Nyhetsstudio

Spanias statsminister Pedro Sánchez har kunngjort en pakke på 5 milliarder euro til tiltak for å dempe effektene av Iran-krigen.

Pakken inneholder 80 forskjellige tiltak, blant annet drastiske kutt i drivstoffavgiftene og redusert moms på bensin og diesel.

Det siste kan kutte prisen ved pumpa med opptil 3 kroner literen, opplyste Sánchez på en pressekonferanse fredag.

Pakken omfatter også blant annet et tak på profitt i næringslivet, automatisk forlengelse av leieavtaler og frys på husleie.

Det er varslet streik for bakkemannskap som betjener blant annet flyselskapet Norwegian på Kanariøyenes flyplasser i påsken.

Lufthavnene på Gran Canaria, Tenerife, Fuerteventura og Lanzarote kan bli påvirket, skriver Canariajournalen.

Bakkemannskap som jobber for Groundforce og Menzies, skal kalles ut i streik. Selskapene har blant annet tjenester for Norwegian, British Airways, EasyJet, Wizz Air, Ryanair og Air Europa.

Det er varslet streik i perioden fra og med 27. mars til og med 6. april, og den kan bli forlenget.

Streiken, som kommer til å gå utover lasting og lossing av bagasje, kan føre til forsinkelser, køer og kanselleringer.

Fagforeningene krever høyere lønn for bakkemannskapet.

– Norwegian er ingen aktiv part i en eventuell streik Spania. Vi er derimot informert om at forhandlingene pågår og er optimistiske på at partene vil komme til enighet før de travle påskehelgene, sier pressesjef Catharina Solli i Norwegian til NTB.

President Donald Trump skjeller igjen ut USAs Nato-allierte og kaller dem feiginger for ikke å ville være med på krigen mot Iran.

– Uten USA er Nato en papirtiger, skriver Trump på sitt sosiale medium Truth Social.

Papirtiger er et begrep som brukes om noen som utgir seg for å være mektig og farlig, men som egentlig er svak og harmløs.

– De vil ikke slutte seg til kampen for å stoppe et atomvæpnet Iran. Men nå som kampen er vunnet, med liten fare for dem, klager de over de høye oljeprisene de er tvunget til å betale, skriver han.

– Men de vil ikke hjelpe til å åpne Hormuzstredet, en enkel militær manøver som er den eneste grunnen til de høye oljeprisene. Så lett for dem, med så lav risiko. Feiginger, og det skal vi huske, avslutter han med store bokstaver.

Natos Irak-operasjon NMI trekker seg midlertidig ut av landet, ifølge irakiske kilder. Det norske forsvaret er involvert i operasjonen.

Opplysningene kommer etter at Nato for noen dager siden enstemmig skal ha besluttet å evakuere det ikke-stridende personellet fra Natos operasjon, skriver VG.

– Vi kan bekrefte at vi justerer vår posisjon angående Natos Irak-operasjon, sa Nato-alliansens talsperson Allison Hart til nyhetsbyrået AFP fredag ettermiddag.

– Nato arbeider i tett samarbeid med sine medlemsland og partnere, la hun til.

Hun ville ikke gi ytterligere kommentarer til saken av sikkerhetshensyn.

Nato må kommentere

Det norske forsvaret er involvert i oppdraget, får NTB opplyst.

– Jeg kan ikke fortelle mer enn at dette er en Nato-operasjon som Norge er en del av, og at det er opp til Nato å kommunisere rundt dette, sier oberstløytnant Brynjar Stordal ved Forsvarets Fellesoperative hovedkvarter til NTB.

Ifølge VG ble et norsk Hercules-fly sendt i retning Midtøsten onsdag kveld. Tidligere på dagen var det et ekstraordinært statsråd på Slottet som var underlagt full gradering.

Bakgrunnen for evakueringen skal være å redde Nato-personell unna luftangrep fra Iran.

Tre norske soldater

Nato-oppdraget har hovedkvarter i en irakisk militærbase inne i den såkalte grønne sonen i Bagdad, der også USAs enorme ambassadekompleks ligger. Siden starten av USA og Israels krig mot Iran, har ambassaden blitt utsatt for gjentatte angrep som tilskrives Iran-alliert irakisk sjiamilits.

Norge bidro per 2026 med tre soldater i Nato Mission Iraq (NMI). Personellet i operasjonen er ikke involvert i irakiske militæroperasjoner, men har en rådgiver- og mentorrolle for irakiske styrker og myndigheter, ifølge Forsvaret.

Forsvaret opplyste en drøy uke før USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran 28. februar at norske soldater ble evakuert fra Midtøsten som følge av den spente situasjonen.

Forsvaret hadde da utplassert rundt 60 soldater i Irak og Jordan til sammen. De aller fleste av dem deltar i den USA-ledede militæroperasjonen mot IS som ble opprettet i 2014.

Mens krigen raser videre, truer Irans øverste militære talsmann med at ikke engang parker eller turistmål vil være trygge for landets fiender noe sted i verden.

Advarselen er spesifikt rettet mot israelske og amerikanske myndighetspersoner og militært personell, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

General Abolfazl Shekarchi kom med trusselen fredag, mens Iran fortsatt bombarderes av amerikanske og israelske luftangrep.

– Fra nå av, basert på informasjonen vi har om dere, så vil selv parker, fritidsområder og turistmål overalt i verden ikke lenger være trygge for dere, sa Shekarchi i en uttalelse publisert på nett av statlig TV.

Advarselen vil trolig føre til nye bekymringer om at etter hvert som krigen fortsetter, vil Iran kunne ty til militante angrep utenfor Midtøsten. En lang rekke iranske politiske og militære ledere er drept i angrepene.

Tolv dagers stillhet

Mojtaba Khamenei har ikke vist seg offentlig eller gitt lyd fra seg siden han ble utnevnt til Irans øverste leder 8. mars, noe som har ført til spekulasjoner om hans helse.

Fredag ble det imidlertid lagt ut en melding på X-profilens hans der oppfordret landets etterretningstjenester til å «frata fiender hjemme og ute deres sikkerhet».

Etter at Irans etterretningsminister ble likvidert i et israelsk angrep denne uka, sa Israels forsvarsminister Israel Katz at det israelske militæret har fått ordre om å drepe enhver høytstående iransk tjenestemann.

Toppleder skal være drept

Fredag sa den mektige Revolusjonsgardens talsmann, general Ali Mohammad Naini, at Iran bestemmer når krigen tar slutt, og at de fortsetter å bygge raketter mens krigen raser.

Det var tilsynelatende et svar på påstanden dagen før fra Israels statsminister Benjamin Netanyahu om at landets evne til å produsere ballistiske raketter er satt ut av spill.

Kort tid senere meldte statlig TV at Naini var drept i et angrep fra USA og Israel.

Den iranske Revolusjonsgarden regnes blant de mektigste institusjonene i Iran, har flere hundre tusen soldater og kontrollerer også store deler av landets økonomi.

Krigen fortsetter

Revolusjonsgardens øverstkommanderende, Mohammad Pakpour, ble i likhet med Irans øverste leder Ali Khamenei drept på første dag av den israelsk-amerikanske angrepskrigen.

I løpet av natten har Israel gått til nye angrep på Teheran, mens Iran blant annet har satt et stort oljeraffineri i Kuwait i brann. Samtidig har USA og Iran angrepet 16 iranske lasteskip i havnebyer i nærheten av den sørlige havnebyen Bandar Abbas i Persiabukta.

Bandar Abbas er hovedbyen i det sørlige Iran, med nesten 700.000 innbyggere. Takket være beliggenheten ved Hormuzstredet er byen et knutepunkt for handel mellom Iran og landene i Gulfen, særlig De forente arabiske emirater og Oman

USAs president Donald Trump sa torsdag at krigen trolig kommer til å bli en «kort ekskursjon». Noen timer senere truet han med en dramatisk opptrapping i angrepene dersom iranerne forsøkte å stenge Hormuz-stredet.

Ifølge Axios' kilder vurderer Trump-administrasjonen å okkupere eller blokkere Kharg-øya for å presse Iran til å åpne stredet. Øya i Persiabukta, 24 kilometer fra land, er Irans viktigste utskipningshavn for olje.

Over 3000 drept

Israel og USA gikk sammen til angrep på Iran lørdag 28. februar, med uttalte mål om blant annet å ødelegge landets militære kapasitet. Amerikanske og israelske kampfly har bombet tusenvis av militære, politiske og sivile mål i landet.

Iranerne har ikke noe fungerende flyvåpen, men har svart med å sende raketter og droner mot Israel, som på det nærmeste ligger rundt 1000 kilometer unna.

Iran har skutt over 350 ballistiske raketter mot Israel siden krigen brøt ut, men israelsk luftvern har avskåret 90 prosent av dem, ifølge det israelske militæret.

Nesten 3200 mennesker er drept i angrepene i Iran, blant dem minst 1394 sivile, hvorav over 200 barn, ifølge den USA-baserte organisasjonen Human Rights Activists News Agency (Hrana). I Israel og Palestina er rundt 20 sivile drept av iranske raketter, ifølge lokale myndigheter. 13 amerikanske soldater er drept.

Angriper naboland

Iran har i stor grad rettet skytset mot nabolandene i Persiabukta, som ikke har angrepet Iran, men som er alliert med USA og huser amerikanske militærbaser.

Der har mange iranske raketter og droner trengt gjennom landenes luftvern og ført til store skader på alt fra amerikanske militærbaser til olje- og energiinstallasjoner og hoteller.

I De forente arabiske emirater, Kuwait, Oman, Saudi-Arabia og Bahrain er det meldt om til sammen i underkant av 20 drepte i krigen.

USA gikk til krig mot Iran på tross av at de satt i forhandlinger, og dagen etter at meklerne hadde beskrevet et diplomatisk gjennombrudd og sagt at en fredsavtale var nær.

Også da Israel gikk til angrep på Iran i juni i fjor, hvorpå USA for første gang bombet mål i Iran, pågikk det atomforhandlinger mellom Iran og USA.

Den krigen varte i tolv dager og krevde nesten 1200 menneskeliv i Iran før Trump kunngjorde en våpenhvile. I Israel ble nesten 30 mennesker drept.

Regjeringen setter av en halv milliard kroner til fire nye nasjonale forskningssentre. De skal forske på komplekse naturutfordringer – til sjøs og på land.

– Hver dag tas det beslutninger i Norge som påvirker naturen vår. Da trenger kommuner og næringsliv bedre kunnskap om hva som er bærekraftig bruk av arealene. De nye forskningssentrene skal bidra til nettopp det, sier Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.

Satsingen er ett av tiltakene i Naturmeldingen. Det er satt av 452 millioner kroner over åtte år til satsingen. De fire sentrene dekker ulike faglige områder og skal samarbeide bredt med kommuner, etater, næringsliv og forskningsmiljøer.

– Mer tverrfaglig kunnskap

– Ren og rimelig kraft skal fortsatt være et fortrinn for norsk næringsliv og er en klar prioritering for regjeringen. Det krever mer nett og mer kraft – og det vil kreve mer areal. Derfor er det viktig at vi bruker arealene våre så effektivt som mulig og unngår de mest sårbare naturområdene. De nye forskningssentrene kan bidra med mer tverrfaglig kunnskap om de krevende arealavveiningene vi må gjøre framover, sier energiminister Terje Aasland.

Finansieringen kommer fra Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Energidepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, i tillegg til Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.

Til sammen får de nye forskningssentrene kunstig intelligens for inntil 113 millioner kroner hver over åtte år.

Hav og land

Senteret INLNAD, ledet av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, skal utvikle praktiske løsninger for mer bærekraftig arealbruk på land, mens BlueNature, ledet av Sintef Ocean, fokuserer på bærekraftig bruk av hav og kyst.

– Vi skal ta vare på og ta i bruk havet. Da må vi utvikle kunnskap og løsninger som legger til rette for god sameksistens mellom næringer, og balanserte løsninger for natur og næringer langs kysten, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss i en kommentar til NTB.

Hun er særlig glad for BlueNature, det blå senteret, som skal gi mer kunnskap til næringer innen energi, fiskeri, havbruk og havner langs kysten.

Landfutures, ledet av Vestlandsforsking, skal hjelpe kommuner og regioner med bedre arealplanlegging ved å koble forskning tett til praksis og beslutninger.

Det siste senteret CBF, ledet av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet, utvikle metoder som kan forutse hvordan dagens arealbruk påvirker naturmangfoldet i framtiden.

Politiet har sperret av et område ved sykehuset i Trondheim etter at fasadeplater har falt ut.

– Politiet er på St. Olavs hospital etter melding om at deler av kledningen på en fasadevegg har falt ut, skriver operasjonsleder Martin Eriksen Skjerve i politiloggen.

Politiet og andre aktører er på stedet for å gjøre vurderinger videre. De har stengt gater i nærheten.

Hovedveien inn og ut av sykehuset er dermed stengt, skriver Adresseavisen.

– Det er ikke fare for noen inne på selve sykehuset, men politiet har sperret av området utenfor.

Sveits kommer ikke til å utstede noen nye eksportlisenser for våpen og annet krigsmateriell til USA under den pågående krigen mot Iran.

– Eksporten av krigsmateriell til land som er involvert i den internasjonale væpnede konflikten med Iran, kan ikke godkjennes så lenge konflikten varer, sier regjeringen i Sveits i en uttalelse fredag.

Sveits er kjent for en streng militær nøytralitetslinje.

– Eksport av krigsmateriell til USA kan per i dag ikke godkjennes, heter det i uttalelsen, der det filøyes at eksisterende lisenser vil bli gjennomgått jevnlig.

Det er mange år siden sist Sveits utstede noen eksportlisenser for krigsmateriell til Israel eller Iran, påpeker regjeringen.

USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran 28. februar.

USA var den nest største importøren av sveitsiske våpen i fjor, skriver Bloomberg.

Rundt 10 prosent av den sveitsiske våpeneksporten gikk til USA. Forsyningene hadde i 2025 en prislapp på rundt 94,2 millioner franc (ca. 1,1 milliarder kroner) og besto i hovedsak av luftfartøy, ammunisjon og håndvåpen, ifølge sveitsiske myndigheter.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,28 kroner per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,35 kroner.

Lørdagens snittpris per kWh er 4,2 øre lavere enn fredag og 77,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Lørdagens snittpris per kWh er 4,2 øre lavere enn fredag og 77,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 1,11 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,17 kroner per kWh og snittprisen var 1,11 kroner.

Maksprisen lørdag på 1,35 kroner per kWh er mellom klokken 5 og 6 på natten. Den er 26,3 øre lavere enn fredag og 30,5 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,91 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,35 kroner, dekkes 54,2 øre.

Minsteprisen blir på 1,11 kroner per kWh mellom klokken 13 og 14.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 4,1 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 19,1 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 2,5 øre lavere enn fredag og 9,9 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Lørdagens snittpris per kWh er 2,5 øre lavere enn fredag og 9,9 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 19,1 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 37,9 øre per kWh og snittprisen var 31,7 øre.

Maksprisen lørdag på 19,1 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 0,8 øre lavere enn fredag og 49,2 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 37,07 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på -15,5 øre per kWh mellom klokken 15 og 16 og er den laveste i landet.