Norges Bank holder renten uendret – varsler økning til høsten
Norges Bank holder styringsrenten uendret på 4,25 prosent, men signaliserer at renten trolig vil settes opp på et av de nærmeste rentemøtene.
Sentralbanken begrunner varselet med at prisveksten fortsatt er for høy, og at ny informasjon tyder på at inflasjonspresset er sterkere enn ventet.
– Prisveksten er for høy, og sterk vekst i bedriftenes kostnader de siste årene vil bidra til å holde prisveksten oppe fremover. Ny informasjon tyder på at inflasjonspresset er litt høyere enn vi tidligere har sett for oss. Vi tror det blir nødvendig med en noe høyere rente for å bringe prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid. Går det som vi nå ser for oss, setter vi renten opp på et av de nærmeste rentemøtene, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache i en pressemelding.
Prognosen for styringsrenten er justert opp fra mars og ligger nå i overkant av 4,5 prosent ved utgangen av 2026.
Først i 2029
Det har vært stor usikkerhet om renten kom til å bli hevet eller holdes på samme nivå torsdag.
Krig og økonomisk uro i verden har gjort at inflasjonen har bitt seg fast. I sine prognoser venter SSB at vi får én renteheving til i år, og at den ikke går ned før fra midten av 2027.
Norges Bank advarer om at høy prisvekst over tid kan føre til at bedrifter og husholdninger begynner å planlegge for at den holder seg høy.
«Da kan prisveksten bli mer seiglivet og vanskeligere å få ned igjen», skriver sentralbanken.
Med en renteutvikling i tråd med prognosen ventes prisveksten å komme ned til 2,0 prosent først i 2029. Økonomien er ventet å kjøle seg, og arbeidsledigheten anslås å øke noe.
Økonom øyner håp
I fjor ble renten satt ned to ganger fra 4,5 prosent til 4 prosent. I mars i år så sentralbanken for seg flere kutt i år, men isteden ligger det nå an til at renten går opp.
– Nå er Norges Bank enda tydeligere på at renta skal opp i høst og at den blir på 4,5 prosent litt lengre enn tidligere signalisert. Det er viktig å ta innover seg for alle som har boliglån med flytende rente, sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge
Han peker likevel på et lyspunkt på lengre sikt.
– Den gode nyheten er at Norges Bank planlegger for et kutt allerede neste år og to kutt året etter. Så på lang sikt vil vi ende på en rente på 3,5 prosent
Presset boligmarked
Boligmarkedet er blant dem som merker rentepresset.
– Renteoppgangen tidligere i år har allerede satt tydelige spor i både bolig- og leiemarkedet. Resultatet er et mer oppdelt boligmarked med økende regionale og strukturelle forskjeller, som kan forsterkes ytterligere dersom renten settes opp igjen, sier administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund i en uttalelse til NTB.
NHO Byggenæringen ser enda mørkere på saken.
– Rentebeslutningen bidrar til at dagens boligtørke blir morgendagens boligmangel, sier administrerende direktør Nina Solli.
– Det er ikke Norges Banks oppgave å løse boligkrisen, så nå må regjeringen og Stortinget følge opp med tiltak som øker boligbyggingen, blant annet gjennom en styrket Husbank, flere kommunale utleieboliger og aldersvennlige boliger, avslutter Solli.
Fred i Midtøsten viktig
Norges Bank viser også til den ferske avtalen mellom USA og Iran om å gjenåpne Hormuzstredet.
«Dersom forholdene i energimarkedene normaliseres raskt, kan de internasjonale prisimpulsene bli svakere enn det som nå legges til grunn», skriver banken.
Det kan i så fall trekke renten ned.
– Inflasjonspresset er litt høyere enn det sentralbanken hadde på forrige oppdatering. Det skyldes at det utenlandske inflasjonspresset har økt mer enn ventet. Det er litt overraskende og kan endre seg, særlig hvis USA og Iran klarer å få ned konfliktnivået og få fri flyt i Hormuzstredet, sier Knudsen.
Dersom arbeidsmarkedet derimot svekkes raskere enn ventet, eller inflasjonspresset avtar, kan renten også bli lavere enn prognosen tilsier, understreker sentralbanken.
Neste rentebeslutning fra Norges Bank kommer 13. august.
Sju drept i israelske angrep mot Libanon, ifølge helsedepartementet
Fem personer er drept i et israelsk angrep mot det østlige Libanon, ifølge landets helsedepartementet. I tillegg meldes det om to drepte palestinere i den sørlige Tyr-regionen.
Blant de drepte i det førstnevnte angrepet var en kvinne og et barn, ifølge myndighetene.
956 ebola-tilfeller i Kongo
Det siste døgnet har tallet på bekreftede ebola-tilfeller i Kongo økt med 23, til 956.
Tallet på døde har økt med to, til 247, opplyste myndighetene i det sentralafrikanske landet lørdag.
Ebolavirus er en sjelden, men svært dødelig blødningsfeber som spres via kroppsvæsker. Den kan forårsake alvorlige blødninger og organsvikt.
Verdens helseorganisasjon (WHO) har erklært utbruddet som en internasjonal folkehelsekrise.
Brasil-stjerne pådro seg muskelskade – kan miste flere kamper
Raphinha har fått påvist en skade i låret og må gjennom behandling, men Brasil håper å få ham spilleklar til senere i fotball-VM.
Barcelona-spilleren fikk trøbbel i kampen mot Haiti fredag. I etterkant har undersøkelser avdekket en muskelskade i låret, opplyser Brasils landslag lørdag.
Skaden skal ikke være så alvorlig at han reiser hjem fra VM. Kantspilleren skal nå gjennom behandling, og håpet er at han kommer raskt tilbake i spill. Ifølge avisen Globo blir Raphinha ute i to uker, og at han dermed kan være tilgjengelig for en eventuell åttedelsfinale.
Raphinha spilte hele åpningskampen mot Marokko før han måtte av før pause mot Haiti. Brasil står med fire poeng så langt og møter Skottland i siste puljekamp.
Fra før råder det usikkerhet rundt en annen kantspiller i laget, Neymar. Han har mistet begge de to første kampene.
En skadet i voldsepisode på Youngstorget i Oslo
Lørdag ettermiddag ble en person sendt til sykehus etter en voldshendelse på Youngstorget i Oslo. En person er pågrepet i saken.
– Vi er interessert i opplysninger fra vitner og eventuelle bilder eller film fra hendelsen, skriver krimleder Håkon Johannessen i Oslo politidistrikt i en melding på politiloggen sent lørdag kveld.
Hendelsen skjedde rundt klokka 15. Det var flere arrangementer på torget, og politiet regner derfor med at flere fikk med seg det som skjedde.
– Hendelsen skal ha involvert flere personer og muligens et kamerastativ, heter det videre.
Krimlederen sier ingenting om hva slags skader personen fikk, eller hvor alvorlige det er.
Sykkelulykke i Drøbak – en hardt skadet
En mann er ifølge politiet hardt skadet i en sykkelulykke i Drøbak sør for Oslo.
Ulykken skjedde i Osloveien like før klokka 19 lørdag.
Politiet ber om tips fra folk som kan ha sett noe.
Ingen løsning på nettverksproblemer – en rekke offentlige tjenester nede
Nettverksfeil har i mange timer ført til trøbbel hos en rekke offentlige datatjenester. Ved 22.30-tiden jobbet Digitaliseringsdirektoratet fremdeles med å rette feilen.
IT-trøbbelet oppsto tidlig lørdag ettermiddag. Feilen skyldes et nettverksproblem hos Digdirs leverandør Vivicta.
– Det er fortsatt usikkert hva som er rotårsaken, men Vivicta jobber aktivt med å løse problemet, sier kommunikasjonsrådgiver Sara Neziri i Digdir til NTB.
Digdir opplyser på sine nettsider at ID-porten, Kontakt- og reservasjonsregisteret, Maskinporten, MinID, ELMA, eInnsyn, Ansattporten og Selvbetjeningsløsninger er utilgjengelige.
– ID-porten er nok den som berører flest på grunn av at den blir brukt for å logge på alle offentlige tjenester. Det er mindre trafikk i helgene, så det er færre som blir berørt enn på en ukedag, sier Neziri.
Hun kan ikke si noe om hvorfor det tar så lang tid å reparere feilen.
– Det er usikkert, men Vivicta jobber aktivt med å løse problemet, understreker hun.
Blant de berørte er også Norsk helsenett, et IKT-selskap som leverer digitale tjenester og infrastruktur til helsesektoren.
Russland avverget droneangrep på oljeraffineri i Sibir
Russisk luftvern sier at de har avverget et ukrainsk droneangrep på et oljeraffineri i Tjumen-regionen i Sibir.
Guvernør Aleksandr Moor sier at raffineriet ikke ble skadet, og at nødetatene er i arbeid der rester av nedskutte droner falt ned.
Tjumen, som er 2500 kilometer øst for Ukrainas grense, er et av Russlands viktigste sentre for olje- og gassproduksjon.
Raffineriet i Tjumen er et av landets mest moderne og komplekse med en kapasitet på 8 millioner tonn olje i året. I praksis produseres 6 millioner tonn råolje hvert år, samt bensin og diesel, i Tjumen
Makspris på 1,46 kroner per kWh for strøm søndag
Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 21 og 22 vil strømprisen der ligge på 1,46 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 78,2 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 31,8 øre, i Nord-Norge blir den 14,3 øre, og i Vest-Norge blir den 52,2 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I sørvest og sørøst ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. Derimot i midt og nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der. I vest ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,059 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 13 og 14 i Sørvest-Norge, da på -0,06 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 5,3 øre, Midt-Norge 4,3 øre, Nord-Norge 1,8 øre og Vest-Norge 6,2 øre.
Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,33 kroner per kWh og 0,7 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,072 kroner per kWh og -7,9 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Regjeringen vil dele renset versjon av nordmenns helsedata
Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) vil bruke en «oversatt» versjon av nordmenns sensitive helsedata til forskning og innovajson i helsesektoren.
Det melder Aftenposten.
Dataprioriteringsrådet, som rådgir regjeringen om hvilke data samfunnet kan dele raskere, mener det er mulig å rense nordmenns helsedata for personopplysninger slik at de kan deles med næringsliv, sivilsamfunn og forskning.
Løsningen er å analysere mønstre og egenskaper i ekte norske helsedata, som kan være prøvesvar eller røntgenbilder, for så å lage det de kaller syntetiske helsedata som kan deles.
De syntetiske helsedataene er datasett som er tømt for personopplysninger, men som ivaretar mønstrene og sammenhengene fra de ekte dataene, skriver Aftenposten.
Digitaliseringsminister Karianne Tung sier til Aftenposten at hun er positiv til ideen, forutsatt at personvernet ivaretas.
– Det er data vi må ha god kontroll på. Når vi tar reelle data og gjør dem til syntetiske data, altså at vi egentlig lager en kopi der personopplysninger er renset bort, kan vi ta i bruk dataene på en trygg måte, sier Tung.
Også helseminister Jan Christian Vestre (Ap) er positiv til tanken på syntetiske helsedata.
– Skal vi ha verdens beste helsetjenester, så er data helt avgjørende for forskning og utvikling. Vi vet at data er gull, sier Vestre til samme avis.
Tekniske problemer hos politiet – politiloggen nede
Politiloggen til samtlige politidistrikter er nede lørdag formiddag. Politidirektoratet sier de jobber med saken.
Siste oppdatering i loggen var rett før klokken 4 natt til lørdag.
– Vi har nettopp hatt et møte om det, og vi jobber med å få løst det så fort som mulig, sier pressevakt i Politidirektoratet Henrik Nielsen til NTB.
Han bekrefter at alle politidistrikter er berørt av feilen. Han kan ikke si noe om hva problemet er, eller hvor lang tid det vil ta før det er løst.
Nielsen understreker at det er kun kommunikasjonen ut til publikum som er berørt, og at det ikke skaper problemer internt for politiet.
– Det skaper ingen problemer for liv og helse eller det operative arbeidet til politiet, sier han.