Nyhetsstudio

Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia er klare til å oppheve aktuelle sanksjoner mot Iran som et svar på klare endringer i atomprogrammet.

Det kommer fram i en felles uttalelse fra lederne i landene kjent som E4 natt til mandag, kort tid etter at både USA og Iran bekreftet at landene er kommet fram til en fredsavtale.

- Iran må aldri skaffe seg atomvåpen. Vi står klare til å samarbeide med USA, Iran og IAEA om dette, heter det i uttalelsen.

Både USAs president og Irans viseutenriksminister opplyser at de to landene er enige om en avtale. Den undertegnes i Sveits fredag, muligens med Donald Trump til stede.

- Avtalen med Den islamske republikken Iran er nå fullført. Gratulerer til alle! skriver president Trump på sitt eget medium Truth Social.

Han forteller videre at han tillater åpning av Hormuzstredet og opphever den amerikanske marineblokaden.

- Verdens skip, start motorene. La oljen flyte! skriver Trump.

Meldingen om en Iran-avtale kommer på den amerikanske presidentens 80-årsdag.

- Denne storslåtte avtalen vil bringe fred og sikkerhet til hele regionen. Mange presidenter har forsøkt å skape fred med Iran, og alle har mislyktes før meg. Regionens ledere har, for første gang, funnet en president som kan hjelpe dem med å oppnå varig fred, skriver Trump i en oppfølgende melding.

Han opplyser at Hormuzstredet åpnes når avtalen undertegnes fredag. Det samme opplyser iranske kilder til nyhetsbyrået Tasnim, gjengitt av Reuters.

Gjelder også Libanon

Like etter Trumps melding opplyste Irans viseutenriksminister at krigen på ulike fronter, inkludert i Libanon, stanses fra og med søndag kveld.

Samtidig melder statlig TV i landet at «Iran har tvunget USA til å akseptere fredsavtalen».

Også Pakistan, som har hatt en meklerrolle i striden, bekrefter avtalen.

Statsminister Shehbaz Sharif opplyser at den offisielle undertegningen av avtalen kommer til å finne sted i Sveits fredag 19. juni.

Ifølge nyhetsbyrået AFP planlegger USAs visepresident J.D. Vance å være til stede, og det gjelder kanskje også presidenten selv.

Krig siden slutten av februar

Krigen startet med at USA og Israel gikk til omfattende angrep mot Iran 28. februar.

De begrunnet angrepene med at de var forebyggende for å fjerne trusler mot Israel og amerikanske styrker i regionen.

På krigens første dag ble landets øverste leder Ali Khamenei drept, sammen med en rekke andre i Revolusjonsgardens ledelse.

Sønnen Mojtaba Khamenei ble etterpå utpekt til å overta som øverste leder. Han ble alvorlig såret i det samme angrepet og er ikke sett offentlig siden.

Irans svar

Iran svarte med å angripe en rekke amerikanske militærbaser i regionen, samt å stenge Hormuzstredet - en av verdens viktigste sjøveier for oljetrafikk. USA innførte på sin side en blokade av iransk oljeeksport.

Stengingen av det strategisk viktige stredet har fått prisen på olje og gass til å skyte i været. Det har skapt stor misnøye i USA, der oppslutningen om president Donald Trump har falt.

Den Iran-støttede Hizbollah-militsen i Libanon kastet seg også inn i krigen ved å angripe Israel 2. mars. Israel slo hardt tilbake og okkuperte store områder i Sør-Libanon.

8. april trådte en midlertidig våpenhvile i kraft mellom USA, Iran og Israel. Noen dager senere innførte USA en militær blokade av Irans havner etter at partene mislyktes i å komme til enighet i direkte forhandlinger i Pakistan. Israel sagt at våpenhvilen ikke omfattet Libanon.

Våpenhvilen brutt

Partene har holdt frem med indirekte samtaler under pakistansk mekling, men uten resultat. Den skjøre våpenhvilen er brutt en rekke ganger.

President Donald Trump har flere ganger sagt at en intensjonsavtale for å få slutt på krigen, er nært forestående.

Torsdag erklærte han igjen at en avtale var så godt som klar og han avlyste varslede angrep mot Iran. Trump hevdet samtidig at USA har avsluttet krigen, og at det lå an til at avtalen ville bli undertegnet i løpet av få dager.

Knappe tre timer før fristen går ut, mekles det fortsatt i oljeservice- og brønnserviceoppgjøret. Uten enighet blir det streik på norsk sokkel fra mandag.

I oljeserviceoppgjøret vil i første omgang 85 arbeidere bli tatt ut i streik, mens det er varslet plassoppsigelse for 6660 medlemmer av forbundet Styrke. Motpart i meklingen er Offshore Norge. Meklingsfristen er ved midnatt natt til mandag.

Da meklingen startet hos Riksmekleren lørdag, sa forbundsleder Frode Alfheim at målet er å komme til enighet.

– Vi jobber for en løsning, men når vi går inn i mekling er vi også forberedt på å ta ut medlemmer i streik dersom det blir nødvendig, sa han.

Offshore Norge har også forhandlet med forbundet Safe om brønnserviceavtalen. Heller ikke her kom de i mål, og partene mekler også denne helga. De to avtalene er likelydende og omfatter til sammen rundt 7200 ansatte i leverandørindustrien.

– Vi ga et tilbud på 42.000 kroner i tillegg til tekniske justeringer. Til tross for at dette er i tråd med frontfagsoppgjøret, kom vi dessverre ikke til enighet i denne omgang, opplyste forhandlingsleder Elisabeth Brattebø Fenne i Offshore Norge tidligere denne uka.

En rekke Altibox-kunder slet søndag kveld med å få sett VM-kampen mellom Tyskland og Curaçao. Etter kampslutt har ting bedret seg, opplyser selskapet til NTB.

Kommunikasjonssjef Andreas Veggeland i selskapet opplyste ved 21-tiden at de ikke visste hvor stort omfanget på problemene var, men at mange hadde kontaktet kundesenteret fordi TV-en ikke virket. Samtidig var det mange som ikke hadde problemer.

Kort tid senere kunne han fortelle at situasjonen hadde bedret seg.

– Vi har gjort noen tiltak som ser ut til å gi positive resultater. Det er altså vesentlig færre som opplever feil med TV-tjenesten nå. Vi jobber fortsatt med feilretting for å sikre at ingen opplever feil, skriver han i en epost til NTB.

Teknikere har i hele kveld jobbet for fullt med å finne ut hva som er årsaken til problemene, som oppsto sent søndag ettermiddag.

Veggeland understreker at for dem som er interessert i fotball – og dem er det en del av – så fungerer NRKs app uansett som den skal. Det samme gjelder appen til TV 2, som sender den neste kampen fra midnatt, nemlig Nederland mot Japan. Men nå ser det altså ut til at de aller fleste skal ha normal tilgang igjen.

To helikoptre har kollidert i luften i Rio de Janeiro i Brasil søndag. Minst seks personer har mistet livet, ifølge brannvesenet.

Ett av helikoptrene landet på parkeringsplassen for en elbilforretning, ifølge den brasilianske avisen O Globo. Minst 20 elbiler sto i brann.

– Disse kjøretøyene er svært brennbare. Vi klarte å kontrollere det, brannen ble slukket, men dessverre var det ingen overlevende, sa talsperson Fabio Contreiras i det lokale brannvesenet.

Alle fem personene i det ene helikopteret omkom. Piloten som var alene i det andre helikopteret, døde også.

Brannvesenet rykket ut til hendelsen i området Recreiro dos Bandeirantes i 9-tiden søndag morgen lokal tid. Vitner har meldt om flere kraftige smell i forbindelse med kollisjonen.

Bilder fra stedet viser tykk røyk som stiger opp fra vraket og bilene i brann. Det andre helikopteret styrtet rundt 100 meter lenger borte.

I det ene helikopteret var det utlendinger om bord, men det er ikke spesifisert hvor de kom fra.

Ifølge Contreiras er det uklart nøyaktig hvordan ulykken skjedde. Bare tilfeldigheter gjorde at ikke flere ble drept.

– Gitt de omkringliggende boligbyggene kunne ulykken blitt enda mer tragisk, sier Contreiras.

Mandag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 22 og 23 vil strømprisen der ligge på 1,62 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,047 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 84,06 øre, i Nord-Norge blir den 50,1 øre, og i Vest-Norge blir den 1,0097 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I sørvest ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,25 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 5 og 6 på natten i Nord-Norge, da på 20,05 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 48,8 øre, Sørvest-Norge 35,4 øre, Midt-Norge 56,9 øre og Vest-Norge 57,2 øre.

Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 94,09 øre per kWh og 8,04 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,39 kroner per kWh og -3,5 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Forsvarsforliket fremskyndet Finnmarksbrigaden til 2033, men fagforeninger vil ha den klar allerede innen 2030.

Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) og NTL Forsvar begrunner dette med at Forsvaret har dårligere tid overfor Russland.

– Tilbakemeldingen som jeg får, er at den skulle vært på plass enda før, og at det er mulig å få den på plass enda før. I nordområdene er det lurt at man hadde hatt enda mer tilstedeværelse, med tanke på hvor den brigaden ligger, sier Staale Reiten, leder i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) til Nationen.

Han mener Finnmarksbrigaden, som skal bestå av nærmere 5000 soldater, bør stå klar allerede i 2030.

– Da man vedtok Langtidsplanen i 2024, trodde man at man hadde tida fram til 2036. De vurderingene man gjør nå, tilsier at man kanskje har tida fram til 2030. Men det vi ser, er at vi bare klarer å gjøre vurderinger ut ifra det vi vet i dag.

Leder for fagforeningen NTL Forsvar, Rune Bjørseth, sier de støtter NOF i dette.

NRK omtalte onsdag at Russland ruster opp for 17.000 soldater ved Norges grense.

To måneder etter at forrige forsøk ble avbrutt, bekrefter Isar Aerospace at de vil prøve på nytt å skyte opp sin Spectrum-rakett fra Andøya mandag kveld.

Oppskytningen finner sted fra Andøya Spaceport mandag kveld klokken 22.00 norsk tid, og skal sendes direkte på Youtube

Oppskytningsvinduet vil være åpent hele kommende uke, og selskapet understreker at den endelige datoen og tidspunktet avhenger av værforhold, sikkerhet og tilgjengelighet i området.

Første forsøk mandag kveld, skjer to måneder etter at forrige forsøk ble avbrutt på grunn av en teknisk utfordring og mistanke om en lekkasje i en trykkbeholder, melder Bladet Vesterålen.

En av de siste vedfyrte dampbåtene her i landet får nå status som fredet. D/S Bjoren seiler fortsatt på Byglandsfjorden i Setesdal.

Båten ble bygd i 1867 ved Akers Mekaniske Verksted og har for det meste vært i drift på Byglandsfjorden. Gjennom mange år var båten et viktig bindeledd mellom kyst og innland i Agder.

– Båten er en viktig del av Norges historie. At den fremdeles er i bruk hver sommer, til glede for turister og lokalsamfunn, er et viktig eksempel på hvordan man kan ta vare på kulturminner gjennom bruk, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Han beskriver Bjoren som en viktig fortelling om samferdsel, teknologi og dagligliv i Norge.

– Bjoren er det 17. fartøyet som vi gir den høythengende statusen som fredet skip for sin store nasjonale verdi. Den er bare det femte av de fredede skipene som seiler i ferskvann, sier riksantikvar Hanna Geiran i en pressemelding.

Mange frivillige har sørget for å ta vare på Bjoren i nyere tid, og fredningen skal også være en honnør til disse. Takket være deres innsats kan inntil 55 passasjerer om gangen fortsatt nyte den to timer lange turen som tilbys om sommeren.

Japan vil i sommer sende en delegasjon til Grønland som skal vurdere mulighetene for utvinning av sjeldne jordarter, melder den japanske avisen Nikkei.

Delegasjonen skal etter planen bestå av representanter fra næringsdepartementet, handelsselskaper og den statlige japanske organisasjonen for metall- og energisikkerhet (JOGMEC), skriver Nikkei.

De skal ifølge den japanske avisen ha samtaler med grønlandske myndigheter om mulighetene for utvinning.

Målet er å kartlegge hvilke ressurser som antas å finnes der og hvor store reservene er, for deretter å få japanske selskaper til å investere.

Kina står for 70 prosent av verdens samlede produksjon av sjeldne jordarter, blant dem dysprosium, som er nødvendig i blant annet magneter i motorer til elbiler. Kina innførte i 2025 eksportrestriksjoner på sju sjeldne jordarter og har økt det økonomiske presset mot Japan.

USAs president Donald Trump har flere ganger luftet tanker om at USA, av sikkerhetshensyn, har behov for Grønland. Men i januar gikk Trump bort fra truslene om å ta kontroll over Grønland, og en amerikansk-dansk-grønlandsk arbeidsgruppe ble opprettet.

Grønland er en del av det danske riksfellesskapet, som består av Danmark, Færøyene og Grønland. Etter en folkeavstemning fikk Grønland innført selvstyre i 2009.

Selvstyret innebærer at Grønland gradvis kan overta ansvar fra Danmark på en rekke områder dersom de ønsker det. Danmark har i dag ansvar for utenrikspolitikk, forsvar, helse, politi og rettsvesen.

Både grønlandske og danske myndigheter har gjentatte ganger sagt at bare Grønland kan avgjøre sin egen fremtid.