Nyhetsstudio

Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag (LHL) roser Mette-Marits offentlige opptreden med oksygenkateter.

Kronprinsesse Mette-Marit stilte med oksygentilførsel da kronprinsparet holdt mottakelse for de norske utøverne fra paralympiske vinterleker.

Generalsekretær i LHL, Magne Wang Fredriksen, hyller kronprinsessen og sier hun viser et viktig og modig lederskap når hun nå er åpen om behovet for oksygenbehandling.

– For mange av våre medlemmer er det knyttet skam til å bruke synlige hjelpemidler som oksygenkateter. Når en så profilert person går foran, kan det bidra til å bryte ned stigma og gjøre det lettere å være åpen, sier Fredriksen til NTB.

Han håper dette kan gi flere mot til å ta i bruk den behandlingen de trenger, uten å føle på skam eller utenforskap.

– Det betyr mer enn mange kanskje er klar over for mennesker som lever med lungesykdom.

LHL er en pasient- og interesseorganisasjon som jobber for bedre forebygging, behandling og rehabilitering for mennesker med hjerte- og lungesykdom.

En krevende reise venter astronautene om bord på Nasas Artemis II-måneferd, som er ventet tilbake på jorden natt til lørdag norsk tid.

– Jeg har faktisk tenkt på landingen siden 3. april, da vi ble tildelt oppdraget, har astronaut Victor Glover sagt tidligere.

Glover, sammen med Christina Koch, Reid Wiseman og Jeremy Hansen, skal etter planen plaske ned i Stillehavet utenfor San Diego fredag ettermiddag, rundt klokken 2 natt til lørdag norsk tid.

De fire astronautene har siden starten av april vært på en reise rundt månen.

Glover beskrev hjemreisen som å «ri på en ildkule gjennom atmosfæren». Kapselen forventes tidvis å nå hastigheter på opptil rundt 38.400 kilometer i timen på vei hjem, noe som utsetter astronautene for ekstreme fysiske påkjenninger.

Orion vil bli utsatt for intens varme når den kommer inn i jordatmosfæren igjen, og det er ventet at kommunikasjonen med kontrollsenteret vil falle ut i rundt seks minutter. Deretter skal kapselen bremses ned av fallskjermer før den lander i Stillehavet.

Nasa venter spent på å undersøke astronautene etter de kommer tilbake. I verdensrommet har de blitt utsatt for høye verdier av stråling, som ikke bare kan påvirke sannsynligheten for kreft, men også ha stor innvirkning på sentralnervesystemet og blodsirkulasjonen.

Natt til mandag norsk tid slo astronautene rekorden fra 1970 for den lengste avstanden et menneske har reist fra jorden. På baksiden av månen satte de fire astronautene den nye avstandsrekorden på 406.772,9 kilometer fra jorden, ifølge Nasa.

Den gamle rekorden ble slått med rundt 6600 kilometer.

Nullfiskeområdene som er innført i Oslofjorden, har vært omstridt, men nesten seks av ti spurte i en undersøkelse støtter tiltaket.

Totalforbudet mot fiske i store deler av Oslofjorden trådte i kraft 1. januar i år. Målet er å styrke fiskebestanden og bidra til å gjenopprette økosystemet.

Tiltaket førte til sterke reaksjoner, spesielt fra deler av fiskerinæringen, som har pekt på at konsekvensene blir store for dem som har fjorden som arbeidsplass.

Opinion har på oppdrag fra Oslofjordens friluftsråd gjennomført undersøkelsen blant innbyggere rundt Oslofjorden og i kommunene med vann som renner ut i fjorden.

Stor støtte i kystkommunene

I undersøkelsen svarer 58 prosent at de støtter tiltaket. 21 prosent støtter det delvis, mens kun 8 prosent er imot.

Av de spurte i kystkommunene er 62 prosent positive til tiltaket.

– Når over halvparten støtter et så stort og inngripende tiltak som nullfiskeområder, sender det et tydelig signal til politikerne om at folk vil redde Oslofjorden, sier Espen Søilen, direktør i Oslofjordens Friluftsråd,

Følger for fiskerinæringen

Samtidig understreker Søilen i en pressemelding at den brede støtten ikke betyr at konsekvensene for fiskerinæringen kan oversees.

Han peker på at regjeringen har foreslått en midlertidig tilskuddsordning for fiskere som rammes. I tillegg kan berørte fiskere søke støtte til naturrestaureringstiltak i Oslofjorden.

– Myndighetene må sørge for at tiltakene treffer fiskerne som mister inntektsgrunnlaget, og gir dem mulighet til å omstille seg. Skal tiltakene ha legitimitet over tid, må både naturen og menneskene som lever av fjorden, ivaretas, sier Søilen.

Oslofjordens Friluftsråd er et interkommunalt samarbeidsorgan for kommuner og fylkeskommuner rundt Oslofjorden.

Krigen i Iran og usikkerheten skapt av USAs vaklende utenrikspolitiske linje gjør at norske bedrifter mener utsiktene har svekket seg.

Situasjonen har ført til at stemningen blant medlemsbedriftene i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er på sitt svakeste siden pandemiåret 2020.

I tillegg har Norges Bank endret utsiktene for styringsrenten. Istedenfor varslede rentekutt, venter sentralbanken nå en eller to rentehevinger i løpet av året.

– Økte renter betyr redusert kjøpekraft, men også dyrere lån, og kan derfor dempe både forbruk, bilkjøp og boligetterspørsel og boligbygging. Men endringen i forventninger er ikke dramatisk, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum til NTB.

USA og Israels krig mot Iran er den siste i rekken av flere store globale saker som har skapt uro i verdensordenen, men også i markeder og forsyningskjeder.

Pessimismen råder

For NHO-bedriftene har det ført til pessimisme både for nåsituasjonen og for utsiktene.

I april svarer 27 prosent av bedrifter at situasjonen er dårlig, og 19 prosent svarer at den er god. Måneden før var det 25 prosent som mente at situasjonen var dårlig, og 21 prosent som mente den var god.

Situasjonen har svekket seg mer eller mindre kontinuerlig siden august i fjor, og svakere vurdering av nåsituasjonen har det ikke vært siden 2020, ifølge NHO.

I tillegg har også utsiktene svekket seg, der 27 prosent av NHO-bedriftene nå tror at de går dårligere tider i møte. 20 prosent trodde det samme i mars. I tillegg venter 13 prosent av bedriftene bedre tider, litt ned fra mars da 15 prosent svarte det samme.

På spørsmål om hvordan krigen i Midtøsten påvirket bedriftene, svarte fem av seks bedrifter – 84 prosent – at de ble negativt berørt av krigen i Midtøsten. Undersøkelsen ble dog tatt opp før våpenhvilen var klar.

– Ekstremt usikkert med USA

– Hvor mye spiller våpenhvilen og fallet i oljeprisen inn på disse vurderingene?

– Det er svært vanskelig å svare på, for det er fortsatt såpass usikkert. Mange peker på «TACO», at «Trump Always Chickens Out», men jeg synes situasjonen bærer mer preg av at presidenten mangler en strategi for hva han skal oppnå med krigen, sier Dørum.

Etter at USA og Israel gikk til angrep på Iran 28. februar, har det kommet ulike forklaringer fra Trump-administrasjonen for hvorfor USA gikk til krig. Eksperter har uttalt at Donald Trump virket uforberedt på problemene med Hormuzstredet og oljeprishoppet som fulgte.

Da Trump kunngjorde at USA, Israel og Iran var enige om en våpenhvile onsdag, var det etter flere uttalelser i sosiale medier gjennom påsken der den amerikanske presidenten truet med å bombe Iran «tilbake til steinalderen» og utløse «helvete» i landet.

– Det er ekstremt stor usikkerhet om USAs utenrikspolitikk, sikkerhetspolitikk og handelspolitikk. Prisingen i oljemarkedet peker mot at det hele tiden har vært en forventning om at det kommer en løsning, men mange tenker nok likevel at en slik våpenhvileavtale neppe er verdt papiret det er skrevet på, sier Dørum.

– Israel og Iran blir ikke venner av dette, og det blir ikke varig fred i Midtøsten. Men det vi kan håpe på, er en midlertidig avspenning, sier han videre.

Fortsatt dårlige tider i byggebransjen

Den største pessimisten i NHO er byggenæringen, som har lidd som følge av dyrtid i tre til fire år nå. Konkursomfanget har økt, og flere bedrifter har måttet nedbemanne.

Både krigen i Midtøsten og signalene om høyere renter er nytt i år. Begge deler er dårlig nytt for byggenæringen, sier Dørum.

Han vil ikke varsle videre nedgang i den haltende bransjen, men tror oppsvinget kommer senere enn hva som ble spådd ved starten av året.

– Jeg tror nok at bunnen er nådd, men jeg tror at omslaget vi så for oss, kommer senere og blir svakere enn vi først anslo, sier sjeføkonomen.

Saudi-Arabias oljeproduksjon har falt med rundt 600.000 fat olje om dagen som følge av angrep på blant annet raffinerier og rørledninger.

Det opplyser kilder i det saudiske energidepartementet til det statlige nyhetsbyrået SPA.

I tillegg har kapasiteten til en viktig rørledning som gjør det mulig å frakte olje utenom Hormuzstredet, falt med rundt 700.000 fat oje om dagen etter at en pumpestasjon ble truffet i et angrep.

Den rundt 1200 kilometer lange rørledningen frakter til vanlig mellom 5 og 7 millioner fat olje om dagen.

I tillegg er anlegg for flytende gass (LNG) rammet av iranske angrep, ifølge SPA.

Hundrevis av dieselaksjonister er i Oslo-området, og en liten gruppe er ankommet sentrum. Ved 12-tiden tutet de seg forbi Stortinget, men uten å skape kaos der.

– Hvis Dieselbrølet kommer til Oslo for å lage kaos, vil de ikke bli møtt av rød løper, men en haug av bøter, sa miljø- og samferdselsbyråd Marit Vea (V) i Oslo i en uttalelse til Dagbladet tidligere på dagen.

Dieselaksjonistene har varslet at de vil komme med 100 vogntog, 30 traktorer og 650 biler for å protestere mot høy pumpepris, og at flere avgiftskutt ennå ikke er gjennomført. Fra 1. april ble veibruksavgiften på drivstoff fjernet. Bensin er blitt 4,41 kroner billigere per liter og diesel 2,85 kroner billigere, inkludert moms.

Fredag morgen kjørte aksjonistene på E18 gjennom Bamble i Telemark. I 10-tiden hadde de første demonstrantene kommet til Liertoppen.

Stanset aksjonistene

Klokken 11 opplyste politiet til NTB at de har stanset kolonnen på Lier.

– Grunnen til at vi stanser, er at det er ikke søkt om tillatelse til markering i Oslo politidistrikt, sier operasjonsleder Sverre Lien til NTB.

– De skal få lov til å ytre seg, men vi må påse at nødetatene kommer fram, og at det ikke går utover liv og helse, sier han.

Aksjonistene har fått noen føringer for hvordan de kan opptre innover mot Oslo.

– Det er en mindre gruppe som får lov til å kjøre inn til sentrum, sier Lien.

Politiet opplyser at aksjonistene fikk plukke ut åtte lastebiler og to traktorer som får kjøre inn i sentrum.

Rundt klokken 12 ankom gruppen Stortinget, mens resten av aksjonistene ble dirigert til å kjøre Ring 3 rundt Oslo.

– Blir helt vilt

På vei mot Oslo vil flere henge seg på kolonnen etter hvert. På Liertoppen er planen å kjøre traktorene av hengerne slik at de blir en del av køen, ifølge talsperson Jan-Erik Rafoss i Dieselbrølet.

– Vi kjører til Majorstuen der vi møter de som kommer fra Kløfta og kjører så til Filipstadkaien. Da vil det bli et tusentall lastebiler, traktorer og småbiler som skal ta seg gjennom Oslo. Det blir helt vilt, sier Rafoss til Avisa Oslo og Avisen Agder.

Rafoss viser lite begeistring for Veas trusler om bøter.

– Vi ønsker en avklaring fra Marit Vea rundt hvordan hun som byråd kan true en lovlig aksjon for ytringsfrihet med bøter. Vi ønsker også en avklaring rundt hvilken stilling i politiet hun innehar, siden hun tilsynelatende har hjemmel i norsk lov til å gi oss bøter, sier han til Dagbladet.

Facebook-gruppa Dieselbrølet aksjonerte først mot høye drivstoffpriser før påske, også etter at det var vedtatt å redusere avgiftene.

Advarsel fra Vegvesenet og politiet

Også Statens vegvesen og politiet har advart i forkant av fredagens aksjon.

– Slike aksjoner kan skape frustrasjon for mange. Vi oppfordrer både deltakere og øvrige trafikanter til å ta hensyn til hverandre og bidra til å redusere risiko for farlige situasjoner, sa Nils Karbø avdelingsdirektør i Vegtrafikksentralen.

Avsnittsleder Torgeir Brenden i Oslo-politiet sa torsdag til Dagbladet at det erfaringsmessig er utfordrende med markeringer som sperrer eller hindrer trafikken.

– Hindringer og sperringer av trafikken vil kunne anses som å utgjøre fare for liv og helse. Politiet vil derfor vurdere tidlig inngripen ved slike markeringer.

Norge gir 780 millioner kroner over fire år til Global Environment Facility. GEF støtter arbeid mot klimaendringer, naturtap og forurensning.

Dette er effektiv bruk av Norges bistandsmidler fordi det samtidig bidrar til utvikling og fattigdomsreduksjon, påpeker utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap).

– Verdens miljø- og klimakrise forsvinner ikke selv om vi står overfor andre globale kriser. Med dette bidraget vil Norge styrke utviklingslands tilgang til effektiv finansiering for å håndtere natur- og klimakrisen. Det er også et tydelig uttrykk for Norges støtte til det multilaterale miljøsamarbeidet, sier han i en pressemelding

GEF har også bidratt til å skaffe store bidrag fra andre aktører, også private.

– Et eksempel er den banebrytende Wildlife Conservation Bond, der GEF har bidratt til å utløse 150 millioner dollar i privat kapital til bevaring av truede neshorn. Prosjektet gir både målbare gevinster for naturen og positive ringvirkninger for lokalsamfunn, ifølge pressemeldingen.

Nå skal de minst utviklede landene og små øystater være blant det som prioriteres høyt.

GEF er den viktigste multilaterale finansieringsordningen for gjennomføring av globale miljøavtaler. Fondet spiller en nøkkelrolle i å styrke motstandskraft, forbedre naturforvaltning og legge til rette for grønne og bærekraftige arbeidsplasser i utviklingsland.

Fondet ble opprettet i 1991 for å kanalisere statlig støtte fra giverland til prosjekter og programmer i utviklingsland som bedrer det globale miljøet. GEF har i dag 178 medlemsland, når man teller med både giver- og mottakerland.

Tekniske problemer med en ferge som lå til kai i Horten, gjorde at alle fergene mellom vestfoldbyen og Moss sto stille én times tid fredag morgen.

Fergesambandet er Norges mest trafikkerte. Problemene oppsto litt før klokken 6.

– Vi jobber på spreng med å rette feilen, men har ikke noe anslag på hvor lang tid det vil ta, sa driftssjef Simen Storskogen i ferjeselskapet Torghatten til NRK.

Sambandet åpnet igjen klokken 7.

Én ferje er fortsatt ute av drift, og det kan derfor bli forsinkelser, opplyser Torghatten.

Det skal være begrenset kapasitet på noen avganger grunnet tekniske årsaker. Mulig omkjøring er Oslofjordtunnelen, E 134.

Temperaturen i havet var nær ved å bli rekordhøy i mars, opplyser EUs klimaovervåkingstjeneste. Årets marsmåned ble den nest varmeste som er målt i sjøen.

Den gjennomsnittlige havtemperaturen endte på 20,97 grader i årets tredje måned, ifølge klimaovervåkingstjenesten Copernicus. De sier varmen kan være et tegn på at vi er på vei inn i en periode der værfenomenet El Niño kan forsterke ekstremvarmen på en allerede varm planet.

Flere meteorologiske organisasjoner har varslet at El Niño kan være tilbake i år. Den naturlig syklusen varmer opp Stillehavet og kan gi høyere temperatur globalt og kan føre til ekstremvær.

Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) sa sist måned at La Niña, en motsatt og nedkjølende værsyklus, er på hell og i ferd med å gi plass til en nøytral periode før El Niño overtar.

Den siste utgaven av El Niño – i 2023 og 2024 – var en av de fem sterkeste som noen gang er målt og bidro til at de to landene ble henholdsvis nest varmeste og varmeste år som noen gang er målt.

Etter at Iran gikk med på å gjenåpne Hormuzstredet, advarer Donald Trump mot å kreve penger av skipene som passerer gjennom det viktige farvannet.

– Det er meldinger om at Iran krever inn gebyrer fra oljetankere som går gjennom Hormuzstredet. Det burde de ikke, og om de gjør det, bør det stoppe nå, skriver Trump på Truth Social.

Kort tid etterpå fulgte han opp med et innlegg der han lovet at «veldig snart vil dere se oljen strømme, med eller uten Irans hjelp». Trump anklager iranerne for å være uredelige og gjøre en dårlig jobb med å slippe oljelaster gjennom stredet.

Også EU avviser mulige betalingskrav og sier bevegelsesfriheten må sikres uten noen form for avgift.

– Folkeretten sikrer navigasjonsretten, som i det store og hele betyr ingen betaling eller avgift i det hele tatt, sa EU-kommisjonens talsperson Anouar El Anouni torsdag.

Etter at Trump en rekke ganger har kritisert Nato-land for ikke å stille opp med militære ressurser for å gjenåpne stredet, som ble stengt av Iran etter krigsutbruddet i februar, sier generalsekretær Mark Rutte at Nato kan spille en rolle i et mulig fremtidig oppdrag.

– Dersom Nato kan hjelpe, er det åpenbart ingen grunn til ikke å være hjelpsomme, sa Rutte i Washington torsdag.

Normalt passerer rundt en femdel av verdens olje gjennom Hormuzstredet, som forbinder Persiabukta og Indiahavet. Under krigen i Iran stanset skipstrafikken nesten helt, noe som bidro til kraftig økning i oljeprisene verden over.