Nyhetsstudio

Russland utpekes som den største – og potensielt økende sikkerhetstrusselen mot Sverige. Säpo sier krigen i Midtøsten har forverret sikkerhetssituasjonen.

Onsdag la det svenske sikkerhetspolitiet fram sin nyeste trusselvurdering, der de blant annet advarte om at trusselbildet fra Russland «kan komme til å øke». Säpo fastslår at Russland mer risikovillig enn tidligere og advarer særlig mot hybridangrep og sabotasje.

– Foreløpig har Sverige ikke vært utsatt for omfattende forsøk på tradisjonell sabotasje eller attentater. Men vi har sett forsøk på ødeleggende cyberangrep fra Russland. Og vi vet at etterretningstrusselen er stor, sier sikkerhetspolitiets sjef, Charlotte von Essen, på et pressetreff.

Säpos operative sjef Fredrik Hallström understreker at det er viktig å opprettholde sanksjonene mot Russland.

– For at Russland skal kunne opprettholde sin militære kapasitet er det helt avhengige av produkter og teknologi fra vest, inkludert Sverige. Dermed er det et utrolig viktig strategisk arbeid å gjøre det vanskelig for Russland å få tak i den typen materielle som er nødvendig for å fortsette landets krigføring, forklarer Hallström.

I tillegg advarer Säpo om Kinas ambisjoner om å dominere handel og teknologi, og de advarer om Iran.

– Historien har vist at et desperat og presset regime kan være farlig. I dagens situasjon er det vanskelig å bedømme hvilken strategisk trussel landet kan komme til å utgjøre mot Sverige, sier Hallström.

VG-journalist Bjørn Haugan nektet å svare på spørsmål om sine eventuelle møter med korrupsjonstiltalte Stein Lier-Hansen. Nå får han 60.000 i bot.

Det melder Rett24.

Haugan viste til pressens kildevern da han nektet å svare på rettens spørsmål.

Onsdag kom tingrettens konklusjon. Den lyder på 60.000 kroner i rettergangsbot.

Retten viser til at VG har opplyst at de vil betale rettergangsboten for Haugan, og legger til grunn at den «bare blir følbar for Haugan personlig i den utstrekning at VGs dekning av boten utløser skatteplikt for Haugan».

Da Haugan møtte i Oslo tingrett i starten av mars, avviste han å være en venn av Stein Lier-Hansen. Ut over å oppgi personopplysninger viste han bare kort til at han hadde sendt en beskjed til tingretten om at han ikke ønsket å svare på Økokrims spørsmål.

VG-journalisten var kalt inn som vitne i saken for å forklare seg om det Økokrim har omtalt som «et veldig stort antall» restaurant- og barbesøk, der Lier-Hansen skal ha ført Haugan opp på regningen.

Økokrim har ønsket at Haugan skal vitne for å få klarhet i når journalisten faktisk var til stede, slik at de kan belyse om Lier-Hansen jukset med regningene.

Stein Lier-Hansen er tiltalt for grov korrupsjon og grovt økonomisk utroskap mot Norsk Industri, som han tidligere ledet. Lier-Hansen har nektet straffskyld for grov korrupsjon.

VG har ikke besvart Rett24s henvendelse om en kommentar.

Om lag 3200 skip er i praksis innesperret i Persiabukta vest for Hormuzstredet, ifølge Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO).

FN-organisasjonen skal onsdag holde et ekstraordinært møte i London om konsekvensene av krigen i Midtøsten.

Iranske trusler har i praksis stengt Hormuzstredet for det meste av skipstrafikken som normalt går inn og ut av Persiabukta. En betydelig del av verdens produksjon av olje, naturgass og kunstgjødsel fraktes normalt gjennom stredet på vei til kjøpere og forbrukere.

IMO anslår at det er omtrent 20.000 sjøfolk på de rundt 3200 skipene i Persiabukta som nå ikke kommer seg ut.

Blant disse fartøyene er det et tjuetall skip med norsk tilknytning, opplyste Den Norske Krigsforsikring for Skib (DNK) til Finansavisen nylig.

Flere enn 18 handelsskip fra ulike land er blitt truffet av prosjektiler, missiler, dronebåter eller sjøminer, ifølge myndighetene i De forente arabiske emirater.

Minst åtte sjøfolk er bekreftet døde, og fire andre er savnet, ifølge dokumenter som Emiratene har overlevert til IMO.

Den pågående krigen i Midtøsten begynte da USA og Israel angrep Iran i slutten av februar. Iran svarte med blant annet angrep på oljeinstallasjoner og amerikanske baser i en rekke land i regionen som er alliert med USA.

Forsvarsdepartementet sier de ikke kjenner til noen nordisk-baltisk plan for en økonomisk reserveløsning for Ukraina i påvente av et stort EU-lån.

Planen ble omtalt av Politico forrige uke, basert på uttalelser fra ikke navngitte kilder i diplomatiet. Etter at Ungarn og Slovakia blokkerte et lån på 90 milliarder euro – snaut 1000 milliarder kroner – skrev nettavisen om en plan der de nordiske og baltiske landene skulle gi Ukraina 30 milliarder euro for å holde seg flytende.

– Vi kjenner ikke til planen som Politico refererer til, skriver spesialrådgiver Birgitte Frisch i Forsvarsdepartementet i en epost til NTB sent tirsdag kveld.

– Vår støtte går gjennom Nansen-programmet og er på 85 milliarder kroner i 2026. Av dette går 70 milliarder kroner til militær støtte. Norge er i år nest største bidragsyter til militær støtte etter Tyskland, med om lag 20 prosent av den internasjonale støtten, skriver Frisch.

Ungarn satte en stopper for EU-lånet etter å ha anklaget Ukraina for å trenere arbeidet med å reparere oljerørledningen Druzjba (Vennskap), som leverer russisk olje til Ungarn via Ukraina. Ukrainerne sier ledningen er under reparasjon. Tirsdag, to dager før denne ukens EU-toppmøte, sa EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen at unionen skal hjelpe til med å gjenåpne Druzjba-rørledningen.

Cubas president Miguel Díaz-Canel avviser det han kaller «nesten daglige» trusler fra USA og lover «uknuselig motstand».

– Stilt overfor et verst mulig scenario, har Cuba én garanti: Enhver angriper utenfra skal møtes med uknuselig motstand, skriver Díaz-Canel i en uttalelse på X.

USAs president Donald Trump har økt presset mot Cuba stadig mer. Mandag sa Trump at han tror han kommer til å få æren av å «ta» Cuba.

– Ta Cuba på et eller annet vis, ja. Altså, om jeg skal frigjøre øya, ta den … jeg tror jeg kan gjøre hva jeg vil med den, om jeg skal være ærlig. Veldig svekket nasjon akkurat nå, sa han.

– Trenger nye folk

Trump sa tirsdag til reportere i Det hvite hus at det står dårlig til med Cuba og at USA snart vil gjøre «noe» med landet. Samme dag sa USAs utenriksminister Marco Rubio at Cuba ikke er i stand til å rydde opp i landets økonomi, og at det trengs «nye folk i ledelsen». Den amerikanske utenriksministeren har cubanske røtter og er sterkt kritisk til kommuniststyret på øya.

The New York Times har sitert anonyme kilder som sier USA forsøker å få president Díaz-Canel fjernet fra makten. Angivelig har ikke amerikanerne lagt press på Cuba for å styrte hele kommunistregimet.

Opplysningene i artikkelen avvises av Rubio, som i en melding på X kaller kildene sjarlataner og løgnere.

Russisk kritikk

Mens USA legger et massivt press på Cuba, hevder Russland at de vil støtte den karibiske øya.

– Russland bekrefter sin ufravikelige solidaritet med regjeringen og brødrefolket på Cuba. Vi fordømmer forsøk på grov innblanding i en suveren stats indre anliggende, trusler og ulovlige restriktive tiltak, het det i en uttalelse fra utenriksdepartementet i landet som siden 2022 har kriget med store militære styrker mot nabolandet Ukraina.

USA har iverksatt en blokade som hindrer leveranser av olje til Cuba. Mangelen på energi har utløst en alvorlig krise, og mandag var hele landet rammet av strømbrudd.

Budsjettpartiene er enige om å finne en løsning for at studentboliger også skal inkluderes i norgespris. Den vil de ha klar før årets reviderte budsjett.

– Det var en tabbe av regjeringen å ikke inkludere studentboliger i norgespris. Studenter med dårligst råd skal ikke være de eneste som blir rammet av økte strømpriser, sier SVs Lars Haltbrekken til NTB.

Det var han og SV som fremmet forslaget om å få studentboliger inn i norgespris-ordningen.

Nå er det klart at alle de såkalte tuttifruttikameratene – Ap, Sp, Rødt og MDG – er med og sikrer flertall for å finne en løsning på problemet.

Innen våren

Regjeringen får i oppgave å utrede hvordan studenter som leier av samskipnadene eller stiftelser kan få kompensasjon for økte strøm og fjernvarmeutgifter – innen revidert nasjonalbudsjett for i år.

– Vår intensjon med norgespris har alltid vært å sikre alle husholdninger lave og stabile strømpriser som skaper mer forutsigbarhet i hverdagen. Når vi ser at ordningen ikke treffer alle gruppene i samfunnet, må vi se på andre løsninger som kan fungere for dem, sier Arbeiderpartiets Solveig Vik til NTB.

– For Arbeiderpartiet er det viktig å sikre en god løsning for studentene, som faktisk blir en ordning som kommer studentene til gode, legger hun til.

– Hull i systemet

Bakgrunnen for saken, er at Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har fastslått at studentsamskipnader ikke har rett på strømstønad eller norgespris som boligselskap.

Samtidig vurderer RME hvorvidt samskipnadene må betale tilbake 95 millioner kroner i uriktig utbetalt strømstøtte.

Mandag ble det kjent at Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SIO) øker leien som følge av at strømstøtten falt bort fra 1. desember i fjor.

– Både strømstøtteordningen og norgespris er jo ment å treffe alle husholdninger. Så dette er et hull i systemet som bør tettes, sier Rødts Sofie Marhaug.

– Uholdbart

Senterpartiets Ole Herman Sveian, sier at hans parti har vært med å forbedre norgespris-ordningen tidligere.

– Nå er vi med og gjør den enda bedre. Det er jo bra at vi også kan være med å gjøre en lettelse for studentene. Det er jo en gruppe som har behov for de pengene de kan få, sier Heian.

MDGs Frøya Skjold Sjursæther har følgende kommentar:

– Det er uholdbart at studentene må betale 3,50 kroner for strømmen, mens resten av befolkningen får subsidiert strømforbruket sitt ned til 50 øre. Og da skal ikke vi politikere gjøre den enda dårligere.

Miljøpartiet er egentlig mot norgespris.

– Men når den først er innført, skal selvfølgelig alle få tilgang til den – også studenter, sier hun.

NSO: – Forventer at regjeringen følger opp

Norsk studentorganisasjon (NSO) er fornøyd med enigheten i Stortinget.

– Nå forventer vi at regjeringen følger opp, og sikrer at studentene ikke blir økonomisk skadelidende her, sier leder Sigve Næss Røtvold i NSO.

– Vi er glade for at Stortinget anerkjenner studentenes økonomiske situasjon og ønsker å finne en løsning for studenter som bor i studentbolig. Det er merkelig at studentboliger i utgangspunktet er utelatt fra ordningene med norgespris og strømstøtte, legger han til.

Kuwait og Saudi-Arabia melder begge om drone- og rakettangrep. I Saudi-Arabia har militæret avskåret en ballistisk rakett nær Prins Sultan-basen.

Seks droner er skutt ned øst i landet, står det i en uttalelse fra forsvarsdepartementet i Saudi-Arabia.

Litt senere sa departementet at en ballistisk rakett er avskåret nær Prins Sultan-basen.

– En ballistisk rakett skutt mot guvernementet Al Kharj ble avskåret og tilintetgjort. Vrakrester falt ned rundt flybasen Prins Sultan. Basen fikk ingen skader, står det i en uttalelse.

Basen brukes av amerikanske soldater.

Også i Kuwait meldte myndighetene natt til onsdag om angrep.

– Kuwaits luftforsvar jobber nå med å avskjære rakett- og droneangrep, står det i en uttalelse fra militæret i Kuwait.

Russland har utvidet sitt etterretnings- og militærsamarbeid med Iran de siste ukene, erfarer amerikanske Wall Street Journal.

Ifølge avisas anonyme kilder har Russland gitt Iran tilgang til satellittbilder og utbedret droneteknologi for å drive angrep mot amerikanske styrker i regionen.

De deler også erfaringer fra Ukraina i bruk av Shahed-droner, samt sine egne utbedrede versjoner av dronene. Samarbeidet ble tettere etter at USA og Israel angrep Iran 2. mars i år.

Blant kildene nevner avisa en «høytstående europeisk etterretningsoffiser», en offiser og en diplomat i Midtøsten.

Verken Russland eller Det hvite hus har kommentert saken. USAs spesialutsending Steve Witkoff, som leder amerikanske forhandlinger med Russland, sier russerne har avvist at de bistår Iran med etterretning til å angripe amerikanske styrker. USAs president Donald Trump har på sin side påstått at Russland hjelper Iran «litt».

Iran har lenge forsynt Russland med droner til krigen mot Ukraina, og de to landene har et tett militært samarbeid. Irans utenriksminister Abbas Araghchi sa i et intervju med MS Now i helgen at iranernes militære samarbeid med både Russland og Kina har fortsatt etter at USA gikk til angrepskrig.

Oljeaksjene øker stadig samtidig som olje- og gassinstallasjoner rammes av krigen i Midtøsten.

Hovedindeksen gikk også noe opp da Oslo Børs stengte tirsdag, med 0,3 prosent til 1972,42 poeng.

Kongsberg Gruppen har ligget på sitt høyeste nivå på over tre måneder de siste dagene, men endte tirsdag ned 1,2 prosent.

Equinor steg 1,9 prosent, mens Vår Energi og Aker BP endte opp henholdsvis 3,1 og 1,3 prosent.

Oljeprisen ligger også høyt tirsdag ettermiddag, med rundt 102 dollar fatet. Det er en nedgang på rundt 2 prosent siden morgenen, men fortsatt en økning på rundt 10 prosent den siste uken.

Flere olje- og gassinstallasjoner ble mandag kveld og natt til tirsdag angrepet av Iran.

I tillegg har USA hatt vanskeligheter med å sikre Hormuzstredet. Tirsdag hevder USA imidlertid at oljetankskip så smått har begynt å seile gjennom igjen.