunikasjonsrådgiver Henrik Wiedswang Horjen i BKK til EnergiWatch.
Picasso-maleri loddes ut til Alzheimer-forskning
Et verk av Pablo Picasso er premien i et veldedighetslotteri i Frankrike til uken. Hvert lodd koster 100 euro, og inntektene går til forskning på Alzheimers sykdom.
Det er ikke første gang at et ekte Picasso-verk loddes ut på denne måten. I 2013 vant en brannmann i Pennsylvania maleriet «L'Homme au Gibus» («Mann i flosshatt»), som Picasso malte under sin kubistiske periode i 1914.
I 2020 fikk en revisor i Italia gleden av å nyte oljemaleriet «Nature morte» fra 1921 etter at sønnen hennes hadde kjøpt et lodd i julepresang.
Årets lotterigevinst er verket «Tête de femme» («Kvinnehode»), en gouache malt i 1941.
Det er stiftelsen Fondation Recherche Alzheimer i Paris som arrangerer veldedighetslotteriet, og trekningen foregår hos auksjonshuset Christie's førstkommende tirsdag.
120.000 lodd er til salgs, og dersom alle blir solgt, vil det gi 12 millioner euro, eller knapt 134 millioner kroner, til Alzheimer-forskningen.
Belarus: Over 50 personer ved arkitektkontor pågrepet
52 ansatte i et arkitektkontor i Belarus ble pågrepet torsdag etter at myndighetene krevde at selskapet ansatte en «ideolog».
Menneskerettighetsorganisasjonen Viasna bruker det som et eksempel på forverret undertrykkelse under president Alekansdr Lukasjenko.
Sikkerhetsstyrker gjennomsøkte lokalet til arkitektkontoret ZROBIM Architects torsdag og pågrep 52 personer anklaget for illojalitet, blant dem selskapets grunnlegger Andrei Makouski.
Samme kveld som han ble pågrepet, hadde Makouski i sosiale medier omtalt et brev han hadde mottatt fra myndighetene. Der hadde de krevd at det private selskapet ansatte en fulltids «ideolog» for å overvåke de ansatte.
– Situasjonen i Belarus forverres, og vi ser at selv mistanke om illojalitet er nok til å utløse den største enkeltaksjonen mot kreative mennesker i år, sier advokat Pavel Sapelka i Viasna fredag.
Ny meldeordning i helsevesenet skal tre i kraft 1. juli
En ny meldeordning for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten er klar og skal tre i kraft i sommer, ifølge regjeringen.
Den nye meldeordningen skal bidra til økt læring og dermed færre pasientskader, skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding.
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) varslet meldeordningen høsten 2024 etter at TV 2 avslørte en rekke uønskede hendelser på norske sykehus. Kanalen avdekket at 957 personer hadde mistet livet og nær 3000 fått betydelige skader i uønskede hendelser på norske sykehus de fem foregående årene.
– Vi må gjøre det vi kan for at pasientskader ikke skjer. Vi ønsker en helse- og omsorgstjeneste som forhindrer pasientskader det er mulig å forebygge, og som tidlig fanger opp nye risikofaktorer, sier Vestre nå.
Han sier han er opptatt av at det skal oppleves trygt for helsepersonell å melde fra, og et lederansvar å sørge for at hendelsene brukes til læring og forbedring.
– Jeg mener at innretningen på den nye meldeordningen vil bidra til at helse- og omsorgstjenesten lærer av alvorlige hendelser, både internt i den enkelte virksomheten der hendelsen har skjedd, og på tvers mellom virksomheter i helse- og omsorgstjenesten, sier Vestre.
En veileder til ordningen skal være klar 1. juni.
Avis: Trump truer Iran med nye angrep dersom fredssamtalene mislykkes
USAs president Donald Trump truet fredag med nye angrep på Iran dersom fredsforhandlingene i Pakistan mislykkes.
– Vi har en opptrapping i gang. Vi laster opp vår beste ammunisjon, de beste våpnene som noensinne er laget, på krigsskipene, enda bedre enn det vi tidligere har gjort, og da sprengte vi dem i filler, sa Trump ifølge New York Post.
– Og hvis vi ikke får en avtale, skal vi bruke dem, og vi skal bruke dem svært effektivt, sa han videre.
USA og Iran møtes til forhandlinger i Pakistan i helgen. I en melding på Truth Social fredag kveld skriver Trump at Iran ikke har noen andre kort på hånden enn å ha kontroll over Hormuzstredet.
– Iranerne ser ikke ut til å innse at de ikke har noen forhandlingskort annet enn å bruke internasjonalt farvann til å drive en kortsiktig utpressing av verden. Den eneste grunnen til at de er i live i dag, er for å forhandle, skriver han.
I en kryptisk melding på Truth Social litt tidligere snakket Trump om «verdens mektigste opptrapping», i store bokstaver og med tre utropstegn.
Visepresident J.D. Vance reiste fredag fra Washington til Pakistan for å lede USAs delegasjon ved forhandlingene i Islamabad.
Nedgang på Oslo Børs ved stenging – oljepris dempet
Oslo Børs falt i takt med oljeprisen på ukens siste handelsdag etter meldinger om mulig fremgang i fredssamtalene mellom Ukraina og Russland.
Hovedindeksen på Oslo Børs endte ned 0,8 prosent til 2043,61 poeng ved stenging. Denne handelsuken har indeksen falt 0,5 prosent.
Rundt klokken 11 fredag formiddag var oljeprisen oppe i 98 dollar fatet. Klokken 16.30 lå oljeprisen på 95 dollar fatet, en nedgang på 1,10 prosent siden midnatt. Det er fire dollar fatet lavere enn ved stengetid torsdag, skriver E24.
Gassprisen i Europa har falt med om lag 2 prosent fredag til 45 euro per megawattime.
Blant de mest omsatte aksjene falt Equinor 3 prosent. Den siste uken har aksjen falt 7,9 prosent. Aker BP hadde en nedgang på 0,3 prosent, mens Kongsberg Gruppen falt 4 prosent fredag.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 1,37 kroner per kWh lørdag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,37 kroner per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,45 kroner.
Lørdagens snittpris per kWh er 2,02 øre lavere enn fredag og 1,021 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Lørdagens snittpris per kWh er 2,02 øre lavere enn fredag og 1,021 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 1,28 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,28 kroner per kWh og snittprisen var 97,6 øre.
Maksprisen lørdag på 1,45 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 20 og 21. Den er 4,6 øre lavere enn fredag og 82,8 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 2,04 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,45 kroner, dekkes 63,3 øre.
Minsteprisen blir på 1,28 kroner per kWh mellom klokken 6 og 7 på morgenen.