Norske fengsler må spare 83 millioner kroner
Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har bedt alle landets fengsler om å spare inn 83 millioner kroner i løpet av året. Blant tiltakene som foreslås, er mer kameraovervåking i stedet for fengselsbetjenter.
KDI sendte før sommeren brev til alle landets fengsler om at det må strammes inn. I brevet var det flere forslag om tiltak for å oppnå budsjettbalanse, skriver Klassekampen.
Blant tiltakene er mer kameraovervåking i stedet for fengselsbetjenter, strenge regler for vikarbruk og ingen nyansettelser.
– Skal vi spare penger, må vi legge enheter i dvale eller ha færre folk på jobb, og det betyr mer innlåsing. Det er verken godt tilbakeføringsarbeid eller bra for den psykiske helsen til de innsatte. Vi kan spare noen kroner på kort sikt, men da skyver vi i realiteten bare regningen foran oss, sier direktør Frode Børstad i Kriminalomsorgen Nord.
Han er heller ikke positiv til mer kameraovervåking, som vil føre til mindre menneskelig kontakt for de innsatte.
– Krevende prioriteringer
Kriminalomsorgsdirektoratet opplyser til avisen at deres siste prognose er et merforbruk på rundt 100 millioner kroner i år.
– Vi arbeider systematisk med å håndtere situasjonen på både kort og lengre sikt – hvilket innebærer krevende prioriteringer og arbeid knyttet til organisering og struktur, bemanning, kapasitet og digitalisering, skriver Oddvar Snipsøyr, avdelingsdirektør for økonomi og eiendom i en e-post til avisen.
– Kamera kan ikke erstatte fengselsbetjent
Frps Jon Helgheim, som leder justiskomiteen på Stortinget, mener det er en sulteforing av justissektoren som nå begynner å gå på sikkerheten løs.
– Regjeringen kan ikke spare seg til tryggere fengsler. Når ansatte allerede står i en presset arbeidshverdag, er færre folk på jobb og mer kameraovervåking feil vei å gå. Et kamera kan ikke erstatte en fengselsbetjent, mener han.
– Alle piler peker i gal retning for tiden. Det er nå tid for å bygge opp kriminalomsorgen og begynne å ta unna køene, i stedet bygges det ned.
EU-kommisjonens leder vil ha nytt europeisk sikkerhetsråd
EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen tar til orde for et nytt europeisk sikkerhetsråd og tettere sikkerhetspolitisk samarbeid med blant andre Norge.
Planene ble lansert i hennes tale om unionens tilstand onsdag formiddag.
– Vi har lenge diskutert et leder-format med fokus på sikkerheten til kontinentet vårt. Med partnere som Canada, Ukraina, Storbritannia, Norge og andre involverte, sa von der Leyen.
Hun sa at dette haster enda mer nå, tatt i betraktning risikoene som utspiller seg.
– Dette er hvorfor vi vil legge fram våre ideer for å gjøre et europeisk sikkerhetsråd til en realitet.
Von der Leyen mener også at Europa trenger en egen sikkerhetsmekanisme a la Natos artikkel 4. Tanken er at ett medlemsland kan kreve at alle medlemmene kommer sammen for å drøfte sikkerhetstrusler som oppstår.
Årets Raftopris til kampen mot ulovlig og miljøfarlig gullutvinning i Colombia
Raftoprisen 2026 tildeles The Collegiate Body of Guardians of the Atrato River. Gruppa kjemper mot miljøødeleggelser og for rettighetene til urfolk og afrocolombianere ved Atrato-elva.
The Collegiate Body of Guardians of the Atrato River (CCGA) overvåker miljøødeleggelser, utdanner berørte lokalsamfunn og stiller myndighetene til ansvar. CCGA har avdekket grove menneskerettighetsbrudd som skader miljøet, folks helse og livene til de som bor langs Atrato, en av de største fartsårene i Colombia.
– Til tross for de utfordrende forholdene og stor personlig risiko har The Guardians stått i frontlinjen i kampen mot miljøødeleggelse og for menneskerettigheter, skriver Raftostiftelsen i begrunnelsen for årets pristildeling.
Giftig jakt etter gull
Ulovlig gullutvinning er en av de største, mest hurtigvoksende og mest lønnsomme ulovlige økonomiske aktivitetene globalt, og er spesielt utbredt i Sør-Amerika – og rundt Atrato-elva.
Området rundt Atrato er nå dominert av væpnede grupper og organiserte kriminelle nettverk som driver med omfattende, ulovlig ressursutvinning, som bidrar til avskoging.
Befolkningen langs elva lever av fiske og småbruk, som er truet av giftig forurensning. I småskalautvinning av gull brukes kvikksølv for å skille gull fra sedimenter. Når kvikksølv slippes ut i elver, forgifter det fisken og hoper seg opp i menneskelig vev.
FN advarte i fjor om at kvikksølvforurensning fra ulovlig gullgraving rundt og i Atrato har skapt en «alvorlig og pågående menneskerettighetskrise».
Ekstreme forhold
Colombia er et av de farligste stedene i verden, og minst 1500 er drept i kampen for menneskerettigheter siden 2016.
– Gjennom det siste tiåret har CCGA arbeidet utrettelig og med stor personlig risiko i en kompleks, voldelig og uforutsigbar sosial og politisk kontekst, skriver Raftostiftelsen.
Langs Atrato-elven rammer volden fra væpnede grupper urfolk og afro-colombianske minoriteter, lokale råd og ledere. Gruppene forsøker å ødelegge samfunnsstrukturen og overta eller eliminere organisasjoner med historisk tilstedeværelse i områdene.
– CCGA demonstrerer på en kraftfull måte en lokalsamfunnsforankret tilnærming til beskyttelse av naturen og grunnleggende menneskerettigheter, skriver Raftostiftelsen.
Raftoprisen 2026 blir delt ut 8. november 2026 på Ole Bull Scene i Bergen.
Aker BP med gassfunn i Nordsjøen
Aker BP har gjort et nytt gassfunn i Nordsjøen. Funnet kan være på alt mellom 1 og 15 millioner fat oljeekvivalenter.
Størrelsen beregnes fra 0,15 til 2,4 millioner standard kubikkmeter med utvinnbare oljeekvivalenter. Det skal nå vurderes om det er økonomisk lønnsomt å utvinne.
Funnet ble gjort tett på fastlandet, sør for Florø. Aker BP har en eierandel på 40 prosent, Inpex Idemitsu 30 prosent, Okea 20 prosent og Harbour Energy 10 prosent.
EU varsler KI-strategi i november
EU vil i november legge frem en strategi som skal sikre at kunstig intelligens skaper verdi på en trygg og klimavennlig måte, sier EU-kommisjonens leder.
Ursula von der Leyen holder onsdag en tale om unionens tilstand. Den siste tiden har det fra flere hold blitt reist alvorlige bekymringer om farene ved ukontrollert KI-utvikling.
En av dem er den tidligere Anthropic-utvikleren Jacob Coxon, som sa opp stillingen sin og anklaget både selskapet og OpenAI for å delta i et kappløp mot selvforbedrede superintelligens uten å opptre ansvarlig. Han har tidligere jobbet i OpenAI.
– Jeg vil invitere de ledende, banebrytende laboratoriene til en diskusjon om hvordan vi kan støtte pågående bransjeinnsats for å regulere tempoet, sa von der Leyen til EU-parlamentarikerne.
Anthropic og OpenAI er blant de ledende laboratoriene som bygger verdens mest avanserte og kraftfulle KI-modeller. Enkelte forskere ønsker at utviklingen av KI skal bremses.
EU lanserer klimaforsikringsordning etter sommer med ekstremvær
EU vil opprette en «klimaforsikringsallianse» med mål om å øke forsikringsdekningen ved ekstreme værhendelser, opplyser EU-kommisjonens leder.
– I dag er bare rundt 25 prosent av katastrofetapene i Europa dekket av private forsikringer. Det betyr at nasjonale budsjetter altfor ofte blir forsikrer i siste instans. Vi må handle for å tette dette gapet, sa Ursula von der Leyen i en tale til Europaparlamentet.
Hun holder onsdag tale om unionens tilstand, og var innom en lang rekke aktuelle temaer.
Leverandør krever halv milliard av Unibuss etter omstridt bussbytte
Bussleverandøren Yes-EU krever opptil 585 millioner kroner i erstatning fra Unibuss etter at selskapet byttet ut planlagte kinesiske busser med polske Solaris-busser.
Det skriver Teknisk Ukeblad. I oktober møtes partene i Oslo tingrett. Bussleverandøren Yes-EU mener Unibuss urettmessig trakk seg fra en bindende avtale om levering av elektriske leddbusser fra den kinesiske produsenten CRRC.
Kravet omfatter tapt fortjeneste på bussalget og tapte serviceinntekter gjennom avtaleperioden.
Unibuss bestrider kravet, men vil ikke kommentere saken før rettssaken.
– Vi ønsker ikke kommentere saken før den kommer opp i retten, sier administrerende direktør Atle Rønning i Unibuss til TU.
Heller ikke Yes-EU vil gi noen kommentarer i forkant av rettssaken.
– Yes-EU ønsker ikke å prosedere denne saken i media, så vi har ingen kommentarer til spørsmålene du reiser, skriver selskapets advokat Morten Goller i Wiersholm til TU.
Bussbyttet kom etter at Ruter tok opp bekymringer knyttet til CRRC, blant annet om menneskerettigheter og nasjonale sikkerhetsinteresser. Ruter har senere avvist at de ba Unibuss bytte leverandør.
WSJ: USAs Patriot-lagre minker raskt
USAs lagre av avanserte luftvernmissiler minker raskt, ifølge Wall Street Journal. Nylig skal 70 eller flere ha blitt brukt for å stanse et angrep mot Jordan.
Den amerikanske finansavisen henviser til opplysninger fra amerikanske og regionale embedsfolk med kjennskap til saken.
Det iranske angrepet besto av rundt 20 langtrekkende iranske missiler, ifølge kildene. Forbruket tilsvarer omtrent det USA har brukt i løpet av en hel uke ved andre tidspunkter i krigen, sier en annen av tjenestemennene.
– Hendelsene viste hvordan regnestykket i luftkrig kan favorisere angriperen, og hvordan Iran har tilpasset angrepene for å tvinge USA til å tære på verdifulle våpenlagre, skriver Wall Street Journal.
De iranske rakettene hadde stridshoder med klaseammunisjon, som betyr at hver av dem delte seg i flere prosjektiler når de nærmet seg målet.
Luftvernsystemene klarte ikke å stanse alt. Ingen soldater ble drept, men flere fly ved Muwaffaq Salti-flybasen i Jordan skal ha fått skader.
Aker BP med nytt gassfunn
Aker BP har gjort et gassfunn i Nordsjøen, i brønnen «Alpehumle», melder Sokkeldirektoratet onsdag. Funnet er gjort 25 kilometer nord for Duva-feltet.
De foreløpige beregningene viser at funnet er på mellom 0,15 og 2,4 millioner kubikkmeter gass, som tilsvarer mellom 1 og 15 millioner fat oljeekvivalenter.
Aker BP og de andre partnerne i lisensen skal nå vurdere resultatene av brønnen, for å vurdere om funnet er økonomisk lønnsomt, og om det skal gjøres en eventuell videre avgrensning av funnet.
Minst 124 miljøforkjempere drept i 2025, ifølge organisasjon
Minst 124 miljøforkjempere ble drept på verdensbasis i fjor, ifølge en rapport fra den ideelle organisasjonen Global Witness. Flest drap fant sted i Latin-Amerika.
De fleste ofrene var urfolk eller småbønder. Personer som kjempet mot gruvedrift, hogst, landbruk, ulovlig jakt og energiprosjekter var ofte utsatt for angrep.
Colombia var for fjerde år på rad det farligste landet for miljøforkjempere med 39 drap, går det fram av rapporten som ble offentliggjort onsdag.
Nest farligst for naturvernere var Brasil med 26 ofre, etterfulgt av Honduras og Filippinene, som begge hadde registrert 12 drepte.
Latin-Amerika sto for 85 prosent av alle drapene, noe som gjør regionen til den dødeligste i verden for miljøforkjempere. Det har den vært siden Global Witness begynte å publisere årsrapporter i 2012.
Antall ofre på verdensbasis sank sammenlignet med tidligere år, men Global Witness påpeker at det reelle tallet sannsynligvis er høyere ettersom mange tilfeller ikke blir rapportert.
Toby Hill, som er hovedforfatter bak rapporten, sier mennesker som forsvarer landområder er verdens øyne og ører ute i felten.
– Det er takket være dem vi vet når økosystemer blir ødelagt, hvor skog blir hugget ned eller elver forurenset. Volden forkjemperne møter – inkludert drap i de mest ekstreme tilfellene – gjenspeiler en langt bredere kamp om verdens landområder og ressurser, sier Hill.
Euractiv: Von der Leyen vil foreslå nytt europeisk sikkerhetsråd
Ursula von der Leyen vil foreslå store endringer i Europas sikkerhetsordninger når hun tar ordet i Europaparlamentet onsdag, ifølge nyhetsnettstedet Euractiv.
Euractiv skriver at de har fått et utkast til talen om unionens tilstand som EU-kommisjonens leder skal holde onsdag formiddag.
De skriver at Von der Leyen vil ta til orde for at ledere fra EU, samt Ukraina, Storbritannia, Norge, Canada og andre, bør samles i et nytt format for å koordinere responsen på voksende sikkerhetstrusler.
– Dette er enda mer presserende nå, gitt arten og omfanget av risikoene som er på spill. Derfor vil vi legge fram våre ideer for å gjøre et europeisk sikkerhetsråd til virkelighet, heter det i taleutkastet.
EU bør også opprette en ordning etter modell av Natos artikkel fire, som et EU-medlemsland kan utløse for å innkalle alle de andre.

