Minst 13 drept i israelske angrep mot Sør-Libanon tross våpenhvilen
Israel gjennomførte en rekke nye angrep mot det sørlige Libanon fredag. Minst 13 mennesker er drept, ifølge helsedepartementet og statlige medier.
Den libanesiske Hizbollah-bevegelsens milits opplyser samtidig at de fredag har avfyrt en rekke raketter og droner mot det nordlige Israel. To israelske soldater ble lettere såret i et droneangrep, ifølge israelske medier.
Det israelske militæret IDF og Hizbollah har fortsatt angrepene på tross av en våpenhvile som trådte i kraft 17. april.
Fredag ettermiddag oppfordret Israel innbyggerne i landsbyen Habboush i nærheten av Nabatieh til å flykte. De som befinner seg i nærheten av «Hizbollahs anlegg» er i fare, lød beskjeden. Åtte mennesker ble drept i et luftangrep mot Habboush under en time etter at advarselen kom. Blant dem var en kvinne og et barn, sier helsedepartementet i Beirut i en oppdatering med økte tall på drepte. Ytterligere 21 personer ble såret.
Fire andre mennesker ble drept og fire såret i angrep mot tre andre landsbyer ved Zrarieh sør i Libanon, melder det statlige nyhetsbyrået NNA.
Departementet sier det også var et angrep i Ain Baal, nær kystbyen Tyr. En person ble drept og sju såret i dette angrepet.
1,2 millioner trues av sult
Over 2600 mennesker er drept i israelske angrep mot Libanon siden 2. mars, mens over 8000 er såret, ifølge det libanesiske helsedepartementet. Blant de drepte er minst 103 helsearbeidere.
De israelske styrkene har jevnet grenselandsbyer med jorda og ødelagt bruer og annen infrastruktur. Innbyggerne i grenseområdet advares mot å returnere.
På tross av våpenhvilen fortsetter Israel å okkupere områder sør i Libanon. Der ødelegger israelske styrker med overlegg sivil infrastruktur og boliger, ifølge blant andre Amnesty International. Samtidig trues over 1,2 millioner mennesker i Libanon av sult som følge av krigen, ifølge en FN-støttet ekspertgruppe.
Flere vender hjem
På tross av de fortsatte israelske angrepene og advarslene har mange libanesere reist tilbake til sine hjem i Sør-Libanon etter å ha vært på flukt i ukevis. Blant dem er Umm Ali Khodor. Hun fikk leiligheten sin ødelagt både i den forrige krigen mellom Hizbollah og Israel i 2024, og i den nåværende krigen.
– Vi ble fordrevet, vi leide et hus, men som du vet, så er situasjonen veldig vanskelig. Vi kunne ikke fortsette me det, så vi vendte tilbake til vårt hjem, sier kvinnen til nyhetsbyrået AP fredag.
Israel og Libanon inngikk uten Hizbollah en våpenhvileavtale 17. april som nylig ble forlenget, men begge anklager hverandre for å bryte den. Israel har fastholdt at angrepene på Hizbollah og den fortsatte okkupasjonen i sør er i tråd med våpenhvilen som er inngått med Libanons regjering.
Samtidig sier landet at angrepene som Hizbollah utfører, bryter med våpenhvilen. Våpenhvileavtalen gir Israel rett til å gripe inn mot det som i teksten beskrives som «planlagte, nær forestående eller pågående angrep».
USA stanser utplassering av 4000 soldater i Europa
Kort tid etter at USA varslet at de vil trappe ned den militære tilstedeværelsen i Tyskland, stanser Pentagon utsendingen av 4000 soldater til Polen.
Beslutningen om å holde igjen 4000 soldater ble formidlet i et møte der USAs militærkommando og deler av hæren deltok, skriver Wall Street Journal og viser til en tjenestemann i forsvarsdepartementet Pentagon.
Etter planen skulle soldatene bli utstasjonert i Polen i ni måneder. I mars sa den amerikanske hæren at den nye kontingenten rutinemessig skulle ta over etter andre utplasserte soldater.
Ifølge Wall Street Journal var noen av soldatene og utstyret deres allerede på vei da endringen ble kjent. Det skal ha tatt enkelte tjenestemenn i hæren på senga.
Avisen viser til flere tjenestemenn i Pentagon som sier USAs Europa-kommando har anbefalt at over 4000 soldater ikke skal erstattes når oppholdet deres er over, men at det ikke er tatt til orde for å avvikle oppdaget.
Polens president Karol Nawrocki sier det for tiden er rundt 10.000 amerikanske soldater i landet. De fleste av dem skiftes jevnlig ut med personell fra amerikanske baser over hele Europa.
Cuba har gått tom for diesel
Cubas energiminister sier landet er gått helt tom for diesel og raffinert olje som følge av USAs oljeblokade av landet.
– Vi har overhodet ingen destillert olje og slett ingen diesel, sier energiminister Vicente de la O Levy i statlige medier onsdag. Han legger til at tilstanden er kritisk i landets strømnett.
– Vi har ingen reserver, sier han og forteller at nettet nå drives utelukkende med råolje, naturgass og fornybar energi.
Omfattende strømbrudd
De siste ukene har det vært hyppigere strømbrudd i hovedstaden Havanna. Mange bydeler har vært uten strøm i 20-22 timer i døgnet, sier ministeren. Det har ført til ytterligere spenning i en by som allerede er preget av mangel på mat, medisiner og drivstoff.
Den amerikanske oljeblokaden har stanset den karibiske øystatens tilgang til olje og drivstoff, men landet forhandler fortsatt med leverandører.
– Cube er åpent for alle som ønsker å selge oss drivstoff, sier ministeren. Samtidig påpeker han at økende priser på olje og på frakt som følge av USA og Israels krig mot Iran gjør situasjonen enda mer krevende.
USA fornyer tilbud
USA fornyet onsdag sitt til bud til Cuba om 100 millioner dollar i bistand dersom landet samarbeider. Cubas kommunistregjering har avvist dette, sier USAs utenriksminister Marco Rubio, som selv har cubanske foreldre. USA sier de ønsker å fremme reformer på Cuba.
Cubas utenriksminister anklager Rubio for løgn og sier «ingen her kjenner noe til» det amerikanske tilbudet om hjelp.
– Vil det være en gave, et bedrag eller en skitten avtale som innskrenker vår uavhengighet? Ville det ikke vært enklere å oppheve oljeblokaden, spør Bruno Rodriguez på X.
Jernbaneforbundet frykter at togverkstedene skal privatiseres
Det er dramatisk om statens togverksted Mantena privatiseres i løpet av året, sier Jernbaneforbundet (NJF). Næringsministeren sier flere grep er aktuelle.
Jernbaneforbundet protesterer mot at staten planlegger å selge seg ut av Mantena. De mener at hvis aksjer skal bytte eier, må det være til en annen statlig aktør. I revidert nasjonalbudsjett ber regjeringen om fullmakt til blant annet salg av aksjer og avvikling eller salg av deler av Mantenas virksomhet.
– Når vi mister fagfolk og reservedeler i fredstid, svekker vi direkte evnen til å holde tog i drift under kriser. Vi snakker om et reelt sikkerhetsproblem, sier forbundsleder Torfinn Håverstad i Jernbaneforbundet til Klassekampen.
Peker på Norske Tog
Forbundet mener det er et dramatisk forslag, men håper at det kan løse seg. Hvis Mantena skal selges, må det være til en annen statlig aktør, mener de.
– Vi ser for oss at Norske tog er en aktuell kandidat. De eier togmateriellet, og vi i Jernbaneforbundet mener at eierskap og vedlikehold hører sammen, sier forbundssekretær Petter Trønnes i Jernbaneforbundet til Fri FagbevegelseVerkstedbedriften Mantena utfører blant annet vedlikehold på togmateriell for Vy, SJ og CargoNet.
– Alvorlig situasjon
– Den økonomiske situasjonen til Mantena er alvorlig. Det er ikke mulig å oppnå lønnsomhet i Mantena i sin nåværende form, og vi må derfor starte en prosess for å finne løsninger som gir fortsatt togdrift i Norge, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) til NTB.
Hun mener regjeringens forslag tar hensyn til både hva som er best for jernbanen, og hva som er best for Mantena som selskap. Samtidig lukker hun ikke døren for at Mantena kan bli værende under statlig kontroll.
– Aktører som for eksempel togoperatører og togeier kan være aktuelle kjøpere. Vi har ikke dialog med noen private aktører, sier Myrseth.
Hun legger til at samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) i revidert budsjett har bedt Stortinget om å åpne for kjøp av deler, utstyr og tjenester som er nødvendige for å opprettholde drift av togtilbudet.
– Vi ber om en bred fullmakt for at relevante aktører kan starte dialog og dermed sikre togvedlikehold i Norge. Det inkluderer muligheter for salg av hele eller deler av virksomheten, utskillelse eller andre grep.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 1,26 kroner per kWh torsdag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,26 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,41 kroner.
Torsdagens snittpris per kWh er 5,3 øre lavere enn onsdag og 75,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Torsdagens snittpris per kWh er 5,3 øre lavere enn onsdag og 75,5 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 1,086 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 95,3 øre per kWh og snittprisen var 68,4 øre.
Maksprisen torsdag på 1,41 kroner per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 13,06 øre lavere enn onsdag og 74,7 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,98 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,41 kroner, dekkes 59,5 øre.
Minsteprisen blir på 1,086 kroner per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 19,90 øre per kWh torsdag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 19,9 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 26,04 øre.
Torsdagens snittpris per kWh er 30,9 øre lavere enn onsdag og 17,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Torsdagens snittpris per kWh er 30,9 øre lavere enn onsdag og 17,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en makspris på 26,04 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 19,1 øre per kWh og snittprisen var 9,9 øre.
Maksprisen torsdag på 26,04 øre per kWh er mellom klokken 16 og 17. Den er 77,3 øre lavere enn onsdag og 20,1 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 43,9 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 11,9 øre per kWh mellom klokken 13 og 14 og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 75,20 øre per kWh torsdag
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 75,2 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,064 kroner.
Torsdagens snittpris per kWh er 39,9 øre lavere enn onsdag og 71,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Torsdagens snittpris per kWh er 39,9 øre lavere enn onsdag og 71,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 57,1 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 19,1 øre per kWh og snittprisen var 9,9 øre.
Maksprisen torsdag på 1,064 kroner per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 34,4 øre lavere enn onsdag og 90,4 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,55 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,064 kroner, dekkes 28,3 øre.
Minsteprisen blir på 57,1 øre per kWh mellom klokken 5 og 6 på natten.
Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 1,13 kroner per kWh torsdag
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,13 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,48 kroner.
Torsdagens snittpris per kWh er 13,3 øre lavere enn onsdag og 32,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Torsdagens snittpris per kWh er 13,3 øre lavere enn onsdag og 32,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 66,6 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,076 kroner per kWh og snittprisen var 72,8 øre.
Maksprisen torsdag på 1,48 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 21 og 22. Den er 14,5 øre lavere enn onsdag og 19,4 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 2,079 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,48 kroner, dekkes 66,07 øre.
Minsteprisen blir på 66,6 øre per kWh mellom klokken 12 og 13.
Sørøst-Norge: Snittpris for strøm på 1,13 kroner per kWh torsdag
I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,13 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,45 kroner.
Torsdagens snittpris per kWh er 14,3 øre lavere enn onsdag og 35,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Torsdagens snittpris per kWh er 14,3 øre lavere enn onsdag og 35,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 66,7 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 95,3 øre per kWh og snittprisen var 68,4 øre.
Maksprisen torsdag på 1,45 kroner per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 14,01 øre lavere enn onsdag og 23,8 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 2,046 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,45 kroner, dekkes 63,7 øre.
Minsteprisen blir på 66,7 øre per kWh mellom klokken 15 og 16.
Makspris på 1,48 kroner per kWh for strøm torsdag
Torsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 21 og 22 vil strømprisen der ligge på 1,48 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 1,45 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,064 kroner, i Nord-Norge blir den 26,04 øre, og i Vest-Norge blir den 1,41 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,079 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 13 og 14 i Nord-Norge, da på 11,9 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 66,7 øre, Sørvest-Norge 66,6 øre, Midt-Norge 57,1 øre og Vest-Norge 1,086 kroner.
Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,62 kroner per kWh og 22,8 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,28 kroner per kWh og -4,4 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Corvus inngår tettere samarbeid med BYD
Bergensbaserte Corvus skal samarbeide tettere med den kinesiske battericelleprodusenten BYD om å utvikle neste generasjons maritime batterier, melder selskapet i en pressemelding.
På slutten av fjoråret inngikk de to selskapene en intensjonsavtale. Nå har de utviklet et langsiktig samarbeidsrammeverk for å sammen utvikle neste generasjons jernfosfatbatterier til båter.