Nyhetsstudio

Statsviter, terrorforsker og tidligere Høyre-politiker Laila Bokhari er død, 51 år gammel.

– Etter å ha kjempet tappert i fire lange år – og med ekstra styrke de siste fem ukene – sovnet hun stille inn i sitt eget hjem i Oslo, omgitt av sine aller nærmeste, skriver familien i et innlegg på Facebook.

Bokhari var utdannet statsviter og kjent som forsker på terrorisme og radikalisering. Hun har jobbet som forsker i inn- og utland og satt blant annet i 22. juli-kommisjonen.

Bokhari har også bakgrunn fra Utenriksdepartementet, OSSE, FN og Flyktninghjelpen. Fra 2013 til 2017 var hun statssekretær ved Statsministerens kontor og deretter i Utenriksdepartementet under Solberg-regjeringen.

– Jeg er knust av å høre at vi har mistet Laila så altfor tidlig. Alle vi som var så heldig å få jobbe tett med henne, sender nå våre aller varmeste tanker og kondolanser til familien, sier Høyre-leder Erna Solberg i en kommentar til NTB lørdag ettermiddag.

– Laila gjorde en utrolig viktig jobb for landet som medlem av Gjørv-kommisjonen og som statssekretær på Statsministerens kontor fra 2013. Bare få år etter 22. juli var hun med på å trygge Norge som statssekretær med særskilt ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap, sier Solberg.

Laila Bokhari tilbrakte sine første leveår i England, med mor fra Lillehammer og far fra Faisalabad i Pakistan. Oppveksten vekslet mellom Norge, England og Pakistan. Senere hadde hun også opphold i blant annet Nederland, Palestina/Israel, Sveits og USA. Hun ble kalt verdensborger, men hadde en sterk tilknytning til Lillehammer.

De siste årene bodde Bokhari i Oslo. Hun etterlater seg en samboer og en liten datter.

De neste dagene er det meldt grått og mildt vær over store deler av Norge. De fleste nordmenn kan se langt etter en hvit jul, men det finnes unntak.

Framover blir det fortsatt lavtrykksaktivitet, opplyser vakthavende meteorolog Rebecca Roggentin.

– Det blir stort sett grått, sier hun til NTB.

En front passerer over Østlandet lørdag, og bak der er det ikke like mye nedbør som det har vært. Men lenger vest blir det en del nedbør. Lørdag er det bare meldt enkelte regnbyger på Vestlandet, men fra søndag og framover de neste dagene kommer det mye regn.

Dårlig julenytt

Snøfallsgrensen er høy, og det meste nedbør kommer som regn framover. Og det ser ikke ut til å endre seg framover mot julaften for dem som drømmer om hvit jul.

– Det ser ikke så lovende ut, i hvert fall for Oslo, sier den vakthavende meteorologen.

– Det skal holde seg ganske mildt i Oslo-området framover, så det er ikke store sjanser, sier Roggentin, men legger til et forbehold:

– Det er fortsatt en stund til jul, så det kan endre seg.

Muligheter i indre strøk

Andre deler av Østlandet har større muligheter for hvit jul, men i Oslo og alle kystnære steder blir det trolig mildt.

Nord i landet er det muligheter i indre strøk, der det holder seg noe kaldere.

– Her er det aktuelt med snø og hvit jul, men i kystområdene ser det veldig mildt ut framover også i nord, sier Roggentin.

Farevarsel om flom

I Sør-Norge blir det vindfullt fra vest-sørvest, mens vinden i nord kommer fra sørvestlig retning.

For søndag er det sendt ut farevarsel om kraftige vindkast for Troms og Vest-Finnmark, med vindkast opp mot 32 meter i sekundet.

Det er også sendt ut gult farevarsel om flom og skred i deler av Vestland og Rogaland fra søndag ettermiddag til mandag kveld. Det ventes opp mot 150 millimeter regn i løpet av 48 timer. Området strekker seg fra Stavanger i sør til nord for Bergen langs kysten.

Søndag blir det høyest strømpriser i Vest-Norge. Mellom klokken 16 og 17 vil strømprisen der ligge på 71,8 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 66,4 øre per kWh på sitt høyeste, i Sørvest-Norge blir den 62,9 øre, i Midt-Norge blir den 50,6 øre, og i Nord-Norge blir den 24,1 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I sørøst, sørvest og midt ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,12 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 7 og 8 på morgenen i Nord-Norge, da på 12,4 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 38,4 øre, Sørvest-Norge 36,8 øre, Midt-Norge 36,2 øre og Vest-Norge 40,8 øre.

Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 81,7 øre per kWh og 22,4 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 45,3 øre per kWh og 8,9 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Russiske angrep har i løpet av natten ødelagt over tolv sivile anlegg i Ukraina, ifølge president Volodymyr Zelenskyj. I Russland meldes det om to drepte i et ukrainsk angrep mot byen Saratov.

Russland sier de rammet ukrainske anlegg med hypersoniske raketter i det de beskriver som gjengjeldelse for ukrainske angrep mot sivile mål i Russland.

Ifølge Zelenskyj sendte Russland over 450 droner og 30 raketter inn i Ukraina natt til lørdag.

– Tusenvis av familier er nå uten strøm etter angrepene i Kirovohrad, Mykolajiv, Odesa, Sumy, Kharkiv, Kherson og Tsjernihiv, sier Zelenskyj i en melding på Telegram lørdag.

Droneangrepet i Russland rammet en boligblokk, og flere leiligheter er ødelagt, opplyser den russiske guvernøren Roman Busargin ifølge AP. Ifølge ham ble flere vinduer også blåst ut av en barnehage og en klinikk.

Saratov ligger rundt 80 mil nordøst for frontlinjen i Ukraina. De siste månedene har Ukraina angrepet flere oljeraffinerier i fylket, som har samme navn som byen.

Zelenskyj: Russland vil påføre maksimal smerte

I Ukraina gjennomførte Russland natt til lørdag drone- og rakettangrep mot en rekke fylker. Angrepene rammet energi- og havneinfrastruktur, opplyser Zelenskyj.

I Odesa ved Svartehavet ble kornsiloer satt i brann i et angrep, ifølge Ukrainas visestatsminister Oleksij Kuleba. To personer er såret i angrep i Odesa fylke, ifølge den regionale lederen Oleh Kiper.

Ukraina og deres vestlige allierte mener Russland prøver å sette den ukrainske strømforsyningen ut av spill for å nekte sivile varme, lys og rennende vann for fjerde vinter på rad. Russerne bruker på denne måten kulden som våpen, er anklagen.

– Det er viktig at alle nå ser hva Russland gjør, for dette handler åpenbart ikke om å få en slutt på krigen, sier Zelenskyj.

– De har fortsatt til hensikt å ødelegge staten vår og påføre maksimal smerte på vårt folk, fortsetter presidenten.

Vil bli værende

Den siste bølgen med angrep skjer etter at president Vladimir Putins rådgiver Jurij Usjakov fredag sa at russisk politi og nasjonalgarde kommer til å bli værende i Donbas i Øst-Ukraina selv om krigen tar slutt gjennom en fredsavtale.

Russland, som invaderte Ukraina for snart fire år siden, har sagt at de bare vil være med på en våpenhvile hvis ukrainske styrker trekker seg tilbake fra frontlinjen.

Samtidig er det planlagt nye samtaler i Tyskland på mandag i forbindelse med det USA-ledede forsøket på å få i stand en våpenhvile. President Zelenskyj og en rekke europeiske regjeringssjefer er ventet til Berlin, i likhet med lederne av Nato og EU og USAs spesialutsending Steve Witkoff.

En oppsamling av metangass i Barkåker i Tønsberg forårsaket en liten eksplosjon under et kumlokk ved jernbanen. Togtrafikken er stanset i området.

Politiet har sperret av et område, og brannvesenet undersøker omfanget, opplyser Roger Aaser i Sørøst politidistrikt i politiloggen lørdag formiddag.

– Togleder er varslet, og togene er foreløpig stanset i området, skriver Aaser.

Nødetatene rykket ut etter melding om en oppsamling av metangass i området, og det er foreløpig ikke meldt om personskader.

– Noen boliger i Sporveien blir evakuert mens undersøkelsene pågår, skriver Aaser.

Blant flere prisstigninger vil boten for å snakke i håndholdt mobiltelefon under kjøring øke fra 10.450 kroner til 10.750 kroner fra 1. januar.

Økningen fra i år er i tråd med prisveksten, men økningen er kraftig fra 2021, da boten var på 1700 kroner. Alle forenklede forelegg økes tilsvarende utviklingen i konsumprisindeksen, i tråd med regjeringens ønske om å opprettholde den preventive effekten av bøtene. Det melder Din Side.

Sammen med rus og fart er mobilbruk blitt ett av politiets største fokusområder. Uoppmerksomhet kan være medvirkende årsak i så mange som en tredel av alle dødsulykker på norske veier, ifølge ulykkesrapporten til Statens vegvesen.

Også andre bøter øker. Å kjøre på rødt lys, bryte forbikjøringsforbud eller ikke overholde vikeplikten koster 10.750 kroner fra nyttår. Båtførere opplever den største økningen: Boten for fartsovertredelser øker fra 1500 til 5000 kroner.

Nesten alle nye elektroniske hverdagsprodukter har mulighet til å koble seg til internett. Nå advarer myndighetene om å kjøpe usikre produkter under julehandelen.

Norske hjem fylles av smarte løsninger som kan kobles til internett og gjøre hverdagen enklere, men robotstøvsugere, smartplugger, smarte kjøleskap og smartbelysning kan også utgjøre en sikkerhetsrisiko hvis du ikke vet hva du kjøper.

Nå advarer myndighetene om å kjøpe usikre produkter under julehandelen, skriver Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i en pressemelding.

Risikoen er at produkter du kobler opp til hjemmenettverket ditt kan inneholde spionvare og andre sikkerhetstrusler. Nkom nevner som eksempel at et WiFi-kamera på en robotstøvsuger eller babycall kan misbrukes til skjult overvåking.

«Hackere kan også utnytte utstyret til å gjennomføre cyberangrep på annet internett-tilkoblet utstyr, eller få tilgang til personopplysninger lagret i enheten», skriver de i meldingen.

– Vi skal ikke overdrive bekymringen, men heller ikke være naive. Når vi bruker produkter som kan kobles til internett, gir vi fra oss informasjon som kan utnyttes, enten det er personopplysninger eller betalingsinformasjon. Før handelen til julen vet vi at særlig kostbare elektriske produkter selges rabattert. Det er ikke noe galt i det, men vær obs på hva du kjøper, sier avdelingsdirektør i Nkom, Espen Slette.

Det amerikanske flyvåpenet sier det første av to nye presidentfly som skal leveres av Boeing, er ytterligere forsinket og blir levert først i midten av 2028.

Dersom den datoen holder seg, vil Air Force One-programmet være fire år bak skjemaet. To Boeing 747–8 jumbojetfly skal bygges om og blant annet utstyres med avanserte kommunikasjons- og forsvarssystemer for å bli neste generasjon Air Force One.

– Vårt fokus er å levere to enestående Air Force One til landet, sier Boeing i en uttalelse.

Navnet som brukes til å omtale de spesialbygde jumbojetene, er formelt radiokallesignalet til ethvert amerikansk militærfly der presidenten er om bord.

I februar uttrykte Donald Trump misnøye med Boeing, men utelukket den europeiske leverandøren Airbus som alternativ leverandør. Den siste forsinkelsen innebærer at de nye flyene vil komme på tampen av Trumps periode, som utløper i januar 2029. Dermed må presidenten belage seg på å bruke de eksisterende presidentflyene fra 1986, som ble bestilt da Ronald Reagan var president og levert til etterfølgeren George H.W. Bush i 1990, også det etter forsinkelser.

Amerikanske myndigheter ga nylig forsvarsleverandøren L3Harris Technologies oppdraget med å bygge om en 747 som tidligere har vært brukt av Qatars regjering, slik at det kan brukes som et midlertidig presidentfly i USA. Trump fikk flyet i gave fra Qatars kongefamilie tidligere i år.

EU-landene kom natt til lørdag overens om neste års fiskekvoter for Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat, samt Middelhavet og Svartehavet.

Nyheten kommer fram i en pressemelding fra det danske fiskeridepartementet.

Danmark har formannskapet i EU fram til årsskiftet, og det er derfor den danske ministeren for mat, landbruk og fiskeri, Jacob Jensen, som har ledet kvoteforhandlingene.

Iran har stanset et utenlandsk tankskip med 6 millioner fat diesel i Omanbukta, melder iranske statlige medier.

Den statlige kringkastingen IRIB sier ikke hva skipet heter eller hvor det er registrert, men skriver at det er snakk om «smuglet olje». Det statlige nyhetsbyrået Fars skriver at skipet hadde en last på seks millioner liter diesel. Besetningen på 18 er fra India, Sri Lanka og Bangladesh.

Iran har noen av verdens laveste priser på drivstoff på grunn av store subsidier og svak valuta, noe som fører til omfattende smugling til naboland på den andre siden av Persiabukta.

Beslaget i Omanbukta skjer bare noen dager etter at USA beslagla et tankskip som var på vei fra Venezuela med en større oljelast. En rekke kilder sier til Reuters at USA forbereder seg på å gjøre flere beslag av tankskip denne uken.