Nyhetsstudio

11 personer ble drept i et droneangrep på den sudanske byen Rabak sør i landet, opplyser en kilde ved et lokalt sykehus til nyhetsbyrået AFP.

En annen sikkerhetskilde sier angrepet var rettet mot styrker som samarbeider med paramilitære Rapid Support Forces (RSF).

En rekke kjøretøy tilhørende den samarbeidende styrken ble truffet. Noen skal ha fraktet våpen og ammunisjon og tok dermed fyr, ifølge øyevitner.

Det var i april 2023 at det brøt ut kamper mellom Sudans regjeringshær og RSF-militsen under ledelse av Mohamed Hamdan Dagalo.

Krigen har krevd titusenvis av liv og drevet nærmere 12 millioner mennesker på flukt. FN anslår at rundt 1,2 millioner har vendt tilbake til Khartoum etter at regjeringshæren gjenvant makten der.

Elon Musk har tirsdag inntatt vitneboksen i søksmålet mot OpenAI, som står bak ChatGPT. Han mener han ble forrådt da selskapet gikk i en mer kommersiell retning.

– Hvis vi gjør det greit å plyndre en veldedig organisasjon, blir hele grunnlaget for veldedige foreninger i USA ødelagt. Det er min bekymring, sier Elon Musk i sin innledende kommentar tirsdag.

Musk forklarte at hans interesse for OpenAI stammet fra en tro på at Google ikke brydde seg om KI-sikkerhet mens de stormet fram med teknologien.

Han fortalte retten at han støttet prosjektet i den forstand at det skulle være en ideell virksomhet som satte samfunnets beste først, og at all teknologi som ble utviklet skulle være åpen kildekode.

– Jeg ville ikke finansiere OpenAI for å lage trygg KI, for å så finne ut at det faktisk laget utrygg KI, sa Musk.

Opprinnelig ble OpenAI grunnlagt som en ideell organisasjon i 2015 med formål om å utvikle kunstig intelligens på en trygg måte som kom hele menneskeheten til gode. I løpet av de første årene bidro Musk med 38 millioner dollar til prosjektet.

OpenAI avviser Musks anklager og hevder milliardæren er drevet av misunnelse, et stort ego og et ønske om å stikke kjepper i hjulene for en konkurrent. I 2023 opprettet Musk sitt eget KI-selskap, xAI – som blant annet står bak samtaleroboten Grok.

Ifølge nyhetsbyrået AP krever han nå i stedet en uspesifisert erstatningssum som skal overføres til OpenAIs ideelle virksomhet. I tillegg vil han ha Altman fjernet fra OpenAIs styre.

Amerikanske marinesoldater bordet tirsdag et konteinerskip i Arabiahavet, men forlot senere åstedet da det viste seg at skipet ikke skulle innom Iran.

Soldatene «slapp fartøyet fri» da de fikk bekreftet at skipet Blue Star III ikke hadde kurs mot en iransk havn, ifølge det amerikanske militærets midtøstenkommando.

Minst 23 ble drept i angrepet mot den store militærleiren Kati utenfor Malis hovedstad Bamako i helgen, ifølge en sykehuskilde.

Dødstallet er gradvis oppjustert etter angrepet i helgen, der også 16 personer ble såret. En rekke andre byer i det nordlige og sentrale Mali ble angrepet av jihadister og separatister, men her er ikke dødstallene kjent.

Separatistgruppa FLA i nord har tatt kontroll over byen Kidal, og Malis forsvarsminister Sadio Camara ble drept i angrepene. Også al-Qaida-allierte jihadister i JNIM kjemper mot myndighetene.

Malis militærjuntaleder Assimi Goïta viste seg tirsdag i et møte med Russlands ambassadør. Dette er første gang han viser seg siden angrepene i helgen.

Russiske leiesoldater under ledelse fra Moskva bistår Mali med å kjempe mot opprørerne, men altså med varierende hell i øyeblikket, og det russiske forsvarsdepartementet innrømmer at situasjonen er «vanskelig».

GPS-signaler manipuleres i lavere høyder enn før viser nye målinger i Øst-Finnmark. Nå viser målingene at det er forstyrrelser i høyder på 600 meter over havet.

– Nkom har siden mars også gjennomført flere målinger i lufta og på bakken, sammen med finnmarkspolitiet. Analysene viser nå GNSS-forstyrrelser ned til 2000 fot (cirka 600 meter) over Varangerhalvøya, sier avdelingsdirektør Espen Slette i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i en pressemelding.

Det er lavere høyder enn det som tidligere er registrert i dette området. Analysene viser at forstyrrelsene fortsatt kommer fra Russland.

– Vi gjør kontinuerlig måling i området og vil fortsette å følge situasjonen tett. Vi har også vært i kontakt med andre relevante myndigheter og delt funnene med dem, sier Slette.

Jamming er en trussel som har økt kraftig etter Russlands angrep mot Ukraina. Trusselen er særlig i høy i Nord-Norge og Øst-Finnmark.

– Alle som bruker GPS, skal kunne stole på den informasjonen de får. At disse signalene manipuleres på denne måten, er uakseptabelt. Dersom du skal på tur grensenært, advarer vi mot å stole blindt på at GPS utstyr fungerer. Ta med kart og kompass i tillegg, sier jourhavende stabssjef Stein Kristian Hansen i Finnmark politidistrikt.

Politiet og Nkom vil fortette å følge situasjonen tett, men vil også løfte saken internasjonalt. Blant annet gjennom klage til FN-organet for informasjons- og kommunikasjonsteknologi ITU.

Ingen ble skadet i en bilbrann i parkeringshuset Grieggarasjen i Bergen tirsdag, men alle bilene i U2-etasjen må på verksted.

Meldingen om bilbrannen kom litt før klokka 18 tirsdag ettermiddag og ble slukket en drøy time senere.

Politiet kommer med en klar oppfordring til de som har hatt bilene sine parkert i samme etasje som bilen som brant.

– Ikke start opp bilen før denne er undersøkt på verksted, da dette kan føre til motorhavari grunnet røykpåvirkning, skriver operasjonsleder Dan Erik Johannessen i Vest politidistrikt i politiloggen.

Han ber bileierne om å kontakte sitt eget forsikringsselskap med tanke på berging og frakt til verksted.

Mens slukkingen pågikk, ble Lars Hilles gate stengt for vanlig trafikk, mens kollektivtrafikken ble dirigert forbi.

Verdensbanken tror energiprisene øker med 24 prosent i år som følge av Iran-krigen – hvis de verste forstyrrelsene forårsaket av krigen er over i løpet av mai.

Energiprisene kan komme til å øke enda mer hvis krigføringen i regionen eskalerer og forstyrrelsene i forsyningskjedene fortsetter lenger enn ventet, opplyser Verdensbanken tirsdag.

I bankens grunnscenario legges det til grunn at det vil være noenlunde normal trafikk innen oktober.

Prisene på råvarer kommer generelt til å øke 16 prosent, ifølge beregningene. Det legges til grunn skyhøye priser på energi og gjødsel, samt for flere viktige metaller.

Oljeprisen kan bli 115 dollar

Krigen har ført til betydelige forstyrrelser i olje- og gasshandelen globalt. Før krigen ble rundt en femdel av verdens olje og gass fraktet gjennom Hormuzstredet.

Oljeprisen har fortsatt å stige tirsdag. Forsøkene på å få slutt på krigen mellom USA og Iran har stagnert, og trafikken gjennom Hormuzstredet er fortsatt svært lav.

Gjennomsnittsprisen på nordsjøolje kan bli så høy som 115 dollar fatet i år dersom det tar lenger tid enn ventet å få oljehandelen tilbake til normalt og det blir ytterligere skader energiinfrastruktur, ifølge rapporten.

Vil ramme fattige hardest

Energiprisene vil i 2026 være på det høyeste nivået siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022, ifølge Verdensbanken.

Sjokket vil ramme de fattigste hardest og øke problemene for utviklingsland som allerede er svært gjeldstynget.

– Krigen rammer verdensøkonomien i kumulative bølger: først gjennom høyere energipriser, deretter høyere matpriser, og til slutt høyere inflasjon, som vil presse opp rentene og gjøre gjeld enda dyrere, sier Verdensbankens sjeføkonom Indermit Gill.

Oppskytning, overvåking og sikker kommunikasjon blir prioriterte områder.

– Rommet er blitt viktigere for oss enn mange tenker over. Det handler om alt fra sikker kommunikasjon til å ha oversikt i våre nærområder, sier næringsminister Cecilie Myrseth i en uttalelse fra næringsdepartementet.

Tirsdag møtte hun Tysklands minister for forskning, teknologi og romfart, Dorothee Bär, i Tromsø for å signere mandatet til den nye arbeidsgruppen som får ansvaret for å følge opp samarbeidet.

– Vi tar et felles ansvar for Europas suverenitet i rommet, sier Bär.

Satellitter i rommet brukes blant annet til kommunikasjon, overvåking og navigasjon.

– Dette gir også muligheter for norsk næringsliv. Tettere samarbeid med Tyskland kan gi innpass i nye markeder for norske romaktører. Det er bidrar til å styrke konkurransekraften vår, sier Myrseth.

Enova gir støtte til Elkem for å utvikle biokarbon-pellets som kan erstatte fossilt kull i norske smelteverk. Det kan kutte én prosent av Norges utslipp.

Målet er at halvparten av kullet i Elkems silisiumproduksjon skal komme fra fornybare trematerialer innen 2030. Lykkes prosjektet, kan det kutte klimagassutslipp med en halv million tonn CO2 i året – tilsvarende drøyt én prosent av Norges totale utslipp, opplyser Elkem i en pressemelding.

Totalbudsjettet for prosjektet er 242 millioner kroner. Enova dekker 87 millioner, mens Elkem finansierer resten selv.

– Det er ikke hver dag vi ser klimaprosjekter av denne størrelsen i Norge, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i pressemeldingen.

Elkem driver fem smelteverk i Norge og produserer silisiumprodukter. Produksjonen står for 2 prosent av landets samlede klimagassutslipp.

I dag bruker selskapet treflis i en firedel av produksjonen, men ovnene tåler ikke mer. Resten av produksjonen – 75 prosent – skjer fortsatt med fossilt kull.

Ifølge Elkem er løsningen pellets av biokarbon, men disse finnes ikke med riktig kvalitet i dag. Biokarbonet som er tilgjengelig støver og kan ta fyr av seg selv. Elkem skal derfor teste nye varianter fra ulike leverandører.

I Tyskland gjøres det tirsdag et nytt forsøk på å befri en knølhval som har vært strandet utenfor landets kyst i en måned. Målet er å få den ut på dypere vann.

Den 13 meter lange hvalen, som har fått kallenavnet Timmy, har skapt stort engasjement i Tyskland siden den strandet nær Lübeck i slutten av mars.

Redningsaksjonen nå innebærer å laste Timmy på en spesiallekter for å frakte ham fra kysten ved Østersjøen til dypere vann i Nordsjøen. Timmy har blitt undersøkt av en veterinær som har gitt grønt lys til hvaltransporten.

– Ideelt sett burde vi ha hvalen på lekteren innen solnedgang, sier Till Bachaus, miljøminister i delstaten Mecklenburg-Vorpommern.

Timmy ble først observert på en sandbanke 23. mars, før han kom seg løs – og deretter satte seg fast igjen flere ganger.