Midtøsten-konflikten påvirker stålverk
Stålleverandøren Smith Stål sier at flere leverandører begrenser nye bestillinger som følge av økte energipriser etter krigen i Midtøsten.
Flere europeiske stålverk har meddelt at de per nå ikke kan forplikte seg til nye leveranser. Årsaken er betydelig usikkerhet i energimarkedet, særlig innen gass og elektrisitet, skriver Bygg.no.
– Etter vår vurdering er dette et nødvendig og midlertidig tiltak for å sikre forsvarlig drift og prising, sier Eirik Berg, direktør for innkjøp og drift i den norske stålleverandøren Smith Stål, i en pressemelding.
De opplyser at de øker prisene med 7 prosent som følge av den ekstraordinære markedssituasjonen. Berg sier til nettstedet at energi normalt utgjør mellom 15 og 30 prosent av de totale produksjonskostnadene avhengig at produksjonsmetode.
– Gassprisen har alene mer enn doblet seg siden inngangen til året, sier Berg.
Ifølge Berg melder stålverkene om midlertidig stans i opptak av nye bestillinger, først og fremst for å få oversikt over det nye kostnadsbildet og rekalkulere prisnivåene. Smith Stål forventer oppdaterte avklaringer fra flere av verkene i starten av neste uke, noe som vil gi dem og markedet et bedre grunnlag for å vurdere videre prisutvikling.
– En midlertidig stans som denne håndteres normalt greit i en kort periode, men dersom den skulle vare flere uker, kan det få praktiske konsekvenser. Denne stansen er ikke meldt som langvarig, sier han.
Listhaug ønsker europeisk atomvåpendiskusjon
Ingenting tyder på at USA ikke vil fortsette å gi en sikkerhetsgaranti, men Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet, mener Sylvi Listhaug (Frp).
Derfor mener lederen i Fremskrittspartiet at Europa bør ha diskusjoner om atomvåpen, skriver DN.
– Ingen avskrekking er troverdig uten en atomparaply. Hvis Europa skal ta et større overordnet ansvar, må man også diskutere om vi skal ta et større ansvar for den, sier Sylvi Listhaug til avisen.
Det er bare tre land i Nato som har atomvåpen, nemlig USA, Storbritannia og Frankrike. Men det er USA som har den mest omfattende atomvåpenkapasiteten av landende.
– USA har båret store kostnader ved å holde sikkerheten i Europa gjennom mange tiår. De har gang på gang påpekt at det er naturlig at Europa tar et større ansvar. Det har man snakket om, men det er ikke blitt gjort før nå de siste årene. Dette bidrar til å styrke, ikke svekke, det transatlantiske samarbeidet, sier hun.
Listhaug mener det ikke er naturlig å lage et nordisk atomvåpenprogram, både fordi det blir for dyrt og fordi initiativet bør omfatte langt flere.
– Det vil være naturlig å tenke dette i rammen av europeiske land i Nato. Frankrike har tatt et initiativ til å få noen land rundt bordet, og det er positivt. Men samtidig: Hvis man skal få til noe sånt for Europa, så trengs et samarbeid mellom flere, inkludert Frankrike og Storbritannia, sier hun.
Stoltenberg avviser at Norge tjener på krig
Oljeprisene stiger og gir penger i den norske statskassa, men på lang sikt taper Norge på krig, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap) til Aftenposten.
USAs og Israels krig i Iran har ført til prisøkning både for olje og gass, noe som gir oljeeksportør Norge økte inntekter. Men på sikt er ikke den norske økonomien tjent med slikt, sier Stoltenberg til avisa.
– Nå har vi en ny storkrig. Det er usikkert hvor lenge den vil vare og hva konsekvensene blir. Men det vi vet, er at den vil påvirke norsk økonomi, fordi vi er en liten, åpen økonomi, sier han.
Finansministeren peker på at krigen for eksempel kan føre til eksportnedgang og økt inflasjon, og at uro i markedene går hardt ut over Norge og oljefondet.
– Vi har vent oss til å se på Norge som en oljenasjon, men vi er også en investornasjon. Prisen på olje er viktig for norsk økonomi, men aksjeprisene er viktigere, sier Stoltenberg.
For å illustrere sier han at nedgang i aksjeprisene på 10 prosent vil føre til at Norges formue minker 2000 milliarder – altså en tidel av oljefondets verdi. Samtidig vil 10 prosent varig reduksjon i olje- og gassprisene føre til formuestap på rundt 400 milliarder kroner, ifølge Stoltenberg.
Nato skjerper rakett-beredskap
Forsvarsalliansen Nato har skjerpet beredskapen til sitt rakettforsvar etter å ha skutt ned en rakett på vei fra Iran til Tyrkia.
En talsperson for Nato-ledelsen i Europa opplyser torsdag at beredskapen vil være hevet inntil trusselen fra Iran avtar.
Onsdag ble en ballistisk rakett oppdaget på vei fra Iran til Nato-landet Tyrkia. Ifølge Nato ble den raskt identifisert og avskåret.
USA stenger ambassaden i Kuwait
USA stenger ambassaden i Kuwait midlertidig som følge av krigføringen i Midtøsten.
Det opplyser det amerikanske utenriksdepartementet torsdag. Bakgrunnen for beslutningen skal være iranske gjengjeldelsesangrep mot Kuwait.
Seks amerikanske soldater ble drept i et iransk droneangrep mot Kuwait søndag.
Dagen etter meldte det amerikanske militæret at Kuwait hadde skutt ned tre amerikanske kampfly ved et uhell. Alle som var om bord, overlevde.
Arbeidsulykke i Porsgrunn – skal ha pustet inn giftig gass
Politiet har rykket ut i Herøya Industripark i Porsgrunn etter melding om at en person er eksponert for giftig gass.
– En person skal være eksponert for en nitrøs gass i forbindelse med arbeid på stedet, han er i ambulanse på vei til Sykehuset i Telemark og han er våken og bevisst, opplyser operasjonsleder Ståle Olstad Fuglaas i Sørøst politidistrikt.
Nitrøse gasser er en gruppe usynlige og luktfrie gasser som er giftige.
Israel varsler «ny fase» i krigen
Israel hevder å ha slått ut store deler av Irans utskytingsrampe og luftvernsystemer. Nå går krigen inn i en ny fase, ifølge forsvarssjef Eyal Zamir.
– Vi har nøytralisert og ødelagt mer enn 60 prosent av utskytingsrampene for ballistiske raketter, sier Zamir i en TV-sendt uttalelse. Han legger til at 80 prosent av luftvernsystemene er ødelagt, og at Israel har skaffet seg «nesten fullstendig overlegenhet i lufta i Iran».
Han sier en ny fase er i vente.
– Vi går nå inn i den neste fasen av operasjonen. I denne fasen vil vi bryte ned regimet og dets militære kapabiliteter ytterligere. Vi har flere overraskelser i vente, som jeg ikke har tenkt å avsløre, sier Zamir videre i uttalelsen.
Israel og USA gikk til angrep mot Iran lørdag og likviderte landets øverste leder ayatolla Ali Khamenei og flere andre militærtopper. Siden da har det vært en lang rekke angrep i Iran, og Israel har også angrepet Hizbollah i Libanon. Iran har sendt raketter og droner mot Israel og andre land i regionen.
Israels militære (IDF) skriver på X at det skaffet seg overtak i lufta i løpet av de første 24 timene, og at det i løpet av de første 100 timene rammet minst 750 mål i Teheran, ødela 300 utskytingsramper og drepte minst 40 «høytstående terrorister».
Iran hevder å ha angrepet amerikansk hangarskip
Iransk statlig TV melder at iranske doner har angrepet det amerikanske hangarskipet USS Abraham Lincoln.
Om skipet har fått skader, er foreløpig ikke kjent. Opplysningene er om droneangrepet er ikke bekreftet av andre kilder.
Israels FN-utsending: Hormuzstredet vil bli vanskeligere å holde stengt om få dager
Israels FN-utsending Danny Danon sier det vil bli vanskeligere for Iran å forstyrre skipstrafikken gjennom Hormuzstredet innen få dager.
Tiden for diplomati er ikke inne ennå, og i mellomtiden fortsetter Israel og USA å svekke Iran militært, sier Danon også.
I samme tidsrom torsdag insisterer USAs president Donald Trump på at Hormuzstredet skal holdes åpent. Det sier han i et intervju med nyhetsbyrået Reuters.
Skipstrafikken gjennom det trange stredet som Iran kontrollerer, og hvor rundt en femdel av verdens olje og gass fraktes gjennom, er redusert med 90 prosent i kjølvannet av krigføringen. Det opplyser den amerikanske tankesmia Institute for the Study of War (ISW). Olje- og gassprisene har de siste dagene steget kraftig globalt som følge av dette.
Tatt med ulovlige mengder fisk – får 50.000 kroner i bot
Et reisefølge i Finnmark er tatt for å ha tatt med seg ulovlige mengder fisk ut av landet. Fisken de hadde med seg, ble målt til litt over 212 kilo.
– Det ble funnet fisk utover den mengden som er tillatt etter turistfiskeforskriften, opplyser operasjonsleder Jan Arne Pettersen i Finnmark politidistrikt i politiloggen.
Reisefølget på fire fra Litauen ble stanset for kontroll ved kryssingen av grensen til Finland over Kivilompolo.
– De har tatt med seg mer enn de burde, så de ble stoppet i kontroll, sier Pettersen til NTB. Han opplyser at det er utstedt et forelegg på 50.000 kroner, og at 212,1 kilo fisk har blitt inndratt.
Pettersen forklarer også at fisken som reisefølget ble tatt med, bare var fileter, og at de derfor totalt har fisket for mye mer enn det de er tatt for.
– Fisken er beslaglagt og blir destruert, sier operasjonslederen.
Viggo Valle tilbake med lokal-påskelabyrint i Trøndelag
Viggo Valle, som i 37 år var programleder for NRKs «Påskelabyrinten», skal i påsken lage labyrint for trøndersk lokalradio.
71 år gamle Valle pensjonerte seg i 2024 og gjør comeback med programmet «Kor ska vi reis?» for Nea Radio, melder kanalen i en pressemelding.
– Dette må vel kalles en stjernesignering. Mange har savnet Viggo Valles røst og finurlige geografioppgaver i påska. Nå gleder vi oss til å gi lytterne våre en daglig påskenøtt – med Trøndelag som spillebrett, sier kanalens ansvarlige redaktør Karin Jegtvik.
Programmet skal gå over ni dager, og alle geografioppgavene skal være tilknyttet Trøndelag. Oppstart blir fredag 27. mars.