Norge uteblir fra FN-møte om atomvåpenforbud
Norge er ikke på plass som observatør når landene som har undertegnet FN-traktaten om forbud mot atomvåpen, denne uka samles i New York. Det vekker reaksjoner.
Halvparten av verdens land har nå undertegnet FNs traktat om forbud mot slike våpen (TPNW), men Norge og de øvrige Nato-landene er ikke blant dem.
Norge har likevel deltatt som observatørland på de to foregående statspartsmøtene, noe regjeringen har høstet kritikk for både fra opposisjonen og enkelte Nato-allierte.
Spesiell situasjon
Statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) understreker overfor NTB at regjeringens mål fortsatt er en verden uten atomvåpen, men at situasjonen i Europa nå er spesiell.
Russlands angrepskrig mot Ukraina utfordrer Europas sikkerhet på en måte vi ikke har sett siden andre verdenskrig, og det er derfor viktig at Nato-landene slutter rekke, påpeker han.
– I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det avgjørende at Nato-allierte står samlet. Når vi nå har besluttet å ikke delta som formell observatør på forbudstraktatens statspartsmøte denne uka, er det på grunn av dagens sikkerhetspolitiske situasjon, sier Vad Petersson.
– Uforståelig
– Det er skuffende og uforståelige nyheter at Norge ikke deltar som observatør, sier Norsk Folkehjelps generalsekretær Raymond Johansen til NTB.
– Senest før jul snakket utenriksministeren om viktigheten av å delta slik de gjorde på de to foregående møtene, sier han.
– I Arbeiderpartiets utkast til partiprogram står det tydelig at «Norge skal engasjere seg for atomnedrustning i FN» og «føre en fremoverlent utenrikspolitikk for nedrustning og ikke-spredning av masseødeleggelsesvåpen», påpeker Johansen, som selv har en fortid som statssekretær i Utenriksdepartementet for partiet.
– Å melde seg ut av det viktige forumet som TPNW er på denne måten, er åpenbart stikk i strid med dette, sier han.
– Politisk linjeskift
Røde Kors reagerer også på Norges beslutning om å utebli.
– Det er et uheldig signal i kampen mot atomvåpen at Norge nå velger et politisk linjeskift, sier våpenrådgiver Nina Sofie Pedersen til NTB.
– I tider med mer sikkerhetspolitisk usikkerhet er det viktig å være tydelig på humanitære, folkerettslige og moralske spørsmål. Atomvåpen går rett i kjernen av dette, sier hun.
Også SV er lite fornøyd med at Norge ikke drar.
– Det er kortsiktig og dumt av regjeringen ikke å delta på FNs nedrustningsmøte. Verden trenger langsiktig diplomati mer enn noen gang, når stormakter i økende grad tar seg til rette. Som et lite land i verden er Norge avhengig av at folkeretten står sterkt, sier SVs utenrikspolitiske talsperson Ingrid Fiskaa i en kommentar til NTB.
– Norge bør være til stede i alle fora der vi kan styrke folkeretten, legger hun til.
Riktig og viktig
Enkelte andre Nato-land, blant dem Tyskland, har også tidligere deltatt som observatør på møtene, men heller ikke de er etter det NTB erfarer på plass i New York denne uka.
Statsminister Jonas Gahr Støre har også tidligere argumentert med at det har vært riktig og viktig for Norge å delta som observatørland.
– Jeg mener det er riktig at en følger med på det som skjer av konsultasjoner og diskusjoner om nedrustning. Vi har for lite nedrustning i verden, men nedrustning må være balansert og gjensidig, sa han høsten 2022.
Støre understreket samtidig at Norge helt og fullt slutter opp om Natos strategi som i gitte situasjoner åpner for bruk av atomvåpen.
Framtidig deltakelse
Vad Petersson sier at det på nytt kan bli aktuelt for Norge å delta på disse møtene, selv om Nato-landene fastholder at traktaten er uforenlig med medlemskap i alliansen.
– Beslutningen gjelder kun årets møte, og forskutterer ikke beslutninger om norsk observatørskap i fremtiden. Norge vil likevel følge statspartsmøtet gjennom vår FN-delegasjon i New York, sier han.
Russisk skip har ankret opp utenfor Sverige – skal tilhøre skyggeflåten
Det russiske skipet Adler har kastet anker ved Höganäs nord for Helsingborg. Skipet står på sanksjonslisten, og opplyser at de har fått motorhavari.
Ifølge He lsingborgs Dagblad skal skipet tilhøre den russiske skyggeflåten, og rederiet skal tidligere ha fraktet nordkoreansk ammunisjon til Russland og missiler til Kina.
– Vi har underrettet alle myndigheter, sier Marco Svensson, sjef ved Sjöfartsverkets overvåkingssentral, til avisen. Han legger til at det er uvanlig at et sanksjonert skip har ankret opp så nær den svenske kysten.
Fartøyet skal ha maskinproblemer. Det forlot den russiske havnen Bronka utenfor St. Petersburg for fire dager siden, ifølge AIS-data. Hvor fartøyet er på vei, er ikke kjent.
Offisielt er det russiskflaggede skipet Adler et vanlig fraktfartøy. Men den internasjonale sanksjonsdatabasen OpenSanctions opplyser at fartøyet eies av selskapet M Leasing LLC. Disse står på sanksjonslister i både USA og EU.
Reuters: USA har aksjonert mot nytt skip utenfor Venezuela
USA har forsøkt å stanse og beslaglegge et sanksjonert fartøy utenfor kysten av Venezuela i internasjonalt farvann.
Det opplyser tre amerikanske tjenestemenn anonymt til nyhetsbyrået Reuters.
Tjenestemennene sier at den amerikanske kystvakten leder aksjonen.
I forrige uke ble et tankskip beslaglagt og ført til en amerikansk havn, og myndighetene varslet da at de ville fortsette med slike beslag.
President Donald Trump varslet tidligere denne uken en «total og fullstendig blokade av alle sanksjonerte oljetankere som seiler til og fra Venezuela», i en melding på X.
Med embargoen på plass har flere fartøyer som frakter millioner av fat olje, valgt å holde seg i venezuelanske farvann de siste dagene i stedet for å risikere beslag.
33-åring ble første rullestolbruker i verdensrommet
Den 33 år gamle tyske ingeniøren Michaela Benthaus ble lørdag den første rullestolbrukeren i verdensrommet.
Sammen med fem andre passasjerer ble Benthaus skutt opp fra Texas i en rakett fra Jeff Bezos' selskap Blue Origin.
Prisen på den 10 minutter lange himmelferden er ikke kjent, men billetten ble sponset av Blue Origin og landsmannen Hans Koenigsmann, en pensjonert SpaceX-leder som også var med på reisen opp i verdensrommet.
Etter returen til jorda fortalte Benthaus, som ble alvorlig skadet og lam etter en terrengsykkelulykke for sju år siden, at hun lo under hele ferden.
– Det var den kuleste opplevelsen, sa hun etter at romkapselen hadde landet.
Blant de 86 romturistene Blue Origin hittil har fraktet opp i verdensrommet, har det både vært et par 90-åringer og andre med begrenset mobilitet og nedsatt syn og hørsel.
Benthaus er med i Den europeiske romfartsorganisasjonens traineeprogram, og hun opplevde også så vidt vektløshet under en flytur fra Houston i 2022.
Knappe to år senere deltok hun også i et to uker langt simulert romoppdrag i Polen.
– Jeg tenkte egentlig aldri at en romferd ville være et reelt alternativ for meg. Selv for en superfrisk person er det hard konkurranse om å få bli med, sier hun.
– Man må aldri gi opp drømmene sine, sa hun etter landingen.
Sju elefanter påkjørt og drept av tog i India
Et tog kolliderte lørdag med en elefantflokk i delstaten Assam i India. Sju elefanter ble drept, og én elefant ble skadet.
Passasjertoget kolliderte med elefantflokken like ved landsbyen Changjurai i den nordøstlige delen av landet.
Ingen av passasjerene om bord i toget ble skadet.
Rundt 4000 av Indias 22.000 ville elefanter lever i området, ifølge nyhetsbyrået AFP.
To jenter i tenårene skadet i mopedbilulykke i Fredrikstad
To jenter i tenårene er skadet i en mopedbilulykke i Bergbyen i Fredrikstad. Den ene brakt til sykehus, den andre til legevakt.
Mopedbilen skal ifølge politiet ha skjenet ut av veien og truffet en stolpe. Kjøretøyet har store skader.
– Personen som er fraktet til Kalnes sykehus, har ukjent skadegrad. Personen som fraktes til legevakten, betegnes som lite skadet, skriver operasjonsleder Ronny Hellerud Samuelsen i politiloggen.
Ulykken skjedde like før klokka 15.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 76,50 øre per kWh søndag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 76,5 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 81,1 øre.
Søndagens snittpris per kWh er 4,1 øre høyere enn lørdag og 50,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 73,07 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 2,56 kroner per kWh og snittprisen var 2,23 kroner.
Maksprisen søndag på 81,1 øre per kWh er mellom klokken 16 og 17. Den er 5,5 øre høyere enn lørdag og 47,8 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,23 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 81,1 øre, dekkes 5,5 øre.
Minsteprisen blir på 73,07 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 16,20 øre per kWh søndag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 16,2 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 20,3 øre.
Søndagens snittpris per kWh er 0,9 øre lavere enn lørdag og 6,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en makspris på 20,3 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,57 kroner per kWh og snittprisen var 1,049 kroner.
Maksprisen søndag på 20,3 øre per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 0,9 øre høyere enn lørdag og 6,9 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 38,2 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 9,9 øre per kWh mellom klokken 1 og 2 på natten og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 45,80 øre per kWh søndag
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 45,8 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 48,9 øre.
Søndagens snittpris per kWh er 4,7 øre høyere enn lørdag og 34,06 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 42,6 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,96 kroner per kWh og snittprisen var 1,58 kroner.
Maksprisen søndag på 48,9 øre per kWh er mellom klokken 5 og 6 på natten. Den er 4,2 øre høyere enn lørdag og 28,8 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 83,5 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 42,6 øre per kWh mellom klokken 9 og 10 på formiddagen.
Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 81,90 øre per kWh søndag
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 81,9 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 86,8 øre.
Søndagens snittpris per kWh er 3,1 øre høyere enn lørdag og 55,001 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 78,008 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 2,56 kroner per kWh og snittprisen var 2,23 kroner.
Maksprisen søndag på 86,8 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 16 og 17. Den er 1,9 øre høyere enn lørdag og 50,7 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,31 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 86,8 øre, dekkes 10,6 øre.
Minsteprisen blir på 78,008 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.
Sørøst-Norge: Snittpris for strøm på 79,20 øre per kWh søndag
I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 79,2 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 85,07 øre.
Søndagens snittpris per kWh er 4,6 øre høyere enn lørdag og 51,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 71,8 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 2,56 kroner per kWh og snittprisen var 2,23 kroner.
Maksprisen søndag på 85,07 øre per kWh er mellom klokken 16 og 17. Den er 5,9 øre høyere enn lørdag og 49,7 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,28 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 85,07 øre, dekkes 9,06 øre.
Minsteprisen blir på 71,8 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten.