Norsk rapport: Gamle atomprøvesprengninger vil drepe millioner
Tidligere atomprøvesprengninger i atmosfæren forårsaker millioner av ekstra dødsfall i verden, konkluderer en ny rapport fra Norsk Folkehjelp.
– Vi håper denne rapporten vil styrke viljen til å forhindre at atomvåpen noensinne blir testet eller brukt igjen. Det er avgjørende for å beskytte global folkehelse, sier generalsekretær Raymond Johansen.
Mellom 1945 og 2017 ble det gjennomført mer enn 2000 atomprøvesprengninger i 15 land, noen under bakken og andre i atmosfæren.
Prøvesprengninger fant sted i Algerie, Australia, Kina, Fransk Polynesia, India, Kasakhstan, Kiribati, Marshalløyene, Nord-Korea, Pakistan, Russland, Turkmenistan, Ukraina, USA og Usbekistan.
Kreft og misdannelser
I rapporten «Is it Safe? A Framework for Assessing and Addressing the Ongoing Humanitarian and Environmental Consequences of Nuclear Testing» dokumenterer Norsk Folkehjelp hvordan innbyggere i disse landene har økt forekomst av kreft, hjerte- og karsykdommer og medfødte misdannelser.
Noen områder er fortsatt ubeboelige flere tiår senere, og mange mennesker lider av traumer og bekymrer seg for hvilke mulige helseeffekter prøvesprengningene kan få for dem selv, barn og barnebarn.
Konsekvensene fra atomprøvesprengninger er også globale. Atmosfæriske tester mellom 1945 og 1980 spredte radioaktivt materiale over hele kloden.
Hver eneste innbygger på jorda er derfor fortsatt utsatt for et visst nivå av stråling fra disse gamle atomprøvesprengningene, konkluderer rapporten.
– Millioner vil dø
– Rapporten presenterer nye bevis på konsekvensene av atomprøvesprengninger og forsterker lenge etablerte funn som offentligheten fortsatt ikke helt ut forstår, sier Tilman Ruff.
Han er en av mer enn 20 ledende forskere og eksperter som har bidratt til rapporten.
– Det anslås at hundretusener av mennesker over hele verden alt har dødd av kreft og andre sykdommer som følge av tidligere atomprøvesprengninger, og mange flere forventes å dø i framtiden. Forskning viser at de atmosfæriske testene alene sannsynligvis vil forårsake minst 2 millioner ekstra kreftdødsfall over tid, og et lignende antall dødsfall fra hjerteattakk og hjerneslag, sier Ruff.
– Vår forskning viser at skaden forårsaket av atomprøvesprengninger er underestimert, underkommunisert og underadressert, sier professor Magdalena Stawkowski. Hun har bidratt til casestudier om Kasakhstan og Novaja Semlja i Russland.
Hemmelighold
Studien tar også for seg det som kalles en vedvarende kultur av hemmelighold blant landene som testet atomvåpen – USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, India, Pakistan, Kina og Nord-Korea, og mest sannsynlig også Israel.
Regjeringene i disse landene har ifølge rapporten ofte bagatellisert eller skjult hvilke skader testene forårsaket, og berørte lokalsamfunn har ikke fått den støtten de trenger.
I Algerie vet myndighetene fortsatt ikke hvor Frankrike gravde ned radioaktivt avfall, inkludert plutonium, etter testene, går det fram av rapporten.
Det finnes heller ikke ett eneste internasjonalt organ som har i oppgave å bistå berørte stater med å håndtere de langsiktige konsekvensene av atomprøvesprengninger, konstateres det videre.
– Bærer hovedansvaret
– Atommaktene bærer hovedansvaret for skadene testene påførte. De må trappe opp innsatsen nå, vurdere behov, bistå ofre og rydde opp i miljøer, sier Johansen.
Verdenssamfunnet har altfor lenge lukket øynene for hvilke konsekvenser atomprøvesprengningene har hatt, mener han.
– Det er på høy tid med kollektiv handling. Vi har verktøyene, kunnskapen og ekspertisen – det som mangler er politisk vilje, sier Johansen.
Støre etter Heidi Sørensens død: – Evnet å sette spor
Statsminister Jonas Gahr Støre kaller avdøde Heidi Sørensen (SV) for en markert miljøpolitiker som evnet å sette spor.
Heidi Sørensen (56), tidligere stortingsrepresentant og statssekretær for SV døde natt til lørdag.
– Hun blir husket som en markert miljøpolitiker som evnet å sette spor. Det er med stor sorg vi har mottatt meldingen om at hun har gått bort etter flere år med sykdom, skriver statsministeren til NTB.
Han forteller at han hadde gleden av å arbeide sammen med Sørensen i Stoltenberg II-regjeringen.
– Hun kombinerte sitt sosiale og miljøpolitiske engasjement med solide kunnskaper, og hun satt sitt preg på viktige deler av miljø- og utviklingsarbeidet gjennom flere år. Heidi var et varmt og engasjert medmenneske som jeg satte stor pris på. Mine tanker og medfølelse går til hennes nærmeste, skriver Støre.
Reuters: Irans delegasjon har forlatt Pakistan
Irans delegasjon har forlatt Pakistan med fly, opplyser to pakistanske regjeringskilder til nyhetsbyrået Reuters.
Irans utenriksminister Abbas Araghchi har vært i Pakistan, der han har møtt Pakistans hærsjef.
De har bekreftet at det ikke blir direkte samtaler med USA. Den amerikanske delegasjonen er først ventet å reise fra USA lørdag ettermiddag. Det hvite hus har opplyst at de sender spesialutsending Steve Witkoff og Trumps svigersønn Jared Kushner til Islamabad.
Araghchi var ventet å dra videre til Oman og Russland etter besøket i Islamabad.
Tidligere lørdag uttalte det iranske forsvarsdepartementet at USA leter etter en måte å komme seg ut av «krigsgjørma» på og redde ansikt.
Dagens hittil viktigste nyheter om Midtøsten
Israel og USA gikk lørdag 28. februar til angrep mot Iran. Her er en oversikt over de viktigste sakene lørdag 25. april.
Iran mener USA leter etter en vei ut av krigen
Irans forsvarsdepartement sier USA leter etter en måte å redde ansikt og komme seg ut av «krigsgjørma» på. Uttalelsen kommer mens Irans utenriksminister Abbas Araghchi er i Pakistan for indirekte samtaler med USA. Det blir ikke direkte samtaler, siden den amerikanske delegasjonen først er ventet å reise fra USA lørdag ettermiddag.
Odfjell-sjef: – Uaktuelt å sende skip gjennom Hormuzstredet
Bergensrederiet Odfjell holder fortsatt skipene sine unna Hormuzstredet på grunn av den uforutsigbare og usikre situasjonen. Rederiet har fire skip liggende til ankers i Persiabukta, ett eid og tre leide.
– Per nå er situasjonen fremdeles for uforutsigbar og usikker til at vi sender våre skip mot Hormuz, sier administrerende direktør Harald Fotland til E24.
Dagens viktigste nyheter så langt
Dette er de viktigste nyhetene fra lørdag 25. april så langt.
Kampen-drapet: Wilms varetektsfengslet i fire nye uker
Oslo tingrett har forlenget varetektsfengslingen av Djordje Wilms med fire uker. Retten mener det fortsatt er fare for at han vil begå nye lovbrudd.
Wilms erkjente straffskyld for drapet under fengslingsmøtet fredag. Han er tiltalt for å ha drept Tamima Nibras Juhar på Kampen i Oslo i fjor.
Fire drept og over 30 såret i russiske angrep mot Ukraina
Kraftige russiske angrep gjennom nesten hele natten har drept fire og såret minst 30 personer i Ukraina, sier president Volodymyr Zelenskyj.
Elleve personer er på sykehus i Dnipro etter angrep mot byen. Russland angrep med 619 droner og 47 raketter i løpet av natten, ifølge det ukrainske luftforsvaret.
Heimevernet anholdt og stripset journalist under øvelse
En journalist fra lokalavisen Vestavind ble anholdt og stripset av Heimevernet under en militærøvelse i Sveio fredag. Stripsen ble fjernet etter ti til tolv minutter, da identiteten hans var bekreftet.
– Dette er ikke greit i det hele tatt. Å gå til det steg å pågripe og stripse en sivil person på denne måten er ikke lovlig, sier områdeleder Ståle Roness i Heimevernet Haugalandet til Vestavind. Han beklager hendelsen og antyder at troppen trodde journalisten var en del av øvelsen.
Tidligere spesialsoldat dømt for mordbrann i Oslo
En mann i 60-årene med bakgrunn som spesialsoldat er dømt til fengsel i tre år og elleve måneder for mordbrann i Oslo i 2024, skriver Nettavisen.
Mannen dynket leiligheten han nettopp hadde kjøpt i over 15 liter bensin og tente på. Fem personer var i livsfare, og brannen medførte skader for over sju millioner kroner. Årsaken skal være økonomiske problemer.
Oscar-vinner Trier advarer Støre om krise i norsk film
Joachim Trier og «Affeksjonsverdi»-gjengen var fredag invitert til lunsj hos statsminister Jonas Gahr Støre, der de diskuterte bekymringene for norsk filmbransje.
– Vi har nå forventninger om at det vil bli en satsing på film fremover, sier Trier til NTB. Støre sier innspillene var viktige, men påpeker at de står i krevende budsjettsituasjoner og må prioritere.
Militæret i Mali sier situasjonen er under kontroll etter angrep
Etter skudd og eksplosjoner flere steder i Mali, blant annet nær Bamakos internasjonale flyplass, sier militæret at situasjonen er under kontroll.
Malis militære opplyste ifølge AFP at de kjemper mot «terrorgrupper» flere steder i landet. Så langt har ingen tatt på seg ansvaret for angrepene.
Flåklypa-manusforfatter Kjell Per Syversen er død
Kjell Per Syversen døde 22. april, 99 år gammel. Han er mest kjent som en av manusforfatterne til filmen Flåklypa Grand Prix, ifølge dødsannonsen i Aftenposten lørdag.
Syversen startet karrieren i Mannskapsavisa, hvor han møtte tegneren Kjell Aukrust. Han jobbet senere i Aktuell, Dagbladet og var redaksjonssekretær i VG fra 1977 til 1993.
Midlertidig stopper for vårvarmen: – April er en luremåned
Et kaldluftutbrudd fra Arktis bringer kraftig nordavind, snøbyger i nord og lavere temperaturer over hele landet, men meteorologen varsler bedring neste uke.
Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel for kraftig vind for deler av Østlandet lørdag ettermiddag.
– Det er nordavind som skyldes kald luft fra Arktis. Vi forventer vindkast på 17 til 19 meter i sekundet. Det vil kjennes særlig godt i områdene utover Oslofjorden, forteller vakthavende meteorolog Johanne Ordahl til NTB.
Vårvarmen, som tidligere i uka brakte temperaturer opp mot 20 grader flere steder i landet, tar dermed en pause. Den kalde vinden vil presse temperaturene ned de neste dagene, før de igjen stiger til neste uke.
– Neste uke ser fin ut, med veksling mellom sol og skyer. Det er stort sett opphold, men noe nedbør lengst nord i landet, sier meteorologen.
Ordahl understreker at slike svingninger er helt normalt for årstiden.
– April er en luremåned, men når vi nærmer oss mai og juni blir det færre svingninger. Og vi nærmer oss med stormskritt, sier hun.
I nord er været mer vinterpreget. Det er sendt ut gult farevarsel om snø i nord i Innlandet, i Troms og i Nordland.
– Der vil det være snøbyger de neste par døgnene, opplyser Ordahl.
Hun advarer også om at snø kan komme i Midt-Norge, selv om temperaturene ligger over null, og oppfordrer alle som allerede har skiftet til sommerdekk om å la bilen stå.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 1,06 kroner per kWh søndag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,058 kroner per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,17 kroner.
Søndagens snittpris per kWh er 9,9 øre høyere enn lørdag og 60,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Søndagens snittpris per kWh er 9,9 øre høyere enn lørdag og 60,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 96,06 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,26 kroner per kWh og snittprisen var 1,13 kroner.
Maksprisen søndag på 1,17 kroner per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 12,6 øre høyere enn lørdag og 67,8 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,69 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,17 kroner, dekkes 38,1 øre.
Minsteprisen blir på 96,06 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 7,70 øre per kWh søndag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 7,7 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 16,3 øre.
Søndagens snittpris per kWh er 9,6 øre høyere enn lørdag og 5,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Søndagens snittpris per kWh er 9,6 øre høyere enn lørdag og 5,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en makspris på 16,3 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 76,05 øre per kWh og snittprisen var 53,5 øre.
Maksprisen søndag på 16,3 øre per kWh er mellom klokken 23 og 00. Den er 6,4 øre høyere enn lørdag og 13,2 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 34,2 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 0,1 øre per kWh mellom klokken 6 og 7 på morgenen og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 73,20 øre per kWh søndag
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 73,2 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,0034 kroner.
Søndagens snittpris per kWh er 22,3 øre høyere enn lørdag og 46,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Søndagens snittpris per kWh er 22,3 øre høyere enn lørdag og 46,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 43,6 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,26 kroner per kWh og snittprisen var 93,5 øre.
Maksprisen søndag på 1,0034 kroner per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 6,4 øre høyere enn lørdag og 46,8 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,47 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,0034 kroner, dekkes 22,8 øre.
Minsteprisen blir på 43,6 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.
Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 82,90 øre per kWh søndag
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 82,9 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,29 kroner.
Søndagens snittpris per kWh er 20,9 øre høyere enn lørdag og 23,006 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Søndagens snittpris per kWh er 20,9 øre høyere enn lørdag og 23,006 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.
For tre år siden var maksprisen 1,26 kroner per kWh og snittprisen var 1,13 kroner.
Maksprisen søndag på 1,29 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 21 og 22. Den er 22,6 øre høyere enn lørdag og 50,6 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,83 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,29 kroner, dekkes 48,7 øre.
Minsteprisen blir på 35,6 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.
Sørøst-Norge: Snittpris for strøm på 85,30 øre per kWh søndag
I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 85,3 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,26 kroner.
Søndagens snittpris per kWh er 16,1 øre høyere enn lørdag og 31,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Søndagens snittpris per kWh er 16,1 øre høyere enn lørdag og 31,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.
For tre år siden var maksprisen 1,26 kroner per kWh og snittprisen var 1,13 kroner.
Maksprisen søndag på 1,26 kroner per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 23,04 øre høyere enn lørdag og 55,4 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,8 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,26 kroner, dekkes 45,9 øre.
Minsteprisen blir på 37,4 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.