Nyhetsstudio

Dette er de viktigste nyhetene fra lørdag 2. mai så langt.

Svenske tenåringer siktet for Økern-drapet – pågrepet i Sverige

To svenske tenåringer er siktet for drap og medvirkning til drap etter drapet på Økern i Oslo. De to er pågrepet i Sverige, opplyste politiet på en pressekonferanse på politihuset i Oslo lørdag. De to tenåringene er mellom 15 og 18 år gamle og ble pågrepet for en annen skytehendelse i Norrköping i Sverige tidligere denne uka, hvor de er siktet for drapsforsøk.

Torsdag ble det kjent at mannen i 20-årene, som ble kritisk skadet i skytingen på Økern i Oslo sist søndag, er død. Hendelsen skjedde i nærheten av Lørenbanen, der det foregikk flere fotballkamper. Mange barn var vitne til skytingen.

Beboer kritisk skadet i rekkehusbrannen i Bærum

En mann er innlagt på sykehus med kritiske skader etter den voldsomme rekkehusbrannen i Bærum lørdag.

– Innledningsvis ble det vurdert til lettere skade, men denne har forverret seg og er nå vurdert til å være kritisk, opplyser operasjonsleder Øyvind Hammervold ved Oslo politidistrikt like etter klokka 14. Brannen startet i en av boenhetene lørdag formiddag, men spredte seg raskt til resten av rekkehuset. Politiet sier alle de seks boenhetene er ødelagt i brannen.

Klæbo fortsetter på landslaget: – Gleder meg

Johannes Høsflot Klæbo har blitt enig med Norges Skiforbund og takker ja til landslagsplass i VM-sesongen, opplyser skiforbundet.

– Jeg er glad for at vi har kommet fram til en avtale som gir et godt grunnlag for satsingen og samarbeidet videre. Samtalene med Skiforbundet har vært konstruktive hele veien. Jeg opplever at vi har landet en avtale begge parter er fornøyde med, og jeg gleder meg til en ny periode på landslaget, sier Klæbo selv i en uttalelse.

Nato i dialog med USA etter tilbaketrekking fra Tyskland

USA henter hjem 5000 soldater fra Tyskland etter ordre fra forsvarsminister Pete Hegseth. Nato er lørdag i dialog med amerikanske myndigheter for å få klarhet i omstendighetene rundt beslutningen.

Natos talsperson Allison Hart understreker at beslutningen viser Europas behov for å investere mer i forsvar. Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius sier tilbaketrekkingen var ventet, og at europeerne må ta større ansvar for egen sikkerhet.

USA godkjenner milliardsalg av våpen til Midtøsten

USAs utenriksdepartement har godkjent våpensalg verdt over 8,6 milliarder dollar til Israel, Qatar, Kuwait og De forente arabiske emirater.

Utenriksminister Marco Rubio begrunner godkjennelsen med en krisesituasjon som krever umiddelbar handling, uten å gå via Kongressen. Brorparten gjelder salg av Patriot-raketter til Kuwait for 4 milliarder dollar.

Spirit Airlines slår seg konkurs og kansellerer alle avganger

Det amerikanske lavprisflyselskapet Spirit Airlines slår seg konkurs og kansellerer alle avganger umiddelbart. Selskapet ber passasjerer om ikke å reise til flyplassene som planlagt.

Selskapet har hatt en krevende tid etter pandemien, skriver NBC News. Høye drivstoffpriser i forbindelse med Iran-krigen og mislykkede forhandlinger med Det hvite hus om krisehjelp endte med konkurs.

To drept da russisk drone traff buss i Kherson

En buss ble tidlig lørdag morgen truffet av en russisk drone i Kherson sør i Ukraina. To personer ble drept og sju såret, ifølge lokale myndigheter. En av de drepte og flere av de sårede var offentlig ansatte på vei til jobb, skriver guvernør Oleksandr Prokudin på Telegram.

Russland satte rekord i droneangrep mot Ukraina i april, ifølge en AFP-analyse.

Italiensk idrettshelt Alessandro Zanardi er død

Den tidligere Formel 1-føreren og paralympiske mesteren Alessandro Zanardi døde brått fredag, 59 år gammel, ifølge en uttalelse fra familien. Italias statsminister Giorgia Meloni hyllet ham på X: «Italia har mistet en mester og en enestående mann. Han var i stand til å forvandle ethvert problem til en styrke».

Flytrafikken i De forente arabiske emirater går igjen som normalt, melder landets luftfartsmyndigheter lørdag etter ukevis med tiltak som følge av Iran-krigen.

Luftrommet i store deler av regionen ble stengt som følge av pågående angrep etter at USA og Israel gikk til angrep på Iran.

Lørdag ble de siste sikkerhetstiltakene opphevet, opplyser Emiratenes luftfartsmyndigheter (GCAA). Det ble besluttet etter en nøye vurdering av den nåværende sikkerhetssituasjonen.

Flytrafikken i landet går nå som normalt, opplyser de.

Samtidig opplyser Qatar Airways lørdag at de gjenopptar sine flyginger til Irak fra 10. mai.

I forrige uke nedjusterte det norske Utenriksdepartementet reiseadvarslene for både Emiratene, Qatar og Kuwait. De påpekte imidlertid at sikkerhetssituasjonen fremdeles er alvorlig og uforutsigbar, og at reiser som ikke er strengt nødvendige, fremdeles frarådes.

USA og Israel gikk sammen til angrepskrig mot Iran 28. februar. Tusenvis av mennesker ble drept, blant dem over 150 elever i et amerikansk angrep mot en jenteskole på krigens første dag. Iran svarte med omfattende rakett- og droneangrep mot Israel og mot USA-allierte arabiske naboland – og en blokade av det strategisk viktige Hormuzstredet.

8. april trådte en midlertidig våpenhvile i kraft. Forhandlingene om en permanent fredsavtale har så langt ikke båret frukter, og partene har avvist hverandres utkast.

Fredag ble det kjent at USA henter hjem 5000 soldater fra Tyskland. Nato vil ha flere svar fra USA, mens Tyskland tar til orde for sterkere europeisk forsvar.

Styrkereduksjonen, som fremstår som et uttrykk for misnøye med Nato-landet Tyskland, ble beordret av USAs forsvarsminister Pete Hegseth fredag.

Nato-topper er lørdag i dialog med amerikanske myndigheter for å få klarhet i omstendighetene rundt beslutningen.

– Vi jobber sammen med USA for å forstå detaljene rundt beslutningen deres om å trekke soldater ut av Tyskland, skriver Natos talsperson Allison Hart i et innlegg på X.

Større europeisk ansvar

Beslutningen understreker Europas behov for å fortsette å investere mer i forsvar og ta en større del av ansvaret vår for felles sikkerhet, legger hun til.

– Vi forblir trygge på vår evne til å ivareta vår avskrekkings- og forsvarskapasitet mens vi fortsetter dette skiftet mot et sterkere Europa i et styrket Nato.

Hart viser til fjorårets Nato-toppmøte i Haag, der Nato-landene ble enige om å bruke 5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar.

Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius uttaler lørdag at USAs tilbaketrekking var ventet og at det ikke kom som en overraskelse. Samtidig tar også han til orde for et sterkere Europa:

– Vi europeere er nødt til å ta større ansvar for sikkerheten vår, sier han og legger til at Tyskland er på riktig spor.

Tysk USA-kritikk

President Donald Trump truet tidligere i uken med å kutte antall soldater i Tyskland etter at den tyske forbundskansleren Friedrich Merz sa at Iran ydmyket USA i samtalene for å få slutt på den to måneder lange krigen.

Merz har vært kritisk til USA og Israels angrepskrig, noe som har falt Trump tungt for brystet.

USA har rundt 40 militæranlegg i Tyskland, og ved forrige årsskiftet var drøyt 36.000 amerikanere i aktiv tjeneste i landet, ifølge Deutsche Welle.

Farevarselet for gress- og lyngbrann forsetter i deler av Vestland, Sørlandet og Østlandet, opplyser Meteorologisk institutt.

– Det kommer litt regn nå på Vestlandet, men det er ikke nok, sier statsmeteorolog Rafael Escobar Løvdahl ved Meteorologisk institutt til NTB.

Det er tørt gress og lyng som gjør terrenget brannfarlig. Etter hvert som det begynner å komme ny vegetasjon, blir faren for at det skal ta fyr mindre.

– Dette er ofte et av de største problemene når vi får fine vårdager før vegetasjonen har rukket å bli grønn igjen, sier Løvdahl.

Det gule varselet for Vestlandet vil gjelde inntil videre og vurderes fortløpende. For Østlandet går varselet ut natt til søndagen, og det er ventet regn i løpet av lørdagen.

– Østlandet vil trolig få det bedre, sier meteorologen.

I Norge er det bålforbud fra 15. april til 15. september. Da er det forbudt å tenne opp bål eller grille i eller i nærheten av skog og annen utmark, med mindre det er åpenbart at brann ikke kan oppstå.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) opplyste fredag at det er satt flere helikoptre i beredskap i helgen: to i Skien, to på Hamar, ett på Sola og ett i Voss. Så langt i år har skogbrannhelikoptre vært i aksjon ved 23 branner.

Fremskrittspartiet krever et taktskifte i eldreomsorgen og mener statlig finansiering av sykehjemsplasser må på plass. Bakgrunnen er dramatiske prognoser.

– Fra og med 2026 og de neste ti årene, skal det bli nesten 140.000 flere eldre innbyggere over 80 år. Med den situasjonen sier det seg selv at dette er en stor krise som vi går i møte, sier Frps helsepolitiske talsperson Kristian Eilertsen til NTB.

Norges største parti om dagen samles til landsmøte på Gardermoen denne helgen. Selv om stemningen i gangene nærmest er euforisk og latteren sitter løst, topper tre tunge saker agendaen: Økonomi, skole og oppvekst og helse og eldreomsorg.

Det er gode grunner til at Eilertsen vil vektlegge eldreomsorgen. Frp har fått gjort en beregning basert på byggetakten for sykehjemsplasser de siste ti årene. Konklusjonen er slående.

– Hvis det bygges like mange sykehjemsplasser de neste ti årene som det har vært bygd de siste ti årene, så vil vi kun få 139 nye sykehjemsplasser fram mot 2036, sier Eilertsen.

– Kommunene takler det ikke

Til sammenligning har KS anbefalt 12.000 flere plasser fram mot 2030. På statsbudsjettet for 2026 er det satt av tilskudd til om lag 1500 plasser – noe Eilertsen mener er «milevis unna» det reelle behovet.

– De som kommer til å være taperne, er landets eldre og syke som ikke får den hjelpen de kommer til å ha behov for.

Frps løsning er statlig finansiert eldreomsorg, der kommunene får øremerkede midler fremfor å måtte prioritere innenfor egne budsjetter, og med private aktører som bidrar.

– Det er i dag opp til kommuneøkonomien om man får hjelp. Det er opp til kommuneøkonomien å avgjøre om man har nok penger til å investere i nye sykehjemsplasser. Og det ser vi at kommunene ikke takler, sier Eilertsen.

Her vil Frp kutte

Han understreker at statlig finansiering vil sikre likt tilbud uavhengig av postadresse.

– Da vil de pengene være låst til det, og det vil være behovet som utløser pengene, ikke den lokale økonomien.

– Men dette vil selvfølgelig koste mye. Hvor skal pengene komme fra?

– Det å ta vare på landets eldre og syke er ikke noe vi kan velge bort. Vi er tydelig på at vi ønsker å kutte særlig i innvandring og integrering, byråkrati og statlig sløsing på grønne industriprosjekter som havvind og batterifabrikker.

Tilsagn-striden

Støre-regjeringen har slått tilbake mot kritikken og sagt at det er bygd flere nye sykehjemsplasser enn under Frps regjeringsperiode. Det avviser Eilertsen.

Han sier at antallet såkalte tilsagn har gått drastisk ned under den sittende regjeringen og viser til at det tar fem til sju år fra planlegging til et sykehjem står ferdig.

– De åpningene som skjer nå, er resultat av tilsagn gitt under tidligere regjeringer, sier Eilertsen.

Frp fremmet forslag i sitt alternative statsbudsjett for 2026 om å gi tilskudd til kommunene for inntil 4000 sykehjemsplasser – 3000 nye og 1000 rehabiliterte.

Vil gjøre rommene mindre

– Dere vil senke arealnormen for sykehjem fra 110 til ned mot 50 kvadratmeter per beboer. Går ikke det utover beboernes livskvalitet?

– De eldre skal ha et godt tilbud. Men det man har sett, er at en del av de kravene som Husbanken stiller for å gi tilskudd, noen ganger kan være for rigide. Man har ikke nok fleksibilitet til å innrette sykehjemmet sånn som man lokalt mener er best.

Eilertsen viser også til partiets forslag om flere studieplasser og satsing på yrkesfag for å få flere inn i helsesektoren. Frp vil samtidig forenkle krav fra Husbanken og dekke 60 prosent av faktiske byggekostnader for sykehjem for å få opp takten.

Debatten om statlig finansiert eldreomsorg er på ingen måte ny. Det har vært prøvd tidligere, men i begrensede ordninger. Frp er i dag det eneste partiet på Stortinget som vil ha dette permanent.

– Hvordan skal dere få med andre partier?

– Dette vil være viktige krav for oss fremover i forhandlinger med andre partier, hvis man skal samarbeide om statsbudsjett og andre ting, sier Eilertsen.

Oscar-akademiet strammer inn på regelverket slik at filmer med bruk av KI i skuespiller- eller manussammenheng ikke vil bli vurdert til filmverdens gjeveste pris.

– Kun skuespillerprestasjoner kreditert i rulleteksten og beviselig fremført av mennesker med deres samtykke, vil bli ansett som kvalifiserte, lyder det i en uttalelse fra akademiet.

Når det gjelder manusforfatter-kategoriene må manus være skrevet av en person uten hjelp av kunstig intelligens.

De nye reglene føyer seg inn i et stadig større press i Hollywood mot bruk av KI i filmbransjen. De siste årene har skuespiller-fagforeninger både streiket og protestert med krav om at bransjen må beskytte skuespillerne mot overdreven bruk av KI.

Det vekket nylig oppsikt da det ble kunngjort at Val Kilmer har en stor rolle i den kommende filmen «As Deep as the Grave». Kilmer døde i fjor og rakk aldri å spille inn sine scener, som isteden ble KI-generert med en digital versjon av Kilmer – med familiens godkjennelse.

Blant de andre endringene i Oscar-reglene er også i kategorien for internasjonale filmer, det nå slippes opp friere tøyler for antall nominasjoner per land. Heretter vil det ikke kun være en nasjonal komité som nominerer, men nominasjon kan også skje ved å ha vunnet andre internasjonale filmpriser.

Sørlandsbanen mellom Kongsberg og Nordagutu er fortsatt stengt som følge av brannene. Brannvesenet har igjen kontroll på brannene, men frykter vindkast.

Jernbanestrekningen ble stengt første gang onsdag fordi det brant flere steder i terrenget langs linjen i området Kongsberg, Notodden, Nordagutu og Hjuksebø.

Lørdag sier brannvesenet at de igjen har kontroll på brannene.

– Frykten er at vindkast vil gi nytt liv til skogbrannen og føre til at det blusser opp igjen, det forteller innsatsleder hos Kongsberg brann og redning, Rune Toverud til TA.

I 15-tiden torsdag åpnet strekningen igjen, men bare for en kort stund. Flammene blusset opp igjen, og dermed ble også togtrafikken stanset på ny.

Fredag kveld varslet Bane Nor en ny oppdatering lørdag klokken 11, som deretter ble utsatt til klokken 15.

Politiet har opplyst at brannene har vært mer omfattende enn først meldt, og det har vært observert røyk en rekke steder over en strekning på flere kilometer.

En knølhval som har vært strandet langs kysten av Tyskland i ukevis, ble lørdag sluppet fri.

Det melder teamet som står bak det private initiativet for redningsaksjonen, ifølge det tyske nyhetsbyrået DPA.

Tyske News5 har lørdag ferske bilder av den store spesiallekteren som ble brukt til å frakte den store hvalen, og bildene viser en tom lekter.

Den 13 meter lange hvalen, som har fått kallenavnet Timmy, har skapt stort engasjement i Tyskland siden den strandet nær Lübeck i slutten av mars.

Etter ukesvis med forsøk har redningsmannskapene de siste dagene lykkes i å dratt hvalen av den grunne sandbanken og opp i spesiallekteren. Deretter har ferden gått mot kysten ved Østersjøen til dypere vann i Nordsjøen. Timmy har blitt undersøkt av en veterinær som har gitt grønt lys til hvaltransporten.

Timmy ble først observert på en sandbanke 23. mars, før han kom seg løs – og deretter satte seg fast igjen flere ganger.

En buss ble tidlig lørdag morgen truffet av en russisk drone i byen Kherson, sør i Ukraina. To personer ble drept og sju såret, ifølge lokale myndigheter.

En av de drepte og flere av de sårede var offentlig ansatte på vei til jobb, skriver Kherson-guvernør Oleksandr Prokudin i et innlegg på Telegram.

Alle de sårede får behandling på sykehus. Angrepet skjedde rundt klokken 7 lørdag morgen.

Russland har den siste tiden økt antallet droneangrep på dagtid, noe Ukraina har fordømt som et forsøk på å påføre sivile mer skade.

En analyse fra det franske nyhetsbyrået AFP viste denne uka at Russland angrep Ukraina med rekordmange droner i april måned i år. Til sammen brukte Russland 6583 langdistansedroner til angrep mot Ukraina i løpet av april, ifølge analysen som består av tall publisert av Ukrainas luftforsvar.

Ifølge tallene skjøt Ukraina ned 88 prosent av alle droner og raketter de ble angrepet med.

Det amerikanske lavprisflyselskapet Spirit Airlines slår seg konkurs og kansellerer samtidig alle avganger umiddelbart.

Det opplyser selskapet i en pressemelding.

– Til alle våre gjester: Alle flyginger er kansellert, og kundeservice er ikke lenger tilgjengelig, sier selskapet.

– Vi er stolte av påvirkningen vår lavprismodell har hatt på bransjen gjennom de siste 34 årene, og vi hadde håpet å kunne stå til tjeneste for våre gjester i mange flere år.

De ber alle som har flybilletter med selskapet, om å ikke reise til flyplassene slik som opprinnelig planlagt.

Selskapet har rundt 15.000 ansatte, og det hersker usikkerhet rundt hva som nå vil skje med dem.

Selskapet har hatt en krevende tid i etterkant av pandemien, skriver NBC News. Det siste året har de forsøkt å komme tilbake fra to konkurser, men dette har vist seg krevende med de skyhøye drivstoffprisene i forbindelse med Iran-krigen.

I forrige måned tok flyselskapet kontakt med Det hvite hus i håp om å få krisehjelp. President Donald Trump viste tilsynelatende først vilje til å hjelpe, men forhandlingene skal nylig ha vist seg forgjeves.