Nyhetsstudio

Militærparaden i Moskva 9. mai blir i år uten stridsvogner og raketter av frykt for droneangrep fra Ukraina.

Hvert år på denne dagen blir det holdt en militærparade i den russiske hovedstaden til minne om Sovjetunionens seier over Nazi-Tyskland i 1945.

Årets parade blir tonet ned og vil som følge av «ukrainsk terroristaktivitet» ikke inkludere militært utstyr, heter det i begrunnelsen fra det russiske forsvarsdepartementet.

TV-overføringen fra paraden vil i stedet vise soldater både i Russland og Ukraina, og tusenvis av offiserskadetter skal som planlagt marsjere på Den røde plass.

Med Iran-krigen som bakteppe tar europeiske land til orde for økt energi-uavhengighet på en konferanse i Colombia om omstilling bort fra fossil energi.

Norge er en av deltakerne på konferansen i byen Santa Marta, hvor den to dager lange høynivådelen avsluttes onsdag.

EUs klimakommissær Wopke Hoekstra nevnte Iran-krigen og blokkeringen av Hormuzstredet i sin tale da høynivådelen begynte.

– Vi i Europa taper en halv milliard euro hver dag som denne krigen fortsetter, sa han.

I utgangspunktet er bekjempelsen av klimaendringene en veldig god grunn til å omstille seg bort fra fossil energi, ifølge Hoekstra. Nå mener han at kommersielle hensyn og behovet for uavhengighet også viser hvorfor dette er nødvendig.

Oljeprodusenter deltar

Også Storbritannias klimautsending Rachel Kyte sier uavhengighet og energisikkerhet er blitt viktige diskusjonstemaer på konferansen.

– I økende grad konkluderer verden med at fossil energi er en kilde til ustabilitet, sier hun til nyhetsbyrået AFP.

Over 50 land deltar på konferansen, og blant dem er flere betydelige oljeprodusenter som Canada og Norge. USA, Saudi-Arabia, Russland og Kina har på sin side valgt å droppe møtet.

Konferansen omhandler omstilling bort fra både olje, naturgass og kull. Den er ikke del av FNs klimaforhandlinger, men omtales som et resultat av misnøye med manglende framgang i forhandlingene.

– Kan være viktig bidrag

På konferansen er Norge representert med statssekretær Astrid Hoem (Ap) i Klima- og miljødepartementet. Da det ble kunngjort at hun skulle delta, viste klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til viktigheten av å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

– Selv om initiativet ligger utenom de formelle klimaforhandlingene, kan konferansen være et viktig bidrag til å fremme den globale omstillingen verden trenger for å holde 1,5 grader innen rekkevidde. Derfor prioriterer Norge å delta på denne konferansen, sa han i en uttalelse.

Bruk av fossil energi medfører store utslipp av gassen CO2, som fører til global oppvarming. Samtidig er de fleste land i verden svært avhengige av fossil energi – noe krisen i Midtøsten illustrerer.

Normalt fraktes en femdel av verdens olje og gass gjennom Hormuzstredet. Når det nå nærmest er stengt, blir resultatet energimangel mange steder.

Ifølge Verdensbanken kan energiprisene i verden øke med 24 prosent neste år som følge av Iran-krigen.

Et omstridt journalsystem kan ha vært en medvirkende årsak til sju dødsfall i det svenske helsevesenet de siste årene, ifølge kringkasteren SVT.

Det er SVT-programmet Uppdrag granskning som har undersøkt hendelsene.

Ved et tilfelle i Dalarne krasjet journalsystemet Cosmic samtidig som en pasient fikk hjertestans. Dermed kunne ikke helsepersonellet lese pasientens journal.

I avviksmeldingen står det at pasientens liv trolig uansett ikke kunne vært reddet. Likevel betegnes hendelsen som et alarmerende eksempel på hvor sårbart det er i akutte situasjoner når det ikke raskt er mulig å hente ut viktig informasjon fra systemet.

Selskapet som står bak Cosmic, sier i en uttalelse at de tar opplysningene på største alvor, men at de ikke har fått informasjon som utpeker feil i systemet som årsak til dødsfall.

I Norge har journalsystemet Helseplattformen fått mye kritikk de siste årene. Systemet ble av fylkeslegen omtalt som en mulig medvirkende faktor ved et dødsfall ved St. Olavs hospital i Trondheim i 2023.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik ble grillet om skandalene som har rystet Forsvaret det siste året, men avviser at han vet om flere saker.

I Stortingets spørretime onsdag tok Frp-leder Sylvi Listhaug opp de mange sakene som har ført til store medieoppslag det siste året.

– Finnes det flere saker som offentligheten ikke kjenner til, spurte Listhaug.

– Statsråden kjenner ikke til flere saker enn dem som er omtalt i offentligheten, svarte Sandvik.

Men habilitetsreglene må gjøres tydeligere, medga han.

– Må ha kontroll

Listhaug peker på at Norge er et lite land, der mange kjenner hverandre.

– Da blir det enda viktigere å ha kontroll med habilitet, kjennskap, vennskap, kontroll på pengene, slo hun fast og ba Sandvik komme til Stortinget for å redegjøre for hva regjeringen gjør for å sikre kontrollen.

– Vi gjennomgår dette i etatsstyringen og i jevn dialog, og vi har også skjerpet bevisstheten knyttet til dette, svarte Sandvik.

Fare for korrupsjon

Han viser også til advarselen Økokrim kom med i forrige uke om at de store summene som skal brukes på forsvar, øker faren for korrupsjon.

Fram til 2036 skal Norge bruke over 1700 milliarder kroner på å ruste opp.

– Vi deler bekymringen. Når det kommer veldig mye penger inn i sektoren, er det behov for økt oppmerksomhet og fokus på det. Men å jobbe med habilitet er litt som å være idrettsutøver. Du må øve på det hele tida, sier forsvarsministeren.

Også avsløringen i Dagens Næringsliv før jul om at Forsvarsmateriell har brukt milliardbeløp på ulovlige anskaffelser, ble tema i spørretimen.

Gjennomføringsevne?

Høyres Peter Frølich er kritisk til om Forsvarsmateriell har den evnen som trengs for å gjennomføre det enorme løftet.

Tidligere svar fra Sandvik om at Forsvarsdepartementet følger med på Forsvarsmateriell, holder ikke, slo Frølich fast i spørretimen.

– Det Stortinget må vite, veldig klart og tydelig, er: Har de gjennomføringsevnen eller ikke som trengs?

– Vi følger ikke bare med på hva Forsvarsmateriell gjør, vi har også styrket Forsvarsmateriell betydelig de siste årene, repliserte Sandvik.

Etterretningstjenesten kan få en sivil sjef for første gang når etterretningssjef Nils Andreas Stensønes går av med pensjon i år.

Forsvaret åpner nå for at hans etterfølger ikke trenger å ha militær bakgrunn, skriver Forsvarets forum.

– Det er første gang vi har åpnet opp for både sivile og militære kandidater til denne stillingen. Ved å utvide søkermassen til stillingen får vi et bredere grunnlag å velge fra, uavhengig av militær eller sivil bakgrunn. Vi er opptatt av å tilsette den beste sjefen for Etterretningstjenesten, uavhengig av bakgrunn, skriver talsperson for Forsvaret Brage Steinson Wiik-Hansen i en SMS til nettstedet.

Han viser til at det finnes eksempler på sivile ledere av militær etterretning blant Norges allierte.

– Hvis vi ser til våre nordiske og nære allierte land, finner vi både militære og sivile tjenestesjefer, skriver Wiik-Hansen.

Stensønes ble sjef for Etterretningstjenesten høsten 2020. Han kom da fra stillingen som sjef for Sjøforsvaret.

Pensjonsalderen for militært personell i Forsvaret er 60 år, men forsvarssjef Eirik Kristoffersen ba Stensønes om å fortsette i stillingen etter at han fylte 60 i 2024.

Folketrygdfondet leverte en avkastning på 9,7 prosent i Statens pensjonsfond Norge (SPN) i første kvartal. Det tilsvarer 40,1 milliarder kroner.

Statens pensjonsfond Norge passerte dermed 450 milliarder kroner, skriver de i en pressemelding onsdag.

Kapitalen var på 453,7 milliarder kroner ved utgangen av første kvartal 2026.

– Første kvartal var preget av en betydelig økning i oljeprisen som løftet Oslo Børs markant. Det bidrar til en sterk absolutt oppgang for SPN, men vi leverer svakere enn markedet, sier Kjetil Houg, administrerende direktør i Folketrygdfondet.

Prisen på drivstoff i USA har steget til sitt høyeste nivå siden landet gikk til krig mot Iran, uten at det er noen fredsavtale i sikte.

Det bekreftet American Automobile Association (AAA) tirsdag.

Amerikanerne betaler nå i snitt 4,18 dollar per gallon (3,785 liter) med bensin. Ved starten av Iran-krigen i slutten av februar var gjennomsnittsprisen 2,98 dollar per gallon, og siden da har prisene steget med rundt 40 prosent.

Prisene var sist på et tilsvarende høyt nivå for rundt fire år siden, etter starten på Russlands krig mot Ukraina.

Omregnet til liter og kroner er den nåværende bensinprisen i USA rundt 10 kroner per liter. Til sammenligning må du fort ut med over 20 kroner per liter i Norge.

Økningen i prisene er knyttet til Iran-krigen og blokaden av Hormuzstredet, en viktig fartsåre for den globale olje- og gasshandelen.

Bilprodusenten Volvo Cars hadde et driftsresultat på 1,6 milliarder svenske kroner for første kvartal. Markedsforventningene lå på rundt 990 millioner.

Til tross for at tallene er dårligere enn samme periode i fjor, lå resultatet med andre ord over det som var ventet.

– Første kvartal 2026 viser en klar kontrast mellom hva vi kan kontrollere og en svært utfordrende omverden. Områdene vi kan kontrollere fortsatte å forbedre seg i løpet av første kvartal, skriver administrerende direktør Håkan Samuelsson i kvartalsrapporten.

Omsetningen var også bedre enn ventet.

– Vår andel av elbiler økte til et bransjeledende nivå, skriver Samuelsson.

Volvo skriver samtidig at andre kvartal kan bli påvirket av fortsatte utfordringer, og de peker særlig på markedene i USA og Kina.

Tapet av regnskog falt med 36 prosent i 2025 sammenlignet med året før, ifølge tall fra Global Forest Watch. Nedgangen er ifølge klima- og miljøministeren et tegn på at regnskogpolitikken virker.

Nedgangen er særlig drevet av utviklingen i Brasil, der avskogingen gikk ned med 41 prosent. Brasil rommer rundt halvparten av Amazonas og står fortsatt for det største samlede tapet av tropisk skog, men også for den største nedgangen det siste året.

– Nedgang i avskoging er et tydelig tegn på at politikk virker. Når myndighetene prioriterer kampen mot avskoging og følger opp med tiltak, får det raske resultater. Brasil er et godt eksempel på det, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.

Norge gir rundt 500 millioner kroner i året til organisasjoner og miljøforkjempere som skal stoppe avskoging. En stor del av prosjektene går til innsats i Brasil.

Ifølge tall fra skogovervåkingsplattformen Global Forest Watch forsvant 4,3 millioner hektar tropisk skog i 2025. Det tilsvarer et område på størrelse med Danmark.

Norge har siden 2008 samarbeidet med Brasil og andre regnskogsland om å redusere avskogingen i Amazonas. Gjennom en resultatbasert ordning utbetales støtte først når utslippskutt er dokumentert.

Utviklingen varierer mellom land. Colombia og Peru reduserte skogtapet i 2025, mens Indonesia hadde en økning. I Kongo er nivået fortsatt høyt, til tross for en liten nedgang.

Ser man på alt skogdekke globalt, gikk 25,5 millioner hektar tapt i 2025. Det er det sjette høyeste nivået som er registrert. Branner sto for 42 prosent av tapet.

Trump mener en fortsettelse av blokaden mot Iran er den beste løsningen, melder The Wall Street Journal med henvisning til anonyme kilder.

USAs president Donald Trump har bedt sine rådgivere om å forberede seg på en forlenget blokade av Iran, sier amerikanske tjenestepersoner til avisen.

Under møter, deriblant et møte i det såkalte Situation Room i Det hvite hus mandag, valgte Trump ifølge kildene å fortsette å presse Irans økonomi og oljeeksport ved å hindre skipsfart til og fra landets havner.

Vurderingen fra presidenten var ifølge avisen at andre muligheter – som for eksempel å gjenoppta luftangrepene eller trekke seg ut av konflikten – var forbundet med større risiko enn å opprettholde den amerikanske blokaden.