Norsk energibråk vekker oppsikt i EU
Regjeringsstriden om EUs energidirektiver når langt ut over Norges grenser. Trist, kortsiktig og farlig, mener analytiker i Brussel.
En langvarig strid om EUs fjerde energipakke nådde et høydepunkt denne uka, da det ble kjent at Energidepartementet har behandlet ferdig tre av i alt åtte direktiver og forordninger i pakken og oversendt disse til regjeringen for godkjenning.
De tre direktivene er fornybardirektivet, boligenergidirektivet og direktivet for energieffektivisering.
Men dette har fått Senterpartiet til å tenne på alle plugger. De truer nå med å forlate regjeringen om direktivene blir innlemmet i EØS-avtalen.
Sjokkerer
Resten av EU har siden 2019 praktisert det samme regelverket, også kalt Ren energi-pakken – noe også Norge er forpliktet til gjennom EØS-avtalen.
– Folk er sjokkert, sier nestleder og ansvarlig for økonomisk politikk ved tankesmia European Policy Centre (EPC), Georg Riekeles, til NTB.
Striden føyer seg inn i rekken av andre utspill, som å skrote kraftkabler til Danmark, holde igjen strøm i Norge når prisene er høye på kontinentet og ikke minst Frp-utspillet om å bruke norsk gass som forhandlingskort overfor EU.
– At sentrale norske politikere nå truer med å kutte kabler og gasseksport, og river i håndbrekket i klimakampen, blir møtt med hoderysting og vantro i Brussel, København, London, Berlin og andre europeiske hovedsteder, sier Riekeles.
Både Sveriges energiminister Ebba Busch og danske energiaktører har tidligere reagert kraftig på planene om å skrote to av fire kraftkabler til Danmark, noe også Arbeiderpartiet nå går inn for.
– Det vil være en fullstendig katastrofe, uttalte Busch til NTB i midten av desember.
– Kortsiktig og farlig
Nordmenn som jobber for den norske kraftbransjen i Brussel, bekrefter overfor NTB at saken har blitt en «snakkis».
– Mange undres over at Norge tjener så store penger på høye gasspriser, men reagerer som de gjør når strømprisene blir høye. Strømprisen er jo tett forbundet med gassprisen, sier en person i kraftbransjen som ikke ønsker navnet sitt på trykk.
Riekeles lurer på hvorfor norske politikere velger å være så innadvendt.
– Det er både trist, kortsiktig og farlig. I møte med store sikkerhetsutfordringer fra Russland og Kina og Trumps varslede handelskrig, er det ikke Norges interesse å stå alene, sier han.
– Dagens verden handler på dramatisk vis ikke lenger om samarbeid og felles regler, men om maktbruk og utpressing – på sikkerhet, grenser, toll, skatt og energi. Det bør ikke være Norges agenda.
Het potet
Særlig fornybardirektivet har lenge vært en het potet mellom Norge og EU. EU har lagt uvanlig sterkt press på Norge i saken.
EUs forrige energikommissær Kadri Simson gikk til det høyst uvanlige skrittet å gi Norge en frist for å innlemme direktivet. Den ble ikke holdt.
Etter det NTB kjenner til, var det EUs energidepartement, DG Energy, som instruerte Simpson. Departementet skal nå ha sett seg grundig lei av Norges sendrektighet når det gjelder å innføre den felles energilovgivningen.
NTB har i lengre tid forsøkt å få DG Energy i tale om saken, uten å lykkes.
Men omkvedet i EU er at Norge må si ja til Ren energi-pakken. De to andre EØS-landene, Island og Liechtenstein, har allerede gitt tommel opp.
EUs handelskommissær Maros Sefcovic har gitt Norge frist til det neste EØS-rådsmøtet i mai med å vise framgang i saken.
Ny handlingsplan
EUs nye energikommissær Dan Jørgensen har satt seg fore å strømlinjeforme EUs energisystem og få ned energiprisene. 26. februar skal han legge fram en egen handlingsplan.
Men Norges nei til EUs energiregelverk kan bli et problem, uttalte han i et intervju med NTB i slutten av november.
– Jeg skal ha noen gode, grundige samtaler med Norge ganske raskt. Og jeg forventer et riktig godt samarbeid, sa Jørgensen.
Lasteskip får seile videre fra Finland etter å ha vært mistenkt for sabotasje
Lasteskipet Fitburg, som har koblinger til Russland, holdes ikke lenger tilbake som følge av mistanke om sabotasje.
Finsk politi opplyser at skipet kommer til å forlate finsk territorialfarvann 12. januar.
Det har vært mistenkt for å ha forårsaket skade på en telekommunikasjonskabel mellom Helsingfors og Estland i Østersjøen og har vært tilbakeholdt siden nyttårsaften. Men nå har etterforskningen nådd et nivå som gjør det mulig å la skipet seile videre, ifølge politiet.
Det 132 meter lange lasteskipet var på vei fra St. Petersburg i Russland til Haifa i Israel da det ble stoppet av grensevakten og tatt til havn i Finland.
I undersøkelser av havbunnen er det funnet et flere kilometer langt slepespor langs ruten til det mistenkte skipet, har Yle meldt tidligere.
Svensker utsatt for russisk desinformasjon da Zelenskyj besøkte Saab
Den ukrainske presidentens besøk hos Saab i byen Linköping i fjor høst utløste en betydelig økning i russisk desinformasjon i svenske sosiale medier.
Det viser en gjennomgang utført av P4 Östergötland, en del av Sveriges Radio.
Kanalen har gransket kontoer i sosiale medier og kommentarer i sine egne kommentarfelt. De viste at drøyt 40 prosent var negative til at Ukraina skal kjøpe opptil 150 Jas Gripen-kampfly fra Sverige.
Zelenskyj blir blant annet kalt tigger, narkoman og nazist i forbindelse med kontrakten.
Gjennomgangen viser også at cirka 50 av de 195 kontoene som inneholdt russiskvennlige kommentarer, med stor sannsynlighet var trollkontoer, altså falske profiler. P4 har blant annet sett på hvilke som brukte KI-genererte bilder.
– Mengden og intensiteten i kommentarene ville gi inntrykk av at det finnes en sterk folkelig opinion mot Zelenskyj og mot Ukraina, sier Patrik Oksanen til radiokanalen. Han har skrevet bøker om russisk hybridkrigføring,
Kontrakten ble kunngjort av Zelenskyj og Sveriges statsminister Ulf Kristersson 22. oktober under en pressekonferanse på Saab-fabrikken i Linköping, der kampflyet produseres.
Alvorlig arbeidsulykke i Arendal
En arbeider har falt fra en lift i Arendal og fraktes til sykehus. Vedkommende var bevisstløs etter fallet. Ulykken fremstår alvorlig, ifølge politiet.
– Han har vært bevisstløs og kjøres til Arendal sykehus. Det framstår som en alvorlig ulykke, sier operasjonsleder Linn Andresen i Agder politidistrikt til Fædrelandsvennen.
Politiet meldte om ulykken klokka 9.30. De gjør undersøkelser på stedet og snakker med vitner.
– Min forståelse er at det er en lift som har sklidd og veltet med en person oppi liften. Hvor høyt vedkommende har falt, vet vi ikke, sier Andresen.
Krimteknikere og arbeidstilsynet er varslet.
Snø og is fører til mange innstilte fly i Frankfurt
Over 100 flygninger er innstilt på flyplassen i Frankfurt mandag morgen på grunn av mye snø og is, opplyser flyplassoperatøren Fraport.
Av de totalt 1052 flygningene som er satt opp mandag, er 102 allerede innstilt. Og flere kan det bli utover dagen, advarer Fraport.
Det er vanskelig vintervær i området, med mye snø og is. Mannskaper jobber med å holde rullebanen fri for snø samtidig som 34 kjøretøy som brukes til å spraye avisingsvæske på flyene, er i full sving.
Passasjerer oppfordres til å følge med på reiseinformasjon fra flyselskapene og beregne ekstra god tid.
34 anmeldelser for kulturmiljøkriminalitet i 2025
34 anmeldelser om kulturmiljøkriminalitet ble i 2025 levert til politiet. 29 av meldingene gjaldt viktige arkeologiske kulturminner.
I 2025 leverte Riksantikvaren, fylkeskommunene og Sametinget til sammen 34 anmeldelser knyttet til kulturmiljøkriminalitet til politiet, opplyser Riksantikvaren.
Det er noe mer enn de siste to årene, men er likevel ingen dramatisk økning; de siste ti årene har tallene ligget på rundt 30 til 40 anmeldelser per år.
– Det er alvorlig å registrere at gjentatte ulovlige inngrep og graving fjerner historiske spor, sier Kaare Stang, seksjonsleder hos Riksantikvaren.
29 av de 34 anmeldelsene gjaldt viktige arkeologiske kulturminner.
– Fem innmeldte tilfeller av hærverk på bergkunst fra stein- og bronsealder vekker bekymring, og er en type skadeverk som dessverre ses årlig, sier han.
Han legger til at det også ble registrert to ulovlige inngrep i kirker i fjor. Én av disse var Rollag stavkirke i Buskerud.
– Dette gjaldt mindre alvorlige rissinger eller tagging i tjærelag i to av veggene til stavkirken, og rissinga i tjærelaget lar seg fjerne. Men vi må alle ha respekt for den verdifulle kulturarven vår, slik at vi sikrer den på en god måte, sier Stang.
I 2025 anmeldte også Vestland fylkeskommune hærverk på 6000 år gamle helleristninger på Vangdal i Kvam.
Sverige trapper opp satellitt-satsingen
Sverige trakker opp satsingen på egen militære satellitter. Allerede i år skal den første skytes opp, melder svensk TV4.
Forsvarsminister Pål Jonson sier ifølge TV-kanalen at Sverige skal kunne kjøpe om lag ti satellitter for rundt 1,3 milliarder svenske kroner. Satellittene skal blant annet brukes til å spane på mål i Russland, og for å kunne varsle på forhånd om langdistanseraketter som skulle kunne true Sverige.
– Men hensikten med satellittsatsingen er også å kunne bli bedre på å utvikle vår egen militære langdistanserekkevidde, sier Jonson.
I 2024 skjøt Sverige opp en militær testsatellitt i bane via SpaceX. Da var tanket at satellitt-satsingen skulle skje for fullt først i 2030.
Kansellerte flyavganger og kolonnekjøring på Vestlandet på grunn av uværet
Kraftig vind på Vestlandet fører til kolonnekjøring og at flere flyavganger er kansellert. I Nordsjøen er dagens helikopteravganger til og fra Bergen kansellert.
Flere flyankomster og -avganger på Flesland i Bergen, er kansellert, skriver Bergensavisen og Bergens Tidende.
På Stavanger Lufthavn Sola sto all flytrafikken i en kort periode mandag formiddag, skriver Stavanger Aftenblad.
– Hovedproblemet akkurat nå er at vi ikke klarer å ise av flyene på grunn av vinden. Det betyr at ingen fly kan lette fra Sola, sa lufthavnsdirektør Anette Sigmundstad i Avinor til Aftenbladet rundt klokken 9.
Kort tid før klokken 10 opplyser Avinor til NTB at problemet så ut til å være løst og flere fly hadde fått tatt av.
Nordsjø-trafikk kansellert
I Nordsjøen er alle dagens helikopteravganger til og fra Flesland i Bergen, opplyser Equinor på Heliport.no. De viser til vind og høye bølger. De fleste avgangene mellom Florø og Nordsjøen er også kansellert.
Den øvrige helikoptertrafikken mellom Stavanger og Nordsjøen er preget av forsinkelser, skriver NRK. Equinor ber passasjerene møte opp til vanlig tid.
En rekke farevarsler
Store deler av norgeskartet er dekket av ulike farevarsler. Kraftige vindkast preget store deler av landet, men det er altså deler av Hordaland og Rogaland hvor det blåser som verst.
Meteorologene advarer om mulighet for svært kraftige vindkast på opp til 40 meter per sekund, liten til full storm på kysten og i fjellet.
I ytre deler av Agder er det sendt ut oransje farevarsel om svært mye snø mandag. Det kan komme opptil 40 centimeter snø enkelte steder.
Kolonnekjøring i fjellet
På riksvei 7 over Hardangervidda er det innført kolonnekjøring for alle kjøretøy, opplyser Vegtrafikksentralen på X mandag morgen.
Kolonnekjøringen ble innført ved 6.30-tiden mandag morgen og anslås å vare til klokken 18 mandag kveld.
Det er også kolonnekjøring for alle kjøretøy på E134 Haukelifjell, som ventes å vare til klokken 3.12 natt til tirsdag.
Sverige kjøper luftvern for milliarder
Sverige ruster opp og skal investere drøyt 16 milliarder kroner i mer luftvern, opplyser regjeringen.
– Blir det krig i tradisjonell forstand, kommer sivil infrastruktur absolutt ikke til å bli spart, sier statsminister Ulf Kristersson.
Det svenske forsvaret skal etter planen etablere en rekke mobile luftvernkompani som skal stasjoneres i avgrensede områder i landet.
Luftvern i Sverige har til nå først og fremst handlet om å beskytte militære avdelinger og militær infrastruktur mot angrep fra kampfly, raketter og droner.
De nye luftvernkompaniene skal også kunne brukes til å beskytte sivil infrastruktur, som havner, bruer, sykehus, atomkraftverk og byer.
Systemene vil ha kort rekkevidde og skal først og fremst kunne brukes mot helikoptre, droner og lavtflygende kampfly, men ikke mot raketter og kampfly i stor høyde.
– Dette er et supplement til det vi alt har, sier Kristersson.
Den svenske regjeringen har de siste tre årene satt av nærmere 44 milliarder kroner for å ruste opp landets luftvern.
EUs forsvarssjef vil ha felleseuropeisk styrke
EUs medlemsland bør vurdere om de skal opprette en felles militær styrke som på sikt kan erstatte amerikanske styrker i Europa, sier unionens forsvarssjef.
Ifølge EUs forsvarskommissær Andrius Kubilius bør medlemslandene opprette «en kraftfull, stående europeisk militær styrke på 100.000 soldater» for å beskytte kontinentet.
Kubilius sa dette under en tale i Sverige søndag, der han viste til at USA i dag har stasjonert 100.000 soldater på europeisk jord.
Kubilius, som tidligere var statsminister i Litauen, tar også til orde for å opprette et europeisk sikkerhetsråd som skal bistå kontinentet med å ta beslutninger om eget forsvar.
– Det europeiske sikkerhetsrådet kan bestå av sentrale faste medlemmer, samt flere roterende medlemmer, foreslår han.
President Donald Trump har gjentatte ganger reist tvil om USAs støtte til Nato. Trusselen hans om at USA vil ta over Grønland fra Nato-landet Danmark, har skapt ytterligere uro i Europa.
Ideer om å etablere en felleseuropeisk styrke har florert i årevis, men har ikke vunnet fram ettersom mange EU-land er motvillige til å gi fra seg kontrollen over egne militære styrker.
Diplomater: Trumps påstand om russisk og kinesisk aktivitet ved Grønland stemmer ikke
Nordiske diplomater avviser president Donald Trumps påstand om at russiske og kinesiske fartøyer opererer i farvannet rundt Grønland, skriver Financial Times.
Det har ikke har vært tegn til verken russiske eller kinesiske skip eller ubåter rundt Grønland de siste årene, fastslår to høyt plasserte diplomater som har tilgang til etterretningsinformasjon fra Nato.
– Det er rett og slett ikke sant at kineserne og russerne er der. Jeg har sett etterretningsinformasjonen. Det er ingen skip, ingen ubåter, sier en diplomat til avisen.
– Denne ideen om at farvannene rundt Grønland vrimler av russiske og kinesiske skip eller ubåter, er rett og slett ikke sann. De er i Arktis, ja, men i russisk farvann, sier en diplomat fra et annet nordisk land.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) avviste også påstandene i helgen.
– Det stemmer ikke at det er mye aktivitet fra Russland eller Kina rundt Grønland, sa han til NRK. |
– Det er aktivitet i vårt nabolag, men rundt Grønland er det svært lite, sa Eide.
Trump krever at Grønland må bli en del av USA og har gjentatte ganger hevdet at dette er nødvendig som følge av Russlands og Kinas store nærvær der.
– Akkurat nå er der russiske og kinesiske skip overalt ved Grønland. Vi trenger Grønland av hensyn til nasjonal sikkerhet, sa han for en uke siden.
– Hvis vi ikke gjør det, vil Russland eller Kina ta over Grønland, hevdet han noen dager senere.