Nyhetsstudio

EØS-tilsynet Esa mener at Norge brøt EØS-avtalen da Vy fikk kontrakt for passasjertog på Sørlandet.

Kontrakten er midlertidig og gjelder passasjertog på Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen. Oppdraget ble ikke lagt ut på anbud.

I henhold til EØS-avtalen er hovedregelen at kontrakter for persontransport med jernbane skal tildeles etter en anbudskonkurranse, skriver Esa i en pressemelding. Tilsynet har derfor sendt en grunngitt uttalelse til Norge.

I dag er det Go-Ahead som kjører persontransporten på Sørlandet, kontrakten varer fram til 2027. Allerede i 2024 ble det kjent at Vy tildeles en midlertidig kontrakt på to år fra 2027, med mulighet for forlengelse.

Norge har argumentert med at det var nødvendig med en midlertidig kontrakt, mens myndighetene vurderer sammensetningen av trafikkpakkene og hvorvidt tiltak trengs for å optimalisere offentlige transporttjenester. Trafikkpakkene i norsk jernbane omfatter ulike linjer og geografiske områder.

Esa mener at forholdene Norge beskriver, er en normal del av driften av jernbanesektoren, og at det ikke utløser et unntakstilfelle hvor man kan fravike kravet om anbud.

Norge har nå to måneder på seg til å uttale seg før Esa tar stilling til om saken skal tas videre til Efta-domstolen.

Frp-leder Sylvi Listhaug har bedt regjeringen om fullt innsyn i dialogen mellom dem og Telenor om selskapets virksomhet i Myanmar.

Tirsdag ble det kjent at Telenor er siktet for medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten og overtredelse av sanksjonsloven. Det skjer etter at selskapet utleverte sensitive persondata om innbyggere til militærjuntaen etter statskuppet i Myanmar i 2021.

I desember ble det åpnet kontrollsak i Stortinget. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité var da flere ganger blitt nektet innsyn i regjeringens dialog med Telenor.

Nå ber Listhaug regjeringen om å legge alle kortene på bordet.

– Når Kripos og PST nå har tatt ut siktelse mot Telenor for mulig medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten samt brudd på sanksjonslovgivningen, er det helt avgjørende at regjeringen ikke lenger nekter Stortinget innsyn, slik at nasjonalforsamlingen kan utføre sin kontrolloppgave, sier hun til NTB.

Staten eier 53,97 prosent av aksjene i Telenor. Selskapet solgte seg ut av Myanmar i 2022.

– Kontroll- og konstitusjonskomiteen har arbeidet med denne saken snart i ett år. Dessverre har Stortinget blitt nektet innsyn av regjeringen i de viktigste dokumentene. Stortinget må få svar på hvilke vurderinger regjeringen har gjort, og om regjeringen har gitt råd eller anbefalinger til Telenor, sier Listhaug.

I april ba kontrollkomiteen Riksrevisjonen om å undersøke Telenors Myanmar-virksomhet.

EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen tar til orde for et nytt europeisk sikkerhetsråd og tettere sikkerhetspolitisk samarbeid med blant andre Norge.

Planene ble lansert i hennes tale om unionens tilstand i EU-parlamentet onsdag formiddag.

– Vi har lenge diskutert et lederformat med fokus på sikkerheten til kontinentet vårt. Med partnere som Canada, Ukraina, Storbritannia, Norge og andre involverte, sa von der Leyen.

Hun sa at dette haster enda mer nå, tatt i betraktning risikoene som utspiller seg.

– Dette er hvorfor vi vil legge fram våre ideer for å gjøre et europeisk sikkerhetsråd til en realitet.

– Fiendtlig verden

EU-kommisjonens leder mener også at Europa trenger en egen sikkerhetsmekanisme à la Natos artikkel 4. Tanken er at ett medlemsland kan kreve at alle medlemmene kommer sammen for å drøfte kriser og sikkerhetstrusler som oppstår.

Ikke minst kan dette bli aktuelt i møte med hybride trusler som dataangrep, sabotasje og droner som skaper farlige situasjoner. Von der Leyen sa at Europa trenger en ny strategi for å håndtere slike angrep.

Hun advarte i talen om at EU nå må forholde seg til «en åpent fiendtlig verden».

– En territoriell angrepskrig raser på kontinentet vårt, andre har brutt ut i nærheten.

Eide: – Ønsker det velkommen

I en uttalelse til NTB sier Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) at det er bra at EU styrker sikkerhetssamarbeidet i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig.

– Vi ønsker velkommen at EU vil at også Norge, Storbritannia, Canada og Island skal involveres i dette, sier Eide.

Samtidig minner han om at Nato fortsatt er rammen for Norges kollektive forsvar.

– Fortsatt alliert samhold er avgjørende for vår felles sikkerhet. Dette krever et tett samarbeid mellom Nato og EU, understreker Eide.

Tett samarbeid med Canada

Sammen med EU-politikerne satt Canadas statsminister Mark Carney i salen og hørte på von der Leyens tale. Hun tok til orde for en kraftig oppgradering av samarbeidet mellom Canada og EU.

– Jeg ønsker å samarbeide med deg om å åpne døren for at Canada kan bli EUs første assosierte medlem, sa von der Leyen.

– Vi ser verden med samme øyne. Fra KI til klimaendringer, fra Arktis til geopolitikk.

Tidligere denne uken sa Carney at Canada ønsker en «unik allianse» med EU – uten å forsøke å bli ordinært medlem av unionen på den andre siden av Atlanterhavet.

Stående applaus

Noe av bakgrunnen for at Canada og EU søker sammen, er utfordringene i forholdet til USA med Donald Trump i Det hvite hus.

I forrige måned kollapset handelssamtaler mellom Canada og USA. Von der Leyen mener Canada og EU må samarbeide om industri, kunstig intelligens (KI), mineraler og energi.

Under talen satte EU-politikerne i salen stor pris på at Carney var til stede, og han fikk stående applaus.

I utgangspunktet åpner ikke EU-traktatene for at land kan bli assosierte medlemmer av unionen. Konseptet er likevel lansert av Tysklands forbundskansler Friedrich Merz, som i mai foreslo en slik ordning for Ukraina.

Revolusjonære endringer

I åpningen av talen snakket von der Leyen om hvordan ulike land forsøker å navigere i en tid med voldsomt raske teknologiske endringer. De leder til store muligheter og store farer, ifølge von der Leyen, som siterte åpningen av Charles Dickens' roman «To byer», som foregår under den franske revolusjon.

– Det var den beste av alle tider, det var den verste av tider.

Von der Leyen advarte om farene som følge av ukontrollert KI-utvikling, og hun sa at EU skal legge fram en ny KI-strategi. Som tidligere varslet ønsker hun 13 års aldersgrense på sosiale medier – og 15-årsgrense for å opprette egen brukerkonto.

For å håndtere klimaendringene vil EU lansere en ny ordning for å sørge for bedre forsikring for dem som rammes av ekstremvær.

Aker BP har gjort et nytt gassfunn i Nordsjøen. Funnet kan være på alt mellom 1 og 15 millioner fat oljeekvivalenter.

Størrelsen beregnes fra 0,15 til 2,4 millioner standard kubikkmeter med utvinnbare oljeekvivalenter. Det skal nå vurderes om det er økonomisk lønnsomt å utvinne.

Funnet ble gjort tett på fastlandet, sør for Florø. Aker BP har en eierandel på 40 prosent, Inpex Idemitsu 30 prosent, Okea 20 prosent og Harbour Energy 10 prosent.

EU vil i november legge frem en strategi som skal sikre at kunstig intelligens skaper verdi på en trygg og klimavennlig måte, sier EU-kommisjonens leder.

Ursula von der Leyen holder onsdag en tale om unionens tilstand. Den siste tiden har det fra flere hold blitt reist alvorlige bekymringer om farene ved ukontrollert KI-utvikling.

En av dem som har sagt fra, er den tidligere Anthropic-utvikleren Jacob Coxon, som sa opp stillingen sin og anklaget både selskapet og OpenAI for å delta i et kappløp mot selvforbedrede superintelligens uten å opptre ansvarlig. Han har tidligere jobbet i OpenAI.

– Jeg vil invitere de ledende, banebrytende laboratoriene til en diskusjon om hvordan vi kan støtte pågående bransjeinnsats for å regulere tempoet, sa von der Leyen til EU-parlamentarikerne.

– Vi vil trappe opp innsatsen sammen med likesinnede partnere som Canada, Storbritannia og andre, fortsatte hun.

Anthropic og OpenAI er blant de ledende laboratoriene som bygger verdens mest avanserte og kraftfulle KI-modeller. Enkelte forskere ønsker at utviklingen av KI skal bremses.

EU vil opprette en «klimaforsikringsallianse» med mål om å øke forsikringsdekningen ved ekstreme værhendelser, opplyser EU-kommisjonens leder.

– I dag er bare rundt 25 prosent av katastrofetapene i Europa dekket av private forsikringer. Det betyr at nasjonale budsjetter altfor ofte blir forsikrer i siste instans. Vi må handle for å tette dette gapet, sa Ursula von der Leyen i en tale til Europaparlamentet.

Hun holder onsdag tale om unionens tilstand, og var innom en lang rekke aktuelle temaer.

USAs lagre av avanserte luftvernmissiler minker raskt, ifølge Wall Street Journal. Nylig skal 70 eller flere ha blitt brukt for å stanse et angrep mot Jordan.

Den amerikanske finansavisen henviser til opplysninger fra amerikanske og regionale embedsfolk med kjennskap til saken.

Det iranske angrepet besto av rundt 20 langtrekkende iranske missiler, ifølge kildene. Forbruket tilsvarer omtrent det USA har brukt i løpet av en hel uke ved andre tidspunkter i krigen, sier en annen av tjenestemennene.

– Hendelsene viste hvordan regnestykket i luftkrig kan favorisere angriperen, og hvordan Iran har tilpasset angrepene for å tvinge USA til å tære på verdifulle våpenlagre, skriver Wall Street Journal.

De iranske rakettene hadde stridshoder med klaseammunisjon, som betyr at hver av dem delte seg i flere prosjektiler når de nærmet seg målet.

Luftvernsystemene klarte ikke å stanse alt. Ingen soldater ble drept, men flere fly ved Muwaffaq Salti-flybasen i Jordan skal ha fått skader.

Aker BP har gjort et gassfunn i Nordsjøen, i brønnen «Alpehumle», melder Sokkeldirektoratet onsdag. Funnet er gjort 25 kilometer nord for Duva-feltet.  

De foreløpige beregningene viser at funnet er på mellom 0,15 og 2,4 millioner kubikkmeter gass, som tilsvarer mellom 1 og 15 millioner fat oljeekvivalenter. 

Aker BP og de andre partnerne i lisensen skal nå vurdere resultatene av brønnen, for å vurdere om funnet er økonomisk lønnsomt, og om det skal gjøres en eventuell videre avgrensning av funnet.

Minst 124 miljøforkjempere ble drept på verdensbasis i fjor, ifølge en rapport fra den ideelle organisasjonen Global Witness. Flest drap fant sted i Latin-Amerika.

De fleste ofrene var urfolk eller småbønder. Personer som kjempet mot gruvedrift, hogst, landbruk, ulovlig jakt og energiprosjekter var ofte utsatt for angrep.

Colombia var for fjerde år på rad det farligste landet for miljøforkjempere med 39 drap, går det fram av rapporten som ble offentliggjort onsdag.

Nest farligst for naturvernere var Brasil med 26 ofre, etterfulgt av Honduras og Filippinene, som begge hadde registrert 12 drepte.

Latin-Amerika sto for 85 prosent av alle drapene, noe som gjør regionen til den dødeligste i verden for miljøforkjempere. Det har den vært siden Global Witness begynte å publisere årsrapporter i 2012.

Antall ofre på verdensbasis sank sammenlignet med tidligere år, men Global Witness påpeker at det reelle tallet sannsynligvis er høyere ettersom mange tilfeller ikke blir rapportert.

Toby Hill, som er hovedforfatter bak rapporten, sier mennesker som forsvarer landområder er verdens øyne og ører ute i felten.

– Det er takket være dem vi vet når økosystemer blir ødelagt, hvor skog blir hugget ned eller elver forurenset. Volden forkjemperne møter – inkludert drap i de mest ekstreme tilfellene – gjenspeiler en langt bredere kamp om verdens landområder og ressurser, sier Hill.

Ursula von der Leyen vil foreslå store endringer i Europas sikkerhetsordninger når hun tar ordet i Europaparlamentet onsdag, ifølge nyhetsnettstedet Euractiv.

Euractiv skriver at de har fått et utkast til talen om unionens tilstand som EU-kommisjonens leder skal holde onsdag formiddag.

De skriver at Von der Leyen vil ta til orde for at ledere fra EU, samt Ukraina, Storbritannia, Norge, Canada og andre, bør samles i et nytt format for å koordinere responsen på voksende sikkerhetstrusler.

– Dette er enda mer presserende nå, gitt arten og omfanget av risikoene som er på spill. Derfor vil vi legge fram våre ideer for å gjøre et europeisk sikkerhetsråd til virkelighet, heter det i taleutkastet.

EU bør også opprette en ordning etter modell av Natos artikkel fire, som et EU-medlemsland kan utløse for å innkalle alle de andre.