Medietilsynet: Unge har stor tro på egen evne til å skille sant fra usant
Unge er mer positive enn eldre til sosiale mediers samfunnsrolle og syns i langt større grad det er enkelt å avsløre usann informasjon. Det gjør dem sårbare.
Det kommer fram av Medietilsynets rapport « Kritisk medieforståelse i den norske befolkningen», utarbeidet i samarbeid med Analyse & Tall SA.
Der svarer to tredeler av de spurte at de har kommet over nyheter på nettet som de mistenkte var usanne. 80 prosent så sakene de mistenkte var usanne, i sosiale medier.
Det er flest unge i alderen 16–24 år som leser nyheter i sosiale medier og finner slike mistenkelige nyheter der. Likevel er de mye mindre bekymret enn eldre for spredning av usann informasjon eller for at kunstig intelligens-tjenester kan lure dem.
Trenger kritisk tilnærming
– Når vi vet at de unge i stor grad henter informasjon og nyheter fra sosiale medier, blir det svært viktig at de har en tilstrekkelig kritisk tilnærming til innhold de eksponeres for. Dersom dette ikke er til stede, samtidig som troen på egen kompetanse er stor, kan det i sum bidra til sårbarhet i de yngste aldersgruppene, skriver Medietilsynet i oppsummeringen av de største utfordringene.
I undersøkelsen avdekkes en gjennomgående stor bekymring i befolkningen for at usann informasjon bryter ned tilliten i samfunnet. Hele åtte av ti, eldre mer enn yngre, er bekymret for at usann informasjon skal gå utover folks tillit til myndigheter og medier.
Høy selvtillit hos unge menn
Generelt er folk mye mer bekymret for at andre skal la seg påvirke enn at de selv blir påvirket, selv om bare 13 prosent synes det er lett å vurdere om informasjon på nett er sann eller usann.
– Oppgaver som gikk ut på å identifisere innhold laget ved hjelp av kunstig intelligens, bekrefter dette. En langt større andel blant menn og yngre enn blant kvinner og eldre har tro på egen evne til å skille sant fra usant, skriver Medietilsynet.
I en kronikk om undersøkelsen påpeker tilsynsdirektør Mari Velsand at det aller viktigste virkemiddelet i kampen for sannheten er et mangfold av redaktørstyrte medier. Hun mener det må sikres også videre framover gjennom en aktiv mediepolitikk og gode rammevilkår.
– En utfordring er å få de unge til å bruke redaktørstyrte medier og sørge for at de forstår disse medienes rolle og betydning, skriver Velsand.
Fem europeiske forsvarsministere møtes i Roma fredag
I Roma samles forsvarsministerne fra fem store europeiske land til et Ukraina-møte fredag.
Det er Italias forsvarsminister Guido Crosetto som inviterer sine fire motparter fra Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Polen.
Uttalelsen fra det italienske forsvarsdepartementet om møtet, som i tillegg til Ukraina skal handle om å styrke europeisk sikkerhet, kom etter at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa han var klar for direkte samtaler med Vladimir Putin.
De fem ministrene skal holde en pressekonferanse etter møtet.
Obama bekymret for demokratiets framtid
I møte med verdens utfordringer er Barack Obama bekymret for at unge mennesker skal få en kynisk innstilling til livet.
På scenen i Oslo Spektrum mandag kveld var han innom både kunstig intelligens (KI), Oslo-været, økende forskjeller mellom rike og fattige og utfordringene for demokratiet.
Han kom ikke med direkte kritikk av USAs sittende president Donald Trump. Men noen indirekte spark var det mellom linjene.
– Tror du på demokratiet når partiet ditt taper? spurte Obama retorisk.
– Ikke alle gjør det, la han til.
Han erkjente at noen av utviklingstrekkene i verden i dag kan være skremmende.
– Noe som bekymrer meg, er at unge mennesker skal miste motet og bli kyniske.
Men Obama ba tilhørerne tenke over følgende spørsmål: På hvilket tidspunkt i verdens historie ville du helst blitt født?
– Tross alle fryktelige ting som skjer, så ville du likevel valgt i dag, sa Obama, som viste til framskritt innen helse og toleranse mellom grupper av mennesker.
– Eller, kanskje for fem år siden, la han til.
Arrangementet i Oslo Spektrum var lagt opp som en diskusjon mellom Obama og forsker, jurist og USA-ekspert Sofie Høgestøl.
BT: Lokfører siktet etter togulykken i Arna i fjor
Lokføreren av toget som sporet av i Arna i fjor, er nå siktet, melder Bergens Tidende.,
– Det er en foreløpig siktelse. Etterforskningen pågår fremdeles og hvis det det kommer nye opplysninger må vi ta dem til etterretning, sier politiadvokat Anja Mathiesen i Vest politidistrikt til avisa.
Frontkollisjon i Asker – gravid kvinne kjørt til sykehus
Tre biler var mandag involvert i en trafikkulykke, der to av bilene kolliderte front mot front. En gravid kvinne ble kjørt til sykehus.
– Det er totalt 5 personer involvert. En gravid kvinne kjøres sykehus. Pasienten er våken, opplyser operasjonsleder Roy Langengen på politiloggen.
En ytterligere person ble også fraktet til sykehus.
Politiet meldte først om ulykken klokken 18.35.
Ulykken oppsto da en av bilene som kjørte nordover svingte over i motgående kjørefelt og over i en annen vei, der den frontkolliderte med en bil som kom kjørende sørover.
Bilen som lå bak bilen som kjørte nordover har så kjørt inn i bakparten på bilen foran.
Veien ble stengt som følge av hendelsen, men har siden blitt åpnet igjen.
FN-råd fastslår at Russland skjøt ned malaysisk passasjerfly over Ukraina i 2014
Russland var ansvarlig for nedskytingen av et malaysisk passasjerfly over Ukraina i 2014, fastslår FN-rådet for sivil luftfart.
298 passasjerer og mannskapet døde da Malaysia Airlines rute MH17 ble skutt ned over Ukraina mens det var på vei fra Amsterdam til Kuala Lumpur 17. juli i 2014.
Rådet i Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart, ICAO, fastslår nå at det er Russland som var ansvarlig for nedskytingen.
– Avgjørelsen er et viktig skritt mot å etablere sannheten og oppnå rettferdighet og ansvar for alle ofrene for rute MH17, samt deres familier og kjære, sier Nederlands utenriksminister Caspar Veldkamp i en uttalelse.
– Denne avgjørelsen sender også et tydelig signal til det internasjonale samfunnet: stater kan ikke bryte folkeretten uten konsekvenser, fortsetter han.
I november 2022 ble to russiske og en ukrainsk mann dømt, riktignok uten å være til stede i retten, for drap ved å ha hatt en rolle i angrepet. Fra Russland ble dommen kalt skandaløs.
Selv om FNs råd i Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO) ikke har reguleringsmakt, har det moralsk autoritet og fastsetter globale luftfartsstandarder som i stor grad blir fulgt av organisasjonens 193 medlemsland.
Nederland og Australia ønsker at ICAO-rådet skal pålegge Russland å innlede forhandlinger om erstatninger, sier Veldkamp.
Mann dømt til fengsel for å ha skutt gaupe – trodde det var rev
En mann i 70-årene er dømt til 45 dager fengsel for å ha skutt en gaupe, som han trodde var en rev.
Det var i februar at mannen felte et dyr på et jorde i Frogn i Akershus.
Mannen har ifølge TV 2 forklart at han trodde han hadde skutt en rev, men det viste seg å være en gaupe.
Gaupen er utryddingstruet og er fredet i Norge. Man må dermed ha en fellingstillatelse, eller det må være en kvote for lovlig jakt på gaupe om man skal kunne skyte dyret.
Det var jegeren selv som kontaktet politiet da han innså at han hadde skutt feil dyr. Han har forklart at han burde ventet lenger før han fyrte av skuddet.
Han får strafferabatt for å tilstått og for at han hjalp politiet under etterforskning av saken, men han mister likevel jaktretten i ett år.
Trump vil tvinge ned medisinprisene i USA med presidentordre
USAs president Donald Trump gir de store legemiddelselskapene i USA 30 dager på å senke prisene på reseptbelagte legemidler.
Han hevder at legemidlene skal bli mye billigere for amerikanere etter at han har signert en presidentordre som instruerer legemiddelselskaper til å sette ned prisene.
Arbeidet med å forhandle fram nye priser delegerer han til helsedepartementet ledet av Robert F. Kennedy Jr. Skulle ikke de klare å fremforhandle en avtale, vil en ny regel tre i kraft som binder prisene på reseptbelagte legemidler til de laveste prisene i andre nasjoner.
Advares
Dette er i tråd med hva Trump skrev i et innlegg i sosiale medier søndag kveld, men noe bransjeorganisasjonen PhRMA har rådet mot.
– Innføring av utenlandske priser vil kutte milliarder av dollar fra Medicare uten noen garanti for at det hjelper pasienter eller forbedrer deres tilgang til medisiner, sa Stephen J. Ubl, PhRMAs administrerende direktør, da han søndag kveld omtalte det som en dårlig avtale.
Trump på sin side hevder presidentordren vil spare skattebetalerne for masse penger, og at helseutgiftene vil bli «redusert til summer man ikke har tenkt på før».
Trakk fram dansk slankemedisin
Medisinprisene i USA ligger i flere tilfeller flere ganger høyere enn i andre velstående land, noe som har vært en politisk verkebyll i USA, men som ingen av de politiske fløyene har klart å fikse.
Blant annet nevnte han det danske legemiddelet Ozempic, som selskapet Novo Nordisk står bak. Ifølge ham koster medisinen opp mot ti ganger så mye i USA.
Trump truet også med økte tollsatser til land som ikke følger USAs linje i legemiddelpolitikken.
Frp ber staten selge seg helt ut av Norwegian
– Staten bør så raskt som mulig selge seg ned i Norwegian, mener Frps finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi. Staten eier nå 6,37 prosent i selskapet.
– Det er ikke statens oppgave å være eier av flyselskap. Staten bør være en tilrettelegger for best mulig konkurranse til gunst for flypassasjerene, ikke være inne på eiersiden, sier Limi til NTB.
Mandag morgen ble det kjent at staten blir aksjonær i Norwegian etter forhandlinger med flyselskapet.
Avtalen innebærer at flyselskapet kjøper tilbake rundt 50 prosent av et lån staten ga til Norwegian i forbindelse med selskapets rekonstruksjon i mai 2021 – under koronapandemien.
Resten av lånet blir omgjort til aksjer, og staten har nå en aksjepost på 6,37 prosent, og er dermed blant de største eierne.
– Det var riktig under koronapandemien å gi lån til Norwegian for å sikre at selskapet ikke gikk konkurs og at konkurransen i det norske flytilbudet ikke ble svekket, sier Limi.
Men han mener altså at det blir feil at staten skal fortsette å være eier.
– Vi mener at regjeringen bør ta initiativ til, på egnet tidspunkt, å selge seg helt ut av Norwegian, sier Limi.
Ford-arbeidere i Tyskland går ut i streik
Tusenvis av arbeidere på en Ford-fabrikk i Tyskland går ut i streik denne uka etter at den amerikanske bilprodusenten varslet massive kuttplaner.
Rundt 11.500 arbeidere på fabrikken i Köln legger ned arbeidet i 24 timer, opplyser fagforbundet IG Metall union.
Fagforeningen brøt forhandlingene med Ford torsdag i forrige uke og gjorde det klart at forhandlingene ikke blir gjenopptatt dersom selskapet ikke kommer med et akseptabelt tilbud.
I november kunngjorde bilprodusenten at den planlegger å kutte 4000 jobber i Europa, de aller fleste i Tyskland, innen 2027. Bakgrunnen for kuttplanene ble oppgitt å være å sikre selskapets konkurranseevne på kontinentet.
Rapport: Endringene i Arktis kan påvirke været i Skandinavia, Øst-Asia og Nord-Amerika
Det hurtige oppvarmingen i Arktis kan føre til endringer i polarvinden, som videre sender kalde luftmasser til lavere breddegrader, viser en ny rapport.
– Vi ser at Arktis og områder lenger sør er koblet sammen gjennom komplekse atmosfæriske prosesser. Den mest åpenbare koblingen er smelting av isbreer, iskapper og det globale havnivået, sier klimaforsker Rasmus Benestad i en pressemelding.
I en rapport fra Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), en arbeidsgruppe under Arktisk råd, beskriver forskerne mekanismer i endringene i Arktisk som kan påvirke være og klimaet andre steder.
Blant annet kan tining av permafrost øke mengdene med drivhusgassen metan i atmosfæren, som kan forsterke drivhuseffekten og gi ytterligere global oppvarming.
Polarvirvelen, en stor luftsirkulasjon som ligger rundt polområdene og vanligvis isolerer fra varm luft, kan også bli svekket på grunn av endringene i Arktis. Da kommer kalde luftmasser fra polområdene ned til lavere breddegrader, som Skandinavia, Øst-Asia og Nord-Amerika, ifølge forskerne.
– Når dette skjer, kan temperaturene falle dramatisk og forårsake kaldt vær i regioner som vanligvis opplever mildere klima, sier Benestad.
Rapporten viser at temperaturen i Arktis har økt med 3 grader siden 1971, og at mengden nedbør har økt mellom 2 og 10 prosent. Klimaendringene i Arktis skjer tre ganger raskere enn det globale gjennomsnittet, ifølge forskerne.