Nyhetsstudio

Forsøk på å true medier og forfattere til taushet trappes opp, og angrepene blir samtidig med omfattende, ifølge en ny Pen-rapport.

Rapporten fra ytringsfrihetsorganisasjonen Pen International trekker særlig fram fengslingen av den svenske journalisten Joakim Medin i Tyrkia.

– Vi ser hvordan den internasjonale undertrykkelsen også når inn i Sverige, der et eksempel er det Joakim Medin utsettes for av det tyrkiske regimet. Når regjeringer verden over forsterker sine forsøk på å kneble forfattere, må også det internasjonale samarbeidet øke, sier daglig leder av Pen i Sverige, Hanna Nordell.

I løpet av 2025 har det vært 140 angrep på forfattere. Av disse har 32 forfattere blitt fengslet og 26 har blitt truet.

Kunstig intelligens trekkes også fram som en pådriver for spredning av falsk informasjon og polarisering.

255 kulturarbeidere, forfattere, kunstnere og historikere skal ifølge Pen være drept av russiske styrker i Ukraina.

Et av de mest kjente eksemplene i norsk historie er drapsforsøket mot daværende Aschehoug-redaktør William Nygaard i 1993. Politiet etterforsker fortsatt saken.

Det danske legemiddelfirmaet Novo Nordisk kutter ut noen insulinprodukter i løpet av året. Det betyr at nærmere 30.000 diabetespasienter må bytte behandling.

Produksjonen og salg av noen insulinprodukter avsluttes i hele Europa. De fleste er lite brukt i Norge, unntatt Insulatard FlexPen.

– Vi forstår at det kan oppleves krevende å bytte insulin. Det finnes gode alternativer, men bytte krever oppfølging, og det kan ta litt tid å finne riktig dose. Derfor haster det å kontakte lege nå, påpeker overlege Ingrid Aas ved Direktoratet for medisinske produkter, som omtaler saken på sine nettsider.

Både DMP og Diabetesforbundet har tidligere informert om avregistreringen, men tall fra Legemiddelregisteret viser at svært få pasienter har byttet behandling.

– Insulatard er en type eldre insulin som har vært brukt lenge. I dag finnes det gode alternativer som gir jevnere og mer forutsigbar effekt på blodsukkeret. For noen kan det derfor være en fordel å bytte, fordi mindre behov for justeringer kan gjøre behandlingen enklere og mer stabil, sier Aas.

Grunnen til at produktene fases ut, er at de er lite lønnsomme.

En person er hentet opp av redningshelikopter etter å ha tatt seg ut av en brennende fiskebåt i Oslofjorden.

Båten tok inn vann etter brannen. Den ene personen om bord tok seg ut i flåte.

– Personen er hentet opp av redningshelikopter fra Rygge. RS Ragnar S. Platou er straks fremme ved havarist for å ta kontroll på fartøyet, skriver hovedredningssentralen på X.

USAs president Donald Trump beordrer den amerikanske marinen til å skyte og senke alle båter som legger miner i Hormuzstredet.

Selv om båtene er små, skal det ikke nøles, melder Trump blant annet på Truth Social.

Samtidig hevder han at samtlige skip i Irans sjøforsvar «ligger på bunnen av havet».

Trump skriver også at USAs minesveipere er i gang med å rydde opp stredet, og at han beordrer marinen til å fortsette arbeidet på et «tredoblet nivå».

I tillegg skriver han i en annen melding at stredet er forseglet fram til Iran «klarer å inngå en avtale».

– Vi har total kontroll over Hormuzstredet. Ingen fartøy kan gå inn eller ut uten godkjenning fra den amerikanske marinen, skriver Trump.

80.000 har skrevet under på at hormonbehandling i overgangsalderen bør være på blå resept. Nå har et bredt flertall i Stortinget bedt regjeringen se på saken.

Det var et forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt som fikk flertall i Stortinget torsdag. I det ber de regjeringen gjøre en vurdering om å få hormonbehandling av kvinner i overgangsalderen på blå resept.

Av de totalt 100 stortingsrepresentantene som stemte, var det 99 som stemte for.

Det var Høyre som først løftet saken i Stortinget. Margret Hagerup, leder for partiets kvinnenettverk, sier at spørsmålet nå handler om regjeringen faktisk vil prioritere saken – og når.

– Kvinner har ventet lenge nok, sier hun til NTB.

– Svekker arbeidsevnen

Tidligere denne måneden opprettet Norske Kvinners Sanitetsforening en underskriftskampanje for å få støtte til å få behandlingen på blå resept. Over 80.000 skrev under på oppropet i løpet av to uker, meldte TV 2 tidligere.

Kostnadene til hormonbehandling kan i dag variere mellom 2000 og 7000 kroner i året.

– Det skal ikke være størrelsen på lommeboka som avgjør om du kan få denne behandlingen, sa Kathy Lie (SV), medlem av Stortingets helse- og omsorgskomité og saksordfører i saken, i debatten før voteringen.

Hun viste til at mange kvinner trenger behandlingen over år, og at plagene med smerter kvinner får i overgangsalder, svekker kvinners arbeidsevne.

– Overgangsplager er et betydelig kvinnehelseproblem, og regjeringen må nå jobbe raskt for å gjennomføre forbedringene Stortinget har bedt om, sier Seher Aydar, helsepolitisk talsperson i Rødt, i en epost til NTB.

Ap snudde

Arbeiderpartiet var opprinnelig imot forslaget, men varslet noen timer før voteringen torsdag at de kom til å stemme for likevel.

– Stortinget sikrer i dag et helhetlig løft for kvinnehelse gjennom forsterkede tiltak i vår felles helsetjeneste, sier Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Truls Vasvik i en pressemelding.

Ifølge ham innebærer det blant annet mer fokus på kvinnehelse i helsefaglige og medisinske utdanninger, økt kompetanse hos fastlegene, styrket samarbeid om kvinnehelse i arbeidslivet og bedre prioritering i sykehusene.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) sa til Klassekampen denne uken at regjeringen allerede er i gang med å vurdere saken.

Seks hetetokter per dag

Per i dag er regelen at kvinner som har sin siste mens – menopause – før de fyller 40 år, får hormonbehandling på blå resept av gynekolog.

Kvinner over 40 år kan via gynekolog eller fastlege søke Helfo om å få hormonbehandling på blå resept hvis de oppfyller ett av gitte kriterier. Ett av dem er at kvinnen har seks hetetokter per dag, hvorav minst ett varer i mer enn 15 minutter, ifølge metodebok for helsetjenesten.

Nesten 300.000 kvinner over 35 år får hormonbehandling mot plager i forbindelse med overgangsalderen, har Sanitetskvinnene tidligere opplyst.

Ifølge organisasjonen betaler 96 prosent av kvinner som i dag bruker medisiner for overgangsplager for utgiftene selv.

Det amerikanske militæret sier de har tatt kontroll over et nytt oljetankskip med tilknytning til Iran i Indiahavet.

Hendelsen skjedde torsdag mellom Sri Lanka og Indonesia, ifølge det amerikanske forsvarsdepartementet.

Navnet på fartøyet er Majestic X. Tidligere har amerikanske styrker tatt kontroll over et annet oljetankskip – som var på vei til Kina – i samme område.

Onsdag siterte nyhetsbyrået Reuters anonyme kilder som sa at USA hadde avskåret minst tre iransk-registrerte oljetankskip i havområder nær India, Malaysia og Sri Lanka. Men Majestic X var ikke blant disse.

Samme dag angrep Iran tre lasteskip i Hormuzstredet og tok kontroll over to av dem.

Ved å rette trusler mot skip har Iran i praksis stengt Hormuzstredet for det aller meste av skipstrafikken som vanligvis passerer der. Samtidig har USA innført blokade av iranske havner.

I helgen sa USAs president Donald Trump at et iransk-registrert lasteskip var under amerikansk kontroll etter å ha forsøkt å komme seg forbi USAs blokade.

Fredag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 7 og 8 på morgenen vil strømprisen der ligge på 1,28 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,23 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 90,6 øre, i Nord-Norge blir den 12,4 øre, og i Vest-Norge blir den 1,22 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I sørvest ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,82 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen fredag blir mellom klokken 17 og 18 i Nord-Norge, da på -2,9 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 41,8 øre, Sørvest-Norge 39,05 øre, Midt-Norge 42,2 øre og Vest-Norge 97,04 øre.

Onsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,24 kroner per kWh og -1,3 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,4 kroner per kWh og 1,6 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

USAs blokade av iranske havner legger press på Irans oljeeksport, men det er for tidlig å snakke om økonomisk kollaps, mener analytikere AFP har snakket med.

Etter flere uker med bombing og motangrep i Midtøsten har fokuset flyttet seg til situasjonen i Hormuzstredet, der en femdel av verdens olje og gass vanligvis transporteres gjennom.

Som svar på at Iran siden starten av krigen har stengt stredet, har USA innført en blokade av Irans havner, i forsøk på å tvinge landet til et kompromiss i fredssamtalene.

Men det forsøket ser imidlertid ut til å mislykkes, i hvert fall på kort sikt, sier analytikerne.

– Dersom blokaden varer i mer enn to eller tre måneder, kan den forårsake mer skade på Iran, sier økonomianalytiker og professor ved Shahid Beheshti-universitetet i Iran. Saeed Laylaz, til AFP.

– Dersom Iran lider noen skade, kommer skaden på landene sør i Persiabukta til å være mye større, fortsetter han.

Olje gjennom blokaden

Ifølge dataanalysefirmaet Vortexa har rundt 10,7 millioner fat med råolje blitt eksportert fra Iran gjennom Hormuzstredet mellom 13. og 21. april – ut fra området er USAs blokade er.

Fatene ble fraktet på tre tankskip som hadde skrudd av AIS-dataene sine, som viser skipets navn, kurs og fart, skriver Reuters.

Til sammen har Vortexa registrert 35 transitter gjennom den amerikanske blokaden der Iran-tilknyttede eller sanksjonerte fartøy var involvert.

Onsdag ettermiddag sa det amerikanske militæret at de så langt har bedt 29 fartøy om å snu eller returnere til havn som del av blokaden.

– Ville ikke undervurdert

USAs president Donald Trump sa tirsdag at Iran kollapser økonomisk under blokaden, og mener landet sulter etter penger. Hans finansminister Scott Bessent sier at blokaden betyr at lagringen på Kharg-øya, Irans viktigste eksportterminal, snart blir full og at iranske oljebrønner da blir stengt.

Men Jamie Ingram i Middle East Economic Survey (MEES) sier til AFP at tidslinjen trolig dreier seg mer om uker enn dager.

– Det er sannsynlig at Iran vil redusere produksjonen litt før det kommer til det stadiet at lagringsbegrensningene virker inn, sier han.

Ingram tror også at Irans avhengighet av oljeeksport via Hormuz har forsterket seg på grunn av skadene forårsaket av amerikanske og israelske angrep på andre deler av økonomien.

– Men Iran har også bevist sin evne til å stå imot enorme fall i oljeinntekter under tidligere runder med sanksjoner. Jeg ville ikke undervurdert Irans motstandskraft i den forbindelse, sier han.

Iranske myndigheter har mottatt de første «bompengene» fra skip som passerer Hormuzstredet, ifølge landets nasjonalforsamling.

Det var Hamidreza Hajibabaei, visepresident i nasjonalforsamlingen, som torsdag opplyste om innbetalingene, ifølge nyhetsbyrået Tasnim. De skal være overført til Irans sentralbank.

Påstanden er ikke bekreftet av andre kilder, og Hajibabaei utdypet ikke hvem som angivelig har betalt avgift til Iran for å seile gjennom stredet.

En bompengeordning for skip i Hormuzstredet er et iransk krav i samtalene med USA for å få slutt på krigen i Midtøsten. Et forslag om en slik ordning ble godkjent av en komité i den iranske nasjonalforsamlingen i slutten av mars.

USAs president Donald Trump har imidlertid gjort det klart at han ikke godtar at Iran ensidig krever inn penger fra skip som seiler gjennom Hormuzstredet.

Onsdag kom det fram at Storbritannia innfører livslangt røykeforbud for alle under 18. Helsedepartementet vil ikke gjøre det samme, til tross for press.

– Regjeringen følger opp folkehelsemeldingen som Stortinget har vedtatt og vår egen tobakksstrategi som fastslår at barn født i 2010 og senere ikke skal bruke tobakksvarer og nikotinprodukter, skriver statssekretær Usman Ahmad Mushtaq i Helse- og omsorgsdepartementet i en epost til TV 2.

Det britiske parlamentet vedtok onsdag den nye Tobacco and Vapes-loven. Den hever aldersgrensen for å kjøpe tobakk med ett år hvert år. Loven gjelder fra og med personer født 1. januar 2009 eller senere.

Generalsekretær i Kreftforeningen Ingrid Stenstadvold Ross mener det er en god regel. Hun nevner at det er en stor økning i tobakksbruken de siste årene blant unge mennesker.

– Vi vet jo at disse ungdommene kommer til å komme på kreftstatistikken om noen år, så det er et utrolig viktig tiltak for å beskytte folkehelsen til denne generasjonen, sier generalsekretæren til kanalen.

Mushtaq understreker at Helse- og omsorgsdepartementet vurderer tiltak fortløpende for å oppnå tobakksstrategien.

– Men vi har ingen planer om å gjøre som Storbritannia nå går inn for. Vi er for en streng røykelov for å få ned røyking og fremme folkehelse, skriver Mushtaq i Helse- og omsorgsdepartementet til kanalen.