Nordic Mining rapporterer om oppkjøringsproblemer
Nordic Mining melder om en krevende oppkjøringsfase ved Engebø Rutile & Garnet i Sunnfjord, men at planen fremdeles er å få anlegget i stabil produksjon innen utgangen av året.
Dette melder selskapet i sine finansielle resultater og operasjonelle oppdatering for fjerde kvartal 2025.
I fjorårets siste kvartal opplevde selskapet operasjonelle utfordringer knyttet til produksjonsstabilitet og utstyrspålitelighet. Det bidro til tregere opptrapping enn planlagt.
Dette utløste umiddelbare tiltak, inkludert innfasing av et nytt og mer erfarent operasjonelt lederteam. De har fått støtte fra det kanadiske teknologiselskapet Systemex, som har satt i gang et forbedringsprogram. En gjennomgang bekrefter at anlegget har tilstrekkelig installert kapasitet, heter det i kvartalsoppdateringen.
I januar hentet Nordic Mining 200 millioner kroner i en rettet emisjon for å styrke arbeidskapitalen i oppkjøringsfasen.
– Finansieringen sikrer at vi har nødvendig arbeidskapital til oppkjøringsfasen, samtidig som vi investerer i både oppgraderinger av utstyr og vedlikehold. Med en styrket kapitalstruktur retter vi all oppmerksomhet på å øke produksjonen, sier konsernsjef Finn Ivar Marum i en pressemelding.
Selskapet melder om forbedringer i oppetid for knusing, maling og våtprosessering i november og desember. Samtidig påpekes det at gjennomstrømningen i tørrprosessanlegget fortsatt var lav, noe som bidro til at den samlede opptrappingen gikk tregere enn planlagt.
Googles eierselskap gjorde det bedre enn ventet
Omsetningen til Googles eierselskap Alphabet endte på 113,8 milliarder dollar i fjerde kvartal.
Det er en økning på 18 prosent sammenlignet med samme kvartal i 2024, og et par milliarder bedre enn ventet. 113,8 milliarder dollar tilsvarer drøyt 1100 milliarder kroner.
Administrerende direktør Sundar Pichai peker på investeringer i kunstig intelligens og skyinfrastruktur som drivende faktorer bak veksten.
Atomavtale utløper: Russland lover å «opptre ansvarlig»
Verken Russland eller USA er lenger bundet av begrensningene i den siste atomavtalen mellom landene når den utløper torsdag, konstaterer russiske myndigheter.
Avtalen Ny Start er den siste som er igjen mellom verdens to største atommakter. Men USA og Russland er ikke blitt enige om noen forlengelse eller reforhandling av avtalen.
I en uttalelse onsdag sa det russiske utenriksdepartementet at de går ut fra at ingen av partene nå lenger er bundet av begrensningene i avtalen. Departementet kommer også med følgende forsikring:
– Den russiske føderasjon har til hensikt å opptre ansvarlig og forsiktig.
Videre anklager departementet USA for å ignorere russiske forslag om at de to landene fortsatt skal overholde avtalens grenser for hvor mange atomstridshoder de kan ha.
USA ønsker på sin side et nytt system for rustningskontroll som også omfatter Kina. Utenriksminister Marco Rubio gjentok dette synet onsdag.
Selv om Kinas atomarsenal er i rask vekst, er det fortsatt langt igjen til USA og Russland, som har flere tusen atomstridshoder hver.
I henhold til Ny Start kan landene maksimalt ha 1550 utplasserte strategiske stridshoder hver. Forrige gang avtalen ble forlenget, var i 2021.
Zelenskyj: 55.000 ukrainske soldater drept i krigen
55.000 ukrainske soldater er blitt drept siden starten av krigen, sier Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.
Uttalelsen kom i et intervju med den franske TV-stasjonen France 2 onsdag.
– I Ukraina er det offisielle tallet på drepte soldater 55.000. Og det er et stort antall ukrainere som er savnet, sa den ukrainske presidenten.
Ukrainske myndigheter kommer ikke jevnlig med tall på antall drepte på slagmarken, men i februar i fjor sa Zelenskyj at over 46.000 ukrainske soldater var drept og 380.000 såret siden 2022.
Ulike kilder opererer med ulike anslag over drepte i Russlands krig mot Ukraina. Den amerikanske tankesmia CSIS anslo nylig at over 300.000 russiske soldater og over 100.000 ukrainske soldater er drept siden invasjonen i 2022. Disse tallene er ikke bekreftet av partene selv.
Stor vannlekkasje i Trondheim
Trondheim kommune har stengt av vannet i et område ved Byåsen etter en stor vannlekkasje onsdag kveld.
– Det er en kjempestor lekkasje, så vi stenger av vannet så det ikke fortsetter å flomme så mye vann, sier Merete Mauland i Trondheim bydrift til Adresseavisen.
Politiet skriver at Byåsveien stenges i begge retninger, og at de er på stedet sammen med brannvesenet.
Til Adressa sier Mauland at flere kommer til å bli berørt av lekkasjen, men at de foreløpig ikke vet hvor mange eller hvor lenge.
Lekkasjen har skjedd ved Åsveien skole og startet i 20.30-tiden.
Zelenskyj etter samtaler med Russland: – Må føre til reell fred
Samtalene med Russland og USA må føre til reell fred, sier president Volodymyr Zelenskyj etter første dag av Ukraina-samtalene i De forente arabiske emirater.
– Samtalene må føre til reell fred og ikke gi Russland noen mulighet til å fortsette krigen, sa Zelenskyj i en tale torsdag kveld.
– Det må føles nå, Ukrainas folk må føle at situasjonen beveger seg mot fred og en avslutning på krigen, ikke mot at Russland bruker alt til sin fordel og fortsetter angrepene, fortsatte han.
Da hadde utsendinger fra Ukraina, Russland og USA blitt ferdig med første dag med samtaler i Emiratenes hovedstad Abu Dhabi om en mulig avslutning på krigen. Samtalene skal etter planen avsluttes torsdag.
Ved siden av en løsning på krigen, er også fangeutveksling viktig for den ukrainske presidenten.
– Vi trenger å bringe våre tilfangetatte hjem, sa Zelenskyj.
Den første runden med trepartsforhandlinger ble holdt i midten av januar, mens et oppfølgingsmøte som var planlagt forrige søndag, ble utsatt. Møtet finner sted til tross for en ny bølge av russiske luftangrep mot nabolandet.
– Produktive samtaler
Fra ukrainsk side ledes forhandlingene av sjefforhandler Rustem Umerov. Han ga onsdag uttrykk for at samtalene på første dag hadde vært produktive og meningsfylte.
– Arbeidet var substansielt og produktivt og fokuserte på konkrete skritt og praktiske løsninger, skriver han på meldingstjenesten Telegram.
Umerov sier til ukrainsk TV at delegasjonen fra Kyiv skal diskutere avtaler om sikkerhetsgarantier og gjenoppbygging med USA.
I samtalene er USA representert med utsendingen Steve Witkoff og president Donald Trumps svigersønn Jared Kushner. Den russiske delegasjonen består blant annet av sjefen for den militære etterretningstjenesten GRU, Igor Kostjukov, samt andre høytstående offiserer.
Angrep mot energiinfrastruktur
I forkant av møtet hadde Russland gjenopptatt angrepene mot Ukrainas energiinfrastruktur. Russland har angrepet det ukrainske energinettet 217 ganger på bare litt over fire uker, sa statsminister Julija Svyrydenko samme dag som Abu Dhabi-samtalene startet.
Bombardementene har etterlatt millioner av mennesker uten strøm og oppvarming i streng vinterkulde, og har forstyrret pågående reparasjoner av strømnettet.
Ukrainske myndigheter meldte om nattlige angrep mot flere regioner tirsdag, og onsdag morgen ble minst sju personer drept i russiske droneangrep mot Dnipropetrovsk-regionen.
I tillegg har Russland gjennomført det Ukraina ser på som bevisste angrep på jernbanenettet i hele landet og kaller det for bevisste angrep og systematisk terror.
Ubekreftet om Nato
I forkant av denne siste runden med samtaler har Zelenskyj anklaget Moskva for å bryte en begrenset våpenhvile som USA hadde bidratt til å forhandle fram, og han har krevd en reaksjon fra Washington.
Kyiv er avhengig av velvilje fra USAs president Donald Trump i håp om amerikanske sikkerhetsgarantier og kan derfor ikke trekke seg fra samtalene, sa han.
Det statlige russiske nyhetsbyrået Tass meldte onsdag om en mulig enighet i samtalene i Abu Dhabi om at Ukraina ikke skal bli Nato-medlem. Tass viste til kilder som sitter tett på Moskvas delegasjon, men disse opplysningene er ikke bekreftet fra ukrainsk hold.
Gutt fraktet til sykehus etter voldshendelse i Aurskog-Høland – én pågrepet
En tenåring skal ha blitt utsatt for vold i Aurskog-Høland. Politiet har pågrepet den mistenkte og sier hendelsen framstår som alvorlig.
Både den fornærmede og den mistenkte er gutter i tenårene. Klokka 22.12 opplyser politiet at den fornærmede ikke framstår alvorlig skadet.
Hendelsen skal ha skjedd utendørs i Haneborgveien, skriver operasjonsleder Henrik Larsen i Øst politidistrikt i politiloggen.
Fornærmede er brakt til Ullevål sykehus. Det er trolig ikke brukt våpen av noe slag, skriver politiet klokka 21.16. Vitner melder at det skal ha vært en krangel mellom de involverte.
EØS-etterslepet har passert 650 rettsakter
Rekorden fra 2021 på 658 rettsakter er slått. Ifølge en intern oversikt er det hele 661 utestående rettsakter på vent for beslutning i EØS-komiteen.
146 av disse handler om energi, klima og miljø, skriver Energi og Klima.
EØS-etterslepet, altså etterslepet i norske vedtak av nye regler og lover som er vedtatt i EU, har stort sett ligget på 400–550 saker de siste årene. Det har vakt bekymring i EU, og den blir neppe mindre når den nå altså har vokst til hele 661 saker.
NRK: Møller mister OL-utforen
Alpinisten Fredrik Møller slo seg på OLs første utfortrening og pådro seg en skulderskade. Nå går han glipp av utforrennet.
Det får NRK bekreftet av landslagslege Trond Floberghagen. Møller fikk skulderen ut av ledd i krasjen under treningen.
– Dette er verst tenkelig tidspunkt, og tidslinjen mot utforen er dessverre litt for stram. Vi i helseteamet har dessverre konkludert med at lørdagens utfor må utgå. Så får vi se om det er realistisk å starte på super-G, men det må vi vurdere fortløpende, sier Floberghagen.
Adrian Smiseth Sejersted og Simen Sellæg blir norske deltakere i utforrennet. Fra før er det klart at Aleksander Aamodt Kilde har valgt å stå over OL for å forberede seg inn mot neste sesong. Han gjorde denne vinteren comeback etter en lang skadeperiode.
Fra startnummer 32 kjørte Møller seg gjennom to sektorer før det gikk galt på treningen. Han skled nedover bakken, men stoppet opp i tide før sikkerhetsnettet.
Nordmannen hadde smerter i skulderen og ble senere fraktet bort på båre ved hjelp av helikopter. 25-åringen ble sendt til sykehus for undersøkelser.
– Behandlingen har gått fint, og helseteamet vil nå starte videre rehabilitering, sa Floberghagen i etterkant av sykehusbesøket.
Han opplyste at Møller ikke pådro seg andre skader i fallet.
Møller tok sin hittil eneste verdenscupseier i nettopp OL-bakken i Bormio i romjula i 2024. Triumfen kom i super-G.
Super-G-rennet i OL avvikles 11. februar.
Sykdomstrøbbel for finske OL-utøvere – mistenker norovirus
Fire spillere på det finske kvinnelandslaget i ishockey er syke dagen før vinterlekene i Milano tar til. Det skal være trøbbel også hos USA og Frankrike.
Ifølge Expressen mistenkes det at finnene har fått mageinfeksjonen norovirus. Det kan føre til at Finland må stille et klart svekket lag i åpningskampen mot Canada torsdag.
Sverige holder til på samme sted som Finland under lekene. Nå tas det grep for å hindre smitte mellom lagene.
– Vi har fått informasjon om at noen finske spillere har fått en form for magesyke. Vi vet også at Frankrike har hatt noe lignende og har fått indikasjoner om at det har gått noe i USA-troppen, sier Fredrik Joulamo.
Han har det organisatoriske ansvaret for den svenske troppen under OL.
Joulamo har direktekontakt med sin finske motpart for å få så mye informasjon om mulig om sykdomstrøbbelet.
– Vi forsøker å finne ut hvilke ganger de går i, hvilke heiser de bruker og hvordan de jobber med rengjøring av lokaler vi deler på. Vi har en god dialog der, sier Joulamo.
Sverige åpner sitt OL med kamp mot Tyskland torsdag.
Sverige røk ut i kvartfinalen i lekene i 2022 med 0-11-tap for Canada, som er regjerende mester.
NVE: Rekordlite snø i fjellet i sør – men ikke bekymret for kraftproduksjonen
På tross av lite snø i fjellet, er ikke NVE bekymret for at det skal bli for lav kraftproduksjon i vinter.
En lang kuldeperiode har bidratt til høy kraftproduksjon og mindre vann i magasinene så langt i vinter, skriver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i en rapport.
– Vi er ikke bekymret for forsyningssikkerheten. Vi forventer at fyllingsgraden vil gå ytterligere ned gjennom vinteren. Slik skal det være. Det er nå på den kaldeste tiden av året vi skal bruke vannet som ligger lagret i magasinene, sier Inga Nordberg, direktør for energi- og konsesjonsavdelingen i NVE.
Også i fjor var det lite snø i fjellene i Sør-Norge, men i år er det rekordlite, skriver NVE. Dette kan bidra til lavere magasinfylling resten av året.
Sist det var en lignende situasjon med lite vann og snø, var i 2010 og 2011. I dag er kraftsystemet bedre rustet til å håndtere det, skriver direktoratet.
– Det norske kraftsystemet er godt rustet for variasjoner i vær og vind. Vi følger situasjonen nøye, men er ikke bekymret for forsyningssikkerheten fremover, sier Nordberg.