Nyhetsstudio

Oljeeksporten fra Saudi-Arabia kan stanse om fem til sju dager dersom ikke en viktig rørledning blir reparert og gjenåpnet, advarer kilder til nyhetsbyrået Reuters.

Den strategisk viktige rørledningen mellom oljefeltene øst i landet og havnebyen Yanbu ved Rødehavet ble rammet i et droneangrep fra iranskstøttet irakisk milits torsdag.

Dagen etter ble det bekreftet at den 1200 kilometer lange rørledningen inntil videre var stengt.

Rørledningen har transportert mellom 4 og 5 millioner fat om dagen de siste månedene, noe som har dekket opp mot 5 prosent av den globale etterspørselen.

Lagrene tømmes

Nå er Saudi-Arabias oljelagre i Yanbu i ferd med å tømmes, og om fem til sju dager kan det bli helt stans i eksporten av olje derfra, advarer informerte kilder til Reuters søndag.

Et slikt bortfall vil forsterke den globale energiprisen, som de siste ukene på nytt har fått oljeprisen til å stige til over 100 dollar fatet.

Energikrisen ble utløst da USA og Israel gikk til angrep på Iran i februar. Iran svarte med å stenge Hormuzstredet, der rundt 20 prosent av verdens olje og gass passerte før krigen.

Omgikk Hormuz

Iran-krigen har ført til økt inflasjon verden over og har også sendt rentene på amerikanske statsobligasjoner til de høyeste nivåene siden finanskrisen i 2008.

Takket være rørledningen til utskipningshavnen Yanbu greide Saudi-Arabia i stor grad å omgå det stengte Hormuzstredet, men det er uklart når rørledningen er reparert og kan settes i drift igjen.

Én Reuters-kilde mener at arbeidet kan ta opptil fem-seks uker, mens en annen kilde mener at det kan gå raskere og at pumpingen av olje delvis kan gjenopptas mens arbeidet utføres.

En ny utfordring

Selv om rørledningen blir tatt i bruk igjen, venter flere utfordringer for Saudi-Arabia.

Houthiene i Jemen har de siste dagene tatt kontroll over det viktige Mandebstredet mellom Rødehavet og Adenbukta, noe som vil gjøre det svært risikabelt for Saudi-Arabia å sende tankskip med olje den veien.

Verken Saudi-Arabias statlige mediekontor eller landets energidepartement har svart på henvendelser i saken.

Ingen kom til skade da et passasjertog på vei fra Kyiv til Warszawa ble truffet i et russisk droneangrep søndag.

Ifølge ukrainske og polske myndigheter ble toget angrepet rett før det nådde den polske grensa.

Det polske togselskapet PKP Intercity opplyser at toget hadde 206 passasjerer om bord. Ingen kom til skade i angrepet.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier at det russiske angrepet var målrettet.

To personer er drept i et ukrainsk droneangrep mot byen Nizjnekamsk i den sørvestre russiske republikken Tatarstan.

Ifølge ordføreren i byen, Radmir Beljajef, traff en av dronene et tre og falt ned på en bil. Det var fire personer i bilen, og to av dem ble drept. De to andre ble alvorlig såret.

Ytterligere fire personer ble skadet da en drone traff en boligblokk i byen, ifølge Beljajef.

Sivil infrastruktur og et industrianlegg ble også truffet i angrepet, noe som utløste brann.

Ukraina bekrefter at det natt til søndag ble utført flere angrep mot mål i Russland, blant annet i Nizjnekamsk.

Ifølge den ukrainske generalstaben ble et oljeraffineri i byen, som også tidligere er angrepet, truffet.

Ukraina angrep også Sloviansk Eko-raffineriet i den russiske Krasnodar-region, opplyser Ukrainas militære etterretningstjenesten (HUR).

Israelske styrker har de siste tre årene brukt hvitt fosfor minst 286 ganger mot landsbyer i Sør-Libanon, ifølge en oversikt. Human Rights Watch mener det må få følger.

Ved hjelp av åpne kilder, bilder og videoer har forskeren Ahmad Baydoun ved Technische Universiteit Delft i Nederland geolokalisert og verifisert Israels bruk av hvitt fosfor mot en rekke libanesiske landsbyer, blant dem Al Khiam, Arnoun, Yohmor og Zawtar.

Funnene er publisert i databasen WhitePhosphorus.info.

Human Rights Watch har undersøkt opplysningene, og på egen hånd verifisert en rekke av hendelsene der israelske styrker benyttet slike brannvåpen.

Ekstreme brannskader

Hvitt fosfor brenner med svært høy temperatur når det kommer i kontakt med luft, og det er svært vanskelig å slukke. Det forårsaker ekstreme brannskader og er svært giftig for alle organismer.

FNs våpenkonvensjon (CCW) forbyr derfor bruk mot sivile, men åpner for at slike våpen kan benyttes for å røyklegge slagmarken eller lyse opp og markere angrepsmål.

Bilder og videoer fra Libanon viser imidlertid at granater og bomber med hvitt fosfor også er benyttet mot boligområder der det oppholdt seg sivile, konstaterer Human Rights Watch.

Smutthull

Menneskerettsorganisasjonen mener FNs våpenkonvensjon har to åpenbare smutthull og krever at disse må tettes.

For det første bygger CCW på en snever definisjon av brannstiftende våpen ved kun å inkludere våpen som “primært er utformet» for å antenne branner og påføre brannskader.

– Som følge av dette dekker konvensjonen ikke med tydelighet våpen som inneholder hvit fosfor, ettersom disse er «primært utformet» for å lage røyk eller gi belysning, påpeker Human Rights Watch.

Konvensjonen stiller også strengere krav til bruk av bomber som har brannstiftende effekt, enn til granater med samme effekt. Det til tross for at skadene på mennesker som rammes vil være de samme, konstaterer de videre.

Bestrider ikke

Israel bestrider ikke at landet har brukt hvitt fosfor i Sør-Libanon, noe de også tidligere har gjort på Gazastripen.

Den israelske hæren fastholder imidlertid at bruken er i tråd med regelverket. Andre er uenige.

– Israels ulovlige bruk av hvitt fosfor over boligområder er ekstremt urovekkende og kommer til å ha skrekkelige konsekvenser for sivile, slo Ramzi Kaiss i Human Rights Watch fast i en kommentar til et slikt angrep mot landsbyen Yohmor 3. mars i år.

– Israel må umiddelbart stanse denne praksisen, og land som forsyner Israel med våpen, inkludert ammunisjon med hvit fosfor, bør straks stanse sin militærhjelp og sitt våpensalg og presse Israel til å slutte å bruke slik ammunisjon mot boligområder, sa han.

To personer er skadet etter en ulykke mellom en bil og syklister på Nærsnes i Asker.

Begge syklistene fraktes til sykehus i ambulanse, opplyser Oslo politidistrikt på politiloggen.

De første meldingene gikk ut på at skadene framsto som alvorlige. Politiet opplyser en knapp time etterpå at skadene er uavklarte, men trolig mindre alvorlige enn først antatt.

– Vi jobber med å få oversikt over hendelsesforløpet. Bilisten samt en del vitner er på stedet, skriver operasjonsleder Alexander Østerhaug.

Nødetatene ble varslet om ulykken like før klokken 11.

En utenlandsk kvinne ble i juli belastet 22.000 kroner for en taxitur fra Gardermoen til Oslo. Avinor ber folk være på vakt.

Sjåføren oppsøkte kvinnen ved bestillingskiosken ved flyplassen og tilbød henne skyss, ifølge DN.

Vel fremme ved bestemmelsesstedet i Oslo, ble kortet hennes belastet med 22.000 kroner. Det er uklart hvilken drosjesentral sjåføren var tilknyttet, skriver avisen, som har sett dokumentasjon på transaksjonen.

Avinors kommunikasjonsrådgiver Carita Storm Røsaasen bekrefter hendelsen og sier fremgangsmåten er i strid med regelverket.

– Vi oppfordrer alle som opplever eller observerer lignende situasjoner til å ta kontakt med politiet, sier Røsaasen.

Saken ble anmeldt til politiet, men ble henlagt på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet. Det er ikke kjent om pengene ble tilbakebetalt til kunden.

Det er ikke uvanlig at taxisjåfører forsøker å praie kunder til bilene sine før de når bestillingskioskene.

Avinor har satt opp skilt på Oslo lufthavn Gardermoen for å advare reisende mot dette. Flypassasjerer oppfordres til å bestille taxiturer ved hjelp av bestillingsterminalen fra Fast Travel for å unngå å bli lurt.

At Senterpartiet nok en gang går til høyresiden for å prøve å hjelpe folk med høye drivstoffpriser, er flaut for statsminister Jonas Gahr Støre, mener Rødts Mímir Kristjánsson.

– Støre burde tatt initiativ og samlet det rødgrønne laget for å hjelpe. Det er flaut, vil jeg si, at det står på Høyre å hjelpe folks privatøkonomi. Sånn bør det ikke være. Det er pinlig, rett og slett, for venstresiden i Norge, sier Rødts finanspolitiske talsperson Mímir Kristjánsson til NTB.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har nok en gang brutt ut av det økonomiske samarbeidet på rødgrønn side og gått til høyresiden i et forsøk på å samle flertall for et nytt avgiftskutt på drivstoff.

Fremskrittspartiet deler Vedums oppfatning, og KrF sier de er med.

Dersom også Høyre etter sitt sentralstyremøte mandag skulle ombestemme seg, vil det være flertall i Stortinget for å tvinge avgiftene ned mot regjeringens ønske, slik det skjedde før påske. Men Høyre, eller rettere sagt ledelsen i Høyre, står mot deler av eget parti og sier så langt nei til avgiftskutt.

Må finne mekanisme

En reduksjon i drivstoffprisene passer bra med Rødts generelle ambisjon om å senke utgiftene for vanlige folk, som tannhelsereform for at det ikke skal koste mer å gå til tannlegen enn til fastlegen, og å ta grep om dagligvarebransjens prissetting og regulere krympflasjon.

Rødt kan derfor også være med på et avgiftskutt for drivstoff nå, sier Kristjánsson.

Men han mener det burde skje gjennom samarbeid på rødgrønn side og etter initiativ fra Arbeiderpartiet, som sitter i regjering.

– Alle i Norge, eller i hvert fall alle våre partier, da, mener jo at det ikke skal være så jævlig billig å kjøre bil. Det er greit det, men det skal jo heller ikke koste 30, 40 eller 50 kroner literen å kjøre. Så man må finne en eller annen mekanisme som er en form for norgespris på drivstoff, sier han.

Lørdag gikk Eikas sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen ut i Nettavisen og advarte om at dieselprisen kan gå langt høyere enn dagens nivå på rett under 30 kroner literen.

Han viste til den anspente situasjonen i Jemen, Iran og Hormuzstredet, samt krigen i Ukraina.

Ingen grunn til å tvile

– Dette er ganske alvorlig for tilgangen på bensin og diesel globalt. Det er absolutt fare for 50 kroner literen til jul. Jeg tror du skal være glad om vi havner på 40 kroner per liter, sa sjeføkonomen.

Finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet og sjefsforhandler for de rødgrønne i budsjettsamarbeidet, Tuva Moflag, mener det ikke er grunn til å tvile på at Ap vil stille opp for folk.

– Det er ingen grunn til at Kristjánsson skal skape tvil om at de rødgrønne partiene stiller opp for folk i en urolig tid. Det har vi vist i flere år gjennom blant annet kutt i inntektsskatt, norgespris på strøm, lavere pris på barnehager, høyere barnetrygd og økte pensjoner, sier Moflag til NTB.

Fikk nei av partnerne

For Senterpartiet er målet klart: De vil ha lavere pris på drivstoff for forbrukere og næringsdrivende i en tid med stor uforutsigbarhet.

Parlamentarisk nestleder Erling Sande opplyser at de forsøkte å komme til enighet med budsjettpartnerne på rødgrønn side før de snudde seg mot høyresiden.

– Det er paradoksalt at partier som er opptatt av næringslivet og som ønsker små forskjeller mellom folk, går imot dette. Det er bra at Rødt har snudd i saken. Senterpartiet ba Ap om et møte i starten av august. På møtet ble tiltak for lavere drivstoffpriser avvist, sier Sande.

– Sløvt av Ap, dårlig av Vedum

I Rødt har Mímir Kristjánsson et annet bilde enn Sp av møtene tidligere i sommer om kutt i drivstoffavgiftene.

Han sier tonen mellom budsjettpartnerne generelt er god, men kaller hele problematikken rundt billigere drivstoff for et sidespor i samarbeidet.

– Og så er det jo vår jobb å finne ut av det også i de kommende budsjettforhandlingene. Det tror jeg vi skal få til. Men jeg synes det er sløvt av Arbeiderpartiet å ikke prøve å løse den drivstoffkrisa. Og jeg synes det er dårlig av Vedum å drive og gå til Høyre og be om godt vær, sier Kristjánsson.

Russland gjennomførte natt til søndag et droneangrep mot mål i Ukraina, tett ved grensa til Polen, ifølge Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha.

Sybiha omtaler i et innlegg på X angrepet i Jahodyn som barbarisk.

– Putins terror banker direkte på døren til EU og Nato. Russiske barbarer står ved porten deres, kjære partnere, skriver han.

Det er ikke kjent hva som var mål for det russiske droneangrepet, som ifølge den polske kringkasteren TVP rammet 800 meter fra grensa.

Minst fem personer ble såret i et annet russisk angrep mot den ukrainske byen Odesa søndag morgen, opplyser myndighetene.

– Boligområder ble skadet i flere bydeler. Myndighetene kartlegger nå det fulle omfanget av skadene, skriver lederen for Odesas militæradministrasjon, Serhij Lysak, på Telegram.

Russland er klar for forhandlinger med Ukraina, men ikke for å inngå våpenhvile, sier utenriksminister Sergej Lavrov.

– Vi er fortsatt klare for forhandlinger, men den militære operasjonen vil ikke bli stanset i forhandlingsperioden, sier Russlands mangeårige utenriksminister til det statlige nyhetsbyrået Tass.

På sidelinjen under Brics-toppmøtet i New Delhi gjentok Lavrov Moskvas tilbud til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

– Hvis han vil møtes, får han komme til Moskva, sa han.

– Dette er allerede en enorm gest av god vilje fra vår side, la Lavrov til.

Zelenskyj har kategorisk avvist det russiske tilbudet om samtaler i Moskva, som ble framsatt av president Vladimir Putin tidligere i år.

Zelenskyj tok lørdag til orde for et møte med Putin under G20-toppmøtet i Miami i desember.

– Ja, selvfølgelig. Vi må komme. Vi må møtes, snakke og ta beslutninger, sa han til den tyske kringkasteren Deutsche Welle.

Dette ble kontant avvist av Putins talsmann Dmitrij Peskov.

– Det er umulig, sa han.

– Hvis han virkelig ønsker å snakke med Putin, bør han komme til Moskva, sa Peskov.

OpenAIs toppsjef Sam Altman utelukker børsnotering for ChatGPT-utvikleren i år.

Han begrunner utsettelsen med den pågående debatten om faren som avansert KI kan utgjøre.

– Det ville ha vært ubetenksomt å gå på børs nå, sier han i et intervju med magasinet Fortune.

På spørsmål om det kan være en mulighet å droppe børsnotering også neste år, svarer han:

– Ikke i 2026, vil jeg si.

KI-boom avløst av bekymringer

ChatGPT bidro for flere år siden stort til KI-boomen som verden nå opplever. OpenAI har lenge planlagt å gå på børs, og målet var å gjøre det innen nyttår. En børsnotering vil ventelig hente inn titalls milliarder dollar og gjøre selskapet meget verdifullt.

Men de siste ukene har det kommet stadig flere bekymringer knyttet til risiko rundt KI. Det skjer etter at KI-programmer begynte å handle på egen hånd og hacke seg inn på nettsteder.

Frykter at menneskeheten kan bli utslettet

De siste dagene har debatten skutt ytterligere fart etter at Jacob Coxon, en forsker i OpenAIs konkurrent Anthropic, gikk av i protest mot utviklingen, som han frykter kan ende med at KI kan ta livet av menneskeheten innen ti år.

– Ikke undervurder denne teknologiens makt. Disse vil snart bli supermenneskelige systemer som kan hacke hva som helst, revolusjonere ethvert område over natten og tilegne seg ekte makt og ressurser, skrev Coxon i et innlegg.

Samme dag publiserte Anthropic en trusselrapport som viste hvordan flere aktører har brukt selskapets Claude-modeller til våpenutvikling, cyberoperasjoner, overvåking og svindel.

En forsker som fortsatt jobber i Anthropic, Evan Hubinger, bekrefter bekymringene som Coxon kom med. Hubinger sier at han personlig mener at risikoen for at KI kan ta livet av menneskeheten innen det neste tiåret, er høyere enn 10 prosent.

I USA er det dessuten økende motstand mot utbygging av store datasentre som KI-selskaper trenger for å utvide virksomheten.

Vil bremse utviklingen

Anthropics toppsjef Dario Amodei frykter katastrofale KI-konsekvenser om få måneder hvis ikke utviklingen bremses.

Hvis ikke frykter Amodei at menneskeheten kan miste kontrollen over teknologien. 43-åringen har lenge blitt sett på som både en ivrig forkjemper og dommedagsprofet om KI.

– Vi må senke tempoet der vi forbedrer kapasiteten til KI-modeller. Fremgangen vil fortsatt virke rask, og vi må bruke tiden vi vinner på en klok måte, uttalte han i et innlegg lørdag.

Amodeis innlegg fikk samme dag støtte fra blant andre verdens rikeste mann, Elon Musk, som selv står bak KI-konkurrenten Grok og som tidligere også har advart om farene ved at KI kan løpe løpsk.

– Enig med Dario, skrev Elon Musk i et innlegg på X, der han har lagt ved Anthropic-sjefens innlegg.

Også Altman tar til orde for å bremse utviklingen, slik at samfunnet får tid til å omstille seg. Han skriver på X at selskapet hans vil følge Amodeis oppfordring og forplikte seg til ekstern kontroll fra uavhengige sikkerhetsanalytikere.