Nyhetsstudio

Irans sikkerhetssjef avviste tirsdag enhver form for samtaler med USA, etter at president Donald Trump sa han var åpen for å gjenoppta diskusjoner om Midtøsten-krigen.

– Ikke la dere distrahere av den amerikanske presidentens blandede signaler – fra «ingen forhandlinger» til «vi er klare til å snakke», skrev lederen for Irans øverste nasjonale sikkerhetsråd, Mohsen Rezaei, i en melding på X.

– Ingen samtaler før Irans betingelser er oppfylt. Punktum! la han til.

Trump sa mandag at han var åpen for samtaler med Iran, etter uker med uttalelser om at det var for tidlig å inngå en avtale for å avslutte krigen.

– Den feilslåtte nasjonen Iran ønsker å inngå en avtale, raskt og desperat. Jeg vil avgjøre om USA vil velge å engasjere seg – et konsept vi er åpne for, sa Trump på sitt Truth Social-nettverk.

Iran har gjentatte ganger listet opp krav som krigserstatninger og oppheving av sanksjoner som forutsetninger for å avslutte krigen og blokaden av Hormuzstredet.

Det er åpnet etterforskning og tatt ut siktelse mot Telenor for mulig medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten i Myanmar.

Det er også tatt ut siktelse for mistanke om overtredelse av sanksjonsloven.

– Begge forholdene knytter seg til Telenor-konsernets tidligere virksomhet i Myanmar. Ingen enkeltpersoner er siktet eller under etterforskning, skriver Telenor i en børsmelding.

Det var E24 som omtalte børsmeldingen først.

Politiet og PST bekrefter etterforskningen i en pressemelding.

Siktelsen gjelder medvirkning til forbrytelse mot menneskeheten i perioden fra militærkuppet 1. februar 2021 og fram til salget av Telenors heleide datterselskap Telenor Myanmar Ltd. (TML) 25. mars 2022.

– Bakgrunnen for siktelsen er at det fra TML gjentatte ganger i denne perioden ble utlevert historiske trafikkdata om kunder til militærregimet, samtidig som regimet stod for omfattende overgrep mot deler av sivilbefolkningen, står det.

Siktelsen for overtredelse av sanksjonslovgivningen dreier seg om at salget av TML inkluderte sanksjonert overvåkingutstyr uten at Utenriksdepartementet hadde tillatt et slikt salg.

Togtrafikken i Nederland har store problemer tirsdag morgen. Selskapet som står for driften av jernbanenettet, opplyser at de behandler hendelsen som mulig sabotasje.

– Materialer som er bevisst plassert på skinnene er funnet på flere steder. Dette forårsaker feil i sporkretsene. Det ser ut til å være sabotasje, sier Prorail i en uttalelse, uten å utdype hva slags materialer som ble funnet på jernbanelinjene.

Det er foreløpig ingen indikasjoner på hvem som mistenkes å stå bak den mulige sabotasjen.

Det nasjonale jernbaneselskapet NS opplyser at togtrafikken rundt byene Zwolle, Deventer og Amersfoort ble hardt rammet i morgenrushet.

– Det er foreløpig uklart hvor lang tid det vil ta før togtrafikken er tilbake til normalt, skriver NS i en melding til de reisende.

Renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner steg tirsdag til over 5 prosent for første gang siden 2007.

Stigende oljepris har skapt uro blant investorer, som også er bekymret over USAs store budsjettunderskudd og økende statsgjeld.

Rentekomiteen i den amerikanske sentralbanken innleder tirsdag et to dager langt møte, og analytikere mener at det er 90 prosent sannsynlighet for at det vil resultere i en renteheving. Det vil i så fall være den første siden midten av 2023, og stikk i strid med hva president Donald Trump ønsker og krever.

Analytikere i Morgan Stanley forventer at renta heves med 25 basispunkter onsdag, samt en ny renteheving i desember.

Renten på Japans tiårige statsobligasjoner har samtidig passert 3 prosent og er nå på det høyeste nivået på 30 år.

– Markedene vil trolig fortsette å fokusere på risikoen for at høyere råoljepriser kan bidra til økt inflasjon og i sin tur presse rentene høyere, mener analytikeren Yokoo Akihiko i Mitsubishi UFJ Bank.

Eksplosjoner kunne igjen høres i Ukrainas hovedstad Kyiv natt til tirsdag. Blant målene som ble rammet, var en bensinstasjon og et lageranlegg.

Ordfører Vitalij Klitsjko sier en drone traff en bensinstasjon. En person ble såret i angrepet, som skjedde dagen etter at USAs president Donald Trump sa at Russland og Ukraina hadde gått med på å ikke angripe energirelaterte mål.

Den siste tiden har russerne angrepet flere bensinstasjoner i Kyiv.

I en annen del av byen ble et lager truffet, opplyser Klitsjko på Telegram.

I Russland ble lageret til et netthandelselskap truffet av et ukrainsk missil i den sørlige byen Taganrog, ifølge den lokale guvernøren.

Et annet russisk angrep rammet et industrianlegg i Samara-regionen ved elven Volga, skriver guvernør Vjatsjeslav Fedorisjtsjev på Telegram. Han navngir ikke anlegget, men det er flere oljeraffinerier i området.

Natt til tirsdag skjøt Nato-fly ned en drone over Litauen, mens Polen sendte fly på vingene som et forebyggende tiltak. Landets væpnede styrker opplyste senere at polsk luftrom ikke var blitt krenket.

Panamakanalen planlegger ytterligere kutt i antall seilinger grunnet vannmangel som følge av værfenomenet El Niño.

Panama har erklært en landsdekkende krise under årets El Niño, som har ført til alvorlig tørke i Mellom-Amerika.

Kanalen som forbinder Atlanterhavet og Stillehavet er avhengig av nok vann for å fungere, og mangelen på nedbør skaper dermed store problemer for kanalen og for landet.

For å spare vann reduserte kanalmyndighetene nylig antall daglige seilinger fra 36 til 32. Fra oktober planlegger de å kutte enda mer – til et snitt på 29,5 seilinger per dag – viser et budsjettforslag som er levert inn til Panamas nasjonalforsamling.

– Det budsjettet vil sikre at kanalen kan fortsette å drive trygt, kontinuerlig, lønnsomt og effektivt, sier kanalminister Jose Ramon Ycasa.

Årets El Niño er ventet å bli den kraftigste som noen gang er registrert. Værfenomenet, som inntreffer uregelmessig, starter i Stillehavet og påvirker værmønstre over hele verden.

Litauens krisemyndighet sier kampfly fra Nato har skutt ned en drone i landets luftrom sent mandag.

Meldingen kom kort tid etter at litauiske myndigheter opplyste at kampfly fra alliansen var sendt på vingene etter en mulig droneobservasjon i nærheten av hovedstaden Vilnius.

Det er foreløpig ikke kjent hvor dronen kom fra.

Både Polen og de baltiske landene har flere ganger opplevd at deres luftrom er blitt krenket i forbindelse med krigen i Ukraina.

En russisk fregatt skal mandag ha skutt bluss i retning av et dansk militærhelikopter, ifølge det danske forsvaret. Danmarks statsminister kaller saken svært alvorlig.

Helikopteret var på et rutinemessig patruljeoppdrag ved havnebyen Gedser, rundt 130 kilometer sør for København, opplyser det danske forsvaret. De sier fregatten avfyrte to bluss og at det ene av dem passerte like ved helikopteret.

– Det sier seg selv at det er svært alvorlig, sier statsminister Mette Frederiksen i en skriftlig uttalelse tirsdag.

– Men det er dessverre ikke overraskende, sier hun.

– For dette er en del av det mønsteret vi ser i hele Europa, med et stadig mer aggressivt og selvhevdende Russland som har intensivert hybridkrigen mot Europa, og som tester og utfordrer Nato, fortsetter den danske statsministeren.

Russland har så langt ikke kommentert hendelsen, som fant sted i internasjonalt farvann. Gedser ligger lengst sør på Falster og har fergeforbindelse med Tyskland. Byen ligger langs seilingsleden for skip som velger å bruke Storebælt til å seile inn og ut av Østersjøen.

Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen la tirsdag ut en melding på X der han sa at det som har skjedd var «helt uakseptabelt».

– Russlands ambassadør er derfor innkalt til samtale om hendelsen, skrev han.

– Russland ønsker å skremme og så splid. Vårt svar er å stå tettere sammen og styrke forsvaret av Danmark og Europa, sier Frederiksen.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier at landet er villig til å stanse angrepene mot russiske energimål så fremt landets allierte er garantister for at Russland gjør det samme.

– Ukraina har foreslått at våre samarbeidspartnere skal sikre en avtale med Russland om å stanse ødeleggelsene av kritisk infrastruktur. Mat, energi og andre livsnødvendige ressurser må beskyttes, men russiske angrep retter seg likevel direkte mot disse. Ukraina er imidlertid ikke overbevist om at Russland er villig til å overholde en slik avtale, skriver den ukrainske presidenten i et innlegg på X mandag.

– Hvis våre samarbeidspartnere er villige til å garantere at Russland faktisk avstår fra å angripe ukrainsk strømforsyning, energianlegg, kritisk infrastruktur og matforsyning, er vi selvfølgelig villige til å stanse tilsvarende angrep fra vår side, fortsetter han.

Uttalelsen kommer kort tid etter at USAs president Donald Trump skrev følgende i en tirade på Truth Social i 17-tiden norsk tid:

– Ukraina har gått med på ikke å angripe russiske energimål. Russland har gått med på det samme.

Det er foreløpig uvisst om Kreml faktisk har inngått en slik avtale.

Så sent som søndag kritiserte Trump Ukraina for å ha angrepet russiske oljeraffinerier.

I sin seneste tirade hevdet han dessuten at den internasjonale drivstoffkrisa skyldes Ukraina-krigen – ikke at USA og Israel angrep Iran i slutten av februar.

Dette til tross for at USAs angrep førte til at Iran tok kontroll over Hormuzstredet – en av verdens viktigste energikorridorer. Oljeprisene har skutt i været som følge av krigen i Midtøsten, og drivstoffprisene i USA øker i takt med inflasjonen i forkant av mellomvalget i november.

Redningsskøytene rykket ut på over 3000 oppdrag fra 1. mai til 31. august i år. Det er en nedgang fra samme periode i fjor på 15,2 prosent.

Værforholdene tidlig på sommeren bidro trolig til litt mindre aktivitet, selv om antall oppdrag totalt tilsvarer gjennomsnittlig 26 utrykninger hver eneste dag i perioden.

– Vi hadde mye vind i starten av juli, og da så vi at mange valgte å la båten ligge til kai. Det ga naturlig nok færre telefoner og færre oppdrag, sier driftsleder Mikael Corneliussen i Redningsselskapets assistansetelefon i en pressemelding.

Assistansetelefonen fikk over 7000 henvendelser fra båtfolket, og statistikken viser at motorproblemer fortsatt er den klart vanligste årsaken til at fritidsbåter trenger hjelp. Mange henvendelser blir løst over telefon, uten at det er nødvendig å sende ut en redningsskøyte.

Totalt rykket redningsskøytene ut på 3177 oppdrag i perioden 1. mai til 31. august.

Vestfold, Østfold og Agder var fylkene med flest oppdrag gjennom sommermånedene.