Norsk rapport: Gamle atomprøvesprengninger vil drepe millioner
Tidligere atomprøvesprengninger i atmosfæren forårsaker millioner av ekstra dødsfall i verden, konkluderer en ny rapport fra Norsk Folkehjelp.
– Vi håper denne rapporten vil styrke viljen til å forhindre at atomvåpen noensinne blir testet eller brukt igjen. Det er avgjørende for å beskytte global folkehelse, sier generalsekretær Raymond Johansen.
Mellom 1945 og 2017 ble det gjennomført mer enn 2000 atomprøvesprengninger i 15 land, noen under bakken og andre i atmosfæren.
Prøvesprengninger fant sted i Algerie, Australia, Kina, Fransk Polynesia, India, Kasakhstan, Kiribati, Marshalløyene, Nord-Korea, Pakistan, Russland, Turkmenistan, Ukraina, USA og Usbekistan.
Kreft og misdannelser
I rapporten «Is it Safe? A Framework for Assessing and Addressing the Ongoing Humanitarian and Environmental Consequences of Nuclear Testing» dokumenterer Norsk Folkehjelp hvordan innbyggere i disse landene har økt forekomst av kreft, hjerte- og karsykdommer og medfødte misdannelser.
Noen områder er fortsatt ubeboelige flere tiår senere, og mange mennesker lider av traumer og bekymrer seg for hvilke mulige helseeffekter prøvesprengningene kan få for dem selv, barn og barnebarn.
Konsekvensene fra atomprøvesprengninger er også globale. Atmosfæriske tester mellom 1945 og 1980 spredte radioaktivt materiale over hele kloden.
Hver eneste innbygger på jorda er derfor fortsatt utsatt for et visst nivå av stråling fra disse gamle atomprøvesprengningene, konkluderer rapporten.
– Millioner vil dø
– Rapporten presenterer nye bevis på konsekvensene av atomprøvesprengninger og forsterker lenge etablerte funn som offentligheten fortsatt ikke helt ut forstår, sier Tilman Ruff.
Han er en av mer enn 20 ledende forskere og eksperter som har bidratt til rapporten.
– Det anslås at hundretusener av mennesker over hele verden alt har dødd av kreft og andre sykdommer som følge av tidligere atomprøvesprengninger, og mange flere forventes å dø i framtiden. Forskning viser at de atmosfæriske testene alene sannsynligvis vil forårsake minst 2 millioner ekstra kreftdødsfall over tid, og et lignende antall dødsfall fra hjerteattakk og hjerneslag, sier Ruff.
– Vår forskning viser at skaden forårsaket av atomprøvesprengninger er underestimert, underkommunisert og underadressert, sier professor Magdalena Stawkowski. Hun har bidratt til casestudier om Kasakhstan og Novaja Semlja i Russland.
Hemmelighold
Studien tar også for seg det som kalles en vedvarende kultur av hemmelighold blant landene som testet atomvåpen – USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, India, Pakistan, Kina og Nord-Korea, og mest sannsynlig også Israel.
Regjeringene i disse landene har ifølge rapporten ofte bagatellisert eller skjult hvilke skader testene forårsaket, og berørte lokalsamfunn har ikke fått den støtten de trenger.
I Algerie vet myndighetene fortsatt ikke hvor Frankrike gravde ned radioaktivt avfall, inkludert plutonium, etter testene, går det fram av rapporten.
Det finnes heller ikke ett eneste internasjonalt organ som har i oppgave å bistå berørte stater med å håndtere de langsiktige konsekvensene av atomprøvesprengninger, konstateres det videre.
– Bærer hovedansvaret
– Atommaktene bærer hovedansvaret for skadene testene påførte. De må trappe opp innsatsen nå, vurdere behov, bistå ofre og rydde opp i miljøer, sier Johansen.
Verdenssamfunnet har altfor lenge lukket øynene for hvilke konsekvenser atomprøvesprengningene har hatt, mener han.
– Det er på høy tid med kollektiv handling. Vi har verktøyene, kunnskapen og ekspertisen – det som mangler er politisk vilje, sier Johansen.
Trafikkulykke på E16 i Lunner – betegnes som alvorlig
Lunnertunnelen på E16 i Akershus kommer til å være stengt i lengre tid på grunn av en trafikkulykke.
Innlandet politidistrikt meldte om ulykken klokka 3,49 natt til mandag. Ett kjøretøy og én person er involvert. Skadegraden er ukjent, opplyser operasjonssentralen i politiloggen.
Overfor NTB betegner operasjonsleder Bård Einar Hoft ulykken som alvorlig.
Den 3,8 kilometer lange Lunnertunnelen er en del av forbiundelsen mellom Grua i Lunner kommune og Gardermoen i Ullensaker kommune.
Vegtrafikksentralen øst oppfordrer folk til å velge alternative ruter.
Innbrudd hos gullsmed i Oslo
Ingen er pågrepet etter at flere personer slo til mot en gullsmedbutikk i Bogstadveien i Oslo. Trolig har tyvene fått med seg noe fra et utstillingsmonter.
Oslo-politiet meldte om innbruddet rett etter klokka halv tre natt til mandag.
– Etter å ha sett på video og pratet med vitner, fremstår det per nå som at gjerningspersonene ikke har vært inne i selve lokalet, men knust et hull i ruten og fått med seg noe fra et utstillingsmonter som sto innenfor ruten, opplyser operasjonsleder Kristine Bryntesen Hedly i politiloggen
Til pressen opplyser politiet at det dreier seg om en gullsmedforretning. De har ikke oversikt over hva som er stjålet eller verdien på dette.
Meldingen gikk ut om at to personer knuste ruten og forsvant før politiet kom til stedet.
Kyivs Grottekloster i brann – meldinger om drepte både i Ukraina og Russland
Det brenner natt til mandag i det kjente Grotteklosteret i Kyiv. Ukrainske myndighetene melder om til sammen ni drepte ulike steder, mens tre skal være drept på russisk side.
Ifølge guvernør Dmitrij Miljajov er tre personer såret, i tillegg til de tre drepte, i et droneangrep mot byen Tula, som ligger sør for Moskva. Blant de sårede er et barn på ett år, ifølge guvernøren.
Ifølge nyhetsbyrået AFP oppgir ukrainske myndigheter et tall på til sammen ni drepte i russiske angrep natt til mandag.
To av dødsfallene meldes fra Kyiv, mens fem redningsarbeidere ifølge myndighetene er drept i Kharkiv.
– Kremls antikrist
Grotteklosteret i Kyiv ble grunnlagt på 1000-tallet og er et historisk senter for ortodoks kristendom i Øst-Europa. Det har stått på Unescos verdensarvliste siden 1990. Natt til mandag sto det i brann etter luftangrep.
– Et brutalt angrep på vårt folk og vår arv. Dette er det sanne ansiktet til Russlands ortodokse verdier, skriver statsminister Julija Svyridenko på X.
Ifølge Tymur Tsjenko, lederen for hovedstadens mililtæradministrasjon, er klosteret påført alvorlige ødeleggelser.
Lederen for den ukrainsk-ortodokse kirken, metropolitt Jepifanij, er ikke nådig i sin omtale av angrepet.
– Hva mer må Kremls antikrist gjøre for at verden skal innse at det må iverksettes avgjørende tiltak for å sette en stopper for den russiske terroren mot Ukraina og selve prinsippene for fred? skriver han på X.
Mange uten strøm
Tidligere på natten opplyste lokale myndigheter at det brant i en boligblokk i Kyiv etter et luftangrep. Da hadde Kyiv-ordfører Vitalij Klitsjko gått ut med en melding på Telegram om at luftvernsystemer var satt inn mot angrep mot byen. Han ba folk søke tilflukt.
Flere biler sto ifølge ordføreren i brann etter å ha bruk truffet av vrakdeler fra droner.
Ordføreren opplyste også at 140.000 innbyggere i den ukrainske hovedstaden var uten strøm.
20 personer har blitt såret i angrepene, ifølge myndighetene.
Polsk beredskap
Som følge av angrepene mot Ukraina sendte Polen kampfly i lufta og satte luftvernsystemer og radarovervåking i beredskap, opplyser forsvaret i landet.
– Disse tiltakene er av forebyggende karakter og har som mål å sikre og beskytte luftrommet, særlig i områder som grenser til de truede regionene», heter det.
Safe-organiserte går ut i streik på sokkelen
Mens Offshore Norge kom til enighet med Styrke, ble det brudd i meklingen med Safe. Dermed går 154 medlemmer under brønnserviceavtalen ut i streik.
Det ble klart klokka 5 natt til mandag. I første uttak er det medlemmer fra bedriftene SLB, DOF Subsea, Halliburton, Weatherford, Tios og DeepOcean som tas ut.
- Vi kan ikke akseptere utviklingen og hadde klare forventninger før årets oppgjør om at trenden måtte snus. Vi havner bak økonomisk, samt på arbeidsvilkår og rettigheter, sier områdeleder Martin Skogland i Safe i en pressemelding.
I tillegg til flere medlemmer i bedriftene som er omfattet av førsteuttaket, tas også en del medlemmer ansatt i Cactus, Vetco Gray Scandinavia og Baker Hughes ut i et eventuelt andreuttak fra torsdag morgen. Dette uttaket omfatter 224 medlemmer
For Styrke ble det en meklingsløsning for medlemmene i oljeservicebedrifter.
– Det har vært en tøff mekling, men vi har fått ett godt resultat. Vi har sikret medlemmene på sokkelen et solid lønnsløft – og tatt et viktig steg for å tette gapet til de andre avtalene, sier forbundsleder Frode Alfheim i en pressemelding.
Partene er blant annet enige om et resultat som gir en lønnsøkning på 47.000 kroner.
Oppgang på børsene etter Iran-avtale – oljeprisen faller
Oljeprisene falt over 4 prosent etter nyheten om en avtalen mellom USA og Iran, noe som blant annet skal føre til åpning av Hormuzstredet.
Nordsjøolje omsettes ved 2.15-tiden natt til mandag norsk tid for 83,78 dollar fatet, en nedgang på drøyt 4 prosent. For amerikansk lettolje er fallet 4,7 prosent.
Da handelen åpnet i Tokyo mandag morgen lokal tid, steg Nikkei-indeksen 3 prosent. I Seoul steg Kospi-indeksen 4,5 prosent. Også i Singapore, New Zealand og Australia var det oppgang fra start.
Europeiske ledere: Klar til å heve sanksjoner mot Iran
Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia er klare til å oppheve aktuelle sanksjoner mot Iran som et svar på klare endringer i atomprogrammet.
Det kommer fram i en felles uttalelse fra lederne i landene kjent som E4 natt til mandag, kort tid etter at både USA og Iran bekreftet at landene er kommet fram til en fredsavtale.
- Iran må aldri skaffe seg atomvåpen. Vi står klare til å samarbeide med USA, Iran og IAEA om dette, heter det i uttalelsen.
Trump om Iran-avtale: - La oljen flyte
Både USAs president og Irans viseutenriksminister opplyser at de to landene er enige om en avtale. Den undertegnes i Sveits fredag, muligens med Donald Trump til stede.
- Avtalen med Den islamske republikken Iran er nå fullført. Gratulerer til alle! skriver president Trump på sitt eget medium Truth Social.
Han forteller videre at han tillater åpning av Hormuzstredet og opphever den amerikanske marineblokaden.
- Verdens skip, start motorene. La oljen flyte! skriver Trump.
Meldingen om en Iran-avtale kommer på den amerikanske presidentens 80-årsdag.
- Denne storslåtte avtalen vil bringe fred og sikkerhet til hele regionen. Mange presidenter har forsøkt å skape fred med Iran, og alle har mislyktes før meg. Regionens ledere har, for første gang, funnet en president som kan hjelpe dem med å oppnå varig fred, skriver Trump i en oppfølgende melding.
Han opplyser at Hormuzstredet åpnes når avtalen undertegnes fredag. Det samme opplyser iranske kilder til nyhetsbyrået Tasnim, gjengitt av Reuters.
Gjelder også Libanon
Like etter Trumps melding opplyste Irans viseutenriksminister at krigen på ulike fronter, inkludert i Libanon, stanses fra og med søndag kveld.
Samtidig melder statlig TV i landet at «Iran har tvunget USA til å akseptere fredsavtalen».
Også Pakistan, som har hatt en meklerrolle i striden, bekrefter avtalen.
Statsminister Shehbaz Sharif opplyser at den offisielle undertegningen av avtalen kommer til å finne sted i Sveits fredag 19. juni.
Ifølge nyhetsbyrået AFP planlegger USAs visepresident J.D. Vance å være til stede, og det gjelder kanskje også presidenten selv.
Krig siden slutten av februar
Krigen startet med at USA og Israel gikk til omfattende angrep mot Iran 28. februar.
De begrunnet angrepene med at de var forebyggende for å fjerne trusler mot Israel og amerikanske styrker i regionen.
På krigens første dag ble landets øverste leder Ali Khamenei drept, sammen med en rekke andre i Revolusjonsgardens ledelse.
Sønnen Mojtaba Khamenei ble etterpå utpekt til å overta som øverste leder. Han ble alvorlig såret i det samme angrepet og er ikke sett offentlig siden.
Irans svar
Iran svarte med å angripe en rekke amerikanske militærbaser i regionen, samt å stenge Hormuzstredet - en av verdens viktigste sjøveier for oljetrafikk. USA innførte på sin side en blokade av iransk oljeeksport.
Stengingen av det strategisk viktige stredet har fått prisen på olje og gass til å skyte i været. Det har skapt stor misnøye i USA, der oppslutningen om president Donald Trump har falt.
Den Iran-støttede Hizbollah-militsen i Libanon kastet seg også inn i krigen ved å angripe Israel 2. mars. Israel slo hardt tilbake og okkuperte store områder i Sør-Libanon.
8. april trådte en midlertidig våpenhvile i kraft mellom USA, Iran og Israel. Noen dager senere innførte USA en militær blokade av Irans havner etter at partene mislyktes i å komme til enighet i direkte forhandlinger i Pakistan. Israel sagt at våpenhvilen ikke omfattet Libanon.
Våpenhvilen brutt
Partene har holdt frem med indirekte samtaler under pakistansk mekling, men uten resultat. Den skjøre våpenhvilen er brutt en rekke ganger.
President Donald Trump har flere ganger sagt at en intensjonsavtale for å få slutt på krigen, er nært forestående.
Torsdag erklærte han igjen at en avtale var så godt som klar og han avlyste varslede angrep mot Iran. Trump hevdet samtidig at USA har avsluttet krigen, og at det lå an til at avtalen ville bli undertegnet i løpet av få dager.
Fristen nærmer seg – kan bli streik på sokkelen
Knappe tre timer før fristen går ut, mekles det fortsatt i oljeservice- og brønnserviceoppgjøret. Uten enighet blir det streik på norsk sokkel fra mandag.
I oljeserviceoppgjøret vil i første omgang 85 arbeidere bli tatt ut i streik, mens det er varslet plassoppsigelse for 6660 medlemmer av forbundet Styrke. Motpart i meklingen er Offshore Norge. Meklingsfristen er ved midnatt natt til mandag.
Da meklingen startet hos Riksmekleren lørdag, sa forbundsleder Frode Alfheim at målet er å komme til enighet.
– Vi jobber for en løsning, men når vi går inn i mekling er vi også forberedt på å ta ut medlemmer i streik dersom det blir nødvendig, sa han.
Offshore Norge har også forhandlet med forbundet Safe om brønnserviceavtalen. Heller ikke her kom de i mål, og partene mekler også denne helga. De to avtalene er likelydende og omfatter til sammen rundt 7200 ansatte i leverandørindustrien.
– Vi ga et tilbud på 42.000 kroner i tillegg til tekniske justeringer. Til tross for at dette er i tråd med frontfagsoppgjøret, kom vi dessverre ikke til enighet i denne omgang, opplyste forhandlingsleder Elisabeth Brattebø Fenne i Offshore Norge tidligere denne uka.
Bedring hos Altibox – mange fikk trøbbel under VM-kamp
En rekke Altibox-kunder slet søndag kveld med å få sett VM-kampen mellom Tyskland og Curaçao. Etter kampslutt har ting bedret seg, opplyser selskapet til NTB.
Kommunikasjonssjef Andreas Veggeland i selskapet opplyste ved 21-tiden at de ikke visste hvor stort omfanget på problemene var, men at mange hadde kontaktet kundesenteret fordi TV-en ikke virket. Samtidig var det mange som ikke hadde problemer.
Kort tid senere kunne han fortelle at situasjonen hadde bedret seg.
– Vi har gjort noen tiltak som ser ut til å gi positive resultater. Det er altså vesentlig færre som opplever feil med TV-tjenesten nå. Vi jobber fortsatt med feilretting for å sikre at ingen opplever feil, skriver han i en epost til NTB.
Teknikere har i hele kveld jobbet for fullt med å finne ut hva som er årsaken til problemene, som oppsto sent søndag ettermiddag.
Veggeland understreker at for dem som er interessert i fotball – og dem er det en del av – så fungerer NRKs app uansett som den skal. Det samme gjelder appen til TV 2, som sender den neste kampen fra midnatt, nemlig Nederland mot Japan. Men nå ser det altså ut til at de aller fleste skal ha normal tilgang igjen.
To helikoptre har kollidert i Brasil – minst seks døde
To helikoptre har kollidert i luften i Rio de Janeiro i Brasil søndag. Minst seks personer har mistet livet, ifølge brannvesenet.
Ett av helikoptrene landet på parkeringsplassen for en elbilforretning, ifølge den brasilianske avisen O Globo. Minst 20 elbiler sto i brann.
– Disse kjøretøyene er svært brennbare. Vi klarte å kontrollere det, brannen ble slukket, men dessverre var det ingen overlevende, sa talsperson Fabio Contreiras i det lokale brannvesenet.
Alle fem personene i det ene helikopteret omkom. Piloten som var alene i det andre helikopteret, døde også.
Brannvesenet rykket ut til hendelsen i området Recreiro dos Bandeirantes i 9-tiden søndag morgen lokal tid. Vitner har meldt om flere kraftige smell i forbindelse med kollisjonen.
Bilder fra stedet viser tykk røyk som stiger opp fra vraket og bilene i brann. Det andre helikopteret styrtet rundt 100 meter lenger borte.
I det ene helikopteret var det utlendinger om bord, men det er ikke spesifisert hvor de kom fra.
Ifølge Contreiras er det uklart nøyaktig hvordan ulykken skjedde. Bare tilfeldigheter gjorde at ikke flere ble drept.
– Gitt de omkringliggende boligbyggene kunne ulykken blitt enda mer tragisk, sier Contreiras.