Noen har tjent godt på USAs og Israels krig mot Iran
Iran har lidd store tap som følge av USAs og Israels angrepskrig, men andre har tjent godt. Blant dem er Russland og Norge.
Iran svarte på angrepene med i praksis å stenge Hormuzstredet, noe som fikk globale råvarepriser til å skyte i været.
– Russland er den store vinneren av krigen i Midtøsten, sier lederen av det tysk-russiske handelskammeret, Matthias Schepp, til DPA.
Med den siste måneds høye prisnivå på olje og gass har Russland kunnet innkassere over 40 milliarder kroner ekstra på sin eksport, en uventet gevinst av historiske dimensjoner, konstaterer han.
Dette har bidratt til å finansiere landets krigføring i Ukraina, påpeker Schepp.
Utilsiktet følge
En annen utilsiktet følge er at også Revolusjonsgarden, til tross for at det er gjort store ødeleggelser på iransk infrastruktur, har tjent godt på krigen.
Høy oljepris og stans i andre lands frakt av olje og gass gjennom Hormuzstredet har økt inntektene deres, påpeker The Economist.
De viser til at Revolusjonsgarden håndterte rundt halvparten av Irans oljeeksport i fjor, verdt minst 300 milliarder kroner.
Et avansert nettverk av skallselskaper og mellommenn har i årevis gjort det mulig for Iran å omgå vestlige sanksjoner og eksportere olje og gass, mesteparten til Kina.
Har doblet inntektene
Revolusjonsgarden er også tungt involvert i annen industri og eier rundt halvparten av alle bedrifter i Iran. Mange av dem har siden krigsutbruddet opplevd økt etterspørsel ettersom importen fra utlandet stanset opp, og vestlige kilder anslår at de har doblet inntektene sine.
Revolusjonsgarden har også varslet en transittavgift på rundt 20 millioner kroner for skip som vil passere gjennom Hormuzstredet når trafikken gjenåpnes. Det vil i så fall innbringe rundt 500 milliarder kroner i året, selv om trafikken halveres, anslår Economist.
Gode dager for våpenindustrien
Våpenindustrien tjener som alltid gode penger på krig, noe også aksjekursen i de store amerikanske våpenprodusentene vitner om.
Verdien av selskap som Northrop Grumman og Raytheon har steget med over 30 prosent siden USA og Israel innledet angrepene 28. februar.
Lockheed Martin-aksjen steg kraftig alt før krigsutbruddet, og selskapet er nå verdt rundt 40 prosent mer enn ved nyttår.
Aksjekursen til Norges største produsent av våpen og militært materiell, Kongsberg Group, har steget med over 60 prosent siden nyttår.
Oljerikdom
De største norske oljeselskapene har også svært gode dager som følge av krigen.
Verdien av Equinor og Aker BP har steget med over 40 prosent siden krigsutbruddet, mens Vår Energi-aksjen har steget med over 50 prosent.
Den høye oljeprisen har også kommet den norske stat til gode. Oljeprisen har den siste måneden ligget nærmere 60 prosent over det regjeringen har lagt til grunn i statsbudsjettet.
USA-inntekter
USA, som er en stor oljeeksportør og verdens største eksportør av flytende naturgass (LNG), har også tjent på de høye energiprisene. For president Donald Trump har det imidlertid vært et tveegget sverd.
De militære utgiftene ved å føre krig er høye, men vel så viktig for amerikanere flest er pumpeprisen for bensin. Den har de siste ukene passert den magiske grensen på 4 dollar per gallon. Drøyt 11 kroner literen er rett nok svært billig sett med norske øyne, men i USA er misnøyen stor.
En meningsmåling gjengitt av Economist rett før våpenhvilen med Iran ble kunngjort, viste at bare 36 prosent av de spurte var fornøyd med Trump. 57 prosent sa at de var misfornøyd med presidenten.
Slike målinger er dårlig nytt for Trump ettersom Republikanerne ifølge målinger risikerer å tape flertallet i Kongressen ved høstens mellomvalg.
De største taperne
Det iranske folk har imidlertid vært de aller største taperne i krigen. Etter år med tøffe vestlige sanksjoner, som Trump skjerpet ytterligere, har det i over en måned regnet bomber og raketter over landet.
Over 3500 mennesker er drept, ifølge myndighetene, og over 26.000 er såret i angrepene. Over 3,2 millioner iranere er internt fordrevet den siste måneden, ifølge FN.
Angrepene har gjort omfattende skader på sivil infrastruktur, og krigen har forverret den fra før skyhøye inflasjonen. Det er også økende mangel på mat og rent drikkevann i landet der Trump for få dager siden omtalte innbyggerne som « dyr».
Russisk drone ødela infrastruktur på Ukrainas største Donau-havn
Et russisk droneangrep mot Ukrainas største havn langs Donau-elven, Izmail, har ført til skader på fasiliteter tilhørende havna.
Angrepet skjedde natt til onsdag, opplyser Ukrainas departement for regional utvikling.
– Fienden fortsetter å angripe logistikk- og havneinfrastruktur, melder departementet på Telegram.
Ifølge meldingen brøt det ut branner ved noen varehus på havna, men disse ble slukket av nødetatene. Det er ikke meldt om døde eller skadede.
Izmail ligger langs elva Donau, helt mot den sørvestlige utkanten av Ukraina. Den ligger overfor rumensk territorium på andre siden av elven.
Den har blitt en viktig logistikkåre for Ukraina, og har vært gjenstand for flere russiske angrep.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 1,37 kroner per kWh torsdag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,37 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,44 kroner.
Torsdagens snittpris per kWh er 2,3 øre lavere enn onsdag og 90,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Torsdagens snittpris per kWh er 2,3 øre lavere enn onsdag og 90,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 1,28 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,23 kroner per kWh og snittprisen var 1,11 kroner.
Maksprisen torsdag på 1,44 kroner per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 53,03 øre lavere enn onsdag og 91,5 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 2,032 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,44 kroner, dekkes 62,7 øre.
Minsteprisen blir på 1,28 kroner per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 5,40 øre per kWh torsdag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 5,4 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 16,2 øre.
Torsdagens snittpris per kWh er 10,8 øre lavere enn onsdag og 4,02 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Torsdagens snittpris per kWh er 10,8 øre lavere enn onsdag og 4,02 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en makspris på 16,2 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 47,2 øre per kWh og snittprisen var 41,8 øre.
Maksprisen torsdag på 16,2 øre per kWh er mellom klokken 10 og 11 på formiddagen. Den er 11,5 øre lavere enn onsdag og 14,4 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 34,1 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på -2,2 øre per kWh mellom klokken 19 og 20 og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 1,07 kroner per kWh torsdag
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,068 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,5 kroner.
Torsdagens snittpris per kWh er 12,5 øre lavere enn onsdag og 90,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Torsdagens snittpris per kWh er 12,5 øre lavere enn onsdag og 90,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 89,6 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 68,2 øre per kWh og snittprisen var 59,3 øre.
Maksprisen torsdag på 1,5 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 10 og 11 på formiddagen. Den er 6,7 øre lavere enn onsdag og 1,24 kroner høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 2,11 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,5 kroner, dekkes 68,3 øre.
Minsteprisen blir på 89,6 øre per kWh mellom klokken 6 og 7 på morgenen.
Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 1,08 kroner per kWh torsdag
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,082 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,38 kroner.
Torsdagens snittpris per kWh er 16,7 øre lavere enn onsdag og 51,006 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Torsdagens snittpris per kWh er 16,7 øre lavere enn onsdag og 51,006 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 49,8 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,23 kroner per kWh og snittprisen var 1,1 kroner.
Maksprisen torsdag på 1,38 kroner per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 44,8 øre lavere enn onsdag og 60,6 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,95 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,38 kroner, dekkes 57,02 øre.
Minsteprisen blir på 49,8 øre per kWh mellom klokken 15 og 16.
Sørøst-Norge: Snittpris for strøm på 1,12 kroner per kWh torsdag
I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,12 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,39 kroner.
Torsdagens snittpris per kWh er 14,8 øre lavere enn onsdag og 56,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Torsdagens snittpris per kWh er 14,8 øre lavere enn onsdag og 56,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 52,7 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,23 kroner per kWh og snittprisen var 1,1 kroner.
Maksprisen torsdag på 1,39 kroner per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 45,9 øre lavere enn onsdag og 63,7 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,96 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,39 kroner, dekkes 58,09 øre.
Minsteprisen blir på 52,7 øre per kWh mellom klokken 11 og 12 på formiddagen.
Makspris på 1,50 kroner per kWh for strøm torsdag
Torsdag blir det høyest strømpriser i Midt-Norge. Mellom klokken 10 og 11 på formiddagen vil strømprisen der ligge på 1,5 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 1,39 kroner per kWh på sitt høyeste, i Sørvest-Norge blir den 1,38 kroner, i Nord-Norge blir den 16,2 øre, og i Vest-Norge blir den 1,44 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,11 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 19 og 20 i Nord-Norge, da på -2,2 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 52,7 øre, Sørvest-Norge 49,8 øre, Midt-Norge 89,6 øre og Vest-Norge 1,28 kroner.
Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,97 kroner per kWh og -3,004 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 77,6 øre per kWh og 1,2 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Nytt forsøk på rakettoppskyting fra Andøya – tar fiskebåt-grep
Torsdag gjøres det et nytt forsøk på rakettoppskyting fra Andøya. Politiet vil da utstede ferdselsforbud i fareområdene.
Forrige forsøk på å skyte raketten i bane rundt jorden ble avbrutt etter at en båt kom for nære området. Torsdag kveld mellom 20 og 22 gjøres det et nytt forsøk, opplyser Isar Aerospace i en pressemelding.
Denne gang planlegger politiet i Nordland å iverksette ferdselsforbud både på land og til havs. På sine nettsider opplyses det at ferdselsforbudet skal ivareta sikkerheten, samt sikre at aktiviteten kan gjennomføres som planlagt.
– Da det tidligere har vært tilfeller av aktivitet i havområdet innenfor sikkerhetssonen, har politiet etter anmodning fra Andøya Space valgt å utvide ferdselsforbudet til også å gjelde havområdene som er innenfor sikkerhetssonen, skriver politiet i meldingen.
Til havs gjelder ferdselsforbudet fra klokken 18 til 23. Fartøyer som befinner seg i området må være ute senest klokken 19. Forbudet på land gjelder fra klokken 12 til 1.00 påfølgende dag.
Ikke godt mottatt
Det var TV 2 som meldte om den planlagte rakettoppskytingen først.
– Vi ønsker en god, forutsigbar og langsiktig løsning for oppskytninger, og kan samtidig ikke risikere gjentatte avbrutte oppskytningsforsøk på grunn av ikke-klarerte fareområder. Det er veldig synd at vi nå må gå til dette skrittet, sier konserndirektør Ketil Olsen ved Andøya Space til kanalen.
Ferdselsforbudet blir ikke godt mottatt av de lokale fiskerne i området, skriver NRK.
– Det vil være ganske drastisk, og vi går inn i en helt annen grad av arealkonflikt enn det man har hatt til nå, sa sjarkfisker og sekretær i Andøy Fiskerlag Eirik Norvoll før påske.
Eksploderte og falt i havet
Raketten som skal skytes opp, har navnet Spectrum 2 og skal kunne frakte satellitter som skal gå i bane rundt jorda. Raketten er nesten 30 meter høy og veier rundt 50 tonn.
Det første forsøket på å få raketten opp i lufta ble gjort i mars i fjor. Da fløy den i rundt 30 sekunder før den eksploderte og falt i havet.
Oppskytingen ble likevel omtalt som vellykket fordi den ga viktige data.
Siden det forrige forsøket har det blitt gjort endringer på datasystemene, og flere tusen deler har blitt byttet ut, skrev NRK før forrige forsøk.
Vedum krever fortgang i avgiftskutt for bensin og diesel
Fem av ni vedtatte avgiftskutt på bensin og diesel er fortsatt ikke gjennomført, ifølge Senterpartiet – som krever svar fra regjeringen.
I slutten av mars gikk regjeringens budsjettkamerat Senterpartiet sammen med opposisjonen på høyresiden og vedtok kutt i både veiavgift og CO2-avgift på diesel og bensin.
Men nesten to uker senere er bare fire av ni avgifter kuttet. De fem som gjenstår, er CO2-avgiften på vanlig diesel, anleggsdiesel og ulike dieseltyper for sjøfart og fiskeflåten.
«Diesel-sinke»
I forkant av spørretimen hadde Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum møte på Stortinget med flere berørte aktører, blant dem Rederiforbundet, Norges Fiskarlag og organisasjonen Fiskebåt.
Overfor VG omtalte han finansminister Jens Stoltenberg (Ap) som en «diesel-sinke». Deretter stilte han følgende retoriske spørsmål til næringsminister Cecilie Myrseth fra Stortingets talerstol:
– Mener næringsministeren at det er riktig og viktig å få gjennomført de avgiftskuttene som ble vedtatt før påske?
– Vi vil selvfølgelig følge opp Stortingets vedtak, som seg hør og bør, bedyret Myrseth.
– Godt i gang
– Men det er noen av de vedtakene som krever mer arbeid. Det handler om endringer i forskrifter, endringer i avgiftssatser, det handler om statsstøtteregelverket. Dette arbeidet er finansministeren godt i gang med, slo hun fast.
Arbeidet skal være klart innen 1. mai, ifølge næringsministeren. Det er også fristen Stortinget har satt.
Røkke-fond kjøper seg inn i drone-programvare
Nederlandske Airhub har hentet 4,4 millioner euro, nærmere 50 millioner kroner, i en lukket serie A-runde. Det norske venture-fondet RunwayFBU, som er en del av Aker og grunnlagt av Kjell Inge Røkke og Tor Bækkelund, er blant investorene som har deltatt i runden. Det opplyser RunwayFBU til TU.
Airhub utvikler et droneoperasjonssenter som brukes til å planlegge, gjennomføre og styre droneoperasjoner. Teknologien brukes i dag av blant annet belgisk føderalt politi, Securitas, Shell og Dubai-politiet til hendelseshåndtering og inspeksjon.