Nyhetsstudio

Onsdag blir det høyest strømpriser i Sørøst-Norge. Mellom klokken 8 og 9 på morgenen vil strømprisen der ligge på 1,47 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørvest-Norge blir prisen 1,43 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,41 kroner, i Nord-Norge blir den 1,44 kroner, og i Vest-Norge blir den 1,46 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Minsteprisen ligger over 40 øre per kWh uten mva i hele landet, dermed vil det lønne seg med norgespris for de fleste denne dagen.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,065 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen onsdag blir mellom klokken 20 og 21 i Nord-Norge, da på 70,6 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 1,079 kroner, Sørvest-Norge 1,047 kroner, Midt-Norge 1,081 kroner og Vest-Norge 1,08 kroner.

Mandag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,94 kroner per kWh og 59,4 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 2,19 kroner per kWh og 4,7 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

For første gang på 20 måneder endte en kalendermåned under temperaturnormalen i januar, som var den kaldeste siden 2010, ifølge Meteorologisk institutt.

Samtlige måneder i 2025 var varmere enn normalen, mens 2026 startet usedvanlig kaldt.

– Januar brøt rekken med 20 måneder på rad over temperaturnormalen, sier klimaforsker Jostein Mamen i en pressemelding.

Årets januar er faktisk den kaldeste i Norge siden 2010 – 4,4 grader under normalen.

Forklaringen på det kalde været, som strakte seg over store deler av Skandinavia, var at måneden ble preget av luftmasser fra øst.

Samme værtype ser ut til å fortsette inn i februar, ifølge Meteorologisk institutt.

Desember var til sammenligning svært varm og våt. I Oslo og Bergen var førjulstiden den varmeste noensinne.

Den laveste temperaturen i januar ble målt i Karasjok med -41,5 grader den 11. januar. Karasjok har for øvrig ikke hatt en kaldere januar siden 1976.

Landet sett under ett satte 35 temperaturrekorder for lav månedstemperatur og sju rekorder for minimumstemperatur, følge Meteorologisk institutt.

Sverige og Danmark bestiller luftvern til 2,7 milliarder svenske kroner til Ukraina.

Landene bestiller raketter av typen Tridon fra britiske BAE Systems. Rakettene skal kunne skyte ned russiske droner mer effektivt.

De to landenes forsvarsministre presenterte satsingen under en felles pressekonferanse tirsdag.

Sverige står for 2,1 milliarder av kronene, mens Danmark bidrar med 500 millioner kroner. Beløpet tilsvarer 2,8 milliarder norske kroner.

Kjøpekontrakt skal inngås om kort tid og leveringstiden er på rundt ett år.

Norgespris virker uheldig på kraftmarkedet ved at det svekker prissignalene og bidrar til økt forbruk, sier det rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser.

Det er NTNU-professor Ragnar Torvik som leder utvalget og la fram rapporten under en pressekonferanse tirsdag.

– Strømstønadsordningen og spesielt norgespris virker uheldig inn på kraftmarkedet. De svekker prissignalene og bidrar til økt forbruk av kraft, heter det i en pressemelding fra utvalget.

Utvalget foreslår at strømstøtte til husholdninger i stedet burde frikobles fra den enkelte husholdningens kraftforbruk, slik at man fortsatt har insentiv til å tilpasse eget strømforbruk.

Anbefaler endringer i formuesskatten

– Det er positivt at et bredt flertall på Stortinget nå ønsker en helhetlig skattereform, og at det er nedsatt en skattekommisjon for å berede grunnen for et forlik. For å stå seg over tid, bør forliket baseres på faglige prinsipper, skriver utvalget.

De mener at en naturlig del av et slikt forlik vil være lavere skatt på arbeid.

– Et skatteforlik bør inneholde forbedringer i formuesskatten, uavhengig av hvilket nivå formuesskatten skal ligge på. Alle formuesobjekter bør verdsettes likt. Fordelingshensyn kan ivaretas gjennom bunnfradrag og progressiv formuesskattesats.

Utvalget peker også på at avgiftsfordelene for elbiler har bidratt til økt bilsalg og trafikk med tilhørende køproblemer, særlig i byer.

– Slike vridninger kunne vært unngått om en hadde økt avgiftene på biler med forbrenningsmotor, heller enn å gi nullutslipp­sbiler fordeler i avgiftssystemet, skriver utvalget.

Alle anbefalinger følges ikke opp

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) deltok også på pressekonferansen.

Utvalget skal gi faglige råd knyttet til Finansdepartementets arbeid med makroøkonomiske problemstillinger og om langsiktige utfordringer for en bærekraftig finanspolitikk.

Stoltenberg viser til utvalgets mandat for å gi regjeringen kunnskap og forståelse.

– Jeg kan ikke love at vi skal følge opp alle utvalgets anbefalinger og forslag, men jeg skal love at vi skal gå grundig gjennom det, se på det og vurdere det, sier finansministeren.

Blant annet viser han til utvalgets anbefaling om at skattefordelene for bolig gradvis bør reduseres, og på sikt fjernes. Dette er krevende å gjennomføre, mener Stoltenberg.

– Det å fjerne alle de egenskapene i skattesystemet som gjør at bolig behandles bedre enn andre formuesobjekter, kommer ikke regjeringen til å følge opp, sier han.

– Liten hensikt

Samtidig advarer utvalget mot en rask ekspansjon av forsvarsbudsjettet.

– Det har liten hensikt å anskaffe mer materiell enn forsvaret har økonomisk rom til å drifte, skriver utvalget i sin rapport.

Utvalget viser til at forsvarsutgiftene er et av områdene i statsbudsjettet som øker mest, og at det er flere risikomomenter når en sektor står overfor betydelige økninger på kort tid.

– En styrket satsing på sikkerhet og beredskap må ikke bli et påskudd for proteksjonisme, tildeling av særfordeler til enkeltaktører eller utstrakt subsidiering av næringslivet, heter det.

Finanspolitikkutvalget er positive til stortingsflertallet om skattereform. Et potensielt skatteforlik bør innholdet forbedringer i formuesskatten, mener utvalget.

– Det er positivt at et bredt flertall på Stortinget nå ønsker en helhetlig skattereform, og at det er nedsatt en skattekommisjon for å berede grunnen for et forlik. For å stå seg over tid, bør forliket baseres på faglige prinsipper, skriver utvalget.

De mener at en naturlig del av et slikt forlik vil være lavere skatt på arbeid.

– Et skatteforlik bør inneholde forbedringer i formuesskatten, uavhengig av hvilket nivå formuesskatten skal ligge på. Alle formuesobjekter bør verdsettes likt. Fordelingshensyn kan ivaretas gjennom bunnfradrag og progressiv formuesskattesats.

Utvalget mener også at skattefordelene for bolig gradvis bør reduseres, og på sikt fjernes.

Be peker på at avgiftsfordelene for elbiler har bidratt til økt bilsalg og trafikk med tilhørende køproblemer, særlig i byer.

– Slike vridninger kunne vært unngått om en hadde økt avgiftene på biler med forbrenningsmotor, heller enn å gi nullutslipp­sbiler fordeler i avgiftssystemet, skriver utvalget.

Deler av Europa gjør seg klar til en mulig framtid uten amerikansk teknologi. Men full frakobling i dagens situasjon er i prinsippet helt umulig, ifølge professor.

– Skjevfordelingen er enorm, sier Pontus Johnson.

Han er professor ved Kungliga Tekniska högskolan (KTH) i Stockholm og nestleder ved Cybercampus Sverige, som forsker på datasikkerhet og forsvar.

I kjølvannet av president Donald Trumps aggressive bestrebelser på å overta Grønland, har flere europeiske land begynt å fokusere mer på egne, eller europeiske, teknologiløsninger.

I forrige uke meldte for eksempel nyhetsmagasinet Politico at Frankrike har iverksatt tiltak for å forby bruk av de digitale plattformene Google Meet, Zoom og Teams til møter i offentlig virksomhet.

Nødløsninger i Schibsted

Også i Norge forbereder selskaper seg på et eventuelt bortfall av amerikanske teknologiløsninger. Schibsted-avisene VG og Aftenposten er begge klare til å bruke en forenklet nettside som nødløsning hvis det skulle skje.

– Med tanke på alt som har skjedd i USA det siste året, har vi innsett at truslene ikke bare kan komme fra Kina og Russland, men også fra USA, sier en av Schibsteds ledende utviklere, Noah Hall, til Klassekampen.

Gikk glipp av IT-boomen

Selv på EU-nivå blir det tatt initiativ for å redusere Europas avhengighet av amerikansk tech- og IT-infrastruktur.

– Et overveiende flertall av tjenestene som selskaper og myndigheter bruker, kommer fra USA, sier Pontus Johnson til det svenske nyhetsbyrået TT.

– Europa gikk glipp av IT-boomen da de store amerikanske gigantene vokste fram. Det ser vi tydelig nå når KI-boomen kommer. Da har vi i Europa ikke de store teknologiselskapene som kan pumpe inn penger i oppstartsbedrifter.

– Helt ødeleggende

Johnson påpeker at den globale IT-infrastrukturen for blant annet skytjenester, vanlige arbeidsverktøy, epost-klienter og servere er et komplisert og intrikat sammensatt nett.

– Men veldig mange av disse trådene fører til Silicon Valley, sier han.

Han mener det er usannsynlig at USA kommer til å «trekke ut kontakten» for Europa fullt ut. Men skulle det skje, vil konsekvensene være helt ødeleggende.

– Det ville vært helt katastrofalt for oss. Ingen virksomhet ville kunne fungere. Jeg vet ikke engang om vil ville hatt strøm lenger. De fleste driftsstøttesystemer for kraftstyring er avhengige av amerikansk teknologi. Det ville blitt en slags apokalypse.

Gates: Ikke helt sikker

I forrige uke uttalte Microsofts gründer Bill Gates at han ikke tror USA kommer til å kutte Europas tilgang til amerikanske teknologiselskap, deriblant hans eget. Men han er ikke helt sikker.

– Jeg har vært sikker inntil nylig, og om tre år er jeg nok sikker igjen, sier han i et intervju i programmet «Skavlan och Sverige», ifølge SVT.

Tre år er tiden Donald Trump har igjen av sin presidentperiode.

Tidkrevende helomvending

En helomvending fra Europas side med kun egen infrastruktur og europeisk programvare vil dessuten ta tid.

– Under ideelle forhold, hvis man ser bort fra de organisatoriske utfordringene, vil det kanskje ta to til tre år, sier han.

– Men hvis man tenker mer realistisk enn i en optimal verden, så snakker vi nok om kanskje ti år, legger han til.

Europa ikke fattig

Kunstig intelligens (KI) er den mest sentrale delen av teknologien framover, ifølge Johnson. Og også der er det i prinsippet total amerikansk dominans.

– Europa er ikke fattig, vi har også penger, men vi har ikke organisert pengene vår slik USA har gjort. Vi har ikke plassert dem i store techselskap, som er opptatt av å investere i den siste teknologien, sier han og fastslår at Europas prioriteringer har vært ganske annerledes.

– Vi har plassert dem i industriselskaper og pensjonsfond, sier han.

Lyse-selskapet Ice og Telia inngår samarbeid og slår sammen sine mobilnett i Norge. Nkom skal følge med på hvordan dette påvirker konkurransen i markedet.

Samarbeidet gjelder kun radionettet, og begge parter vil fortsatt operere med egne kjernenett og som uavhengige aktører og konkurrenter i markedet, skriver Ice i en pressemelding.

– Med et felles nasjonalt mobilnett får Norge muligheten til å sikre reell og bærekraftig konkurranse i mobilmarkedet, betydelig forbedre dekningen og styrke beredskapen, sier konserndirektør for Lyses televirksomhet, Kristin Dahle Larsen.

Planen er at det nye felleseide selskapet vil være i gang i løpet av andre kvartal i år.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har bedt partene om mer informasjon, opplyser Nkom i en pressemelding.

– Nkom har over lang tid fulgt med på utviklingen i mobilmarkedet og har iverksatt ulike tiltak for å bedre konkurransen. Tilrettelegging for tre konkurransedyktige nett har vært sentralt i arbeidet, og vi vil følge med på hvordan dette initiativet kan påvirke konkurransen i markedet, sier Nkom-direktør John-Eivind Velure.

Ørsted har inngått avtale om å selge hele sin europeiske onshore-virksomhet til Copenhagen Infrastructure Partners (CIP) for 10,7 milliarder danske kroner, ifølge Ritzau.

Salget omfatter vindkraft på land, solcelleanlegg og batterilagre i blant annet Irland, Storbritannia, Tyskland og Spania. Salget må godkjennes av myndigheter, noe som er ventet i andre kvartal.rtal.

Avhendelsen er del av Ørsteds strategi for å skjerpe fokuset på utbygging og drift av havvind.

Samlet har selskapet i 2025 og 2026 solgt eiendeler for 46 milliarder kroner. Det skal styrke kapitalgrunnlaget for nye havvindprosjekter.

Ørsted beholder fortsatt landbaserte anlegg i USA, men vil ha strategisk hovedfokus på Europa. Selskapet venter en rekke nye utlysninger av europeiske havvindprosjekter de kommende årene.

Skiftet skjer etter betydelige forsinkelser og milliardtap i USA, blant annet knyttet til politisk motstand og manglende muligheter for planlagte delsalg av prosjekter.

Europa må være klar for et mer militarisert og farligere Russland når våpnene stilner i Ukraina. Det understreker utenriksministrene i både Polen og Norge.

– Russlands intensjoner har vist seg å være verre enn det mange trodde. Så vi må være på vakt: Når våpnene stilner i Ukraina, er det ikke sikkert at Russland stopper, sier Polens utenriksminister Radoslaw Sikorski til NTB.

Han gjestet mandag Oslo i forbindelse med den store sikkerhetskonferansen til Den norske Atlanterhavskomiteen.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er enig.

– Forholdet til Russland vil ikke bli enklere framover selv om Ukraina-krigen tar slutt, snarere det motsatte, mener han.

– Imperialistiske ambisjoner

– I Russland har det i lang tid utviklet seg et mer og mer autoritært system rundt (president, red.anm.) Putin. Han har klart imperialistiske ambisjoner, påpeker Eide.

Om knapt tre uker går Ukraina-krigen inn i sitt femte år. Årets så langt iskalde vinter ser ut til å bli den hardeste ukrainerne har måttet gjennomleve.

Samtidig står Russland og Ukraina fortsatt langt fra hverandre i de pågående USA-ledede fredsforhandlingene. Onsdag og torsdag blir det nye samtaler i Abu Dhabi, bekreftet en talsmann for Kreml mandag.

Ny sikkerhetsarkitektur

Både Eide og Sikorski framholder at Europa må styrke sitt forsvar og utvikle en troverdig sikkerhetsarkitektur for å holde Russland stangen.

– Vi må redusere sannsynligheten for at noe slikt skjer igjen, sier Eide.

– Putin tenker kanskje at fortsatt krig er oppskriften for at han kan bli ved makten. Og vi kan heller ikke utelukke irrasjonelle beslutninger fra Russland i framtiden. Derfor må vi bruke denne tiden som Ukraina faktisk har gitt oss, til å forberede oss på en form for motkraft som Putin vil være motvillig til å utfordre, supplerer Sikorski.

Selv er han blant dem som lenge har tatt til orde for å samle en EU-hær.

– Men dette er en trist historie. Det har vært flere forsøk, men ingenting har lyktes, erkjente han på sikkerhetskonferansen.

– Må følge nøye med

Samtidig er Europa urolig for utviklingen inne i Russland, sier Eide.

– Samfunnet blir i økende grad militarisert. Det betyr at det ikke vil bli lett å gå tilbake til der de var før krigen. Det må vi følge svært nøye med på. Russland kommer fortsatt til å være naboen vår, påpeker han.

Polen og Norge samarbeider nå militært på en rekke områder. Blant annet har Norge bygget opp en treningsleir for ukrainske soldater, Camp Jomsborg, i Polen.

– Det å sikre opplæring av ukrainske soldater i lang tid framover er en viktig sikkerhetsgaranti, sier Eide.

Frykter hybridangrep

Andre har advart om at Russlands hybride krigføring mot europeiske land kan øke når Ukraina-krigen er over. Polen har allerede opplevd en rekke slike angrep.

– Hybridkrig er ikke bare å lage støy på internett eller jamme GPS-signaler. Det er mye mer alvorlig, sier Sikorski, som viser til at det ofte handler om angrep på kritisk infrastruktur.

– I Polen ble telefontjenesten til et sykehus blokkert, og jernbanelinjer er blitt sprengt av sabotører, betalt av Russland. Dette er statsterrorisme og gjør Russland til en farlig nabo, mener han.

Etter at USA og India har blitt enige om en ny handelsavtale, stiger flere store Asia-børser kraftig under den innledende handelen tirsdag.

Som følge av avtalen stiger flere av børsene i Asia kraftig. Den sørkoreanske Kopsi-indeksen steg 5 prosent fra start etter at den falt like mye dagen før.

Japanske Nikkei 225 klatret 3,2 prosent, men den bredere Topix-indeksen steg med 2,7 prosent.

Shenzhen steg 0,9 prosent mens Shanghai-indeksen i Kina klatret 0,4 prosent. Hongkong-baserte Hang Seng la på seg 0,2 prosent fra start.

Mandag ble det kjent at USA og India er enige om en ny handelsavtale. Ifølge president Donald Trump innebærer avtalen blant annet at USAs importtoll på indiske varer reduseres fra 25 til 18 prosent – og at India skal bruke 500 milliarder dollar på blant annet amerikansk energi, teknologi, landbruk og kull.