Nyhetsstudio

Tallet på amerikanske soldater som er drept i krigen mot Iran er høyere enn det myndighetene oppgir, skriver Washington Post. Forsvarsminister Pete Hegseth anklager avisen for løgn.

Washington Post viser til fem ikke navngitte tjenestemenn i en sak der de fredag skriver at minst 22 soldater er drept i Iran-krigen. Det er fire flere enn opplysningen som ligger i den åpne databasen til forsvarsdepartementet Pentagon.

Med henvisning til en annen tjenestemann, som heller ikke er navngitt, skriver avisen at ikke alle de urapporterte dødsfallene er direkte knyttet til krigen, men involverer amerikansk militært personell som var i Midtøsten mens konflikten pågikk.

– Dette er motbydelig og falsk. En fullstendig løgn, skriver forsvarsminister Pete Hegseth på X om saken i Washington Post. Han mener avisen bør skamme seg og sier den er «verre enn statlige iranske medier».

I artikkelen skriver Washington Post at Pentagon ikke ønsket å svare på spørsmål om avvik i tallene på døde.

Lørdag og søndag innstiller Vy 250 avganger som følge av den pågående togstreiken.

Fredag morgen gikk 46 lokomotivførere ut i streik etter at det ble brudd i meklingen mellom Norsk lokomotivførerforbund og Vy. Lørdag og søndag blir 250 avganger innstilt, ifølge Vys nettsider.

Lørdag blir følgende linjer berørt:

L2 Stabekk–Ski: 36 avganger.

R13 Drammen–Dal: 20 avganger.

R22 Oslo S–Mysen/Rakkestad: 8 avganger.

RE10 Drammen–Lillehammer: 21 avganger.

RE20 Oslo S–Halden/Göteborg: 4 avganger.

L4 Bergen–Arna: 2 avganger.

Søndag blir følgende linjer berørt:

L1 Spikkestad–Lillestrøm: 20 avganger.

L2 Stabekk–Ski: 44 avganger.

R14 Asker–Kongsvinger: 9 avganger.

R21 Stabekk–Moss: 27 avganger.

RE10 Drammen–Lillehammer: 31 avganger.

RE20 Oslo S–Halden/Göteborg: 10 avganger.

L4 Bergen–Arna: 18 avganger.

Ikke buss for tog

Vy opplyser at det ikke blir satt opp buss for tog når lokomotivførerne går ut i streik. De tilbyr heller ikke taxi eller fly som alternativ transport.

Mange av lokomotivførerne som er tatt ut i streik, er stasjonert på Hamar og Lillehammer. Andre er stasjonert ulike steder på Østlandet, mens én er stasjonert i Bergen.

Krever forutsigbarhet og likelønn

Norsk lokomotivførerforbund (NLF) har blant annet krevd større forutsigbarhet i arbeidstiden og likelønn etter sammenslåingen av Vy og Flytoget.

– Vi krever at lokomotivførere som gjør samme jobb, får samme lønn, men Vy kom oss ikke nok i møte. Dette er en dårlig lønnspolitikk. Det er en dårlig personalpolitikk, og det er dårlig jernbanepolitikk. Lokomotivførerne ønsker å kjøre tog. Men når arbeidstid og andre vilkår svekkes, må vi si fra, sier forbundsleder Rolf Ringdal i en pressemelding.

Motparten er krystallklar på at kravet var for høyt.

– LO/Lokomotivførerforbundet streiker nå for å få innfridd krav om et over tre ganger så høyt lønnsoppgjør som andre kan forvente å få i år, og utsetter beklageligvis togpassasjerene for ytterligere belastninger, sier Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten i en pressemelding.

Cuba ble fredag rammet av det sjuende omfattende strømbruddet på øya i år, mens USAs oljeblokade fortsetter å tære på landet.

– Det har vært en fullstendig utkobling av strømsystemet, skriver Cubas energidepartement på X.

Fredag kveld hadde bare 5 prosent av innbyggerne i hovedstaden Havanna tilgang til strøm.

Det landsomfattende strømbruddet, som er det tolvte siden 2024, skjedde etter en svikt i overføringslinjene, kombinert med ustabile værforhold, opplyser det statlige strømselskapet UNE.

Landets ni millioner innbyggere opplever stadig vekk strømbrudd som følge av at kraftverkene er i dårlig stand. Siden januar har situasjonen imidlertid blitt mye verre etter at USA i praksis innførte en energiblokade av Cuba for å legge press på kommuniststyret på øya, som ligger rundt 150 kilometer sør for Florida.

Alvorlig drivstoffmangel gjør det vanskelig å forsyne kraftverk og reserveløsninger, som vanligvis drives av importert diesel.

SV vil kreve gratis tannregulering for barn når de skal i budsjettforhandlingene.

– Det er nødvendig helsehjelp. Og i Norge skal barn få gratis helsehjelp, fastslår SV-leder Kirsti Bergstø til Klassekampen.

Allerede før Ap-regjeringens forslag til statsbudsjett er lagt fram, melder SV inn sitt første krav: gratis regulering. Dermed kan dette bli en realitet allerede neste år, om SV får det som de vil i forhandlingene med Ap-regjeringen og budsjettpartnerne Sp, Rødt og MDG.

– Nå skal vi tette det siste hullet for å gjøre tannhelse helt gratis for barn. Tannregulering er det eneste unntaket der staten ikke dekker tannhelseregningen, og det skal ikke være sånn at foreldre må tømme sparekontoen for å sikre ungenes tannhelseregulering, sier Bergstø.

Prisen er anslått til 500 millioner kroner i året og er basert på tall fra tannhelseutvalget.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj takker kongressmedlemmer og Donald Trump etter at sistnevnte formelt godkjente en sanksjonspakke mot Russland.

Representantenes hus vedtok pakken med klart flertall tidligere denne uken, og fredag satte president Trump navnetrekket sitt på saken.

Forslaget ble fremmet av republikaneren Lindsey Graham, som satt i det amerikanske Senatet fram til sin død i juli.

– Den beste måten å hedre Lindsays minne på, vil være å implementere dette vedtaket fullt ut og så raskt som mulig, sier Zelenskyj etter Trumps godkjenning.

To personer fra et turfølge er hentet ut med redningshelikopter fra Trongedalen i Modalen kommune.

Turfølget på ti personer meldte at de var nedkjølte, og politiet og Hovedredningssentralen Sør-Norge kalte ut frivillige mannskaper.

To personer ble hentet med redningshelikopter. I tillegg blir åtte personer hentet til fots, skriver Bergens Tidende.

– De er kalde, men ikke kritisk kalde, sier operasjonsleder Bjarte Rebnord i Vest politidistrikt.

Ved 21-tiden var redningsmannskapene to til tre timers gange unna turfølget. Modalen ligger mellom Høyanger i nord og Vaksdal i sør i Vestland.

USA har inngått en avtale som sikrer USA «permanent kontroll over sikkerheten» på Grønland, sier Donald Trump. Danmark sier det ligger an til signering neste uke.

Den amerikanske presidenten sier fredag at det er en glede å kunngjøre avtalen, som ifølge ham gir amerikanerne «permanent kontroll over sikkerheten og alle andre behov» på Grønland.

Avtalen imøtekommer alle USAs bekymringer, sier presidenten. Han trekker fram at den hindrer landets motstandere i å etablere baser på den arktiske øya.

Etter at han kom tilbake til makten i 2025 har Trump gjentatte ganger gjort krav på Grønland og sagt at han mener USA må overta øya – og har antydet at det kunne skje med makt – for å ivareta sin egen sikkerhet. Både Grønland og Danmark har hele veien vært tydelig på at det ikke er aktuelt å gi fra seg Grønland.

Signering under FN-samling

Den danske statsministerens kontor sier i en pressemelding sent fredag at de tre partene forventer å signere en avtale i forbindelse med FNs hovedforsamling til uken. Deretter må den godkjennes parlamentarisk før den kan tre i kraft.

– Det er gledelig at vi er i ferd med å inngå en avtale som sikrer og styrker sikkerheten for Grønland, kongeriket Danmark, USA og den vestlige alliansen. Avtalen anerkjenner Grønlands interesser og vår plass i det internasjonale samarbeidet. Det er til gagn for oss alle, sier Grønlands regjeringsleder, Jens-Frederik Nielsen.

Fredriksen: – Styrker felles sikkerhet

Danmarks statsminister Mette Frederiksen sier hun er glad for at det er utsikter til en god avtale for Grønland, Danmark og USA.

– En avtale som styrker vår felles sikkerhet i Arktis og det nordatlantiske området og dermed også er god for Nato og Europa. Og en avtale som samtidig anerkjenner Kongeriket Danmarks suverenitet og territoriale integritet og det grønlandske folkets rett til selvbestemmelse.

Kongeriket Danmark er den formelle betegnelsen på det danske riksfellesskapet som inkluderer Danmark, Grønland og Færøyene.

En etterretningsrapport fikk alarmen til å gå i det amerikanske forsvaret: Den hevdet at et kinesisk skip i Midtøsten fraktet komponenter til atomvåpen.

Rapporten skal ha dukket opp da USAs angrep mot Iran var i full gang i vår. Den førte til at det amerikanske militæret begynte å legge planer for å stanse fartøyet, opplyser fire kilder som er kjent med saken, til CNN.

To av kildene opplyser at bevæpnede amerikanske soldater forberedte seg på å borde skipet. Kampfly ble sendt på vingene, ifølge én av disse kildene og en annen kilde med kjennskap til hendelsen.

Like før den planlagte operasjonen ble gjennomført, dobbeltsjekket imidlertid tjenestemenn rapporten. Den var utarbeidet av en analytiker ved en spesialoperasjonskommando.

De oppdaget da at den var laget ved hjelp av KI, og at chatboten analytikeren hadde brukt, feilaktig hadde identifisert lasten skipet fraktet. CNN skriver at de ikke har fått klarlagt hva lasten faktisk besto av.

Ifølge en av kildene var rapporten «helt uriktig». CNN siterer kilden på at rapporten «nesten startet en krig», med henvisning til at en amerikansk operasjon mot et kinesisk skip kunne skapt risiko for en væpnet konflikt mellom landene.

Både i det amerikanske forsvaret og etterretningsvesenet jobbes det aktivt for å ta i bruk KI-verktøy i nesten alle deler av arbeidet. Hendelsen understreker de dype risikoene ved å bruke denne teknologien til målutvelgelse midt i en krig, skriver nyhetskanalen.

Chatboten kom fram til sin konklusjon om den kinesiske lasten da den kombinerte opplysninger fra åpne kilder med hemmelig signaletterretning fra statlige databaser. Analytikeren brukte deretter KI på nytt for å pakke funnene inn i en vanlig etterretningsrapport – den typen som militæret stoler på – og sendte den deretter ut, ifølge CNN.

Det amerikanske forsvaret har så langt ikke svart på kanalens forespørsel om kommentar til saken.

Den tyske bilgiganten nedjusterer sine utsikter for 2026 med over 100 milliarder kroner.

Resultatsmellen er knyttet til nedskriving av verdien av eierandelen i sportsbilprodusenten Porsche, avsetninger til nedbemanning og et svakt kinesisk marked.

Volkswagen (VW), som er i ferd med å gjennomføre bilindustriens største globale nedbemanningsprogram, sier de forventer en fortjenestemargin på bare 1 prosent for 2026 – ned fra et tidligere anslag på mellom 4 og 5,5 prosent.

Porsche sliter

Porsches salg har stupt i Kina, og selskapets elektriske modeller har ikke slått an – noe som har ført til kostbare strategiendringer. VW har nedskrevet verdien av Porsche med i underkant av 65 milliarder kroner, med henvisning til mer beskjedne forventninger til merkets fremtidige resultater.

Nedskrivingen av Porsche er VWs andre på ett år. I fjor september bokførte konsernet et tap på rundt 55 milliarder kroner etter at Porsche la om produktporteføljen, beveget seg bort fra elbiler og kuttet resultatmålene.

Fredag bokførte VW ytterligere 21,6 milliarder kroner i kostnader, knyttet til nedskrivninger av VW-eiendeler i Kina, salget av et anlegg i Nord-Tyskland og utvidelse av ordninger for tidligpensjonering, opplyser selskapet.

VW-aksjen falt 5,6 prosent ved børsslutt etter kunngjøringen, mens Porsches aksje falt 3,3 prosent. Volkswagens største aksjonær, Porsche SE, kuttet også sine utsikter, noe som sendte aksjen ned 4,9 prosent.

Kutter opptil 100.000 arbeidsplasser

VW inngikk tidligere denne måneden en avtale med fagforeningene om å kutte opptil 100.000 arbeidsplasser innen 2030 – en økning på 50.000 fra tidligere anslåtte kutt i konsernet.

Fagforeningene har organisert landsomfattende protester mandag utenfor bilprodusenter og deres underleverandører, med krav om mer handling for å hjelpe den kriserammede industrien.

Californias guvernør Gavin Newsom har signert en ordre som krever utviklingen av en «nødknapp» for å skru av avanserte KI-modeller.

Bekymringer for sikkerheten rundt bruk av avanserte KI-modeller har fått mye oppmerksomhet de siste ukene. Diskusjonen har gått høyt om hvorvidt utviklingen går så raskt at bransjen ikke greier å følge opp med nødvendige sikkerhetstiltak.

Den startet med at to utviklere i selskapet Anthropic advarte om at teknologien utvikler seg så raskt at det kan føre til at menneskeheten utslettes innen få år.

– Jeg ga nettopp en ordre om å sette kraftig fart på implementeringen av uavhengig tilsyn med KI-selskaper og utviklingen av en nødknapp som kan stanse avanserte KI-programmer, skriver demokraten Newsom i en melding på X.

Han anklager samtidig president Donald Trump og Kongressen for å svikte på dette feltet.