Eide: Dette er en stor internasjonal konflikt med et veldig ukjent utfall
USA og Israels angrep på Iran er heller ikke denne gangen i tråd med folkeretten, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), som er bekymret for en storkrig.
– Jeg er dypt bekymret for at vi nå står på terskelen av en veldig alvorlig utvikling med en storkrig i regionen, mye større enn det vi har sett i de siste årene, sa utenriksminister Eide da han møtte pressen lørdag ettermiddag.
Han gjentok uttalelser han ga tidligere på dagen:
– Angrepet beskrives av Israel som et forebyggende angrep, men er ikke i tråd med folkeretten. Forebyggende angrep krever en umiddelbart forestående trussel, sa Eide i en epost sendt til NTB kort tid etter at angrepene hadde startet lørdag morgen.
Siden har USAs president Donald Trump hevdet at hensikten med angrepene er å forsvare det amerikanske folk mot iranske trusler.
Ønsker regimeendring
Utenriksministeren er ikke minst bekymret over begrunnelsen som nå gis fra USAs side.
– Det inntrykket man får på den amerikanske presidentens tale, er at man ønsker å endre det iranske regimet. Og det kan også føre til at Iran reagerer med mye større kraft enn de har gjort på tidligere mer avgrensede angrep, som for eksempel har vært mer rettet mot militære kapasiteter, sier Eide.
Israel har påberopt seg at det var et forkjøpsangrep, noe Eide er klar på at angrepet ikke er.
– Det fyller ikke kravene til det, for det må være et umiddelbart forestående angrep. Det er det viktig at vi er tydelige på, sier han.
Håpet på diplomati
Eide understreker at Iran og det iranske regimet har brukt ekstrem vold mot egen befolkning, støttet terrorgrupper i regionen i mange ulike land og bidratt til betydelig destabilisering.
– Vi støtter fullt ut arbeidet med å hindre at Iran skal kunne utvikle et atomprogram og etter hvert få atomvåpen. Men vi mener at det bør skje i diplomatiske vendinger, sier han.
I likhet med mange andre land i verden oppfordrer Norge partene til tilbakeholdenhet og til ikke å gi opp mulighetene for å finne diplomatiske løsninger på konflikten.
Iran har svart på angrepene lørdag med å sende raketter mot mål i Israel, samt mot amerikanske militære mål i regionen.
Angrep tross framgang
USAs president Donald Trump oppfordret i en tale lørdag det iranske folk til å ta kontroll over regjeringen i landet, når angrepene er ferdige.
– Den vil være deres til å ta. Dette kommer sannsynligvis til å være den eneste sjansen dere har på flere generasjoner, sa Trump.
Eide påpeker at USAs angrep skjer på tross av meldinger om framgang i atomsamtalene i Genève denne uka. Meklerlandet Omans utenriksminister fortalte fredag om betydelig bevegelse fra Irans side i atomsamtalene, der iranerne skal ha gått med på å ikke lagre anriket Iran.
– Det er vanskelig å si for oss hvor reell denne framgangen faktisk var, for man sier gjerne at ingenting er avtalt før alt er avtalt. Men forhandlere på begge sider har uttalt så sent som de siste dager at det var en viss framgang, sier Eide.
Minner fra 2003
Og nå begrunner altså Trump angrepene med langt mer enn Irans atomprogram.
– Det fremstår mer og mer som at USA sammen med Israel ønsker å ta et endelig oppgjør med Iran, sier Eide.
Han mener situasjonen minner om opptakten til Irak-krigen i 2003.
– Det var en forventning i USA om at det sto et slags alternativt Irak klar til å overta hvis Saddam Hussein falt, så fikk vi i stedet en veldig lang og blodig krig, fremveksten av nye terrorgrupper og det har kastet skygger fram til i dag. Det er ofte sånn det går med regimeendringskriger, så vet vi ikke utfallet nå, men en del ting ligner, sier han.
Ber nordmenn registrere seg
Eide sier at det tross strenge reiseadvarsler er en del nordmenn i den berørte regionen.
– Det er noen nordmenn i Iran. Det er en del nordmenn i Israel. I Iran har vi i lang tid sagt at man bør forlate landet. Når det gjelder Israel, er det ingen reiser unntatt strengt nødvendige. Og det er også viktig at folk i andre land i regionen, som inkluderer Jordan, Libanon, men også alle landene i Gulfen, bør registrere seg på reiseregistrering.no eller appen Reiseklar, eventuelt ringe vårt operative senter på 2395 hvis de trenger bistand fra norske myndigheter. Vi er også i kontakt med Rederiforbundet og kontakt med Forsvaret, sier Eide.
UD har også kontakt med ulike organisasjoner som har folk i regionen.
– Dette er en situasjon som utvikler seg, som kan bli både farligere og vanskeligere i timene, dagene og ukene som kommer, sier utenriksministeren.
.jpg)
LO-forbund splittet om oljeleting i nord
De største LO-forbundene er uenige om Norge bør lete etter mer olje og gass i nord, skriver Dagsavisen.
På oljemessen ONS i Stavanger tirsdag la NHO, LO og Rederiforbundet fram KonKraft-rapporten, som konkluderer med at Europa vil trenge mer norsk olje og gass fram mot 2050.
Med dagens politikk vil norsk produksjon reduseres med over 60 prosent, og rapporten ber derfor om leting i nye områder – blant annet i de vestlige delene av Nordland VI nær Lofoten, Vesterålen og Senja.
Mens LO-leder Kine Asper Vistnes og forbundslederne i Styrke og Fellesforbundet støtter mer leting, er LOs største forbund i offentlig sektor, Fagforbundet, samt Norsk Tjenestemannslag (NTL) og HK Norge imot.
– NTL mener vi allerede har funnet mer petroleumsressurser enn planeten tåler, og ønsker ikke at det åpnes nye olje- og gassfelt på norsk sokkel, skriver NTL-leder Kjersti Barsok til Dagsavisen.
HK Norges forbundsleder Christopher Beckham kaller det en unødvendig omkamp, mens Fagforbundets leder Helene Skeibrok mener omstillingen til fornybar energi bør starte nå.
USAs hær vil bruke 20 milliarder kroner på små atomreaktorer
Hæren i USA vil bygge små atomreaktorer ved fem militærbaser for å sikre strømforsyningen dersom det ordinære strømnettet svikter.
Fem selskaper kan få kontrakter verdt til sammen opptil 2,2 milliarder dollar, rundt 21 milliarder kroner, over fem år. Planen er å bygge og drive mer enn 20 såkalte mikroreaktorer.
– Vi bygger den energimessige motstandskraften som er nødvendig for å kunne projisere militær kampkraft globalt, uten å være avhengige av potensielt sårbare eksterne strømnett, sier hærsjef Dan Driscoll.
Reaktorene skal bygges ved Fort Bragg i North Carolina, Fort Campbell i Kentucky, Fort Hood i Texas, Fort Benning i Georgia og Fort Drum i New York.
Hver reaktor skal kunne produsere mellom 1 og 20 megawatt strøm. Militærbasene skal fortsatt være koblet til det ordinære strømnettet, og reaktorene skal ikke dekke hele strømbehovet.
Prosjektet inngår i hærens Janus-program, som skal fremme utviklingen av neste generasjons kjernekraft. President Donald Trump undertegnet i mai 2025 presidentordrer som skulle fremskynde utbyggingen av kjernekraft i USA.
Målet er at en avansert atomreaktor skal være i drift ved en amerikansk militærbase senest 30. september 2028.
Hæren bruker i dag hovedsakelig dieselaggregater som reservestrøm. Amerikanske forsvarsmyndigheter mener små reaktorer kan redusere avhengigheten av drivstoffleveranser i en krisesituasjon.
Nvidia overgikk forventningene – tjente 96,2 milliarder dollar
Databrikke-giganten Nvidia hadde en omsetning på 96,2 milliarder dollar i regnskapsårets andre kvartal.
Analytikere hadde på forhånd ventet en omsetning på om lag 92,2 milliarder dollar, skriver CNBC.
Gevinst per aksje havner på 2,22 dollar, mot analyseselskapet LSEGs forventning om 2,10 dollar per aksje.
Selskapets resultat landet på 54 milliarder dollar, også det høyere enn forventningene.
I børsmeldingen skriver Nvidia at de forventer enda mer investeringer i KI. Samtidig skriver de at de venter 108 milliarder dollar i inntekter i tredje kvartal.
Inntektene i andre kvartal er en dobling av inntektene i samme kvartal i fjor.
Ny medisin mot dødelig bukspyttkjertelkreft godkjent i USA
En ny medisin for å behandle en av de dødeligste kreftformene som finnes, er godkjent for bruk i USA.
Medisinen, som har merkenavnet Rasonque, er utviklet av den amerikanske oppstartbedriften Revolution Medicines. En klinisk studie viste at den kunne doble hvor lenge enkelte pasienter hadde igjen å leve.
– Dagens godkjenning tilbyr et viktig nytt alternativ for pasienter som står overfor en kreftform som er ekstraordinært krevende og notorisk vanskelig å behandle, sier fungerende kommissær Kyle Diamantas i Food and Drug Administration (FDA) i USA.
Pillen kan ikke kurere bukspyttkjertelkreft, men behandlingen har skapt optimisme hos både onkologer og pasientenes interessegrupper. Potensielt kan enkelte få forlenget livet med flere måneder.
Pillen skal tas daglig. En måneds forbruk vil koste opp mot 39.800 dollar, ifølge selskapet.
Behandlingen bruker et molekyl kalt daraxonrasib og har vist seg langt mer effektivt enn standard cellegift i de kliniske studiene som er utført.
Halvparten av pasientene som fikk pillen overlevde i over 13 måneder, dobbelt så lenge som pasientene som fikk cellegift.
Resultatene har fått stor anerkjennelse i medisinsamfunnet og omtales som det første store gjennombruddet i kampen mot bukspyttkjertelkreft på tiår.
Bloomberg: Aker-selskap inngikk stor datasenterkontrakt med Anthropic
Aker-eide Nscale har inngått en kontrakt verdt 45 milliarder dollar med et stort teknologiselskap. De skal tilby store mengder datasenterkapasitet.
Bloomberg erfarer at det er KI-giganten Anthropic som er kunden. Til kontrakten går det om lag 460 megawatt strøm, som er nok til 345.000 amerikanske husstander.
Britiske Nscale er nest største post i Aker-konsernets eierportefølje, og ventes å gå på børs i løpet av høsten, skriver E24.
45 milliarder dollar tilsvarer om lag 420 milliarder kroner. Kapasiteten, som skal gå til blant annet å drifte språkmodellen Claude de neste seks årene, skal leveres fra Nscales Monarch-anlegg i West Virginia, skriver Dagens Næringsliv.
Nscale bygger også ut datasentre i Norge, ett i Glomfjord og ett i Narvik.
Flyplassansatte døde av malaria i Frankfurt
To ansatte ved flyplassen i Frankfurt er døde etter å ha blitt smittet av malaria. Myggen antas å ha kommet med et fly.
Ifølge flyplassmyndighetene i Frankfurt har seks ansatte fått påvist malariasmitte.
Helsemyndighetene i Frankfurt opplyser nå at to av dem er døde. De fire andre behandles på sykehus.
Ifølge Robert Koch-instituttet (RKI) døde de to trolig etter å ha blitt stukket av anopheles-mygg som kom med et fly.
Et eksemplar av myggen er fanget og oversendt til Institutt for tropisk medisin i Antwerpen i Belgia. Der skal det gjennomføres genetiske tester i et forsøk på å fastslå hvor myggen kom fra.
Også i 2023 ble det registrert et utbrudd av tropesykdommen malaria på en flyplass i Tyskland.
Malaria forårsakes av parasitter som spres via mygg fra anopheles-slekten. Symptomene er kvalme, hodepine og intense bølger av feber og frysninger.
Sykdommen forårsaker årlig flere hundre tusen dødsfall i verden, hovedsakelig i Afrika sør for Sahara.
Pasienter blir vanligvis friske dersom smitten blir oppdaget tidlig og de får behandling.
Russland sier de angrep lasteskip i Izmajil
Russlands angrep onsdag et lasteskip i den ukrainske havnebyen Izmajil, opplyser forsvarsdepartementet i Moskva.
Ifølge departementet fraktet lasteskipet militære forsyninger til Ukraina.
Drivstofflagre og havneinfrastruktur ble også ødelagt i droneangrepet, heter det.
Opplysningene om angrepet er ikke bekreftet fra uavhengig hold.
Sverige betaler 4,3 milliarder euro for fire franske fregatter
Prisen for svenskenes kjøp av fregatter fra Frankrike er klar. De må punge ut med 47,7 milliarder svenske kroner.
Det opplyser Frankrikes president Emmanuel Macrons kontor onsdag. En formell undertegnelse av kontrakten er planlagt 31. august i Stockholm. Macron deltar på seremonien.
Sveriges statsminister Ulf Kristersson kunngjorde i mai at landet ville gå for franske fregatter fra firmaet Naval Group.
– Dette er fartøy som best oppfyller svenske krav, sa Kristersson på en pressekonferanse sammen med forsvarsminister Pål Jonson og forsvarssjef Michael Claesson den gang.
Fregattkjøpet er en av de største forsvarsinvesteringene som Sverige har gjort siden 1980-tallet, ifølge Kristersson.
De nye marinefartøyene er betydelig større og har flere bruksområder enn de som det svenske forsvaret har i dag, blant annet når det gjelder forsvar mot jagerfly og til å skyte ned ballistiske raketter, ifølge svenske medier.
Rask levering var også en av årsakene til at akkurat franske Naval Group ble valgt.
Den norske regjeringen besluttet i fjor å kjøpe minst fem fregatter fra Storbritannia til en pris på rundt 135 milliarder norske kroner.
En bekreftet død etter bussvelt i Trøndelag
Én av de elleve som ble sendt til sykehus etter at en buss veltet ved E6 i Namsskogan i Trøndelag, er nå bekreftet død. Bussjåføren er siktet.
– Jeg kan bekrefte at en tysk statsborger i etterkant av ulykken har gått bort. Det er ennå for tidlig å si noe om årsakssammenhengen mellom dødsfallet og ulykken, sier fungerende etterforskningsleder Gunn Astrid Øfsti i politiet i Namsos til Namdalsavisa.
Personen døde på St. Olavs hospital i Trondheim. Alder eller kjønn på personen vil politiet ikke dele.
Ulykken skjedde 8. august. Bussen kjørte av E6 og ble liggende på siden. Totalt 34 personer var i den tyske turbussen da ulykken skjedde, elleve av dem ble fraktet til sykehuset. Ingen av dem ble omtalt som kritisk skadet, opplyste politiet da.
Bussen var på vei tilbake fra Nordkapp da ulykken skjedde.
Etter ulykken ble bussjåføren fratatt førerkortet og har status som siktet i saken. Det er fortsatt usikkert hva som har forårsaket ulykken.
– Vi har i etterkant av dødsfallet gjennomført nye avhør. Vi venter fortsatt på undersøkelser som ble gjort på stedet, og vi jobber ut ifra ulike teorier. Det gjenstår fortsatt en del etterforskning i saken, sier Øfsti til avisa.
Trump: Noe konkret kan komme fra CIA-besøket i Moskva
USAs president Donald Trump sier at det kan komme noe konkret ut av CIA-sjefen John Ratcliffes besøk i Moskva tirsdag. Han møtte ikke Putin.
I et intervju på TV-programmet til høyreorienterte Glenn Beck refererte Trump til at Ratcliffe hadde samtaler med russiske etterretningsfolk under besøket.
Han sa at Ratcliffe var på et semioffisielt oppdrag i Russland, og at han var der for å drøfte Ukraina-krigen.
– Han var der på et slags semi-rutine-oppdrag. Jeg liker ikke å skuffe folk, men vi vil gjerne se krigen avsluttet, sa han i intervjuet med kanalverten Beck.
Møtte ikke Putin
Kremls talsmann Dmitrij Peskov sa tidligere onsdag at Ratcliffe ikke møtte Russlands president Vladimir Putin, men at Putin var blitt orientert om innholdet i samtalene.
Han avviste å si noe om hva som ble drøftet, men framholdt at kontakt mellom etterretningstjenestene til USA og Russland er en god ting i seg selv.
– Men det er for tidlig å si hva dette kan bety for prosessen med å løse problemene i forholdet mellom oss, sa Peskov.
Flere fangeutvekslinger
CIA har tidligere vært involvert i utveksling av fanger mellom Russland og Ukraina, blant annet en stor fangeutveksling i 2024.
Det vakte oppmerksomhet da et amerikansk militærfly landet i Moskva tirsdag, og flere medier meldte at Ratcliffe var om bord. Tirsdag kveld ble det meldt at det samme flyet hadde forlatt Russland.
Turen var etter alt å dømme Ratcliffes første besøk i Moskva siden han ble CIA-direktør i januar i fjor. Hans forløper William Burns reiste til Russland i november 2021 for å møte Putin og advare ham mot å invadere Ukraina.