Nyhetsstudio

Flere iranske medier melder om eksplosjoner i havnebyen Bushehr sørvest i Iran tidlig onsdag morgen. To militære baser skal ha blitt truffet i angrepet.

– Eksplosjoner er hørt i Bushehr og i de nærliggende områdene, melder det statstilknyttede iranske nyhetsbyrået Mehr.

To militære baser i Bushehr-provinsen skal ha blitt truffet i angrepet, ifølge nyhetsbyrået Fars, som har nær tilknytning til Revolusjonsgarden i Iran. Det er ikke meldt om døde eller skadede ennå.

Havnebyen Bushehr er administrasjonssenter i Bushehr-provinsen og ligger i det sørvestlige Iran ved Persiabukta. Landets eneste sivile atomkraftverk ligger rundt 17 kilometer sørøst for byen. Bushehr ligger også i nærheten av Kharg-øya, Irans viktigste oljeterminal, hvor 90 prosent av landets råoljeeksport passerer gjennom.

Store deler av Finnmark plages av svartfluer i sommer. Årsaken er usedvanlig varme somre.

– Disse svartfluene blir vanligere nordøstover, inn i en kaldere klimasone, når somrene blir lengre og varmere, sier professor i økologi ved UiT, Rolf Anker Ims, til NRK.

Ifølge ham gjør ikke disse fluene skade på naturen, men de er plagsomme for turfolk og husdyr. Rådet fra professoren er enkelt:

– Når man er på fjellet og har svermene rundt seg, må man prøve å venne seg til det, rett og slett.

Ukrainske droner har angrepet ni skip tilhørende den såkalte skyggeflåten i Azovhavet innenfor Krym-halvøya i natt.

De siste tre døgnene har Ukraina angrepet 21 skip i området, skriver Robert Brovdi, lederen for Ukrainas dronestyrker, på Telegram. Det skal være snakk om 19 tankskip i den russiske skyggeflåten, et bulkskip og en ferge.

Azovhavet er betegnelsen på bukten i Svartehavet innenfor russisk-okkuperte Krym. Sjøområdet har fått stor strategisk betydning i krigen mellom Ukraina og Russland.

I går sa Ukraina at de hadde angrepet åtte slike tankskip samme sted.

Rundt 600 skip mistenkes for å tilhøre den såkalte skyggeflåten. Dette er ofte skip som hyppig bytter flagget de seiler under. De seiler dessuten under ugyldig registrering for å omgå sanksjoner mot Russland i forbindelse med invasjonen av Ukraina.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen sier de vil forsvare Nato og Grønland etter at Trump gjentok sitt krav om å overta Grønland.

Grønland har igjen seilt opp som en betent sak for Nato etter at USAs president Donald Trump tirsdag gjentok ønsket om at USA får kontroll over øya, som er en selvstyrt del av Danmark.

– Grønland er ikke til salgs. Danmark er en suveren stat, og vi er klare til å forsvare hver eneste del av Nato og kongeriket Danmark, sier Frederiksen i forkant av Nato-møtet.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier at Norge tar avstand fra USAs uttalelser om Grønland.

– Den typen utspill og påstander tar Norge avstand fra, sier han på vei inn til Nato-toppmøtet.

– Det er grønlendere og dansker som må avgjøre utviklingen. Sikkerheten i Arktis tar vi vare på sammen, sier Støre.

Nato-sjef Mark Rutte sier på sin side at Nato har «en god prosess» når det gjelder Grønland.

Frederiksen sier at Nato fortsatt står sterkt og samlet i en usikker tid, skriver dansk TV2. Hun understreker at Europa skal ta et større ansvar for egen sikkerhet, bygge opp forsvarsindustrien og øke støtten til Ukraina.

– Det eneste riktige utfallet er at Ukraina vinner, sier Frederiksen, som etterlyser større press mot Russland.

USA gjennomførte omfattende angrep mot Iran i natt og kaller det en gjengjeldelse for kommersielle skip som ble truffet av raketter i Hormuzstredet. Iran svarte med å angripe amerikanske baser.

USA har trukket tilbake sanksjonsfritakene for iransk oljesalg og gjennomførte nye angrep mot militære mål i Persiabukta, i det USA kaller gjengjeldelse for Irans angrep på tre kommersielle skip i Hormuzstredet.

De tre tankskipene er ifølge den britiske marineoperasjonen UKMTO truffet av ukjente prosjektiler i og nær Hormuzstredet de siste dagene. Ingen har så langt tatt på seg ansvaret, men to ikke navngitte amerikanske tjenestepersoner hevder til Axios at Irans militære har avfyrt minst to raketter mot to skip som var på vei gjennom stredet.

Angrep 80 mål

USAs midtøstenkommando, også kjent som Centcom, sier at det amerikanske militæret har angrepet 80 mål i Iran i løpet av natten.

– Iran har utvist en ubegrunnet og farlig aggresjon, som er et åpenbart brudd på våpenhvilen, uttaler Centcom.

Ifølge Centcom inkluderer målene luftvernsystemer, overvåkingssystemer, drone- og rakettoppskytingsramper.

Iranske medier sier det er hørt eksplosjoner nær øya Qeshm og havnebyene Sirik og Bandar Abbas sør i landet. I Sirik har seks prosjektiler truffet et havneanlegg, ifølge de iranske mediene.

Iran sier USAs siste angrep er et åpenbart brudd på våpenhvileavtalen som trådte i kraft 18. juni.

Svarte med raketter og droner

Som svar på de amerikanske angrepene sier revolusjonsgarden i Iran at de har skutt både raketter og droner mot 85 amerikanske militærinstallasjoner i Bahrain og Kuwait.

Hæren i Kuwait har bekreftet at luftvernet ble satt inn mot et fiendtlig rakett- og droneangrep tidlig onsdag morgen. I Bahrain opplyste innenriksdepartementet på X at flyalarmen ble aktivert, uten å gå nærmere inn på hva slags trussel de sto overfor. Iran har tatt på seg skylden for angrep mot Bahrain, ifølge statlige medier.

Telenor har inngått en avtale om å kjøpe en kontrollerende andel på 57,5 prosent av den svenske bredbåndsleverandøren Bahnhof.

Oppkjøpet, som vil gjøre Telenor til Sveriges nest største leverandør av fast bredbånd, må godkjennes av myndighetene, melder Telenor i en børsmelding onsdag morgen.

Oppkjøpet verdsetter hele Bahnhof til 6,1 milliarder svenske kroner. Telenor har avtalt å kjøpe andelene til Bahnhofs to gründere på 50,8 prosent, samt en annen eierandel på 6,7 prosent. Dersom oppkjøpet blir godkjent, vil Telenor dermed eie 57,5 prosent av selskapet.

Oppkjøpet vil øke Telenors markedsandel blant privatkunder i Sverige fra om lag 15 prosent til omtrent 27 prosent.

– Sverige er det største markedet i Norden målt i befolkning og en sentral strategisk prioritet for oss. Denne transaksjonen gir oss bredde og skala til å konkurrere mer effektivt og skape langsiktig verdi for kunder og aksjonærer, sier konsernsjef Benedicte Schilbred Fasmer i Telenor Group.

Et forsøk på å stjele kobber fra jernbanen sør i Stange kommune førte til at Dovrebanen måtte stanse trafikken i en periode natt til onsdag.

Klokka 5.30 på morgenkvisten var togene i gang igjen, men reisende må regne med forsinkelser, skriver Hamar Arbeiderblad (HA).

Politiet i Innlandet skriver i politiloggen at de klokka 2.45 fikk melding om flere personer som forsøkte å stjele kobber fra jernbanen ved fylkesgrensen mellom Akershus og Innlandet. Politiet har pågrepet to østeuropeiske menn.

– Opplysninger tilsier at det trolig skal ha vært to personer til på stedet. I den forbindelse ønsker politiet tips dersom noen ser noe mistenkelig i dette området, skriver Aleksander Steinslien i Innlandet politidistrikt.

Operasjonsleder Per Solberg sier til HA at patruljer fra både Innlandet og Øst politidistrikter deltok i innsatsen. En beboer i området som sendte opp en drone for å undersøke etter å ha hørt lyder, observerte tyveriforsøket.

De to som er pågrepet, ble tatt i terrenget i nærheten av jernbanen etter søk med både drone og politihund. Den ene ved 3.50-tiden, den andre ved 5.30-tiden.

Natos generalsekretær Mark Rutte sier onsdag morgen at USAs angrep mot Iran i løpet av natten var helt nødvendig.

Det sa Rutte da han møtte pressen i Ankara i Tyrkia, der Natos toppmøte fortsetter på dag to.

Storbritannia, Frankrike, Tyskland og andre europeiske land skal bruke over 50 milliarder dollar på å utvikle langtrekkende presisjonsvåpen som skal styrke Natos forsvarsevne.

Våpnene, som skal utvikles uten amerikansk deltakelse, skal kunne treffe presist på minst 300 kilometers avstand, i noen tilfeller så langt unna som 2000 kilometer, sier den britiske regjeringen.

– Dette britiskledede initiativet vil tillate oss å trappe opp samarbeidet vårt og bringe europeiske allierte sammen for å sikre at Nato forblir sikkert i årene som kommer, sier Storbritannias avtroppende statsminister Keir Starmer i en uttalelse.

Han skal avdekke det nye initiativet på andre dag av Nato-toppmøtet i Tyrkias hovedstad Ankara på onsdag. Den økonomiske rammen tilsvarer snaut 500 milliarder kroner med dagens kurs og skal fordeles over ti år.

Etter at tre tankskip har meldt at de er blitt truffet av ukjente prosjektiler i og nær Hormuzstredet, trekker nå USA tilbake lisensen som tillater Iran å selge olje.

En amerikansk tjenestemann advarer om at Irans angrep på tankskip i det strategisk viktige farvannet er «fullstendig uakseptable» og vil få konsekvenser.

De tre tankskipene er ifølge den britiske marineoperasjonen UKMTO truffet av ukjente prosjektiler i og nær Hormuzstredet de siste dagene. Ingen har så langt tatt på seg ansvaret.

Hormuzstredet er et smalt farvann som ligger mellom Iran og Oman. Det er ett av verdens viktigste knutepunkter for energi, og omtrent en femtedel av det globale oljeforbruket går gjennom stredet hver dag.