Nyhetsstudio

Norge gir 93 millioner kroner i støtte til norske og ukrainske bedrifters forprosjekter innen fornybar energi og forsyning av legemidler i Ukraina.

Norge har siden 2022 støttet energisektoren i Ukraina med 13,7 milliarder kroner, og ytterligere 2,8 milliarder kroner er planlagt for inneværende år.

Nye millioner er nå bevilget gjennom Norads bedriftsstøtteordning, som forvalter den sivile delen av Nansen-programmet.

– Ukraina satser ambisiøst på fornybar energi, og da er det naturlig at Norge bidrar ved å legge til rette for bedrifter som ønsker å investere, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

– Norads bedriftsstøtteordning bidrar til å ta ned risiko for bedriftene og øke investeringsmulighetene i et krigsrammet land, sier han.

Norske Malthe Winje får 24 millioner kroner for å oppgradere seks små vannkraftverk i Ukraina, mens norske Fenix Repower får 57 millioner kroner for å utvikle et vindkraftverk.

Ukrainske DTEK Renewables får 5,5 millioner kroner for å utvikle et vindkraftprosjekt, mens ukrainske Farmasoft får 6,5 millioner kroner for å utvikle en mer effektiv forsyningskjede for legemidler.

Flere personer skal være skadet etter at et regionfly kolliderte med et kjøretøy på rullebanen like etter landing på flyplassen LaGuardia i New York.

Det var 23.40 lokal tid søndag kveld at flyet kolliderte på rullebanen like etter landing, ifølge lokale myndigheter. Flyet kolliderte med en brannbil.

Flyet ble liggende med knust front pekende oppover med halen ned i bakken.

Det er ingen bekreftede tall på antall skadede, men NBC News skrev først at fire personer er skadet. Ifølge New York Post er to personer alvorlig skadet. Senere natt til mandag skrev NBC News, som siterer to ikke navngitte kilder, at to personer, piloten og andrepiloten, omkom i ulykken.

Flyet er et Bombardier CRJ-900, ifølge nettstedet FlightRadar24, som meldte om hendelsen først. Nettstedet overvåker verdens flytrafikk. Lokale myndigheter opplyser at flyet var et Jazz Aviation-fly som fløy på vegne av Air Canada.

Det var 72 passasjerer og fire besetningsmedlemmer om bord, ifølge en tjenesteperson som ønsker å være anonym.

Bilder fra ulykkesstedet viser at flyet har store skader i fronten.

Trafikken ved den minste av New Yorks tre hovedflyplasser er midlertidig stanset, opplyser luftfartstilsynet FAA.

Energikrisen som følge av krigen i Midtøsten er en alvorlig trussel mot verdensøkonomien, sier sjefen for Det internasjonale energibyrået (IEA).

– Sånn ting er nå, så er det to oljekriser og en gasskrise i ett, sa Fatih Birol i en tale til National Press Club i Australias hovedstad Canberra onsdag.

– Verdensøkonomien står i dag overfor en stor, stor trussel, og jeg håper inderlig at denne saken blir løst så raskt som mulig, sa IEA-sjefen.

I talen sa han også at «ingen land vil være immune mot krisen dersom den fortsetter» i samme retning.

– Det kreves global innsats, understreket Birol.

Idet krigen gikk inn i sin fjerde uke, har Donald Trump og Iran truet hverandre med opptrapping, og den amerikanske presidenten har krevd at Iran åpner Hormuzstredet for skipstrafikk.

Rundt en femdel av verdens olje passerer gjennom det smale stredet som forbinder Persiabukta og Indiahavet, men på grunn av krigen er det svært få skip som får passere. Dette har ført til kraftig økning i oljeprisen.

I forbindelse med undersøkelser av et kabelbrudd i sjøen utenfor Narvik, ble det nylig funnet et hittil ukjent felt med dumpet ammunisjon fra andre verdenskrig.

Funnet ble gjort i et område med sju kilometers utstrekning i Herjangsfjorden rundt nyttår, skriver Nationen. Det var skipet Fjordkabel som oppdaget ammunisjonen på fjordbunnen, og dette er meldt inn til politiet i henhold til normal prosedyre, sier Jonas Berglund. Han er prosjektkoordinator i Seaworks kabel, som utførte arbeidet.

– Det ble tilfeldig oppdaget i forbindelse med visuell kontroll av kabel, sier forsker Arnt Johnsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Han sier det ikke er søkt utenfor traseen til kabelen som ble undersøkt. Omfanget av dumpet ammunisjon på stedet er derfor ikke kjent.

Forsvaret er bedt om bistand i saken og har gitt beskjed til eieren av kabelen om at Forsvaret ikke kan fjerne ammunisjonen.

– Dette fordi Forsvaret ikke selv har ressurser til å håndtere dette på slikt dyp, sier orlogskaptein Wiggo Korsvik ved Forsvaret operative hovedkvarter (FOH). Han sier det er snakk om uarmert artilleriammunisjon, som ikke utgjør noen direkte fare for kabelen, så lenge den ikke ligger rett over den.

Etter krigen ble dumpet store mengder ammunisjon flere steder.

Nato-sjef Mark Rutte sier han er sikker på at Hormuzstredet kommer til å åpne igjen

– Jeg er helt overbevist om at det kommer vil til å klare å få til sammen, sier Rutte i et intervju med Fox News.

Over 20-land – de fleste av dem i Nato – har bestemt seg for å hjelpe skip med å kunne seile trygt gjennom stredet, der rundt en femdel av verdens olje transporteres. Siden krigsutbruddet i Iran, har iranerne i praksis blokkert den viktige forbindelsen mellom Persiabukta og Indiahavet, noe som blant annet har ført til kraftig stigende oljepris. Flere sivile skip er angrepet.

– Europeiske allierte og partnere over hele verden har brukt de siste ukene på å sikre at vi står samen. De har begynt å legge planer for å se hva vi kan gjøre i fellesskap som allierte og som USAs partnere, sier Rutte.

Norge og de andre skandinaviske landene er blant dem som har sagt at de er villige til å bistå. USAs president Donald Trump har tidligere uttrykt frustrasjon over det han mener er manglende innsats fra Nato og andre land. Rutte sier det handler om at landene ikke har hatt like lang tid til å vurdere situasjonen, mens USA har planlagt sin operasjon i flere måneder.

– Vi må komme fram til den beste måten å gjøre dette på, sier han i intervjuet med Fox News.

Børsene i Japan og Sør-Korea falt markant da handelen startet mandag. Samtidig fortsetter oljeprisen å stige etter signaler om opptrapping av Iran-krigen.

Nikkei-indeksen i Tokyo falt med 4,7 prosent den første snaue timen, mens den bredere Topix-indeksen er ned 4,3 prosent, melder TT. I Seoul var Kospi-indeksen ned 5,3 prosent.

Samtidig faller den koreanske valutaen won til sitt laveste nivå mot dollar på 17 år.

I Hongkong gikk Hang Seng-indeksen ned nesten 3 prosent da børsen åpnet, mens hovedindeksen i Shanghai falt rundt 2 prosent.

Nedturen kommer etter at både USA og Iran i løpet av helgen har truet med å trappe opp krigføringen. USAs president har truet med å bombe Irans kraftverk sønder og sammen dersom landet ikke åpner Hormuzstredet. Iran svarte med å si at all amerikansk energiinfrastruktur i regionen vil være mål for angrep dersom amerikanerne gjør alvor av trusselen. De truet også med å stenge Hormuzstredet helt.

Utsikten til fortsatt krigføring og ytterligere risiko for energisektoren bidro til at oljeprisen fortsatte å øke da handelen startet ved midnatt norsk tid.

Prisen på nordsjøolje økte med 1,73 prosent til 113,44 dollar fatet i de første minuttene etter at oljemarkedet åpnet. Også amerikansk lettolje økte og har nå passert 100 dollar fatet. Prisøkningen var på 1,78 prosent rett etter at handelen startet.

Krigen mot Iran har stanset det meste av skipstrafikken gjennom Hormuzstredet fra Persiabukta til Indiahavet. Rundt en femdel av verdens olje passerer gjennom dette farvannet.

Mandag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 18 og 19 vil strømprisen der ligge på 1,53 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,47 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 89,9 øre, i Nord-Norge blir den 19,3 øre, og i Vest-Norge blir den 1,51 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,14 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 6 og 7 på morgenen i Nord-Norge, da på 0,7 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 1,11 kroner, Sørvest-Norge 1,057 kroner, Midt-Norge 61,4 øre og Vest-Norge 1,19 kroner.

Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,45 kroner per kWh og -7,6 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 56,5 øre per kWh og 2,007 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Iran vil ødelegge energianlegg i hele regionen dersom USA og Israel angriper landets kraftverk, sier lederen i den iranske nasjonalforsamlingen.

President Donald Trump ga lørdag Iran en frist på 48 timer til å gjenåpne Hormuzstredet for skipstrafikk.

Dersom ledelsen i Teheran ikke etterkommer kravet, kommer USA ifølge Trump til å ødelegge «diverse kraftverk» i Iran og «begynne med det største først».

Det går ikke fram om Trump med det viste til det iranske atomkraftverket i Bushehr, som ble truffet i et angrep i forrige uke, eller gasskraftverket i Damavand noen mil øst for Teheran.

Iran advarer Trump mot å gjøre alvor av trusselen og sier at de i så fall vil angripe kraftverk og viktige energianlegg og infrastruktur i hele regionen.

– Umiddelbart etter at kraftverk og infrastruktur i vårt land blir angrepet, vil vital infrastruktur samt energi- og oljeinfrastruktur i hele regionen bli ansett som legitime mål og vil bli ugjenkallelig ødelagt, skriver den mektige lederen i den iranske nasjonalforsamlingen, Mohammad Bagher Ghalibaf, på X.

Dette vil få langvarige følger for oljeprisen, legger han til.

En talsmann for det iranske forsvaret kommenterte søndag også trusselen fra Trump og sa til statlige medier at Iran også kommer til å angripe avsaltingsanlegg og mål knyttet til informasjonsteknologi i regionen.

92 prosent av de over 400 raketter Iran har skutt mot Israel, er avskåret av israelsk luftvern, opplyser en talsmann for Israels militære ledelse.

– Iran har avfyrt over 400 ballistiske raketter. Vi har vært svært gode til å avskjære dem. Omtrent 92 prosent er avskåret, sier oberstløytnant Nadav Shoshani.

Dersom opplysningen stemmer tilsier det at mellom 30 og 40 iranske raketter har sluppet gjennom det israelske rakettskjoldet.

Lørdag ble byene Dimona og Arad sør i Israel truffet av iranske raketter. Rundt 175 mennesker ble såret, seks alvorlig, mens de fleste andre fikk behandling for sjokk, ifølge israelske myndigheter.

De materielle ødeleggelsene var til dels store i begge de to angrepene.