Medietilsynet: Unge har stor tro på egen evne til å skille sant fra usant
Unge er mer positive enn eldre til sosiale mediers samfunnsrolle og syns i langt større grad det er enkelt å avsløre usann informasjon. Det gjør dem sårbare.
Det kommer fram av Medietilsynets rapport « Kritisk medieforståelse i den norske befolkningen», utarbeidet i samarbeid med Analyse & Tall SA.
Der svarer to tredeler av de spurte at de har kommet over nyheter på nettet som de mistenkte var usanne. 80 prosent så sakene de mistenkte var usanne, i sosiale medier.
Det er flest unge i alderen 16–24 år som leser nyheter i sosiale medier og finner slike mistenkelige nyheter der. Likevel er de mye mindre bekymret enn eldre for spredning av usann informasjon eller for at kunstig intelligens-tjenester kan lure dem.
Trenger kritisk tilnærming
– Når vi vet at de unge i stor grad henter informasjon og nyheter fra sosiale medier, blir det svært viktig at de har en tilstrekkelig kritisk tilnærming til innhold de eksponeres for. Dersom dette ikke er til stede, samtidig som troen på egen kompetanse er stor, kan det i sum bidra til sårbarhet i de yngste aldersgruppene, skriver Medietilsynet i oppsummeringen av de største utfordringene.
I undersøkelsen avdekkes en gjennomgående stor bekymring i befolkningen for at usann informasjon bryter ned tilliten i samfunnet. Hele åtte av ti, eldre mer enn yngre, er bekymret for at usann informasjon skal gå utover folks tillit til myndigheter og medier.
Høy selvtillit hos unge menn
Generelt er folk mye mer bekymret for at andre skal la seg påvirke enn at de selv blir påvirket, selv om bare 13 prosent synes det er lett å vurdere om informasjon på nett er sann eller usann.
– Oppgaver som gikk ut på å identifisere innhold laget ved hjelp av kunstig intelligens, bekrefter dette. En langt større andel blant menn og yngre enn blant kvinner og eldre har tro på egen evne til å skille sant fra usant, skriver Medietilsynet.
I en kronikk om undersøkelsen påpeker tilsynsdirektør Mari Velsand at det aller viktigste virkemiddelet i kampen for sannheten er et mangfold av redaktørstyrte medier. Hun mener det må sikres også videre framover gjennom en aktiv mediepolitikk og gode rammevilkår.
– En utfordring er å få de unge til å bruke redaktørstyrte medier og sørge for at de forstår disse medienes rolle og betydning, skriver Velsand.
Oppløftende tall for vern av dyrket jord
Bare 1793 dekar dyrket jord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i løpet av 2025. Det er et historisk lavt nivå.
De nye tallene kommer fra kommune-stat-rapporteringen (Kostra), der Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte de endelige tallene for 2025 mandag, opplyser Landbruksdirektoratet.
– Dette er svært oppløftende tall, og vi har allerede nådd jordvernmålet. Vi ser at den langsiktige innsatsen for å begrense omdisponering av matjord gir resultater, sier seksjonssjef Aud-Ingrid Krefting i Landbruksdirektoratet.
Hun gir kommunene og statsforvalterne honnør for at jordvernmålet er nådd.
– Nå må vi arbeide videre for å opprettholde denne gode praksisen og om mulig redusere omdisponeringen av dyrket jord, sier Krefting videre.
I 2025 ble 2350 dekar dyrkbar jord omdisponert, mot 2722 dekar året før. Det er det laveste nivået siden rapporteringen startet.
Mest matjord bygges ned for å gi plass til veier og jernbane samt boliger.
Vance sier Trump kan offentliggjøre Iran-avtale før fredag
USAs president Donald Trump kan komme til å offentliggjøre avtalen med Iran før fredagens signering, sier visepresident J.D. Vance.
Ledere fra Iran og USA har allerede signert avtalen elektronisk, men skal etter planen signere den fysisk på fredag. I et intervju med Fox News sier imidlertid Vance at Trump kan komme til å offentliggjøre avtalen før det.
Vance sier til CNN at intensjonsavtalen som er inngått med mål om å få slutt på krigen i Iran, er et svært overordnet dokument på rundt halvannen side.
– På en rekke områder blir vi nødt til å avklare detaljene i den tekniske forhandlingsfasen, sier visepresidenten.
Selv om avtaleteksten ikke er offentlig kjent, beskriver Vance deler av avtalen det er blitt enighet om.
– Det som i praksis står i første avsnitt, er at Iran – i likhet med USA – forplikter seg til regional fred og stabilitet. En del av det er at Iran skal slutte å finansiere voldelige terrororganisasjoner og skal slutte å bidra til ustabilitet i regionen, ifølge den amerikanske visepresidenten.
I et annet intervju med NBC News sier han at en del av avtalen også innebærer at Iran vil tillate inspeksjon av landets atomprogram.
– En av de sentrale delene av avtalen er faktisk at Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og USA skal hjelpe Iran med å destruere landets lager av høyanriket uran, og det kommer veldig klart fram i avtalen, sier Vance.
Laveste oljereserve på 43 år i USA
USAs strategiske oljereserve har krympet til 340,3 millioner fat, opplyser energidepartementet. Det er det laveste nivået siden juli 1983.
Den siste uken har lageret blitt redusert 8,9 millioner fat. Departementet sier krigen mellom Iran og USA har ført til oppbremsing i råoljeleveransene.
USAs krympende oljelager henger også sammen med at en rekke land har koordinert frigiving av oljereserver for å dempe krigens påvirkning på oljeprisen.
Den amerikanske reserven tilsvarer et snaut halvårs produksjon på norsk sokkel.
Unicef: Nesten halvparten av verdens barn utsatt for tre eller flere klimarisikoer
Nesten alle verdens 2,4 milliarder barn står overfor en form for klimarisiko. ifølge en Unicef-rapport. 1,1 milliarder barn er utsatt for tre eller flere av de åtte risikoene Unicef har kartlagt.
FNs barnefond advarer mandag om at klimaendringene slår ulikt ut i forskjellige deler av verden. Unicef har sett på distribusjonen av åtte ulike klimarisikoer: kystoversvømmelser, elveoversvømmelser, tørke, tropiske stormer, hetebølger, ekstremvarme, terrengbranner og sandstormer. Deretter har de sammenstilt dette med hvor verdens barn bor.
Rapporten har i hovedsak konsentrert seg om den snaue halvparten av verdens barn – 1,1 milliarder – som altså er utsatt for tre eller flere av disse risikofaktorene. Den vanligste kombinasjonen er tørke, hetebølger og ekstremvarme, som er definert som temperaturer over 35 grader.
Til sammen er 296 millioner barn berørt av denne kombinasjonen, inkludert 74 millioner barn i Nigeria, 34 millioner i Pakistan og 32 millioner i India.
Antall barn i kategorien tre eller flere klimarisikoer har økt markant de siste 20 årene.
Nesten alle barn – rundt 2,3 milliarder – er utsatt for minst én klimarisiko, mens to milliarder er utsatt for minst to. 364 millioner barn står overfor minst fire, viser Unicef-rapporten.
– Barn står i frontlinjen for effektene av klimaendringene, sier Unicef-sjef Catherine Russell.
– Ikke likt overalt
Tom Slaymaker, som har vært med på å skrive rapporten, sier til nyhetsbyrået AFP at det ikke finnes noe kort og enkelt spørsmål på hvor det er verst for barn.
– Men det er ikke likt overalt. Vi ser noen steder som spesielt utsatt. De er særlig konsentrert i Afrika sør for Sahara og deler av Sør-Asia, sier Slaymaker.
Land med mange barn – inkludert Bangladesh, India, Nigeria og Pakistan – topper listen over antall barn som er utsatt for minst tre klimarisikoer. Myanmar står for en stor andel – 46.000 av totalt 123.000 – barn som er utsatt for sju eller flere slike risikoer.
Afrika sør for Sahara – særlig Sahel-regionen – er på sin side det området som har størst andel barn som er utsatt for klimarisiko.
For eksempel står Tsjad overfor en humanitær krise med begrenset tilgang til vann, strøm og mat. Der er 95 prosent av barna utsatt for minst tre klimarisikoer.
Skandinavia forholdsvis skjermet
Andre land som er spesielt sårbare, inkluderer 39 øystater som står overfor utfordringer med lite ferskvann, avhengighet av import og manglende mulighet til å søke tilflukt fra katastrofer som orkaner.
Virkningen av klimaendringene blir ofte forsterket av myndigheters manglende evnet til å håndtere klimafare.
Rapporten viser at ingen land er helt skjermet.
– I mange land vil det være små lommer der befolkningen ikke er utsatt for slik risiko. De er som regel på den nordlige halvkule, særlig i Skandinavia, sier Slaymaker.
Han påpeker samtidig at barn i disse områdene kan være utsatt for faktorer som ikke er dekket av rapporten, slik som isbreer og permafrost som smelter.
Britene varsler flere Russland-sanksjoner – og salg av atombrensel til Ukraina
Storbritannias statsminister ventes å kunngjøre nye sanksjoner mot Russland tirsdag. Regjeringen skal også støtte salg av atombrensel til Ukraina.
– Sanksjonene er direkte rettet mot Russlands ulovlige skyggeflåte og finansnettverkene som brukes til å omgå vestlige sanksjoner og støtte militære anskaffelser, opplyser britiske myndigheter.
Tiltakene vil også berøre skip som frakter sanksjonsrammet russisk naturgass.
De nye sanksjonene, som skal presenteres av statsminister Keir Starmer på G7-toppmøtet i Frankrike tirsdag, kommer etter at britiske spesialstyrker for første gang stanset en oljetanker fra skyggeflåten. Det skjedde i Den engelske kanal søndag.
Mandag ble skipets indiske kaptein siktet for brudd på sanksjonene, opplyser Storbritannias svar på Kripos.
Samtidig som Storbritannia varsler nye sanksjoner mot den russiske skyggeflåten, skal regjeringen gi 210 millioner pund – snaut 2,7 milliarder kroner – i støtte til eksport av uran til Ukrainas kjernekraftprodusent Energoatom.
Ulv tok seks sauer i Oppdal – tillatelse til skadefelling
En ulv har tatt livet av seks sauer i Oppdal, og fire lam er savnet. Statsforvalteren i Trøndelag har gitt et skadefellingslag tillatelse til å felle én ulv.
Sauekadavrene ble funnet ved Skårråvangen, åtte kilometer fra Oppdal sentrum. Fagleder for landbruk i Oppdal kommune, Gro Aalbu, bekrefter hendelsen overfor avisa Opp.
Sauebonde Erling Ween Bøe, som er leder i det rammede beitelaget, forteller at sauene trolig ble tatt ved midnatt natt til mandag.
– Dette er trasig. Det var fint å slippe dem til fjells, og trist at dette skulle skje, sier han.
Statsforvalteren behandlet søknaden på fire minutter, ifølge Opp. Skadefellingsområdet omfatter deler av Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Holtålen, Tynset og Folldal kommuner. Tillatelsen går ut 23. juni klokka 12.00, eller når ulven er felt.
Eksplosjoner hørt i Hormuzstredet, ifølge iransk nyhetsbyrå
Ifølge det iranske nyhetsbyrået Mehr er det hørt tre eksplosjoner i Hormuzstredet.
Eksplosjonene er hørt sør for øya Qeshm, melder Mehr. De sier tidlige opplysninger antyder at eksplosjonene er knyttet til styringen av skipstrafikken i det viktige stredet.
USAs president Donald Trump sier skip igjen seiler gjennom Hormuzstredet, og at stredet skal være «fullstendig åpent» innen fredag, som en del av avtalen mellom USA og Iran for å få slutt på krigen i Midtøsten.
Rundt en femdel av verdens olje passerer vanligvis gjennom stredet, som forbinder Persiabukta med Indiahavet og dermed verdenshavene for øvrig. Under USA og Israels krig mot Iran har stredet i praksis vært stengt, noe som blant annet har ført til høyere oljepriser.
Solbakken om Strand Larsen-sykdom: – Ikke noe superalvorlig
Landslagssjef Ståle Solbakken er rolig når han går inn i det siste døgnet før Norges VM-åpning.
58-åringen møtte pressen 25 timer før Norges første VM-kamp på 28 år sparkes i gang. Det skjer mot Irak i Boston-forstaden Foxboro.
Under seansen fikk Solbakken spørsmål om skrellene hittil i VM. Qatar har blant annet tatt poeng mot Sveits, mens Kapp Verde sjokkerte Spania i 0-0-kampen tidligere mandag.
– Vi kan ikke bruke det til noe. Vi må bare være oss selv. Fotballen er jevn, og det er små marginer. De resultatene viser det, og så har det vært noen resultater der det har vært store forskjeller, som Sverige (5-1 over Tunisia) og Tyskland (7-1 over Curaçao), sa Solbakken.
Solbakken og resten av troppen fikk mandag gå ut og kjenne på gresset på arenaen i Foxboro, som til vanlig huser NFL-laget New England Patriots og MLS-klubben New England Revolution.
– Veldig fin matte og bra storskjerm, så det ser ut til å være bra. Selv om det er en litt atypisk fotballstadion, sa Solbakken.
– Litt feber
Jørgen Strand Larsen mistet mandagens trening med sykdom, men Solbakken er ikke bekymret.
– Han hadde litt feber da han sto opp i dag. Det er ikke noe superalvorlig, sa han.
Deretter kom det oppfølgingsspørsmål om han frykter for smitte i troppen.
– Det får Ola Sand (landslagslegen) ta seg av. Han har ikke hatt noe å gjøre hele uka, så hvis han ikke klarer en liten feber, så får vi sende ham hjem. Det er bare å bruke noe febernedsettende, smilte Solbakken.
For mediene var veien til pressekonferanserommet en blanding mellom road trip, rebusløp og hinderløype, som gikk via katakombene under NFL-arenaen, fulle av golf- og redskapsbiler, forbi et område for søppelhåndtering, langs stabler med drikkevarer og en liten pakkesentral.
Labyrint
En liten hær av frivillige måtte utstasjoneres for å lede rett vei i labyrinten av ganger til rommet som ifølge skiltet på døra normalt er arena for lagmøter i New England Patriots. Gjør de norske veien til mål like komplisert for Irak tirsdag, ser det lovende ut for Norge.
Norges etterlengtede sluttspillcomeback har avspark midnatt norsk tid. De to andre lagene i pulje I, Frankrike og Senegal, møtes i New Jersey noen timer tidligere med avspark klokken 21.00.
Norge møter Senegal i nettopp New Jersey natt til 23. juni norsk tid. Siste kamp mot Frankrike spilles utenfor Boston om kvelden den 26. juni.
Norge vurderer bidrag til Hormuz-operasjon
Regjeringen vurderer mulige norske bidrag til en operasjon i Hormuzstredet som er foreslått av Frankrike og Storbritannia.
– Norge har som maritim nasjon en sterk interesse av at stredet åpnes for fri ferdsel og at kommersiell skipstrafikk sikres, fastslår utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) i en uttalelse til NTB.
Noen beslutning om norsk deltakelse i den foreslåtte europeiske operasjonen er ikke tatt. Men Eide utelukker det ikke.
– Vi vurderer også mulige norske bidrag til det fransk-britiske initiativet, forutsatt at de nødvendige forutsetningene ligger til rette. Planlegging pågår på militær side, sier han.
Tanken bak den mulige europeiske operasjonen er at den skal være med og sikre skipstrafikken i Hormuzstredet dersom USA og Iran blir enige om en fredsløsning. Minerydding er én mulig oppgave.
Om Iran vil godta dette, er usikkert. En ikke navngitt iransk tjenesteperson sa nylig til nyhetsbyrået Reuters at utenlandske styrker i stredet er uakseptabelt.
USAs president Donald Trump hevdet mandag at Hormuzstredet vil være helt åpent for skipstrafikk fra og med fredag. Han sa han «ikke tror vi trenger mye hjelp» med å holde stredet åpent.
Oppgang på USA-børsene – SpaceX inn på sjetteplass blant verdens mest verdifulle selskaper
Amerikanske børser hadde mandag vind i seilene etter meldingen om en intensjonsavtale om å åpne Hormuzstredet. Også SpaceX-aksjen fortsatte himmelferden.
Teknologiindeksen Nasdaq la på seg 3,1 prosent i løpet av handelsdagen. SpaceX bidro kraftig til oppgangen.
På handelsdag nummer to etter børsnoteringen la romfartsselskapet på seg hele 19,6 prosent. Det er enda mer enn på første handelsdag fredag, da kursen økte med 19 prosent. Ifølge nettstedet Companiesmarketcap er selskapet dermed det sjette mest verdifulle i verden og inntar plassen under Amazon på listen.
Industriindeksen Dow Jones steg o,9 prosent og endte med ny toppnotering, mens den brede S&P 500 steg 1,7 prosent.