Eide: Dette er en stor internasjonal konflikt med et veldig ukjent utfall
USA og Israels angrep på Iran er heller ikke denne gangen i tråd med folkeretten, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), som er bekymret for en storkrig.
– Jeg er dypt bekymret for at vi nå står på terskelen av en veldig alvorlig utvikling med en storkrig i regionen, mye større enn det vi har sett i de siste årene, sa utenriksminister Eide da han møtte pressen lørdag ettermiddag.
Han gjentok uttalelser han ga tidligere på dagen:
– Angrepet beskrives av Israel som et forebyggende angrep, men er ikke i tråd med folkeretten. Forebyggende angrep krever en umiddelbart forestående trussel, sa Eide i en epost sendt til NTB kort tid etter at angrepene hadde startet lørdag morgen.
Siden har USAs president Donald Trump hevdet at hensikten med angrepene er å forsvare det amerikanske folk mot iranske trusler.
Ønsker regimeendring
Utenriksministeren er ikke minst bekymret over begrunnelsen som nå gis fra USAs side.
– Det inntrykket man får på den amerikanske presidentens tale, er at man ønsker å endre det iranske regimet. Og det kan også føre til at Iran reagerer med mye større kraft enn de har gjort på tidligere mer avgrensede angrep, som for eksempel har vært mer rettet mot militære kapasiteter, sier Eide.
Israel har påberopt seg at det var et forkjøpsangrep, noe Eide er klar på at angrepet ikke er.
– Det fyller ikke kravene til det, for det må være et umiddelbart forestående angrep. Det er det viktig at vi er tydelige på, sier han.
Håpet på diplomati
Eide understreker at Iran og det iranske regimet har brukt ekstrem vold mot egen befolkning, støttet terrorgrupper i regionen i mange ulike land og bidratt til betydelig destabilisering.
– Vi støtter fullt ut arbeidet med å hindre at Iran skal kunne utvikle et atomprogram og etter hvert få atomvåpen. Men vi mener at det bør skje i diplomatiske vendinger, sier han.
I likhet med mange andre land i verden oppfordrer Norge partene til tilbakeholdenhet og til ikke å gi opp mulighetene for å finne diplomatiske løsninger på konflikten.
Iran har svart på angrepene lørdag med å sende raketter mot mål i Israel, samt mot amerikanske militære mål i regionen.
Angrep tross framgang
USAs president Donald Trump oppfordret i en tale lørdag det iranske folk til å ta kontroll over regjeringen i landet, når angrepene er ferdige.
– Den vil være deres til å ta. Dette kommer sannsynligvis til å være den eneste sjansen dere har på flere generasjoner, sa Trump.
Eide påpeker at USAs angrep skjer på tross av meldinger om framgang i atomsamtalene i Genève denne uka. Meklerlandet Omans utenriksminister fortalte fredag om betydelig bevegelse fra Irans side i atomsamtalene, der iranerne skal ha gått med på å ikke lagre anriket Iran.
– Det er vanskelig å si for oss hvor reell denne framgangen faktisk var, for man sier gjerne at ingenting er avtalt før alt er avtalt. Men forhandlere på begge sider har uttalt så sent som de siste dager at det var en viss framgang, sier Eide.
Minner fra 2003
Og nå begrunner altså Trump angrepene med langt mer enn Irans atomprogram.
– Det fremstår mer og mer som at USA sammen med Israel ønsker å ta et endelig oppgjør med Iran, sier Eide.
Han mener situasjonen minner om opptakten til Irak-krigen i 2003.
– Det var en forventning i USA om at det sto et slags alternativt Irak klar til å overta hvis Saddam Hussein falt, så fikk vi i stedet en veldig lang og blodig krig, fremveksten av nye terrorgrupper og det har kastet skygger fram til i dag. Det er ofte sånn det går med regimeendringskriger, så vet vi ikke utfallet nå, men en del ting ligner, sier han.
Ber nordmenn registrere seg
Eide sier at det tross strenge reiseadvarsler er en del nordmenn i den berørte regionen.
– Det er noen nordmenn i Iran. Det er en del nordmenn i Israel. I Iran har vi i lang tid sagt at man bør forlate landet. Når det gjelder Israel, er det ingen reiser unntatt strengt nødvendige. Og det er også viktig at folk i andre land i regionen, som inkluderer Jordan, Libanon, men også alle landene i Gulfen, bør registrere seg på reiseregistrering.no eller appen Reiseklar, eventuelt ringe vårt operative senter på 2395 hvis de trenger bistand fra norske myndigheter. Vi er også i kontakt med Rederiforbundet og kontakt med Forsvaret, sier Eide.
UD har også kontakt med ulike organisasjoner som har folk i regionen.
– Dette er en situasjon som utvikler seg, som kan bli både farligere og vanskeligere i timene, dagene og ukene som kommer, sier utenriksministeren.
Nesten 400 bjørner kan felles i Sverige – kritikere vil stanse lisensjakta
394 bjørner får felles under høstens lisensjakt i Sverige. Det utgjør rundt 14 prosent av bestanden.
I Sverige reagerer både Naturskyddsföreningen og Svenska Rovdjursföreningen på antallet. Sistnevnte påklager alle vedtakene.
De ønsker at vedtakene skal prøves mot EUs art- og habitatdirektiv, som er overordnet svensk lovgivning.
– Vi klager generelt på beslutningen som gjelder skadefelling og lisensjakt. Vi vil ha en levedyktig bjørnestamme, sier jurist Björn Israelsson i Svenska Rovdjursföreningen.
Skadefelling, som er et begrep som brukes om avliving av vilt som kan påføre skader på for eksempel husdyr eller mennesker, kommer i tillegg til lisensjakten.
Sist gang antall bjørner i Sverige ble kartlagt, var i 2022. Da fantes det 2800 bjørner i landet.
– Vi mener dette er et altfor høyt uttak med tanke på at bjørnen er fredet og strengt vernet. De siste årenes lisensjakt har ført til en kraftig nedgang i bjørnestammen, sier Isak Isaksson, rovdyrekspert i Naturskyddsföreningen
Lisensjakten på bjørn starter 21. august. Den foregår i de sju nordligste fylkene i Sverige.
Gransking avdekket over 150 spedbarnsdødsfall ved britisk sykehus
Mer enn 500 babyer og mødre ble utsatt for skade eller død på grunn av mangelfull behandling ved et britisk sykehus, ifølge ny rapport.
Det var ved to fødeavdelinger drevet av Nottingham University Hospitals at minst 156 dødsfall blant spedbarn og seks dødsfall blant mødre fant sted.
Den uavhengige granskingen er historiens største granskning av fødselsomsorgen innen den offentlige helsetjenesten NHS. 2500 familier og 800 ansatte bidro til granskingen, som tar for seg perioden 2012 til 2025.
Rapporten ble presentert onsdag. Den kommer etter en rekke andre avsløringer de siste årene som har avdekket en krise i Englands svangerskaps- og fødselsomsorg.
Av spedbarna som døde, var 94 dødfødsler, mens 62 barn døde kort tid etter fødselen av ulike årsaker, blant annet oksygenmangel og sykehusinfeksjoner, ifølge en av forfatterne bak rapporten, jordmoren Donna Ockenden.
Helseminister James Murray beskriver rapportens funn som skremmende. Han sier at han er rystet over forsømmelsen, inkompetansen, rasismen, diskrimineringen og trakasseringen som så mange ble utsatt for.
Han lover en handlingsplan ved utgangen av året.
Eide tror EU vil snu om norsk olje- og gassaktivitet i Arktis
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) tror EU vil endre sin strategi for Arktis, og snu når det gjelder norsk olje- og gassaktivitet i området.
Eide diskuterte saken med EUs spesialrådgiver for Arktis Jyrki Katainen onsdag.
– Jeg opplever at EU er på et veldig godt spor. Det ser ut til at dette blir en grundig, kunnskapsbasert rapport, som jeg tror vil oppdatere EUs Arktis-politikk på en måte som vi i Norge kommer til å bli fornøyd med, sier Eide til NRK.
EUs politikk er å arbeide for en midlertidig stans i olje- og gassutvinning i Arktis, et såkalt «moratorium». En oppdatert versjon av Arktis-strategien skal være klar i september.
Den 11. juni dro statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til Brussel for å få EU til å droppe moratoriet. Årsaken er at både Barentshavet og områder nord i Norskehavet faller inn under EUs Arktis-definisjon.
Et moratorium vil dermed stå i veien for Norges planer om å lete etter mer olje og gass i disse områdene.
Støre uttalte etter besøket at han ikke hadde følelsen av at EU arbeidet med et moratorielignende forslag.
Italia irettesetter Nato-sjefen om italienske bidrag til Iran-krigen
Natos generalsekretær Mark Rutte antydet at Italia hadde bidratt til USAs krigføring i Iran. Det stemmer ikke, ifølge Italia.
Rutte skulle egentlig svare på USAs president Donald Trumps kritikk av manglende Nato-støtte til Iran-krigen. I et intervju med Fox News sa Rutte at Europa tvert imot hadde vært «en plattform for framvisning av USAs makt».
– Fem hundre USA-fly tok av fra flybaser i Italia for å støtte operasjon Epic Fury. Så dette er massivt, sa Rutte i forkant av et møte med Trump.
Til sammen sa han at amerikanske fly tok av fra europeiske flybaser mellom 4000 og 5000 ganger under krigen.
Italias forsvarsdepartement sier derimot at Ruttes uttalelse ga «et helt villedende inntrykk» ved å misforstå hvilke typer flygninger som ble godkjent.
Italia hadde kun godkjent flygninger av teknisk og logistisk art i tråd med en eksisterende avtale med USA.
– I tilfeller hvor det kom en forespørsel som falt utenfor disse rammene, ga ikke Italia godkjenning, noe som er velkjent, heter det i uttalelsen.
Flygninger i kampoppdrag må godkjennes av regjeringen som igjen må få grønt lys fra nasjonalforsamlingen.
Natos talsperson Allison Hart erkjenner også at Ruttes kommentarer gjaldt flygninger til logistikk eller teknisk støtte.
Innleig IT-ansatt på Stortinget tiltalt for svindel
En tidligere innleid IT-ansatt på Stortinget er tiltalt for å ha vært del av en kriminell gruppe som kan ha svindlet folk for 14 millioner kroner, skriver VG.
Ifølge tiltalen pågikk bedrageriet fra mars til juli i 2024 og påførte de fornærmede og banker tap, eller fare for tap, på minst 14 millioner kroner.
Ifølge VG har mannen særlig bidratt med å bruke ulike systemer for masseutsendelse av tekstmeldinger.
Ifølge tiltalen har 49 personer blitt lurt av den organiserte kriminelle gruppen til å gi dem tilgang til nettbank eller andre sensitive opplysninger.
Mannens forsvarer, advokat Marijana Lozic, ønsker ikke å kommentere saken.
.
Tore Renberg sammenligner KI med djevelen
Når Tore Renberg slipper sin nye roman i august, skal det stå «skrevet uten hjelp fra djevelen».
– KI er en djevel innenfor alt som handler om menneskelig tenkning og de kreative fagene, sier den prisbelønte forfatteren til Vårt Land.
Det er først og fremst generativ kunstig intelligens og bruken av språkmodeller Renberg omtaler som djevelen.
Han mener man er «på overtid» når det gjelder å trekke en linje i litteraturen og de norske forlagene og si at «her hører ikke KI hjemme»:
– Ikke i det kreative arbeidet, eller i noe som har med tekstproduksjon, det redaksjonelle arbeidet og forfatterne å gjøre, sier forfatteren.
Renberg har selv stilt krav til forlaget sitt, Oktober, om ikke å bruke KI. Forlagssjef i Oktober Ingeri Engelstad bekrefter overfor Vårt Land at forlaget ikke bruker KI til å lese eller redigere tekst, og at det i normalkontrakten mellom forfatter og forlag er lagt til at bruk av KI ikke skal skje uten at den andre part har samtykket.
– Så vidt meg bekjent er ikke dette tatt i bruk hos noen av våre forfattere, sier Elstad. Hun understreker at Oktober «utgir kunst skapt av mennesker», og at språket dermed er viktigste verktøy.
– Det som utgis, må komme fram av en menneskelig erfaring, sier forlagssjefen.
Romeriksporten pusses opp i sommer – mange tog påvirkes
Bane Nor gjennomfører et stort jernbaneløft i Oslo-området i sommer og skal blant annet pusse opp Romeriksporten. Det betyr innstillinger og buss for tog.
– Dette er et viktig grep for å bygge en mer robust og pålitelig jernbane for både dagens og fremtidens reisende, sier konserndirektør Henning Bråtebæk i Bane Nor i en pressemelding.
Blant annet skal spor, tekniske anlegg og kritisk infrastruktur fornyes.
Etter nesten 30 år i drift gjennomføres et omfattende løft på Romeriksporten for å redusere risiko for feil og sikre stabil trafikk i årene som kommer.
Arbeidet er en del av en langsiktig og strategisk satsing på Stor-Oslo som skal foregå fram til 2029.
– Noen tog vil bli innstilt, andre omdirigert eller erstattet med buss. Slike konsekvenser er dessverre ikke til å unngå, sier regiondirektør Lars Berge i Bane Nor i en pressemelding ifølge Aftenposten.
Togtrafikken må i sommer omdirigeres via Hovedbanen. Der kan verken hastigheten eller kapasiteten konkurrere med Romerikstunnelen, sier kommunikasjonsrådgiver Harry Korslund i Bane Nor til avisen.
– Dette vil påvirke både Flytoget, regiontog, lokaltog og fjerntog. Det er derfor vi anbefaler de reisende å planlegge nøye og sjekke ekstra godt. Men det vil være et ganske bra togtilbud likevel, sier Korslund.
Frankrike har i dag opplevd den varmeste dagen siden målingene startet, ifølge meteorologene
Onsdag var den varmeste dagen i Frankrike siden målingene startet i 1947, opplyser landets meteorologiske institutt.
Gjennomsnittstemperaturen ble målt til 30 grader, opplyser Meteo-France – dagen etter at den forrige rekorden ble satt.
Gjennomsnittstemperaturen er et gjennomsnitt av dag- og nattemperaturer målt på 30 værstasjoner rundt om i landet.
Tirsdag ble gjennomsnittstemperaturen målt til 29,8 grader i Frankrike. Den høyeste temperaturen var på 44,3 grader og ble målt i Pissos sørvest i landet. Både tirsdag og onsdag er det målt over 40 grader en rekke steder.
Meteo-France hadde onsdag utstedt rødt farevarsel for høye temperaturer i hele 58 departementer i Frankrike. Aldri før har så mange regioner vært underlagt dette nivået på en gang, og ytterligere 14 departementer får rødt farevarsel torsdag.
I hovedstaden Paris ble det onsdag målt 40 grader for første gang i år, melder BFMTV.
Oljeprisen stuper – laveste pris siden Iran-krigen brøt ut
Oljeprisen faller betraktelig og var onsdag under 75 dollar fatet for første gang siden Iran-krigen brøt ut.
Onsdag ettermiddag var prisen nede i nær 73 dollar fatet, noe som er en nedgang på nærmere 4 prosent i løpet av dagen.
– Råoljeprisene falt på grunn av håp om at spenningen mellom USA og Iran er i ferd med å avta, og at oljeleveransene gjennom Hormuzstredet er på vei opp igjen, sier seniorøkonom Tomomichi Akuta ved Mitsubishi UFJ Research and Consulting til Finansavisen.
– Ytterligere framgang i atomforhandlingene kan presse prisene tilbake til nivåene fra før krigen, sier Akuta.
Trafikken har tatt seg opp gjennom Hormuzstredet de siste dagene, og mandag passerte minst 37 handelsskip gjennom stredet, ifølge det maritime overvåkingsselskapet Kpler. AXSMarine, et annet sporingsselskap som følger bevegelsene til handelsskip, meldte om 42 passeringer mandag. Det er uansett det høyeste antallet siden krigen brøt ut.