Nyhetsstudio

Over halvparten av de ansatte på jobb da innsatte i Mandal fengsel utagerte 13. juli, var ufaglærte vikarer. Nå reagerer tillitsvalgte på bemanningssituasjonen.

Av 24 ansatte som var på jobb da flere innsatte utagerte i høysikkerhetsfengselet, var 14 ufaglærte vikarer, skriver NRK.

– Vi mener bemanningen er presset så langt ned som mulig, sier Ole Gunnar Selås, hovedtillitsvalgt for Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) i Agder fengsel, til kringkasteren.

– Vi er skeptiske til om vi klarer å tilby et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for våre ansatte.

Fengselsleder Rolf Velle erkjenner at hendelsen skjedde på et ugunstig tidspunkt under ferieavvikling.

– Vi er helt avhengig av vikarer for å klare å gjennomføre ferieavviklinger i det hele tatt, sier Velle, som samtidig understreker at Agder fengsel er en trygg arbeidsplass.

Under hendelsen kastet innsatte glass og krus mot betjenter, knuste vinduer og dekket til overvåkingskameraer. Ingen ble alvorlig skadet, men en hel boenhet ble gjort ubeboelig.

De 15 elefantene som har dødd i løpet av den siste måneden i en nasjonalpark i Kenya, antas å ha blitt forgiftet av tomater som inneholdt cyanid, ifølge dyrelivsmyndigheter.

Det er ikke klart om noen personer er mistenkt for forgiftningen. Tomatene kom fra gårder som lå nært nasjonalparken Amboseli, ifølge Kenya Wildlife Service

Tidligere har bønder blitt mistenkt for å forgifte elefanter med vilje for å forhindre dyrene fra å spise avlingene deres.

Testene som har påvist cyanid, er foreløpige, opplyser generaldirektør Erustus Kanga i Kenya Wildlife Service. De forgiftede tomatene kan få konsekvenser også for andre dyr som beiter i området, som geiter og kyr, advarer Kanga.

Tirsdag ble det kjent at ti av elefantene viste tegn på delvis lammelse før de døde i løpet av et par dager. De resterende fem var delvis fortært av åtseldyr da de ble funnet, noe som gjorde det vanskelig å fastslå noen dødsårsak.

Det ble også mistenkt at de kunne ha vært ofre for krypskyttere.

Amboseli er verdenskjent for store flokker med elefanter og savannelandskap, med fjellet Kilimanjaro synlig over grensen mot Tanzania

* 1,2 millioner mennesker ble smittet med hiv.

* 570.000 døde av aidsrelaterte sykdommer.

* 41 millioner mennesker lever med hiv i verden.

* Antallet nye smittetilfeller økte i tre regioner og 21 land.

* 9 millioner av de 41 millioner som lever med hiv, sto uten behandling.

* Nesten halvparten av alle barn med hiv hadde ikke tilgang til antiretroviral behandling.

* Global hivfinansiering falt med 18 prosent til 7,3 milliarder dollar i 2025 – det laveste nivået på nesten 20 år.

* Innenlandsk finansiering i utviklingsland økte med 4 prosent.

* FN har som mål å avslutte aids som folkehelseutfordring innen 2030.

* Uten umiddelbare tiltak kan over 3 millioner bli smittet innen 2030.

Kilde: UNAIDS

Aidseksperter advarer om at kampen mot hiv er satt kraftig tilbake. Årsaken er at finansieringen falt med en femdel i fjor. Også Norge har redusert støtten til UNAIDS.

En stor internasjonal aidskonferanse åpnet denne uka i Rio de Janeiro. Den var den første siden Donald Trump vendte tilbake til Det hvite hus og gjennomførte dramatiske kutt i utenlandshjelpen.

Europeiske land, deriblant Frankrike, Tyskland og Storbritannia, fulgte etter og har også siden kuttet.

– Aldri har giverlandenes finansiering falt så mye og så raskt, og de mest sårbare betaler allerede prisen, uttalte Beatriz Grinsztejn, president i Det internasjonale aidsselskapet (IAS) under åpningen av aidskonferansen denne uka.

Hun mener konferansen finner sted i en tid med reell fare for at kampen mot hiv taper terreng.

Vitenskapelig gjennombrudd

Det er et paradoks. For det som en gang var en dødelig og skremmende diagnose, er ikke lenger det. Vitenskapelige gjennombrudd har forvandlet hiv til en håndterbar sykdom for millioner av mennesker.

UNAIDS-sjef Winnie Byanyima understreker at forskerne har gjort sin del og at kampen mot sykdommen nå er begrenset av ulikhetene.

– Nå er det opp til politikerne å gjøre sin jobb, sier hun i en tid der den politiske viljen har nådd et bunnpunkt.

Byanyima påpeker at de forebyggende legemidlene nærmest har vaksinelignende effekt. Men millioner av mennesker har ikke tilgang til dem.

– Når forebygging forsvinner, øker smittetallene. Når behandling avbrytes, dør mennesker. Vi vet hvordan denne historien ender hvis vi ikke handler, advarer hun.

Norske kutt

Norge har også kuttet midler i kampen mot hiv/aids, påpeker generalsekretær Anne-Karin Kolstad i HivNorge.

– Det mest alarmerende kuttet er til UNAIDS. Norge har gitt 45 millioner til UNAIDS i mange år, i år er bevilgningen kuttet til 20 millioner, forteller hun.

UD opplyste i fjor at Norge gir 10 milliarder kroner til vaksinealliansen Gavi og Det globale fondet for å bekjempe aids, tuberkulose og malaria i perioden 2026–2030.

– Norge gir fortsatt til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria, men det som er kritikkverdig er at man kutter bistanden til UNAIDS når man vet at USA har foretatt så dramatiske kutt, understreker Kolstad.

FN-sambandet skriver at norske kjernebidrag til UNAIDS tidligere har ligget på «topp-3 listen».

– Men i det siste har Norge dramatisk kuttet støtte til UNAIDS, påpeker de.

20 millioner mennesker berørt

Ifølge Kolstad var følgen av USAs kutt at 20 millioner mennesker plutselig sto uten livsviktige hivmedisiner.

– Vi ser nå at det er 1 million nye hiv-tilfeller i verden og at dødsfallene øker, forteller hun.

UNAIDS jobber ifølge HivNorge på lokalt nivå, der de har gode systemer for å nå folk.

Organisasjonen peker på at Norge har vridd støtten over til statlige helsesystemer.

– Det fører til at mange ikke får hjelp – fordi noen stater rett og slett diskriminerer en rekke grupper, som skeive, sier Kolstad.

I overkant 30 land som nå har inngått avtaler med USA, er bundet av Trump-administrasjonens nye politikk. Den nekter mottakerland å tilby helsetilbud relatert til kjønnsideologi, mangfold og inkludering – selv for egne midler.

– Amerika først-kravene gjør at mange land ikke kan sørge for hivforebyggende tiltak til risikogrupper. Da er det ekstra kritikkverdig at Norge reduserer støtten til UNAIDS, avslutter Kolstad.

Utenriksdepartementet har foreløpig ikke svart på NTBs henvendelse i saken.

Utviklingsland «stiller opp»

Internasjonal finansiering av hiv-tiltak i utviklingsland falt bare i 2025 med 18 prosent, ifølge en UNAIDS-rapport som ble lagt fram under konferansen i Rio de Janeiro.

Siden 2011 har hivfinansiering fra europeiske land falt med 58 prosent, ifølge rapporten. Etter hvert som det europeiske bidraget sank, økte USAs andel av finansieringen.

Det betyr at til tross for de omfattende kuttene fra Trump-administrasjonen i fjor, står USA fortsatt for 74 prosent av finansieringen fra giverland, ifølge rapporten.

Problemet er at USA nå stiller mange krav.

– I mange tilfeller ber USA også om tilgang til andre markeder og ressurser, som mineraler i Zambia. Zambia har derfor avvist avtalen, og det samme har Zimbabwe.

I begge disse landene lever millioner av mennesker med hiv, og deres fremtid er nå uviss, skriver LHL og HivNorge i en kommentar i Panorama nyheter.

Prøver å kompensere

Nestleder i UNAIDS, Angeli Achrekar, forteller til nyhetsbyrået AFP at utviklingsland med de høyeste hivratene – mange av dem i Afrika sør for Sahara – prøver å kompensere for bortfallet av støtte.

Innenlandsk finansiering økte med 4 prosent i fjor og utgjør nå nesten 60 prosent av den samlede hivinnsatsen, ifølge rapporten.

Disse tallene er likevel en dråpe i havet sammenlignet med hva som trengs, ifølge Byanyima.

Mange lavinntektsland i Afrika er avhengige av bistand fra utlandet for 90 prosent av sin hivinnsats, ifølge rapporten.

Eksperter har advart om at det fortsatt er for tidlig å se de fulle konsekvensene av finansieringskuttene.

Antall nye hivtilfeller og aidsrelaterte dødsfall falt til sitt laveste nivå på mer enn 30 år i 2025, ifølge rapporten.

I 21 land økte imidlertid antallet nye smittetilfeller.

FN-målet

FN har som mål å avslutte aids som en folkehelseutfordring innen 2030.

Ett av målene er at 20 millioner mennesker skal ha tilgang til antiretrovirale legemidler som hindrer spredning av hiv.

Nesten halvparten av alle barn som lever med hiv, fikk ikke disse legemidlene i fjor, advarer rapporten.

Achrekar oppfordret legemiddelfirmaene til å gjøre nye, effektive legemidler tilgjengelige og rimelige for alle.

Verdens overforbruksdag markeres torsdag. Norge er blant verstingene, men er litt bedre enn Danmark, Sverige og Finland.

Earth Overshoot Day er dagen da verden har brukt opp ressursene som naturen selv klarer å gjenopprette på ett år. Etter dette lever befolkningen på lånte ressurser.

– Vi forbruker som om vi hadde nesten to jordkloder. Når regningen kommer, som den alltid gjør, er det blant annet i form av mer ekstremvær og større usikkerhet for mat, vann og økonomi, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond i en pressemelding.

Menneskeheten forbruker nå naturen 73 prosent raskere enn økosystemene klarer å fornye, ifølge beregningene. Det tilsvarer 1,73 jordkloder og er det høyeste globale overforbruket som er målt.

Med andre ord forsyner vi oss av jordas ressurser på kreditt.

Fossile utslipp er verstingen

Fossile utslipp, altså utslipp fra kull, olje og gass, utgjør hele 61 prosent av det totale økologiske fotavtrykket.

En halvering av fossile CO2-utslipp vil ifølge Global Footprint Network flytte overforbruksdagen omtrent tre måneder senere på året.

– Så lenge de fossile utslippene fortsetter, vil vi stå overfor stadig mer dramatiske virkninger som kommer til å overgå den klimasommeren vi ser i år. Dette peker også rett mot norsk oljepolitikk. Verden er i full gang med energiomstillingen, og Norge må ta steget ut av oljealderen, sier Andaur.

Hun peker på tre omfattende tiltak som kan begrense overforbruket.

– Folk skal ikke bære ansvaret alene. Politikerne må endre hva som lønner seg. Vi må slutte å lete etter mer olje og gass, omstille oss til fornybar energi og gjøre det enklere å bruke ting lenger. Slik kan Norge bidra til å flytte datoen, sier Andaur.

Dårlige tall for Norge

Norge er blant landene som forbruker aller mest per capita. I år er det ikke beregnet noen egen norsk overforbruksdag, ifølge Earth Overshoot Day. Det skyldes for lite og for dårlige bakgrunnsdata, men i fjor kom den allerede 16. april.

Til sammenligning viser tallene fra i år at overforbruksdagen kom 29. mars i Danmark, 1. april i Finland og 4. april i Sverige. Verst er Qatar, der overforbruksdagen kom allerede 4. februar.

Ifølge Andaur ville vi trengt ressursene fra 3,6 jordkloder om alle levde som nordmenn.

– Vi er blant verstingene i verden. Om noen skal gjøre en innsats her, så er det i hvert fall oss, avslutter hun.

Det amerikanske militæret har tildelt en kontrakt verdt 58,6 milliarder dollar til Lockheed Martin. Kontrakten gjelder produksjon av raketter til luftvernsystemet Patriot.

Det opplyser det amerikanske forsvarsdepartementet.

Det er en av de største ammunisjonskontraktene som er gitt de siste årene, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Tildelingen omgjør en ettårskontrakt til en verdi av 4,7 milliarder dollar som ble tildelt i april i år, til en sjuårskontrakt som utgår ved utgangen av 2032.

Konflikter rundt om i verden, deriblant i Ukraina og Iran, har ført til redusert lagerbeholdning av rakettypen i USA.

USA har natt til torsdag angrepet titalls mål i Iran rettet mot Revolusjonsgarden, ifølge midtøstenkommandoen Centcom.

– Angrepene er et mektig svar på gårsdagens forsøk på angrep fra Iran mot amerikanske styrker i Midtøsten, heter det i meldingen.

Angrepene startet klokken 2 norsk tid. To timer senere var angrepene over.

Tung bombing

Centcom melder om tung bombing rettet mot blant annet kommandosentre, rakett- og dronelagre og overvåkningsutstyr langs kysten.

Det er meldt om eksplosjoner flere steder sør i Iran. Tre personer er drept i angrep mot øya Qeshm i Hormuzstredet, ifølge statlige iranske medier.

Angrepet skal ha truffet en bolig og tatt livet av et foreldrepar og et to år gammelt barn, melder det halvoffisielle iranske nyhetsbyrået Fars, som står Revolusjonsgarden nær.

Det er også meldt om eksplosjoner blant annet i Khuzestan-provinsen nordvest i landet og angrep mot Bushehr.

Trump lovet å slå tilbake

Angrepene kom få timer etter at USAs president Donald Trump lovet å slå hardt tilbake mot Iran. Natt til onsdag anklaget USA Iran for å ha skutt raketter mot amerikanske baser i Midtøsten. Rakettene ble avskåret og forårsaket ingen skader, ifølge Centcom.

Samme natt ble minst 20 drept i et koordinert angrep fra USA og Saudi-Arabia mot iranske militsgrupper i Irak. Militsgruppene utførte ifølge USA og Saudi-Arabia droneangrep mot saudiarabiske oljeanlegg på ordre fra den iranske Revolusjonsgarden.

Før disse angrepene hadde det vært ro i landene rundt Persiabukta i flere dager. Fredag i forrige uke stanset Trump angrepene midlertidig, slik at meklere fra Oman kunne forsøke å få til forhandlinger.

Luftambulanse er på vei til Aurland etter en alvorlig ulykke mellom en lastebil og en personbil på E16 mellom Gudvangatunnelen og Flenjatunnelen. Begge tunnelene er stengt.

Nødetatene meldte om ulykken rundt klokken 1.45 natt til torsdag.

– Fører av personbilen er frigjort fra kjøretøyet og er tatt under behandling av helsepersonell. Fører av vogntoget fremstår fysisk uskadet, opplyser operasjonsleder Morten Rebnord i Vest politidistrikt i politiloggen.

En illusjon som gjør at månen fremstår større enn vanlig, var synlig på Sør- og Østlandet natt til torsdag.

Fenomenet er en optisk illusjon. Ifølge Nasa viser fotografier at månen har samme bredde nær horisonten som når den er høyt på himmelen, men øynene og hjernen oppfatter den likevel som langt større når den står lavt. Forskerne har ennå ingen sikker forklaring på hvorfor.

Sør-Norge hadde de beste forholdene for å få med seg fenomenet, forteller Rune Aae til VG. Han har undervist i astronomi i over 20 år ved høgskole og universitet. Lenger nord, som for eksempel i Tromsø, var det ikke mulig å se månen, fordi den ikke kom over horisonten der.

Neste store begivenhet i Norge er en solformørkelse, som også sammenfaller med en meteorsverm samme natt.

Minst åtte personer er natt til torsdag drept etter at president Volodymyr Zelenskyj varslet et massivt russisk angrep mot Ukraina. Seks av dem, deriblant to barn, ble drept i Zelenskyjs hjemby Kryvyj Rih.

– Fienden angriper hovedstaden med ballistiske raketter. Faren for ytterligere angrep forblir. Søk ly, sa Kyivs ordfører Vitalij Klitsjko da rakettene rammet Kyiv.

De første meldingene om eksplosjoner kom rett etter klokken 1 lokal tid. To timer senere bekreftet Kyivs militære administrasjon i en melding på Telegram at én person var drept. Flere er også meldt såret.

Ifølge Klitsjko oppsto det branner i flere distrikter.

Seks drept i Zelenskyjs hjemby

Seks personer, deriblant to barn, er drept i et angrep i industribyen Kryvyj Rih, opplyser lokale myndigheter torsdag morgen. Åtte personer skal være såret.

En bolig som tilhørte en stor familie, skal ha blitt truffet i angrepet i det som er hjembyen til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. To jenter på fem og tolv år og fire voksne ble drept, sier Oleksandr Vilkul, som leder byens forsvarsråd.

En person er også drept i et droneangrep mot et lager.

15 personer er såret i russiske luftangrep mot Lviv vest i Ukraina, ifølge ordfører Andrij Sadovyj. Mange personer var i 7-tiden lokal tid fortsatt begravet i ruinene. Et boligbygg skal være truffet, ifølge foreløpige rapporter.

Varslet angrep

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa onsdag at Russland trolig kom til å gjennomføre et massivt angrep i løpet av natten.

– Russland forberedte et massivt angrep for flere dager siden, og det er stor sannsynlighet for at angrepet kommer til å gjennomføres i natt, skrev Zelenskyj på X i 21-tiden.

Det russiske forsvarsdepartementet bekreftet i morgentimene torsdag angrepet og opplyste at «militære anlegg over hele Ukraina» var mål.

Ifølge departementet ble tre lasteskip i Svartehavet i nærheten av Odesa også angrepet. Det fordi de angivelig fraktet våpen og militært utstyr til ukrainske styrker.

Russisk netthandelgigant

I Russland ble én person såret i et ukrainsk droneangrep mot et lager tilhørende netthandelgiganten Wildberries i den vestlige byen Penza, ifølge guvernør Oleg Melnitsjenko.

Et av selskapets logistikkanlegg i Sarapul, rundt 900 kilometer lenger nordøst i Russland, ble også utsatt for et droneangrep.

Ifølge Wildberries ble anlegget evakuert før angrepet, som forårsaket brann.

Zelenskyj har tidligere anklaget selskapet for å forsyne den russiske okkupasjonshæren med dronekomponenter, navigasjonsutstyr og militært utstyr.