Nammo og BAE Systems med avtale om ammunisjon
Nammo og BAE Systems har signert en intensjonsavtale om å utforske felles utviklingsprosjekter innen ammunisjon og rakettmotorer. Avtalen åpner for mulig samarbeid om ny produksjonskapasitet for rakettmotorer i Norge.
Samarbeidet omfatter ammunisjon i kaliber fra 30 til 155 mm og kan bli utvidet dersom Norge velger britiske Type 26 som nye fregatter. I så fall vil partene også vurdere norsk produksjon av 127 mm-ammunisjon til fregattenes Mk45-kanon, både for det norske og britiske sjøforsvaret, samt eksport.
– Styrkingen av partnerskapet mellom Nammo og BAE Systems skaper nye muligheter for Norge og våre allierte kunder, sier Tomas Ramse Andersen, direktør for forretningsutvikling i Nammo.
Selskapene har tidligere samarbeidet om produksjon og kapasitetsutvidelser i Raufoss. Avtalen sees i sammenheng med den britiske industripakken knyttet til fregattprogrammet, hvor Storbritannia er én av fire aktuelle samarbeidspartnere for Norge.
Omfattende strømbrudd etter droneangrep i Sudan
RSF-militsen i Sudan gjennomførte torsdag et storstilt droneangrep mot sivil infrastruktur i flere regjeringskontrollerte byer, noe som resulterte i omfattende strømbrudd.
Blant målene for angrepet var Al-Muqrin-kraftverket i den regjeringskontrollerte byen Atbara, der tre mennesker ble drept, opplyser militære kilder.
Flere byer nord i Sudan ble mørklagt under angrepet natt til torsdag, der det skal ha blitt benyttet rundt 35 droner mot Atbara og byer som Al-Damer og Berber.
Borgerkrigen mellom Sudans regjeringshær og deres tidligere allierte i RSF-militsen brøt ut i april 2023.
Titusenvis av mennesker er siden drept og 13 millioner drevet på flukt, over 4 millioner til naboland.
Bil kjørte inn i stillestående kø på E18 i Arendal – framstår alvorlig
En person har det som framstår som alvorlige skader etter å ha kjørt inn i en stillestående kø på E18 i Arendal.
Det opplyser operasjonsleder Frode Vang hos politiet i Agder i politiloggen.
Personen var alene i bilen som kjørte inn i køen. Vedkommende er overført til helsevesenet.
Det var to personer i bilen som ble påkjørt. Disse er kjørt til legevakt for sjekk.
Bilene er fjernet og trafikken går nå som normalt. En av de involverte førerne har fått sitt førerkort beslaglagt, skriver politiet.
Enighet i fiskeriforhandlingene mellom Norge og Russland
Norge og Russland er blitt enige om fiskerisamarbeidet. I år var det ventet særlig krevende forhandlinger mellom landene.
De to landene forhandler om forvaltningen av felles fiskebestander i Barentshavet, blant annet torsk, hyse og lodde.
– Avtalen er særlig viktig i en tid hvor vi har hatt en betydelig reduksjon i torskekvoten over flere år. Vi har nå satt en torskekvote for 2026 på et nivå som bidrar til en gjenoppbygging av bestanden, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) i en pressemelding.
Lav torskekvote
Torskekvoten for 2026 er den laveste siden 1991, og er fastsatt til 285.000 tonn, noe som er en nedgang på 16 prosent fra årets kvote. Kvoten for hyse øker med 16 prosent, mens totalkvoten for blåkveite er på omtrent det samme som i år og snabeluerkvoten øker med 3 prosent.
Som i år blir det heller ikke i 2026 åpnet for et loddefiske.
Det var ventet at forhandlingene kunne bli særlig krevende i år, blant annet fordi Norge i sommer varslet full utestengelse av to russiske rederier etter mistanke om spionasje.
Utfordrende forhandlingsklima
Ministeren bekrefter at årets forhandlinger har vært utfordrende.
– Listeføringen av de to russiske rederiene har satt sitt preg på forhandlingene, men jeg er glad for at vi på tross av dette er kommet fram til en enighet som skal bidra til en bærekraftig forvaltning av de viktige fiskeressursene i nord, sier hun.
Partene er også blitt enige om et felles norsk-russisk forskningsprogram for 2026 og videreføring av felles tekniske reguleringstiltak for fisket.
De norsk-russiske fiskeriforhandlingene har pågått siden 1975 og er viktige for å sikre bærekraftig forvaltning av fiskeressursene i nord.
Vy tog Vest leier togvogner av SJ Nord
Jernbanedirektoratet, SJ Nord og Vy tog Vest har inngått avtale om at Vy tog Vest får leie fem togvogner av SJ Nord. Vognene trafikkerer normalt på Nordlandsbanen av SJ Nord, men skal frem til mai 2026 brukes av Vy tog Vest på Bergensbanen.
Vognene som brukes i togene på Bergensbanen er gamle og har behov for ekstra vedlikehold. Dette gjør at Vy tog Vest mangler vogner for å kunne kjøre full produksjon. De innleide vognene kan ikke brukes på Nordlandsbanen på grunn av leirskredet som vasket bort jernbaneskinnene i Levanger.
- Vi er glade for at SJ Nord og Jernbanedirektoratet har vært positive til vår forespørsel om å leie disse fem vognene, som SJ Nord normalt kjører på Nordlandsbanen. Det viser at det er vilje og evne til å finne praktiske løsninger på tvers av jernbanesektoren, sier direktør i Vy tog Vest, Yvonne Torgersen Hetlevik.
Equinor: Fire personer kunne dødd under gasslekkasjen i 2021
Minst fire personer kunne ha dødd i ulykken på oljeraffineriet på Mongstad i 2021, viser en granskningsrapport fra Equinor.
Equinors granskning av en stor gasslekkasje sommeren 2021 avdekket en rekke store feil, skriver Bergens Tidende.
Gassutslippet skjedde i forbindelse med midlertidig lagring av den brennbare væsken nafta. Bare tilfeldigheter gjorde at ingen omkom, ifølge granskningen. Den viste at 40 tonn gass lakk ut av en tank, og rundt tanken var det ingen detektorer for å fange opp gasslekkasjer.
Etter at lekkasjen startet, stoppet ikke arbeid eller trafikk opp. Det tok dessuten lang tid før ansatte ble evakuert, ifølge rapporten.
Tidligere denne uka ble det kjent at Økokrim har ilagt Equinor på 220 millioner kroner for forurensning på raffinerianlegget på Mongstad. Økokrim har siden 2021 etterforsket selskapet for alvorlige overtredelser av forurensningsloven.
Forelegget Equinor Refining Norway AS får, bygger på årevis med mangelfullt vedlikehold som har resultert i ulovlige utslipp av olje og gass, skriver Økokrim.
Equinor er uenig i Økokrims konklusjon og tar saken til retten, opplyste Siv Helen Rygh Torstensen, konserndirektør for juridisk og etterlevelse.
Haiangrep i Trøndelag – oppdrettslaks har rømt
En laksemerd ved Årnes i Namsos har fått skader etter et omfattende pigghåangrep forrige uke.
Fisken i den aktuelle merden er flyttet over i en ny not, men det er uklart hvor mange som har rømt.
– Det er for tidlig å si noe om omfanget av rømmingen, opplyser Fiskeridirektoratet i en pressemelding.
Skadene ble oppdaget fredag 12. desember ved et anlegg i Lyngholmfjorden som tilhører Salmar Oppdrett AS.
Det ble forsøkt å hente inn igjen oppdrettslaks med gjenfangstgarn, men det ble avsluttet blant annet på grunn av fangst av pigghå, som er den mest tallrike haiarten i Nord-Atlanteren.
Oslo vurderer ny leverandør av T-banevogner – kan koste 11 milliarder ekstra
Leverandøren av Oslos T-banevogner knyttes til israelsk okkupasjon. Sporveien mener at det kan koste 11 milliarder og fem års forsinkelse å bytte leverandør.
Sporveien i Oslo inngikk i 2024 kontrakt med det spanske selskapet CAF, som i høst ble svartelistet av FN, om kjøp av 20 vognsett til Fornebubanen, skriver Aftenposten.
T-banekontrakten er verdt 3,2 milliarder og åpner for å kjøpe flere vogner i fremtiden ved behov. 90 ekstra vognsett kan bestilles.
CAF ble svartelistet av FN fordi selskapet er med på å utvikle trikkenettet i Jerusalem. Dette trikkenettet bygges delvis i okkuperte områder.
FNs høykommissær for menneskerettigheter mener at CAF dermed er involvert i å opprettholde israelske bosetninger på okkupert palestinsk område.
Men: Oslo trenger flere vognsett. I første omgang sju vognsett til Fornebubanen og Grorudbanen. Og 17 til Kolsåsbanen om noen år. Byrådet har foreløpig satt foten ned for flere kjøp fra CAF.
Nå har Sporveien regnet på hva det vil koste å finne en annen leverandør: Opptil 11 milliarder kroner ekstra. Og fem års forsinkelse.
(©NTB)
Danskene får drivstoffpriser direkte i Google
Fra nyttår pålegges danske stasjoner å opplyse om prisene på bensin og diesel på nett. Samtidig lanseres en tjeneste der folk kan se prisene i Google.
Den kommer på plass gjennom en avtale mellom internettgiganten og det danske næringsdepartementet.
Næringsminister Morten Bødskov mener at bør være enkelt for forbrukerne å finne gjeldende priser.
– Med hjelp fra Google kan man fra sofaen enkelt og raskt finne den laveste prisen før man setter seg bak rattet. Det betyr at selskapene nå må konkurrere enda mer om kundene og gi de best mulige prisene, sier han i pressemeldingen.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 52,90 øre per kWh fredag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 52,9 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 71,7 øre.
Fredagens snittpris per kWh er 9,3 øre lavere enn torsdag og 25,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.
For tre år siden var maksprisen 2,61 kroner per kWh og snittprisen var 2,13 kroner.
Maksprisen fredag på 71,7 øre per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 6,5 øre lavere enn torsdag og 36,4 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,12 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 4,3 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 18,80 øre per kWh fredag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 18,8 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 20,9 øre.
Fredagens snittpris per kWh er 3,01 øre høyere enn torsdag og 6,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en makspris på 20,9 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,19 kroner per kWh og snittprisen var 91,5 øre.
Maksprisen fredag på 20,9 øre per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 0,7 øre lavere enn torsdag og 0,9 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 38,8 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 14,9 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.