Næringsministeren: Regjeringen klar til å gripe inn ved flydrivstoffmangel
Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) sier det ikke er knapphet på drivstoff i Norge nå, men advarer om at situasjonen kan endre seg raskt.
– Det er ikke mangel nå. Det er fordi Norge har solide systemer for forsyning av varer og tjenester, ikke minst på grunn av et tett og godt samarbeid med næringslivet, sier hun til NTB.
Myrseth understreker likevel at den globale situasjonen er krevende. Hun peker særlig på flydrivstoff som et sårbart punkt.
– Det er særlig tilgangen på flydrivstoff som er presset. Dersom vi skulle komme i en alvorlig mangelsituasjon i Norge, har regjeringen mulighet til å gripe inn. Det handler om å sikre at de som har størst behov for drivstoff, får tilgang.
Næringsministeren opplyser at departementet får jevnlige oppdateringer fra Rådet for drivstoffberedskap.
– Det viktigste Norge kan gjøre, som største produsent og eneste relevante nettoeksporter av olje til Europa, er å opprettholde høy produksjon og leveransetrygghet hver dag.
Hjemmekontor kan bli aktuelt
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) understreker også at tilgangen på drivstoff i Norge i dag er god, men er åpen om at dette kan endre seg.
– I dag har vi kontroll, men vi må følge dette uke for uke framover. Det kan bli behov for flere typer tiltak, sa han til NRK tidligere fredag.
I første omgang er det snakk om frivillige tiltak som hver enkelt kan ta, som for eksempel være økt bruk av hjemmekontor for å spare drivstoff.
– Men blir det riktig alvorlig, så må vi sørge for at vi prioriterer å bruke ressursene der samfunnet trenger det for å holde hjulene i gang, sier Støre.
– Veldig alvorlig
Støre ber også bønder og næringsdrivende «planlegge for egen beredskap», men understreker at det er helt unødvendig for folk å hamstre drivstoff.
NHO-sjef Ole Erik Almlid advarte fredag om at norsk forsvarsevne, sivilsamfunnet og næringslivet blir hardt rammet ved drivstoffmangel.
– Det er veldig alvorlig for et samfunn som trenger dette drivstoffet i en krisesituasjon, sa han.
Iran-krigen har ført til en global drivstoffkrise. Rundt en femdel av verdens olje og flytende gass passerer til vanlig gjennom Hormuzstredet, som i praksis har vært nærmest stengt siden USA og Israel gikk til angrep på Iran.
Vil øke drivstofflagrene
Mens Sverige og Finland lagrer diesel og flybensin til 90 dagers forbruk, er kravet i Norge kun 20 dager.
Senterpartiet fremmet i mars forslag i Stortinget om å øke beredskapslagrene for drivstoff fra 20 til 90 dager.
Saken er nå til behandling i energi- og miljøkomiteen, som kommer med sin innstilling 12. mai. Deretter er det debatt i Stortinget 21. mai.
Senterpartiet tror nå på flertall for forslaget. Både Høyre, SV, Rødt, og Venstre opplyser til NRK at de er åpne for å øke drivstofflagrene.
– Vil være fallitterklæring
– Signalene fra flere av de andre partiene i mediene i dag tyder på at Sp kan få flertall for dette forslaget, sier stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp).
Også Frp mener at lagringskapasiteten må økes til 90 dager.
– Det vil være en total fallitterklæring hvis Norge, som er et oljeproduserende land, kommer i en situasjon der det er drivstoffmangel, sier partileder Sylvi Listhaug til TV 2.
Frp vil fremme eget forslag om drivstofflagring, varsler hun.
Er svært sårbart
Etter at Esso la ned raffineriet på Slagentangen i 2021, må over halvparten av dieselen og nesten alt flydrivstoff importeres til Norge.
Dersom det oppstår en forsyningskrise, står Norge i en svært sårbar situasjon, ifølge Bjarne Schieldrop, sjefanalytiker for råvarer i SEB.
– Greia er jo at når det virkelig blir forsyningskrise, så fungerer ikke disse markedene skikkelig lenger. De som da normalt eksporterer, slutter å eksportere, sier han.
Myrseth varslet i mars at regjeringen skal ta grep. Forskriften om beredskapslagring fra 2006 skal revideres og sendes på høring i løpet av året, skrev hun i et svar på skriftlig spørsmål fra Frp-lederen.
– Vi arbeider med tiltak som å øke kravet til drivstofflagring og ferdigstille ei prioriteringsordning for drivstofforsyning, skrev hun.
Domstol avviser søksmål mot London-politiets bruk av ansiktsgjenkjenning
En domstol i Storbritannia har avvist et søksmål mot London-politiets bruk av teknologi for ansiktsgjenkjenning i sanntid.
Søksmålet gikk ut på at retningslinjene for bruken av slik teknologi krenker personvernet, samt ytrings- og forsamlingsfriheten, i henhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).
Retningslinjene gir politibetjentene for mye frihet i hvordan de bruker teknologien, mente saksøkerne Shaun Thompson og Silkie Carlo.
Men High Court i London var ikke enig. Retningslinjene følger loven og inkluderer nok begrensninger til å forhindre vilkårlige avgjørelser, heter det i kjennelsen derfra.
London-politiet ønsket kjennelsen velkommen og sa den bekrefter at politiet handler lovlig.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 1,08 kroner per kWh onsdag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,076 kroner per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 1,26 kroner.
Onsdagens snittpris per kWh er 1,1 øre høyere enn tirsdag og 63,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Onsdagens snittpris per kWh er 1,1 øre høyere enn tirsdag og 63,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 66,4 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,2 kroner per kWh og snittprisen var 99,8 øre.
Maksprisen onsdag på 1,26 kroner per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 0,6 øre lavere enn tirsdag og 71,4 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,8 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,26 kroner, dekkes 46,4 øre.
Minsteprisen blir på 66,4 øre per kWh mellom klokken 16 og 17.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 6,60 øre per kWh onsdag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 6,6 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 11,07 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 6,1 øre lavere enn tirsdag og 4,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Onsdagens snittpris per kWh er 6,1 øre lavere enn tirsdag og 4,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en makspris på 11,07 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 44,3 øre per kWh og snittprisen var 37,3 øre.
Maksprisen onsdag på 11,07 øre per kWh er mellom klokken 22 og 23. Den er 18,9 øre lavere enn tirsdag og 7,1 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 29,002 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 0 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 72,90 øre per kWh onsdag
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 72,9 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 90,07 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 25,8 øre lavere enn tirsdag og 56,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Onsdagens snittpris per kWh er 25,8 øre lavere enn tirsdag og 56,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 46,6 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 58,9 øre per kWh og snittprisen var 45,1 øre.
Maksprisen onsdag på 90,07 øre per kWh er mellom klokken 10 og 11 på formiddagen. Den er 42,1 øre lavere enn tirsdag og 46,8 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,35 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 90,07 øre, dekkes 13,5 øre.
Minsteprisen blir på 46,6 øre per kWh mellom klokken 16 og 17.
Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 95,10 øre per kWh onsdag
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 95,1 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 1,28 kroner.
Onsdagens snittpris per kWh er 0,4 øre høyere enn tirsdag og 24,9 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Onsdagens snittpris per kWh er 0,4 øre høyere enn tirsdag og 24,9 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.
For tre år siden var maksprisen 1,2 kroner per kWh og snittprisen var 97,5 øre.
Maksprisen onsdag på 1,28 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 0,7 øre høyere enn tirsdag og 1,79 kroner lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,82 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,28 kroner, dekkes 47,9 øre.
Minsteprisen blir på 25,5 øre per kWh mellom klokken 16 og 17.
Sørøst-Norge: Snittpris for strøm på 97,80 øre per kWh onsdag
I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 97,8 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 1,24 kroner.
Onsdagens snittpris per kWh er 3,1 øre lavere enn tirsdag og 12,8 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Onsdagens snittpris per kWh er 3,1 øre lavere enn tirsdag og 12,8 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.
For tre år siden var maksprisen 1,2 kroner per kWh og snittprisen var 97,5 øre.
Maksprisen onsdag på 1,24 kroner per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 2,6 øre lavere enn tirsdag og 1,81 kroner lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,78 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,24 kroner, dekkes 44,7 øre.
Minsteprisen blir på 32,8 øre per kWh mellom klokken 16 og 17.
Makspris på 1,28 kroner per kWh for strøm onsdag
Onsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 7 og 8 på morgenen vil strømprisen der ligge på 1,28 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 1,24 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 90,07 øre, i Nord-Norge blir den 11,07 øre, og i Vest-Norge blir den 1,26 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I sørøst og sørvest ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,82 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen onsdag blir mellom klokken 4 og 5 på natten i Nord-Norge, da på 0 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 32,8 øre, Sørvest-Norge 25,5 øre, Midt-Norge 46,6 øre og Vest-Norge 66,4 øre.
Mandag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,32 kroner per kWh og 1,08 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 3,076 kroner per kWh og 1,5 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Frp vil skrote synstest for bilister – møter motstand fra transportkomiteen
Frp mener flere personer kan ha fått førerkortet inndratt på feil grunnlag og vil skrote synstest for bilister. Så langt får de kun støtte fra MDG.
Tidligere i år fremmet Frp et forslag om å fjerne dagens synsfelttest som grunnlag for tap av førerkort, kjent som Esterman-testen. Testen er en datastyrt synsfeltundersøkelse som måler funksjonelle synsfelt for begge øynene samtidig.
Frp mener testen kan ramme mange urettmessig.
– Vi vet at testen ikke er treffsikker nok, og at mennesker kan miste førerkortet på feil grunnlag, sier Frps stortingsrepresentant Bård Hoksrud.
Han får støtte fra forsker og øyelege ved Oslo universitetssykehus Thea Melsen Sudmann.
– Når testen har vist seg å ha så dårlig sammenheng med faktiske kjøreferdigheter, så må det etableres en mulighet til å henvise til praktisk kjørevurdering, uttalte Melsen Sudmann til Nettavisen i vinter.
Hun har beskrevet testen som nesten like tilfeldig som å slå kron og mynt.
Innstillingen fra Stortingets transport- og kommunikasjonskomité tyder på at forslaget foreløpig ikke har flertall. Saken skal opp til votering 28. april, og ifølge Hoksrud er det kun MDG som støtter innstillingen om å forkaste testen.
Vedtatt: Studenter i studentboliger får strømstøtte
Et flertall på Stortinget har vedtatt at studenter i studentboliger skal få tilgang til en strømstøtteordning. Eksakt hvilken er fortsatt uavklart.
Vedtaket innebærer at studentboliger skal omfattes av strømstøtte og norgespris, eller tilsvarende ordning, på linje med andre husholdninger, skriver Norsk Studentorganisasjon (NSO) og Samskipnadsrådet i en pressemelding.
– Vi er veldig glade for at alle partiene har sett urimeligheten i dagens regelverk, sier styreleder i Samskipnadsrådet, Rita Hirsum Lystad.
Etter Stortingets vedtak er det nå opp til regjeringen å følge opp beslutningen i revidert nasjonalbudsjett for 2026, ifølge stortingsflertallet.
«Stortinget ber regjeringen utrede, før revidert nasjonalbudsjett 2026, alternativene og kostnadsrammene for at studenter som leier bolig av studentsamskipnader og stiftelser, kan kompenseres for økte strøm- og fjernvarmeutgifter», heter det.
– Vi er utrolig glade for at Stortinget har lyttet til oss, og for at de av oss som bor i studentbolig, nå skal innlemmes i en type norgespris-ordning som vil gi trygghet og forutsigbarhet for studenthusholdningene, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Sigve Næss Røtvold.
EU ser på tiltak for å håndtere mulig drivstoffkrise
EU undersøker alternativer for å lempe på belastningen fra Iran-krigen, som å øke produksjonen av alternativt drivstoff og import fra USA.
EU-kommissær Apostolos Tzitzikostas sa tirsdag at kommisjonen vil gi veiledning til medlemslandene om kapasitetsluker på flyplassene, drivstofftanking, passasjerrettigheter og det offentliges forpliktelser i tilfelle det blir en mangel på drivstoff til fly på grunn av Iran-krigen.
Tzitzikostas sier at det ikke er noen mangel per nå, men at konsekvensene av en fortsatt blokade av Hormuzstredet blir katastrofale.
Som del av tiltakene vil EU-kommisjonen understreke at medlemslandene raskt må øke produksjonen av bærekraftig drivstoff (SAF), syntetisk drivstoff og amerikansk drivstoff av typen Jet A.
Kommisjonen skal legge fram en bredere pakke med energi- og transporttiltak på onsdag.