Nyhetsstudio

Ukraina sliter med å forsvare seg mot massive angrep fra Russland. Og det vil komme flere angrep, sier president Volodymyr Zelenskyj.

Zelenskyj hadde tirsdag ettermiddag et møte med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Etter møtet fikk NTB stilt ett spørsmål til den ukrainske presidenten, som har bedt Nato på sine knær om å love mer våpen, især luftvern, på toppmøtet i Ankara.

– Tror du at Nato-allierte vil stille opp?

– Vi fokuserer på resultater. Vi snakker så høyt og så mye vi kan om dette. Vi har fått noen løfter, men det er ikke nok, svarer Zelenskyj.

Venter nye angrep

– For når Russland taper på slagmarken og taper initiativet, vil de gå til massive luftangrep, sier han.

Zelenskyj hadde tirsdag møter på rad og rekke med en flere Nato-land, deriblant Norge, Nederland, Tyskland og Danmark. Onsdag skal han møte USAs Donald Trump.

– Vi jobber med Norge og en rekke andre land for å få til løsninger, både finansielle og andre. Flere steder er det snakk om interne forhold for å finne løsninger, sier han.

Like etter møtet med Zelenskyj kunngjorde Norge at Ukraina får ytterligere 3 milliarder kroner til luftvern. Sammen med Danmark, Tyskland og Canada vil Norge bestille nye Patriot luftvernmissiler direkte fra fabrikken i USA.

– Ukraina klarer å bekjempe de fleste dronene og kryssermissilene, men trenger et sterkere forsvar mot ballistiske missiler. Forsvar mot ballistiske missiler er blant Ukrainas viktigste behov, sier Støre i en pressemelding.

Nytt initiativ

Fra 2023 til 2025 har Norge støttet Ukraina med luftvern til en samlet verdi av mer enn 30 milliarder kroner.

I sin tale til Nato-toppmøtet tidligere tirsdag ba Zelenskyj Nato-allierte vise handlekraft når det kommer til oppbyggingen av luftvern i Europa.

Ukraina har også invitert europeiske partnere til utvikling av et eget system for å bekjempe ballistiske missiler. Norge setter nå av midler til å kunne bidra til initiativet.

– Ballistiske missiler kan bli en alvorlig fremtidig trussel også mot Norge og allierte land. Derfor er det ukrainske initiativet interessant, også for vår forsvarsevne, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).

Norge vil bidra med tre milliarder kroner i luftvernsmissiler til Ukraina.

- Ukrainas forsvarskamp er vår forsvarskamp. Ukraina står imot russiske angrep hver dag. Russland fortsetter med luftangrep mot mennesker, ukrainske byer og kraftforsyninger. Ukraina klarer å bekjempe de fleste dronene og kryssermissilene, men trenger et sterkere forsvar mot ballistiske missiler. Forsvar mot ballistiske missiler er blant Ukrainas viktigste behov. Derfor bidrar vi nå med tre milliarder kroner til luftvern, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Tirsdag møtte Støre den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj på Nato-toppmøtet i Ankara i Tyrkia.

To personer er døde og 20 skadet etter at en buss kjørte på folk som sto og ventet på holdeplassen utenfor Portugals hovedstad Lisboa.

Tre personer betegnes som alvorlig skadet.

– De to ofrene ventet på bussen da de ble truffet av den, sier politisjefen i Sintra, Francisco Alves, til lokale medier.

Ifølge nødetatene var de to drepte en mann og en kvinne på 30 og 40 år.

Nødetatene og psykiatriske helseteam ble sendt til ulykkesstedet.

Statsminister Luis Montenegro sier han sender sine kondolanser til ofrene og deres familier.

– Jeg håper på rask og fullstendig tilfriskning for de skadede, sier Montenegro.

* Nordic Mining utvinner rutil og granat fra Engebøfjellet ved Førdefjorden i Vestland.

* Planen er å dumpe opptil 170 millioner tonn gruveavfall i fjorden de kommende 50 år. Ifølge flere rapporter vil dette føre til store skader på livet i fjorden.

* Klima- og miljødepartementet ga i 2015 tillatelse etter forurensningsloven til gruvedrift i Engebøfjellet, inkludert deponering av gruveavfall i Førdefjorden.

* Miljøorganisasjonene tok i november 2022 ut søksmål mot staten med krav om at vedtaket om tillatelsene om utslipp skulle kjennes ugyldige.

* I januar 2024 avsa Oslo tingrett sin avgjørelse, der staten ble frifunnet. Saken ble anket.

* Høsten 2024 var byggearbeidene og installasjonene i anlegget i Engebø i hovedsak ferdigstilt, og gruvedriften startet opp i oktober.

* I august 2025 slo Borgarting lagmannsrett fast at statens tillatelser til sjødeponi er ugyldige og i strid med vannforskriften og EUs vanndirektiv. Staten anket dommen til Høyesterett.

* Naturvernforbundet og Natur og Ungdom krevde midlertidig stans i dumping mens anken behandles. Sogn og Fjordane tingrett avsa i november 2025 en kjennelse der denne begjæringen ikke ble tatt til følge.

* Denne saken ble anket til Gulating lagmannsrett som 15. april ikke ga miljøorganisasjonene medhold. Miljøorganisasjonene må betale 1,25 millioner kroner i sakskostnader for lagmannsretten. I tillegg opprettholdes saksomkostningene for tingrettens behandling på 2,5 millioner kroner.

* Eftas overvåkingsorgan Esa åpnet formelt sak mot Norge om vanndirektivet med bakgrunn i Førdefjorden-saken 23. april.

* Fjordsøksmålet ble tatt opp i Høyesterett 27. april, som 17. juni slo fast at tillatelsen til gruvedumping er ugyldig.

Kina er rammet av særdeles vått ekstremvær som har ført til flom, jordskred og tornadoer i flere regioner. President Xi Jinping sier at alt skal gjøres for å håndtere katastrofen.

Minst 15 mennesker er så langt bekreftet omkommet, mens hundrevis er skadet og titusener av innbyggere evakuert.

Nesten 5000 hus er påført skader, ifølge meldinger i statlige medier.

Uværet har blant annet rammet provinsen Hubei sentralt i landet, Gansu i nord og Guangdong i sør, samt den autonome regionen Guangxi, som også ligger i sør.

Kinas statskanal CCTV har publisert en dramatisk video der gjørmete vann flommer forbi en ødelagt demning i Guangxi. Redningsmannskap i gummibåter leter etter savnede mennesker i flomvannet.

«Sugd ut» av boligblokk

Fire mennesker er omkommet i Guangxi, der beredskapen i hovedstaden Nanning er på høyeste nivå.

I Hubei har uværet tatt elleve liv, mens 331 mennesker er skadet.

En mann med fornavnet Wang forteller til lokale medier at hans svigerbror ble «sugd ut» av hjemmet sitt av kraftig vind i storbyen Huanggang. Han ble funnet bevisstløs utenfor boligblokken.

– Skap, sofaer, stuebord, spisebord og stoler forsvant på et øyeblikk. Det var som om hele bygningen ble uthulet, sier Wang.

Mer regn og vind i vente

Det er fortsatt ventet mye nedbør i flere deler av landet onsdag. Områder i øst og sørøst kan få opptil 260 millimeter nedbør det neste døgnet, og faren for jordskred er stor.

Kina følger også med på supertyfonen Bavi, som er på vei inn fra Stillehavet mot Taiwan, og som er ventet å nå den kinesiske østkysten i løpet av helgen.

Tyfonen brakte med seg vindkast med en styrke på opptil 80 meter per sekund da den traff øyer i den amerikanske delen av Stillehavet mandag. Vinden tok med seg trær og strømledninger på sin vei. På øya Rota blir det meldt at det verken er strøm, rennende vann eller mobildekning.

Norges kvartfinale mot England i VM setter rekordfart i billettsalget. Ekstra direktefly til Miami fylles raskt, og en tur-retur-billett kan ligge på 30.000 kroner.

Norse Atlantic skriver på sine nettsider at de undersøker mulighetene for å sette opp en ekstra avgang. Dersom dette lykkes forventer de at salget starter igjen onsdag morgen.

Mandag kveld satt Norse Atlantic opp et ekstra fly til Miami grunnet den enorme interessen. Billettene ble lagt ut mandag i lunsjtiden, og i 13-tiden opplyste selskapet at flygingen var fullbooket.

Prisene startet på 23.000 kroner tur-retur i økonomiklassen med mat inkludert, ifølge VG.

For en ikke-refunderbar standardbillett koster SAS-billettene cirka 15.000 koner hver vei, dermed 30.000 totalt.

– Begynner å nærme seg smekkfullt her nå. Rundt 80 prosent belegg akkurat nå. Minner også om at vi la ut billettene sent i går kveld. Så dette har gått like raskt som Haaland springer, sa kommunikasjonssjef Øystein Schimdt i SAS til NTB tirsdag formiddag.

Miami-flygingen opereres med Airbus A330 og har avgang fra Oslo lufthavn fredag 10. juli klokken 13 og lander i USA klokken 17.10 lokal tid, mens returen går fra Miami søndag 12. juli klokken 18 og lander i Oslo klokken 09.05 norsk tid.

– Til tross for 300 prosent økning salg av flyreiser til Madrid, Amsterdam og London (naturlige knutepunkter for reiser videre til Miami) har vi fremdeles noen ledige flyseter, sier pressesjef Catharina Solli i Norwegian.

Norwegian følger situasjonen tett, men har ikke den type langdistansefly som er nødvendig for direkteflyginger fra Oslo til Miami.

Regjeringen vil ikke følge kravet om stans av utslippene i Førdefjorden. Miljøministeren står på sitt, men sier at han har respekt for miljøorganisasjonene.

– Jeg har forståelse og respekt for miljøorganisasjonenes syn i denne saken. Jeg er opptatt av å følge opp dommen fra Høyesterett på en skikkelig måte, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til NTB tirsdag.

Uttalelsen kommer som et svar etter at Natur og Ungdom og Naturvernforbundet mandag ba statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) gripe inn for å sikre at regjeringen etterlever Høyesteretts konklusjon om at dumping av gruveavfall fra Engebøfjellet og ut i Førdefjorden er ulovlig.

Høyesterett slo 27. mai fast at etter EUs vannforskrift og vanndirektivet, som også er tatt inn i EØS-avtalen, må tiltak som forringer kvaliteten av en vannforekomst, være begrunnet i tvingende allmenne hensyn. Det omfattet ikke den typen gruvedrift som det er åpnet opp for i Engebøfjellet.

Høringsfrist 2. august

NTB spurte Statsministerens kontor om hva Støre ville gjøre, men han overlot til miljøministeren å svare.

– Som Høyesterett også har sagt i pressemeldingen om dommen, innebærer det at vi må vurdere saken på nytt. Det er vi nå i gang med. I mellomtiden har selskapet søkt om en midlertidig tillatelse. Søknaden er nå sendt på høring, og alle innspill vil bli vurdert grundig, sier Eriksen.

Høringsfristen hos Miljødirektoratet er satt til 2. august. Innen da må den som vil ytre seg i saken ha satt seg inn i Nordic Minings 400 sider lange reviderte søknad om fortsatt utslipp av gruveavfall i Førdefjorden.

– Akkurat nå har vi en situasjon der regjeringen ikke respekterer Høyesterett og bryter EØS-avtalen. Det er helt uforståelig at regjeringen er villig til å sette så mye på spill av hensyn til et gruveselskap, sa leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet mandag.

Tema i Stortinget

Det er ikke bare blant miljøorganisasjonene reaksjoner på regjeringens håndtering av nederlaget i Høyesterett. I Stortinget stilte Grunde Almeland (V) spørsmål om regjeringens faglige grunnlag for å fortsette deponeringen av gruveavfall.

Miljøministeren svarer at all deponering, både på kort og lang sikt, vil påvirke miljøet. Han understreker imidlertid at ikke all deponering vil være forbudt etter EUs vanndirektiv og vannforskriften, som Høyesterett la vekt på.

– Miljødirektoratet vurderte i fjor høst at selskapet kunne deponere videre i minst to år uten at dette ville innebære endring av miljøtilstanden i Førdefjorden, slik denne er klassifisert etter vannforskriften. I perioden vi vurderer søknaden om midlertidig tillatelse, vil det derfor uansett ikke være behov for unntak etter vannforskriften og vanndirektivet, som er det Høyesteretts dom gjelder, svarer Eriksen.

Tre års varighet

I søknaden fra Nordic Mining har gruveselskapet derfor endret tidsrommet for utslipp fra den forventede levetiden til gruven (Engebø Rutile and Garnet – ERG), til bare tre år.

– Etter den gjeldende utslippstillatelsen har ERG tillatelse til å deponere 170 millioner tonn i hele gruvens levetid. Søknaden om midlertidig tillatelse til forurensende virksomhet gjelder tillatelse til å deponere inntil 4,5 millioner tonn i løpet av de neste tre årene. Det omsøkte tiltaket vil ikke forringe tilstanden i vannforekomsten Ytre Førdefjorden, skriver selskapet.

Engebøfjellet ved Førdefjorden inneholder Norges største kjente forekomst av rutil, som brukes til utvinning av titandioksid (E171), og granat. Da Nordic Mining la fram tall for første kvartal i år, viste de at produksjonen av rutil var økt med 50 prosent fra siste kvartal før jul og at utvinningen av granat var økt med 12 prosent.

Vernetjenesten i Equinor bruker stansingsretten sin for å ta nye helikoptre ut av drift på grunn av for mye støy. Nå gjør Vår Energi det samme.

Fagforbundet Safe skriver at vernetjenesten i Equinor tar de nye Leonardo AW189-helikoptrene ut av drift, skriver NRK. Nå gjør olje- og gasselskapet Vår Energi det samme, melder Stavanger Aftenblad.

Dette vil ramme flygningene til og fra Gjøa-plattformen i Nordsjøen, ifølge selskapet.

Equinor har registrert 169 tilfeller av støyplager, hvorav 129 var knyttet til tinnitus. Plagene dreier seg også ifølge forbundet om hodepine, ubehag og utmattelse.

Målinger har vist 94-101 desibel støy i helikoptrene. Det er vesentlig høyere enn de gamle helikoptrene, der det lå på 90 desibel, skriver NRK.

Undersøkelser viste at støyen ikke gir varig skade ved korrekt bruk av dobbelt hørselvern, sa Equinor i høst. Da hadde 40 personer meldt om helseplager.

Pressetalsmann Gisle Ledel Johannessen i Equinor bekrefter til Aftenbladet at helikoptrene er tatt ut av ordinær passasjertransport.

– De blir erstattet av AW139. Equinor er i dialog med vernetjenesten og Havindustritilsynet (Havtil) om saken, sier han og påpeker samtidig at AW189 er godkjent av Luftfartstilsynet for bruk på norsk sokkel.

Helikoptrene er for øyeblikket på Sola for tester og tiltak knyttet til støyplagene, ifølge Firdaposten.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ønsker at landets partnere viser handlekraft når det kommer til oppbyggingen av luftvern i Europa.

– Når det kommer til luftvern, trenger vi våre partneres handlekraft. La luftvern bli ett av hovedresultatene av dette Nato-møtet, sa Zelenskyj fra talerstolen under Nato-toppmøtet i Ankara i Tyrkia.

Zelenskyj etterspør at Ukrainas allierte i Europa fremskynder arbeidet med å utvikle et eget antiballistisk system, som handler om nedskyting av ballistiske raketter som Ukraina sliter med å håndtere i dag.

– Europa trenger et rimelig, masseprodusert antiballistisk system så snart som mulig. Faktisk allerede i dag.

Den ukrainske presidenten sier han skal møte sin amerikanske motpart Donald Trump på onsdag, hvor de skal diskutere utstyr til luftvern.

Zelenskyj argumenterte på nytt for at Ukraina bør få bli medlem av Nato ved å si at deres kamperfarne militære styrker vil kunne styrke alliansens forsvar.

– Ukraina i Nato er en kilde til ekstraordinær forsvarskapasitet, sa presidenten.

Tysklands utenriksminister Johann Wadephul skal til Bodø 13. og 14. juli for å møte utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

– Tyskland er en av Norges viktigste allierte og samarbeidspartnere i Europa. Når Europa nå tar større ansvar for egen sikkerhet, er det viktig at vi møtes mer og samarbeider tett, sier Eide i en pressemelding fra Utenriksdepartementet.

Tirsdag 14. juli skal ministrene besøke Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) i Bodø.

Ministrene skal drøfte utviklingen i nordområdene, tettere romsamarbeid og videre oppfølging av Nato-toppmøtet. Situasjonen i Midtøsten og Russlands angrepskrig mot Ukraina vil også stå på agendaen.