Nyhetsstudio

I en ny rapport anslår Danske Bank at renten vil heves i september, og at de tror på flere kutt i det kommende året.

Det skriver E24, som refererer til Danske Banks nye rapport Nordic Outlook.

På rentemøtet i slutten av september vil Norges Bank heve renten fra 4,25 til 4,5, tror Danske Bank.

I rapporten skriver sjeføkonom Frank Jullum at de tror gradvis lavere energipriser og lavere kapasitetsutnyttelse i norsk økonomi vil bidra til å dempe inflasjonen.

Banken anslår at styringsrenten vil kuttes tre ganger neste år og to ganger i 2028. Dermed vil renten ende på 3,25 prosent ved utgangen av 2028.

Jullum understreker likevel at inflasjonstallene vil være avgjørende for Norges Banks beslutning under rentemøtet i slutten av måneden.

– Det er «close call» om Norges Bank hever eller ikke, skriver han i rapporten.

Banken venter at både inflasjon, vekst og kronekursen vil falle fremover.

Seks handelsfartøyer passerte Hormuzstredet onsdag. Det er ned fra elleve dagen før og godt under snittet de siste ti dagene.

Snittet de siste ti dagene har ligget på rundt 13, viser foreløpige data fra skipssporingstjenesten Kpler.

Alle de seks fartøyene var tankskip.

Tallene kan bli justert fordi enkelte skip slår av transponderne når de seiler gjennom området.

Ukraina oppfordrer FNs luftfartsorganisasjon til å be sine medlemsland om å forby flytrafikk i russisk luftrom.

Oppfordringen kommer dagen etter at Ukraina varslet FNs sivile luftfartsorganisasjon (ICAO) om at russisk luftrom ikke lenger er trygt for sivile fly som følge av økt militær aktivitet.

Ifølge et brev som nyhetsbyrået Reuters har fått tilgang til, ber Ukraina ICAO forby alle medlemsland å bruke russisk luftrom.

Varselet fungerer som en advarsel om at passasjerfly risikerer å rammes av droner og raketter som Ukraina og Russland avfyrer mot hverandre nærmest hver eneste dag.

Tirsdag advarte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj både flyselskaper og forsikringsselskaper om at Ukrainas bruk av droner som svar på de russiske angrepene betyr at «krigen som ble startet av Russland, stenger dets eget luftrom». Russland har reagert på varselet ved å love å sørge for at sivil luftfart i landets luftrom er trygg.

Politiets Efterretningstjeneste (PET) har avslørt konkrete, russiske sabotasjeplaner mot dansk forsvarsindustri, melder Berlingske.

Russiske sikkerhetstjenester «forbereder aktivt sabotasjehandlinger rettet mot forsvarsindustrien i Danmark», opplyser sjef for kontraspionasje Emil Græsholm i den danske etterretningstjenesten i et intervju med avisen.

– Steder og forberedelser er så konkrete at vi ser det som nødvendig å opplyse om at det er en trussel man må ta på alvor, fortsetter han.

Han nevner brannstifting som en mulig russisk taktikk. Virksomheter med tilknytning til Danmarks militære bistand til Ukraina skal være særlige mål.

Ifølge etterretningssjefen skal de russiske planene være «konkrete nok til at vi blir bekymret».

Eksempelvis skal russiske sikkerhetstjenester ha forsøkt å rekruttere «helt alminnelige dansker» til å utføre oppdrag for Russland.

Det amerikanske luftfartstilsynet (FAA) har slått fast at flygiganten Boeing har begått en rekke sikkerhetsbrudd. Selskapet ble dermed ilagt en bot på 3,1 millioner dollar, som nå er betalt.

Blant sikkerhetsbruddene trekker tilsynet fram nødlandingen med et passasjerfly av typen Boeing 737 Max 9 i januar 2024, melder Reuters.

Innenriksflygningen Alaska Airlines 1282 mellom Portland i Oregon og Ontario i nabostaten California nødlandet kort tid etter avgang den 5. januar etter at en dørplugg løsnet og forårsaket et ukontrollert trykkfall i kabinen.

FAA opplyser at boten, som ble varslet i september 2025, ble betalt i januar. Boeing bekrefter dette overfor Reuters. Forelegget var ikke tidligere kjent.

Luftfartstilsynet opplyser at de også bøtela Boeing i fjor. Den gang for «innblanding i sikkerhetsmyndighetenes uavhengighet».

Nesten konstante russiske drone- og missilangrep gjør at Ukraina nå iverksetter et nytt varslingssystem for å advare befolkningen.

Ved luftangrep vil gult farenivå utløses når for eksempel en drone er på vei, mens det blir rødt farenivå når det nærmer seg ballistiske missiler eller det dreier seg om en annen form for større angrep, skriver president Volodymyr Zelenskyj i sosiale medier onsdag.

Det skal lages ulike sirener for de forskjellige farenivåene.

Ukrainere er for lengst vant til å bruke den offisielle varslingsappen på mobilene, og nesten alle bruker også andre informasjonskanaler for å finne ut hva slags trussel som er på vei i lufta.

Russland har den siste tiden endret krigsstrategi fra å for det meste gjennomføre angrep om natten, til å gjennomføre separate angrep, gjerne med droner, døgnet rundt.

I tillegg angriper Russland med missiler hver andre eller tredje dag, som Ukraina for tiden har dårlig forsvar mot på grunn av mangel på luftvernmissiler.

Målet med de nye fare- og varslingsnivåene er «å gi folk og næringsliv i Ukraina mer sikkerhet i planlegging, og å hjelpe dem til bedre å forstå hvordan de skal agere i ulike situasjoner», sier Zelenskyj.

Norske myndigheter har etter anmodning fra Naftogaz, Ukrainas største statseide olje- og gasselskap, tatt arrest i et russisk fartøy på Svalbard.

På anmodning fra Naftogaz Group har norske myndigheter beslaglagt det russiske skipet Professor Molchanov i havnen i Barentsburg på Svalbard, skriver selskapet på sine nettsider.

Det bekrefter norsk politi.

– Politiet på Svalbard har i dag tatt arrest i fartøyet i Barentsburg, sier operasjonsleder på Svalbard, Håkon Finstad, til Aftenposten.

Brukes til kommersielle cruise

Det aktuelle fartøyet, Professor Molchanov, eies av Russland og brukes til kommersielle ekspedisjonscruise, blant annet til Svalbard. Fartøyet får ikke forlate sin nåværende posisjon.

Videre opplyser Naftogaz at skipet ble beslaglagt av Nord-Troms og Senja tingrett 31. august.

Beslaget er en del av en global innsats som skal sikre at Russland utfører sine utestående forpliktelser. Forpliktelsen gjelder om lag 4,22 milliarder amerikanske dollar, i tillegg til renter og kostnader.

Krever erstatning

Siden 2016 har Naftogaz krevd erstatning fra Russland gjennom rettssystemet etter at Moskva beslagla selskapets verdier under annekteringen av Krym i 2014.

– Russland slipper ikke unna ved å nekte å følge en internasjonal voldgiftsdom, uttaler fungerende Naftogaz-sjef Sergii Fedorenko.

Sysselmesteren på Svalbard opplyser i en pressemelding at skipet er pålagt av tingretten å ligge til kai der Sysselmesteren bestemmer, og at det er besluttet at fartøyet skal ligge til kai i Barentsburg inntil Sysselmesteren eller tingretten beslutter noe annet.

Sysselmesteren vil ta hånd om mannskap og passasjerer om bord i fartøyet i samhandling med Trust Arcticugol.

Etter nesten 300 dager til sjøs kunne soldater på det atomdrevne hangarskipet USS Abraham Lincoln endelig sette sine bein på fast grunn i Thailand.

Skipet seilte onsdag inn til Laem Chabang-havna rett nord for turistbyen Pattaya.

Det har vært gjentatte meldinger om forsyningstrøbbel og sviktende psykisk helse blant mannskapet om bord på hangarskipet, men det har likevel vært på sjøen i 286 dager i strekk.

Dette skal være rekord for lengste sammenhengende utplassering i moderne tid, ifølge flere kongressmedlemmer fra Demokratene.

Meldinger om selvmordsforsøk

Mange av de rundt 5000 sjøfolkene og soldatene om bord, i tillegg til personell på andre skip i hangarskipets kampgruppe, besøker Pattaya-området for litt hvile og rekreasjon etter skipets lange og turbulente tjeneste i Midtøsten.

Militæravisene Stars and Stripes og Navy Times har den siste tiden rapportert om flere selvmordsforsøk og synkende moral om bord som følge av den lange tiden til sjøs.

Forsvarsminister Pete Hegseth har imidlertid avvist disse rapportene og fastslått at avisene «fullstendig feiltolker» forholdene om bord.

– Presidenten taler for seg selv

Mannskapene lot seg ikke intervjue da de var vel i land, men selve skipet så i hvert fall ut til å trenge et malingsstrøk. Skroget er preget av rust like over vannlinjen og langs kanten av flydekket, der jagerfly og helikoptre står parkert, melder nyhetsbyrået AP.

– Dette er normalt etter en lang utplassering, sier kaptein Dan Keeler, som ikke ønsker å kommentere saken ytterligere.

Han var også kortfattet da han ble spurt om en kommentar til president Donald Trumps uttalelse om at den rekordlange tiden til sjøs på langt nær var lang nok.

– Presidenten taler for seg selv. Det er hva jeg tenker om det.

Forlot USA i november

I Pattaya har lokale myndigheter sett fram til besøket i håp om en økonomisk opptur.

Da noen av soldatene ankom byen, benyttet ordfører Poramet Ngampichet sjansen til å gi soldatene suvenirer og ønsket dem velkommen på ett av byens hoteller.

Skipet forlot hjemmehavnen i San Diego i California i november i fjor, og det ble omdirigert til Midtøsten i forkant av USAs krig mot Iran. USS Abraham Lincoln ble erstattet av USS George Washington torsdag 20. august og seilte fra Midtøsten for halvannen uke siden.

Ifølge thailandske tjenestepersoner er besøket i landet siste stopp før Abraham Lincoln vender tilbake til basen i San Diego.

Thailand er USAs eneste traktatpartner på det asiatiske fastlandet.

Politiet og kommunen rigger nå Oslo sentrum for kong Haralds gravferd neste uke. Oslo kommune opplyser at fremkommeligheten kan bli vanskelig.

Gravferden finner sted onsdag 9. september.

Det vil være prosesjon fra Slottet til domkirken i forkant av seremonien, som starter klokka 13, og prosesjoner fra domkirken til Akershus festning etter seremonien.

Politiet opplyser at det krever et høyt sikkerhetsnivå. Flere områder i Oslo sentrum blir derfor stengt for biltrafikk og kollektivtransport.

– Onsdag 9. september, fra klokka 6 til 21 blir området i sentrum sperret for trafikk. Alle som skal inn i det avsperrede området (se kart) må gå til fots gjennom visitasjonspunkter bemannet av politi, opplyser Oslo kommune i en pressemelding.

Kommunen forventer mange mennesker i Oslo sentrum på gravferdsdagen, og det vil være vanskelig å komme seg fram på annen måte enn for gående.

– Vi anbefaler innbyggere og andre å reise kollektivt til Oslo, og spesielt til sentrum.

Her er følgende endringer for kollektivtrafikken:

* Jernbanetorget stasjon og Majorstuen stasjon er de to T-bane-stasjonene nærmest sentrum som er åpne på gravferdsdagen.

* Nasjonalteatret stasjon er åpen for avstigning og påstigning i retning øst. Hovedinngangen på Johanne Dybwads plass er stengt. Bruk sideinngangen fra Ruseløkka.

* Stortinget stasjon er stengt for av- og påstigning.

* T-banen kjører ellers som normalt.

* Trikken går ikke i sentrum denne dagen.

* Bussen endrer rute for å unngå sperret område.

Flomkatastrofen i Nepal og storbrannene i Europa bør føre til mer oppmerksomhet om hva klimaendringene koster, mener sjefen for FNs grønne klimafond.

Mafalda Duarte mener at mange land ennå ikke har forstått at verden står overfor flere vippepunkter, og at når disse er nådd, finnes det ingen vei tilbake.

– Det overrasker meg alltid hvor mye informasjon vi har og hvor lite vi gjør, sier hun i et intervju med nyhetsbyrået AFP onsdag, før hun legger til: – Vi kan ikke gi opp håpet.

Den største trusselen

Duarte leder Det grønne klimafondet, som ble etablert av FN for å hjelpe fattige land med å håndtere følgene av klimaendringene.

Bakteppet for intervjuet er forrige ukes flomkatastrofe i Nepal og Tibet, der over 1200 mennesker så langt er bekreftet omkommet, mens over 4000 fortsatt er savnet. Styrtflommen kom svært brått og skyldtes etter alt å dømme at et stort stykke av en isbre kollapset og falt over 5000 meter ned i et elveleie.

Denne uken deltar Duarte på et toppmøte på Palau sammen med en rekke ledere fra øynasjoner i Stillehavet. De regner klimaendringene som den største trusselen mot landene deres. Men i resten av verden har interessen for klimaspørsmål falt.

– Prioriteres stadig lavere

– Vi ser at klimaendringer globalt prioriteres stadig lavere, mens andre ting – konflikter og kriser – tar over, sier Duarte.

– Vi ser at når det er vilje, så mobiliseres det penger for å håndtere kriser. Av en eller annen grunn ser vi ikke den samme typen respons når det gjelder klimaet – som om vi har råd til å vente, føyer hun til.

Fondet har investert 19 milliarder dollar – tilsvarende 177 milliarder kroner – i 134 ulike land.

USA trakk seg fra fondet i januar, og Storbritannia halverte bidragene i mai.