Nyhetsstudio

Russland mister soldater i et tempo som tærer på kampkraften, mener norske forsvarseksperter. Bakkestyrkene skal være dårlig trent og mangle utstyr.

Vladimir Putin vil med «høy sannsynlighet» trappe opp krigen de kommende månedene, sa kilder som skal være tett på presidenten til Reuters i juli.

Sjefforsker Sverre Diesen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har liten tro på en opptrapping fordi russerne mangler våpen og utstyr. De rekrutterer heller ikke like mange soldater som de mister.

– Når Putin snakker om det, er det sannsynligvis mest med tanke på å sette mot i sitt eget hjemmepublikum. Det virker nokså desperat fra hans side når han vet at han ikke vil lykkes med å endre krigens forløp, skriver Diesen i en epost til NTB.

Den blodigste måneden

Nøyaktige tall på drepte er vanskelig å fastslå, men ulike kilder gir et bilde av omfanget. Russiske myndigheter oppgir ingen tall, og andre kilder opererer med ulike anslag.

Juli var den blodigste måneden for russiske styrker så langt i 2026, ifølge den ukrainske generalstaben, som forteller om 42.860 tap den måneden.

Det uavhengige russiske nettstedet Mediazona og BBC har verifisert identiteten til 2867 soldater drept mellom 17. juli og 31. juli. Totalt skal over 235.000 russiske stridende ha mistet livet siden 2022 ifølge oversikten, som kun omfatter identifiserte falne.

Den ukrainske generalstaben anslår at over en million russiske soldater er drept siden februar 2022. Den amerikanske tankesmien Center for Strategic & International Studies (CSIS) estimerer at tallet er nesten en halv million. Legger man til alle som er såret eller savnet, ender man på omtrent en og en halv million mennesker. Det er ni ganger mer enn i alle sovjetiske og russiske kriger til sammen siden andre verdenskrig.

Finlands president Alexander Stubb sa til statskanalen YLE i slutten av mai at Ukraina dreper åtte soldater for hver de mister.

Ukrainsk forsvar holder stand

Oberstløytnant Palle Ydstebø mener de høye russiske tapene skyldes at det ukrainske forsvaret står sterkere nå enn bare for et år siden. Det har de klart ved å bygge sperringer med minefelt, grøfter og piggtråd, og økt droneproduksjonen kraftig.

– Ukraina har, delvis ved hjelp av teknologi og delvis ved hjelp av tradisjonelt sperrearbeid, klart å bygge et forsvar som russerne har store problemer med å komme seg forbi, sier Ydstebø.

Professor ved Forsvarets høgskole Håkon Lunde Saxi peker på at russerne får lite trening før de sendes til fronten. Diesen beskriver flere av soldatene som helt uerfarne. En rapport fra amerikanske myndigheter slår fast at treningen kan holde til dagens krigføring, men ikke til mer «komplekse operasjoner».

En eldre rapport fra den amerikanske forskningsorganisasjonen Center for Naval Analyses, med bånd til marinen, går mer i detalj på hvor treningen svikter. Ifølge rapporten klarer russerne ofte ikke å holde god nok avstand mellom enheter, de kommuniserer på måter som gjør det lett å avlytte dem, de vedlikeholder ikke utstyret godt nok, og går ofte fra det på slagmarken.

– Kan bruke mennesker som kanonføde

Diesen forteller at mange russiske avdelinger ikke lenger er kampdyktige etter få uker. Han tror at russerne regner med at det lønner seg å rekruttere uerfarne soldater, så lenge ukrainerne må bruke ammunisjon på dem.

Andre eksperter peker på enda mer grunnleggende trekk ved den russiske krigføringen.

Saxi mener situasjonen også skyldes russernes manglende respekt for menneskeliv.

– Det er Russlands helt forskjellige strategiske kultur som gjør at de kan bruke mennesker som kanonføde, skriver han i en epost til NTB.

Slik svarer Russland

Den russiske ambassaden avviser alle påstandene kategorisk.

– Påstanden om at Russland opplever akutt mangel på soldater og våpen er ikke sann, skriver ambassaden i en epost til NTB.

De avviser også at deres soldater er dårlig trent. Videre påpeker ambassaden at mange ukrainere også har desertert og motsatt seg militærtjeneste. De fremhever også at Ukraina mangler luftvern, illustrert ved at de ikke hadde nok avskjæringsraketter til å skyte ned missilene som traff hovedstaden Kyiv i begynnelsen av august.

– Det viser klart og tydelig at de ikke evner å forsvare selv sin egen hovedstad, heter det i uttalelsen.

Uten å dokumentere påstandene holder den russiske ambassaden fast ved at det er Russland som hele tiden har ønsket seg en diplomatisk løsning på konflikten, og at det tvert imot er Nato som bruker ukrainske liv som kanonføde.

USA forbereder seg på å sende hangarskipet USS George Washington til Midtøsten, skriver Wall Street Journal.

Skipet skal avløse USS Abraham Lincoln, som har vært utplassert i Midtøsten siden januar, melder Wall Street Journal, som siterer ikke navngitte amerikanske tjenestepersoner.

USS Abraham Lincoln ble først utplassert i november, før det ble omdirigert til Midtøsten i forkant av USAs krig mot Iran. Hangarskipet og flyene om bord spilte en sentral rolle i det amerikanske bombetoktet Operation Epic Fury, og skipet har siden deltatt i USAs blokade av iranske havner.

200 dager på havet

Lincoln-skipet har vært utstasjonert i mer enn 250 dager og har ikke lagt til kai på 200 dager, ifølge den demokratiske senatoren Richard Blumenthal.

Blumenthal kommer med hard kritikk av USAs forsvarsdepartement over den lange perioden skipet har vært på havet og nevner en rekke forhold som skal ha preget mannskapet på Abraham Lincoln.

I et brev til forsvarsminister Pete Hegseth og fungerende marineminister Hung Cao skriver han at det har kommet omfattende meldinger om mangel på grunnleggende forsyninger, forurenset drikkevann, problemer med røranlegg, forverret psykisk helse for mannskapet, sikkerhetsbekymringer på dekk og forstyrrelser i postsystemet.

Sistnevnte skal ha ført til at mange såkalte omsorgspakker på vei til skipet har gått tapt under transport i månedsvis.

Avviser kritikken

Hegseth kaller rapportene om dårlige forhold om bord på Abraham Lincoln for «fullstendig feilframstilt» og sier at forsvarsdepartementet sørger for at alle skip får alt av forsyninger som trengs.

– Noen utstasjoneringer er lengre enn andre, og jeg har mer respekt og takknemlighet for disse sjøfolkene enn noen andre, uttalte Hegseth til journalister under et besøk til Panama torsdag.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum appellerer til Høyre om å likevel bli med på å forlenge avgiftskutt for diesel.

Uten avgiftskuttene ville gjennomsnittsprisen for diesel vært høyere så langt i august enn i mars, sier Vedum.

Nå ber han Høyre-leder Ine Eriksen Søreide om å snu.

I mars gikk Sp, Høyre, KrF og Frp sammen om å kutte i drivstoffavgiftene fram til 1. september. Høyre har nå satt foten ned for å forlenge avgiftskuttet.

– Prissmell kommer

Søreide mener en bedre løsning vil være lavere skatter. Bare i en krisesituasjon vil det være aktuelt å støtte et nytt avgiftskutt, har hun understreket.

Dette er uforståelig, mener Vedum.

– Høyres leder sier det er forskjell på «hverdag» og krise. Om markedsprisen på diesel holder seg på dagens nivå, vil folk og næringsliv få en skikkelig prissmell om drøye to uker. Dette rammer vanlige folk og dem som holder hele Norge i gang fra anleggsmaskinen, fiskebåten, lastebilen og traktoren, sier Vedum.

– Høyere snittpris

Nettsiden bensinpris.net er en god indikasjon på hvor prisnivået ligger. Ifølge nettsiden ville gjennomsnittsprisen for diesel uten avgiftskutt vært 27,50 kroner per liter så langt i august. I mars var snittprisen 24,71 kroner per liter.

Nettsiden har prisinformasjon fra drivstoffstasjoner i de store byene, og statistikken er basert på frivillige brukertips.

– I mars sa Høyre at det var krise, da ble gjennomsnittsprisen for diesel 24,71 kroner. Hvordan kan Høyre da mene at 27,50 kroner er hverdag? Høyres argumentasjon henger ikke på grep. Har de i det hele tatt sett på prisene da de tok avgjørelsen om å gå imot avgiftsøkningene? sier Vedum.

To personer er alvorlig skadet etter at et tog veltet nær Lewes togstasjon i Sør-England, melder Sky News. Ni andre er lettere skadet.

Totalt elleve personer er skadet i togulykken, to av dem alvorlig, ifølge Sky News. Omtrent 150 personer var om bord på toget.

Bilder i sosiale medier viser minst to vogner liggende på siden med redningsarbeidere og andre stående oppå toget.

– Jeg er dypt bekymret over meldingene om en avsporing med et Southern-tog, skriver Storbritannia samferdselsminister Heidi Alexander på X.

Det var forsinkelser og innstillinger i togtrafikken på grunn av en feil på sporet mellom Lillestrøm og Oslo lufthavn torsdag ettermiddag.

Like etter klokken 17.30 var feilen rettet, opplyser Bane Nor på sine nettsider.

Pressekontakt Rolf Martin Krey i Bane Nor understreket overfor VG at feilen ikke hadde noen sammenheng med de øvrige togproblemene som har oppstått denne uken.

Det har vært meldt om problemer i Romeriksporten siden mandag, da tunnelen åpnet etter å ha vært stengt siden 27. juni på grunn av vedlikeholdsarbeid.

Det har vært en eksplosjon på en ammunisjonsfabrikk utenfor Colleferro i Roma-provinsen i Italia, melder AFP.

Nødetatene var allerede til stede da eksplosjonen skjedde på grunn av en brann.

Hendelsen skjedde ved en ammunisjonsfabrikk eid av KNDS Ammo Italy, som produserer mellom- og storkalibret ammunisjon for land- og sjøforsvar, ifølge den italienske avisen Corriere Della Sera.

IF Metall avslutter alle streiketiltak mot Teslas svenske selskap fra og med onsdag 19. august.

Årsaken er at Tesla har kjøpt ut alle forbundets streikende medlemmer i selskapet, skriver IF Metall i en pressemelding torsdag.

– Vi kan slå fast at Tesla er så sterke motstandere av tariffavtaler at de heller kjøper ut ansatte som er fagforeningsmedlemmer, enn å gi dem trygge vilkår, sier IF Metalls forhandlingsleder Simon Petersson.

– Det er uten sidestykke i det svenske arbeidsmarkedet, akkurat som Teslas systematiske streikebryting, legger Petersson til og anklager Tesla for å ha tatt i bruk metoder som har vært forbudt i Sverige siden 1930-tallet.

Videre takker forhandlingslederen andre fagforeninger i Sverige og i utlandet for støtten de har mottatt, og kaller deres sympatitiltak for «uvurderlige».

Tesla og IF Metall har hatt en arbeidskonflikt gående siden oktober 2023, der elbilprodusenten har nektet å undertegne tariffavtale med IF Metall. Siden har ansatte ved Tesla-verksteder over hele Sverige vært i streik, i tillegg til andre svenske fagforeninger som har sympatistreiket.

IF Metalls forbundsleder Marie Nilsson hyller de streikende medlemmene som «faglige helter» fordi de har turt å ta kampen for tariffavtaler med Tesla.

– Å streike i nesten tre år innebærer store personlige ofre. Styrken til våre medlemmer hos Tesla kan ikke understrekes nok, sier Nilsson.

Tesla har foreløpig ikke kommentert avslutningen av streiken.

SV mener oljeselskapene dropper å følge opp klimakrav de ble ilagt av Stortinget etter at de fikk politikerne med på store skattelettelser under koronapandemien.

Kravet fra Stortinget om 50 prosent kutt i CO2-utslippene i oljebransjen innen 2030 vil ikke bli nådd, viser olje- og gassnæringens egne anslag som ble publisert torsdag.

Det er særlig kraft fra land som har bidratt til å senke CO2-utslippene på sokkelen. Men på grunn av høye kostnader og usikkerhet om politisk vilje til flere slike prosjekter, er disse planene skrinlagt.

– Helt utrolig

Nestleder i SV, Lars Haltbrekken, reagerer kraftig på at miljøtiltakene er lagt i skuffen.

– Det er helt utrolig at oljeselskapene, etter å ha skreket seg til store skattelettelser, dropper klimakravet Stortinget vedtok for at de skulle få disse kuttene, sier han til NTB.

Han mener den manglende viljen til å etterleve vedtaket fra Stortinget må følges opp med tydelige krav.

– Dette viser at det må innføres krav og pålegg. SV mener de må pålegges å kutte utslippene med havvind eller gasskraft med CCS (karbonfangst og -lagring), sier Haltbrekken videre.

Når 40 prosents reduksjon

– Olje- og gassnæringen ligger an til å redusere utslippene med over 40 prosent i 2030, skrev bransjeorganisasjonen Offshore Norge i en pressemelding torsdag.

Dette betyr at målet om 50 prosents reduksjon, som Stortinget påla oljebransjen i 2020, ikke blir nådd. I årets statusrapport skriver næringens samarbeidsorgan KonKraft at målet kan nås i 2035.

– Dersom alle identifiserte og planlagte tiltak gjennomføres, anslås utslippene å kunne reduseres med 42 prosent innen 2030 og 51 prosent innen 2035, heter det i rapporten.

Går for langsomt

Dette er i tråd med hva bransjen selv anslo som realistiske mål i sin egen klimastrategi fra 2020.

Det står videre at utslippene kan reduseres med om lag 60 prosent innen 2040 og 87 prosent innen 2050 sammenlignet med 2005.

– Utviklingen i Norge går langsommere enn planlagt og preges av kostnadsøkninger og politisk usikkerhet rundt helt sentrale rammevilkår, skriver KonKraft i årets analyse.

Oljeskattepakken

Kravet fra Stortinget om kutt i CO2-utslippene ble satt som motytelse for de gunstige skatte- og avskrivningsreglene bransjen ble tilbudt for å opprettholde investeringene og aktiviteten gjennom pandemien.

En analyse fra 2024 anslo at staten tapte om lag 68 milliarder kroner i skatteinntekter på oljeskattepakken, som ordningen ble hetende.

I ettertid har sentrale politikere beklaget hele ordningen.

– Dette må vi ta på kappen for at norsk politikk gjorde en feil. Norsk politikk stimulerte for hardt på det tidspunktet fordi man var redd for å se et helt annet bilde, sa tidligere statsminister Erna Solberg (H) om ordningen i 2022.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har imidlertid forsvart skattelettelsene selskapene fikk.

Senest i fjor uttalte Støre at han står ved vedtaket fra 2020, og at han mente det var riktig sett i lys av hvordan situasjonen var for norske verft, arbeidsplasser og industri langs kysten.

Det statlige energiselskapet i Romania har besluttet å stenge den eneste atomreaktoren som er i drift, på grunn av lav vannstand i elven Donau.

Vannet fra Donau brukes til å kjøle ned atomreaktoren, men hetebølgen i Europa har ført til tørke og vannmangel i elven.

Landet har to atomreaktorer, begge ved Donau. Den andre ble stengt tidligere i sommer.

Når de nå nedstengte reaktorene er i drift, produserer de en femdel av all strøm i landet.

For å kompensere for mangelen på atomkraft, har energidepartementet i Romania satt et kullkraftverk i drift. De håper også at vind- og vannkraft kan hjelpe med å dekke strømforbruket.

Romania har erklært energimessig unntakstilstand som følge av nedstengingene, og oppfordrer alle til å begrense strømforbruket i periodene med størst press.

Parat og NHO Luftfart er kommet til enighet hos Riksmekleren om Flyavtalen. Med det unngås den varslede flystreiken helt.

Avtalen gir et betydelig lønnsløft, bedre tillegg for ubekvem arbeidstid og kompensasjon for utvidede arbeidsoppgaver, skriver Parat i en pressemelding.

Også HK Norge er enige med NHO Luftfart, og dermed avverges den varslede streiken helt.