NHO slår alarm om lav KI-kompetanse i norsk næringsliv: – Teknologi er makt
For å stålsette seg for den teknologiske utviklingen og geopolitiske spenninger, må norsk næringsliv ta i bruk kunstig intelligens, mener NHO.
– Teknologi er makt. Teknologi er en del av å forstå verdikjeder, handel, geopolitikk, alt, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til NTB.
Sammen med Microsoft Norge og Digital Norway fyrte NHO torsdag av startskuddet for et KI-løft for det norske næringslivet.
Gjennom våren skal de tre aktørene sammen med en rekke bransjer jobbe for å styrke kompetansen og fremme praktisk bruk av KI i utvalgte bransjer gjennom en rekke kurs.
– Vi ser jo at teknologikompetanse er helt avgjørende for norsk vekst og konkurransekraft i fremtiden. Og teknologirevolusjonen, spesielt den for kunstig intelligens, skjer raskere enn noen gang. Og det må vi være med på, sier Almlid.
Faller bakpå
NHOs ferske Arbeidsmiljø- og kompetansebarometer viser at norske bedrifter mangler kompetanse for å ta i bruk kunstig intelligens.
– Vi faller bak våre europeiske og internasjonale konkurrenter fordi vi ikke har utviklet den nødvendige teknologikompetansen til å omstille oss og skape konkurransekraft. Så det å bruke KI for å utvikle gode løsninger, implementere det i næringslivet og være innovative, det er egentlig nøkkelen til å ta raske steg for å sikre høyere produktivitet, sier Almlid.
I tillegg består det norske næringslivet stort sett av små og mellomstore bedrifter.
– Det er ikke alle som har mulighet til å løfte dette alene. Så det at vi kan gjøre dette som en felles satsing, hvor vi samler næringslivet bredt rundt omkring i landet, det er utrolig viktig, sier NHO-sjefen.
Advarer
– Det er helt klart at KI kommer til å påvirke arbeidslivet framover. En del roller kommer til å endres, og arbeidsoppgaver kommer til å endres. I Norge er det største problemet mangel på arbeidskraft. Så vi må faktisk gjøre mer med de folkene vi allerede har, sier Kristine Dahl Steidel, administrerende direktør i Microsoft Norge.
Hun sier at det gjelder både offentlig og privat sektor, og hun advarer mot ikke å ta den nye teknologien på alvor.
– Vi har ikke nok folk til å løse de oppgavene vi ser i dag – og på langt nær det vi ser i fremtiden. Så uten at vi bruker teknologi for å jobbe på en smartere måte, så kommer vi til å seile akterut.
Men hvordan skal man bruke KI på en smart måte? Liv Dingsør, daglig leder i Digital Norway, mener det er viktig at man innlemmer kunstig intelligens i det arbeidet man allerede gjør.
– Det blir mye bedre med teknologien hvis du tar den inn i noe du allerede driver med. Det er når du putter teknologien inn i en domeneforståelse, at du klarer du å realisere verdier, sier hun.
Dette bruke sjefene KI til
– Hva bruker dere KI til selv, da?
– Jeg bruker der til veldig mye, sier NHO-sjef Almlid.
– Da vi hadde konsernsjefer på besøk her, brukte vi det til å skrive referat live. Og det ble faktisk bedre enn med en referent. I tillegg bruker jeg det til å få oversikt i rapporter og til å tydeliggjøre poenger, sier han.
Microsoft Norge-sjefen bruker det til å forberede møter, få oversikt over hva de viktigste hendelsene gjennom dagen er og rydde i mail-innboksen.
– Det gjennomsyrer egentlig alt jeg gjør i løpet av en arbeidsdag, sier Dahl Steidel.
Dingsør i Digital Norway sier hun alltid har åpent et vindu med en KI-assistent, som hun stort sett bruker som en sparringpartner.
Matsentralen får ett tonn laks fra oppdrettere
Fem nordnorske lakseoppdrettere går sammen om å gi 1000 kilo laks til Matsentralen Norge. Det skriver oppdretterne og Matsentralen i en pressemelding.
Ifølge Matsentralen tilsvarer leveransen over 7000 laksemåltider som skal deles ut via matsentraler over hele landet, skriver NRK.
Laksen fraktes fra Bodø og skal være framme ved hovedlageret i Oslo før julaften.
– Det er helt naturlig for oss å stille opp når behovet er så stort, sier initiativtaker Ivar Andreas Forn, daglig leder i Edelfarm i Saltdal.
Matsentralen har tidligere varslet om pressede lagre flere steder i landet, både fordi det er mindre overskuddsmat og fordi flere trenger hjelp.
– Proteiner og kjøtt er ofte mangelvare, og derfor er denne leveransen ekstra verdifull, sier kommunikasjonssjef Silje-Maria Markussen i Matsentralen Norge.
Oppdretterne som bidrar er Edelfarm, Gifas, Salten Stamfisk, Selsøyvik Havbruk og Wenberg Fiskeoppdrett.
Nye torvuttak blir forbudt fra nyttår – skal verne truede myrer
Fra 1. januar blir det forbudt å ta ut torv fra nye myrområder. Målet er å hindre utslipp av klimagasser og verne viktige leveområder for planter og dyr.
Det ble vedtatt på Stortinget mandag.
– Ved å forby nye uttak av torv tar vi vare på myrene våre. Det gjør at vi kan unngå store, nye klimagassutslipp i Norge, samtidig som vi verner viktige områder der dyr og planter lever, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding.
Torv er en jordtype som finnes i myrer og brukes i dag først og fremst i plantejord. Særlig høymyrene, som er en truet naturtype, er utsatt.
Det vil fortsatt være lov å drive eksisterende torvuttak. Det vil også være et unntak for å ta ut mindre mengder torv til restaurering av bygg.
– Overgangen til torvfrie produkter er viktig. Det finnes allerede mange gode alternativer. Samtidig vil vi støtte arbeidet med å få fram flere torvfrie jordprodukter, sier Bjelland Eriksen.
Equinor om vindprosjekt som pauses i USA: – Vil etterspørre mer informasjon fra myndighetene
Equinor bekrefter at deres havvindprosjekt Empire Wind er blant dem som nå settes på pause av myndighetene i USA.
– Vi er kjent med stoppordren som kom fra det amerikanske innenriksdepartementet knyttet til fem vindkraftprosjekter under bygging til havs i USA, sier pressetalsperson Magnus Frantzen Eidsvold til NTB.
– Vi ser nå nærmere på detaljene og vil etterspørre mer informasjon fra de føderale myndighetene, legger han til.
Han bekrefter at Empire Wind er et av prosjektene som settes på pause.
Tidligere mandag meldte Fox News og nyhetsbyrået Reuters at innenriksdepartementet i USA hadde satt fem havvindprosjekter på pause. Begrunnelsen var knyttet til nasjonal sikkerhet.
Empire Wind-prosjektet utenfor kysten av New York fikk lisens i 2017, og byggingen startet etter godkjenning fra amerikanske myndigheter i 2024. Prosjektet er nå over 30 prosent ferdigstilt.
I påsken i år fikk prosjektet stoppordre, men etter intens lobbyvirksomhet klarte Equinor å få president Donald Trump og hans folk til å snu.
Equinors havvindprosjekt utenfor New York er igjen satt på pause
Equinor bekrefter at deres havvindprosjekt Empire Wind er blant dem som nå settes på pause av myndighetene i USA.
– Vi er kjent med stoppordren som kom fra det amerikanske innenriksdepartementet knyttet til fem vindkraftprosjekter under bygging til havs i USA, sier pressetalsperson Magnus Frantzen Eidsvold til NTB.
– Vi ser nå nærmere på detaljene og vil etterspørre mer informasjon fra de føderale myndighetene, legger han til.
Han bekrefter at Empire Wind er et av prosjektene som settes på pause.
– Nasjonal sikkerhet
Tidligere mandag meldte Fox News og nyhetsbyrået Reuters at innenriksdepartementet i USA hadde satt fem havvindprosjekter på pause. Begrunnelsen var knyttet til nasjonal sikkerhet.
Ifølge Fox News er samtlige store havvindprosjekter i USA nå satt på pause. Empire Wind og fire andre prosjekter nevnes spesifikt i en uttalelse fra innenriksdepartementet.
Blant disse er også to havvindprosjekter som den danske vindgiganten Ørsted bygger ut.
– Beskytte det amerikanske folk
Beslutningen om pausen trer i kraft umiddelbart, ifølge USAs innenriksminister Doug Burgum.
Han sier videre at dette vil gi innenriksdepartementet, forsvarsdepartementet og andre relevante myndigheter tid til å jobbe med utbyggerne og partnere i delstatene for å vurdere hvordan sikkerhetsrisikoene knyttet til prosjektene kan reduseres.
– Den viktigste oppgaven til USAs regjeringen er å beskytte det amerikanske folket, sier Burgum i uttalelsen.
Startet opp igjen
Empire Wind-prosjektet utenfor kysten av New York fikk lisens i 2017, og byggingen startet etter godkjenning fra amerikanske myndigheter i 2024. Prosjektet er nå over 30 prosent ferdigstilt.
I påsken i år fikk prosjektet stoppordre, men etter intens lobbyvirksomhet klarte Equinor å få president Donald Trump og hans folk til å snu.
Trump har både før og etter at han igjen ble valgt til president, gjort det klart at han er motstander av fornybar energi – som vindkraft. Han mener vindkraft dreper både fugler og hvaler og vil heller trappe opp satsingen på olje og kull.
Makspris på 88,80 øre per kWh for strøm tirsdag
Tirsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 16 og 17 vil strømprisen der ligge på 88,8 øre per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 87,6 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 81,3 øre, i Nord-Norge blir den 35,8 øre, og i Vest-Norge blir den 85,3 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,33 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen tirsdag blir mellom klokken 4 og 5 på natten i Nord-Norge, da på 17,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 71,3 øre, Sørvest-Norge 67,8 øre, Midt-Norge 45,2 øre og Vest-Norge 74,1 øre.
Søndag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,15 kroner per kWh og 18,8 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,11 kroner per kWh og 8,8 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Nytt datatrøbbel hos apotekene løst
Det var mandag nye problemer i datasystemet som brukes til å hente ut resepter hos apotekene. Også før helgen var det problemer med dette.
– Jeg har fått beskjed om at det er tregheter som gjør at det er krevende å få ekspedert, og i hvert fall i det tempoet man ønsker. Så det er noe som henger, sa pressekontakt Jostein Soldal i Apotekforeningen til VG klokken 11.47.
Like før klokken 14 sa han til NRK at problemene var løst.
Problemene rammet reseptsystemet Eik, som brukes av alle norske apoteker.
VG skriver at de fikk flere tips fra flere personer som ikke fikk hentet ut reseptbelagte legemidler mandag.
Fredag hadde apotekene lignende problemer. Også da var det feil i reseptsystemet Eik.
Offshore-arbeidere krever helikopter-inspisering
Fagforeningen Styrke, som representerer flere tusen Equinor-ansatte, krever at selskapet viderefører teknisk inspeksjon av helikoptre mellom flygningene offshore.
– Samarbeidskomiteene for operatørselskap, oljeservice og NR Forum fordømmer på det sterkeste Equinors avtalebrudd og krever at selskapet gjør det de har lovet, skriver Styrke i en pressemelding mandag.
Uttalelsen er fra samarbeidskomiteene for operatør, oljeservice og NR forum, som representerer til sammen 21.400 Styrke-medlemmer som jobber i olje- og gassektoren.
De krever en toårig prøveperiode med tekniske inspeksjoner før offshoreflygning, såkalt preflight check (PFC), ved innfasingen av de nye AW139 og AW189-helikoptrene, etterfulgt av en grundig evaluering.
NTB har vært i kontakt med Equinor, som viser til uttalelser som direktør for felles driftstjenester, Ørjan Kvelvane, nylig ga til Bergens Tidende.
– Vi har hatt tett dialog med de tillitsvalgte over tid, og vært tydelige hele veien på at det er produsentens sikkerhetsanbefalinger som må ligge til grunn, sa Kvelvane tidligere denne måneden.
Han viser til at produsenten ikke anbefaler at lukene åpnes mellom hver flyging og at hyppig åpning av store luker utendørs faktisk kan øke risikoen for feil og uønskede hendelser.
– For AW 189 finnes det ikke faglig grunnlag for å innføre en åpning av lukene mellom flyginger. Det vil skape uklarhet om ansvar og kan svekke sikkerheten, sa Kvelvane.
Varmere på Svalbard enn i Spania
Mandag morgen er det varmere i Longyearbyen på Svalbard enn i Sevilla i Spania, ifølge Meteorologisk institutt.
– Ja, du leste riktig, skriver meteorologene i en melding.
Longyearbyen målte 4 varmegrader mandag morgen, og dermed en av de høyeste temperaturene i Norge da.
– Det er faktisk også varmere enn både Ankara og Sevilla, skriver de videre
Det er målt 3 grader i Sevilla i Spania, 1 grad i Ankara i Tyrkia og 3 grader i Berlin i Tyskland.
Dovrebanen gjenåpnet etter skred
Togtrafikken på Dovrebanen ble stengt mandag morgen etter et jordskred ved Kvitfjell. Strekningen har nå åpnet igjen.
Det bekrefter pressevakt i Bane Nor, Anna Langhammer, til NRK.
– Dovrebanen er åpen. Jernbanen ble ikke truffet av skredet. Togene går som normalt. Vi stengte som et sikkerhetstiltak, sier hun.
Et jordskred som ble oppdaget mandag morgen, har gått over en lokal fylkesvei i Ringebu. Det førte til at Dovrebanen ble stengt mellom Losna og Ringebu. Ingen personer skal ha blitt skadet, men politiet anslår at veien blir stengt i en lengre periode.
Vulkanutbrudd kan ha bidratt til spredning av svartedauden til Europa
Vulkanutbrudd kan ha satt i gang en rekke hendelser som brakte svartedauden til middelalderens Europa, viser forskning. Det kan være nyttig viten for oss i dag.
Svartedauden er den mest ødeleggende pandemien i menneskehetens historie og rammet Europa i perioden 1346–1353. Den drepte titalls millioner og utslettet opptil 60 prosent av befolkningen i deler av Europa, deriblant i Norge.
Hvordan den kom til Europa – og hvorfor den kunne spre seg så raskt i og i et slikt stort omfang – har lenge vært diskutert av historikere og forskere.
Nå har to forskere som studerer ringene i trær en teori om at tidligere ukjente vulkanutbrudd kan ha vært den første dominobrikken som falt. De publiserte nylig sin studie i tidsskriftet Communications Earth & Environment.
Uvanlig kaldt
Ved å analysere treringene fra Pyreneene i Spania fant forskerne ut at Sør-Europa hadde uvanlig kalde og våte somre fra 1345 til 1347.
Ved å sammenligne klimadata med skriftlige beretninger fra tiden peker forskerne på at temperaturene sannsynligvis falt fordi det var mindre sollys etter ett eller flere vulkanutbrudd i 1345.
Endringen i klimaet ødela avlingene, noe som førte til dårlige avlinger og begynnelsen på en hungersnød.
Heldigvis?
Heldigvis – eller slik virket det i hvert fall – hadde mektige italienske bystater etablerte handelsruter over Middelhavet og Svartehavet.
– Det gjorde det mulig å få til et effektivt system av leveranser for å forhindre sult, påpeker historiker ved det tyske Leibniz-instituttet for europeisk historie, Martin Bauch.
– Men til syvende og sist førte dette til en langt større katastrofe, sier han.
Dødelige blindpassasjerer
Bystatene Venezia, Genova og Pisa hadde avtaler med land i Asia, der pesten antas å ha oppstått først, om leveranser til Europa.
Tidligere forskning har pekt på at disse kornskipene hadde med seg uvelkomne passasjerer: rotter som bar lopper smittet med Yersinia pestis, bakterien som forårsaket pesten.
– Selv om historien omfatter naturlige, demografiske, økonomiske og politiske hendelser, var det altså til syvende og sist det tidligere uidentifiserte vulkanutbruddet som banet vei for en av historiens største katastrofer, påpeker forskerduoen.
Det er noe vi kan lære av i dag, påpeker de.
Større fare for pandemier
– Det som skjedde med svartedauden, var en sjelden kombinasjon av hendelser. Men faren for nye pandemier anses som større i dag, sier medforfatter Ulf Buentgen ved Cambridge University i Storbritannia.
Klimaendringer kan gjøre at sykdommer lettere smitter fra dyr til mennesker. I en globalisert verden kan slike sykdommer spre seg raskt og bli til pandemier, sier han.
Han minner om at covid-19-pandemien var et eksempel på dette.
Her har forskere tidligere pekt på både klimatiske faktorer og smitte fra dyr til mennesker som mulige årsakssammenhenger bak pandemien.