Nyhetsstudio

Verdens meteorologiorganisasjons (WMO) rapport viser at utslippene av drivhusgasser stadig går oppover. De siste elleve årene er de varmeste noensinne målt.

WMOs årlige «State of the Global Climate»-rapport ble lansert i dag, og den viser en gjennomgående negativ trend for det globale klimaet.

Konsentrasjonen av drivhusgasser som karbondioksid (CO2), metan (CH4) og dinitrogenoksid (N2O) er på sitt høyeste nivå på minst 800.000 år, ifølge rapporten.

Dette fører til en fortsatt oppvarming av atmosfæren og havet, og bidrar til enda mer issmelting.

– Jorden belastes langt utover det den tåler, sier FNs generalsekretær António Guterres.

I 2024 ble det påvist en rekordhøy økning i konsentrasjonen av de nevnte drivhusgassene i atmosfæren siden moderne målinger startet i 1957.

Nivåene fortsatte å øke i 2025, viser rapporten.

– Ikke lenger en tilfeldighet

Perioden fra 2015 til 2025 er de elleve varmeste årene som er målt, og 2025 var enten det andre eller tredje varmeste året, avhengig av datagrunnlag.

De siste tre årene, det vil si perioden fra 2023 og ut 2025, er de varmeste noensinne målt, ifølge samtlige datagrunnlag som er brukt i klimarapporten.

– Når historien repeterer seg selv elleve år på rad, er det ikke lenger en tilfeldighet, sier Guterres.

Fjorårets gjennomsnittstemperatur lå på rundt 1,43 grader celsius over 1850 til 1900-gjennomsnittet, også definert som førindustriell tid. Det varmeste noensinne var 2024, da det ble målt et gjennomsnitt på 1,55 grader over dette snittet.

Et enkeltstående år hvor det er målt over 1,5 grader, betyr likevel ikke at man har overskredet 1,5 gradersmålet i Paris-avtalen, som er definert over tiår og ikke individuelle år.

Rekord ni år på rad

I 2025 ble det satt rekord for det globale varmeinnholdet i havet.

Varmeinnholdet refererer til mengden energi som blir absorbert og lagret i havet, og måles i zettajoules (ZJ).

Havoppvarmingen i perioden 2005 til 2025 var 11 til 12,2 ZJ hvert år, som er markant høyere enn det som er observert fra 1960 til 2005, da økningen lå på 3,05 ZJ per år.

De siste ni årene er det blitt satt ny rekord årlig.

At havnivået stiger, er en direkte konsekvens av oppvarmingen av havet. Oppvarmingen får vannet til å ekspandere seg, som igjen gjør at nivået øker. Samtidig bidrar smeltingen av landis til det samme.

Ved utgangen av 2025 lå det globale gjennomsnittlige havnivået rundt 11 centimeter høyere enn i januar 1993, da satellittregistreringene begynte.

Jorda i ubalanse

Årets rapport er den første som omfatter det WMO kaller «jordas energibalanse» som nøkkelindikator på klimaendringene. I den sammenheng melder de at jordas klima aldri har vært mer ubalansert enn nå.

Jordas energibalanse er differansen mellom energi som kommer fra sola til jorda, og mengden som blir reflektert tilbake ut i verdensrommet.

Stadig mer drivhusgasser i atmosfæren har sørget for at differansen har blitt mer «positiv», det vil si at jorda lagrer mer energi enn det som forsvinner ut.

Det meste av overskuddsenergien lagres som varme. Hele 91 prosent blir lagret i havet, mens 5 prosent lagres i landmassene. 3 prosent ender opp i kryosfæren (del av jordoverflata med vann i fast form – isbreer, snø, tele, permafrost og islagt vann), og 1 prosent i atmosfæren.

Menneskelige konsekvenser

Rapporten konkluderer med at menneskeskapte klimaendringer allerede påvirker mange ekstreme vær- og klimahendelser i alle regioner over hele verden.

Dette har ført til omfattende negative konsekvenser, og tilhørende tap og skader på natur og mennesker.

Matusikkerhet drevet av klimaendringer blir nå sett på som en risiko, med følgeeffekter for sosial stabilitet, migrasjon og biosikkerhet gjennom spredning av planteskadedyr og dyresykdommer.

Energikrisen som følge av krigen i Midtøsten er en alvorlig trussel mot verdensøkonomien, sier sjefen for Det internasjonale energibyrået (IEA).

– Sånn ting er nå, så er det to oljekriser og en gasskrise i ett, sa Fatih Birol i en tale til National Press Club i Australias hovedstad Canberra onsdag.

– Verdensøkonomien står i dag overfor en stor, stor trussel, og jeg håper inderlig at denne saken blir løst så raskt som mulig, sa IEA-sjefen.

I talen sa han også at «ingen land vi vær immune mot krisen dersom den fortsetter» i samme retning.

– Det kreves global innsats, understreket Birol.

Idet krigen gikk inn i sin fjerde uke har Donald Trump og Iran truet hverandre med opptrapping, og den amerikanske presidenten har krevd at Iran åpner Hormuzstredet for skipstrafikk.

Rundt en femdel av verdens olje passerer det smale stredet som forbinder Persiabukta og Indiahavet, men på grunn av krigen er det svært få skip som får passere. Dette har ført til kraftig økning i oljeprisen.

I forbindelse med undersøkelser av et kabelbrudd i sjøen utenfor Narvik, ble det nylig funnet et hittil ukjent felt med dumpet ammunisjon fra andre verdenskrig.

Funnet ble gjort i et område med sju kilometers utstrekning i Herjangsfjorden rundt nyttår, skriver Nationen. Det var skipet Fjordkabel som oppdaget ammunisjonen på fjordbunnen, og dette er meldt inn til politiet i henhold til normal prosedyre, sier Jonas Berglund. Han er prosjektkoordinator i Seaworks kabel, som utførte arbeidet.

– Det ble tilfeldig oppdaget i forbindelse med visuell kontroll av kabel, sier forsker Arnt Johnsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Han sier det ikke er søkt utenfor traseen til kabelen som ble undersøkt. Omfanget av dumpet ammunisjon på stedet er derfor ikke kjent.

Forsvaret er bedt om bistand i saken og har gitt beskjed til eieren av kabelen om at Forsvaret ikke kan fjerne ammunisjonen.

– Dette fordi Forsvaret ikke selv har ressurser til å håndtere dette på slikt dyp, sier orlogskaptein Wiggo Korsvik ved Forsvaret operative hovedkvarter (FOH). Han sier det er snakk om uarmert artilleriammunisjon, som ikke utgjør noen direkte fare for kabelen, så lenge den ikke ligger rett over den.

Etter krigen ble dumpet store mengder ammunisjon flere steder.

Nato-sjef Mark Rutte sier han er sikker på at Hormuzstredet kommer til å åpne igjen

– Jeg er helt overbevist om at det kommer vil til å klare å få til sammen, sier Rutte i et intervju med Fox News.

Over 20-land – de fleste av dem i Nato – har bestemt seg for å hjelpe skip med å kunne seile trygt gjennom stredet, der rundt en femdel av verdens olje transporteres. Siden krigsutbruddet i Iran, har iranerne i praksis blokkert den viktige forbindelsen mellom Persiabukta og Indiahavet, noe som blant annet har ført til kraftig stigende oljepris. Flere sivile skip er angrepet.

– Europeiske allierte og partnere over hele verden har brukt de siste ukene på å sikre at vi står samen. De har begynt å legge planer for å se hva vi kan gjøre i fellesskap som allierte og som USAs partnere, sier Rutte.

Norge og de andre skandinaviske landene er blant dem som har sagt at de er villige til å bistå. USAs president Donald Trump har tidligere uttrykt frustrasjon over det hanmener er manglende innsats fra Nato og andre land. Rutte sier det handler om at landene ikke har hatt like lang tid til å vurdere situasjonen, mens USA har planlagt sin operasjon i flere måneder.

– Vi måp komme fram til den best måten å gjøre dette på, sier han i intervjuet med Fox News.

Minst en person ble drept i et luftangrep mot en radiostasjon i den iranske havnebyen Bandar Abbas, melder det halvoffisielle nyhetsbyrået Mehr.

Ytterligere en person skal være skadet i angrepet, ifølge flere medier som siterer Mehr.

Kanalens programmer skal sendes som normalt, melder Mehr og viser til radiostasjonens direktør.

Bandar Abbas, som ligger ved Hormuzstredet, er Irans største havneby. Den spiller en nøkkelrolle for sjøfart og import som kommer sjøveien til landet.

Rundt en femdel av verdens olje passerer Hormuzstredet i fredstid, men etter krigsutbruddet er skipsfarten gjennom stredet, som forbinder Persiabukta og Indiahavet, kraftig redusert, noe som har bidratt til kraftig økte oljepriser.

Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) anslo i forrige uke at omtrent 20.000 sjøfolk står fast på rundt 3200 skip som ikke kommer seg ut fra Persiabukta.

kraftig nedbør har ført til styrtflom i Kenya den siste tiden. Hittil denne måneden har 81 mennesker mistet livet, opplyser politiet.

I tillegg til dødsfallene er snaut 2700 familier fordrevet av styrtflommene, som har rammet flere områder og ødelagt eiendommer og infrastruktur, forteller det nasjonale politiets talsperson Muchiri Nyaga i en uttalelse søndag.

Han sier hovedstaden Nairobi er hardest rammet. Der har 37 mennesker mistet livet. Byens garter er flere ganger blitt til elver med stri strøm, og tusenvis av boliger og bedrifter har blitt oversvømt.

Fredag kveld ba myndighetene folk om å evakuere flere slumområder nedenfor en demning i Nairobi. De advarte om umiddelbare fare for at det stigende vannet ville bryte over bredden ved demningen, men så langt har den holdt.

Nedbøren fortsetter, og det er foreløpig varslet regn fram til tirsdag. Myndighetene ber folk være ekstremt forsiktige.

Børsene i Japan og Sør-Korea falt markant da handelen startet mandag. Samtidig fortsetter oljeprisen å stige etter signaler om opptrapping av Iran-krigen.

Nikkei-indeksen i Tokyo falt med 4,7 prosent den første snaue timen, mens den bredere Topix-indeksen er ned 4,3 prosent, melder TT. I Seoul var Kospi-indeksen ned 5,3 prosent.

Samtidig faller den koreanske valutaen won til sitt laveste nivå mot dollar på 17 år.

I Hongkong gikk Hang Seng-indeksen ned nesten 3 prosent da børsen åpnet, mens hovedindeksen i Shanghai falt rundt 2 prosent.

Nedturen kommer etter at både USA og Iran i løpet av helgen har truet med å trappe opp krigføringen. USAs president har truet med å bombe Irans kraftverk sønder og sammen dersom landet ikke åpner Hormuzstredet. Iran svarte med å si at all amerikansk energiinfrastruktur i regionen vil være mål for angrep dersom amerikanerne gjør alvor av trusselen. De truet også med å stenge Hormuzstredet helt.

Utsikten til fortsatt krigføring og ytterligere risiko for energisektoren bidro til at oljeprisen fortsatte å øke da handelen startet ved midnatt norsk tid.

Prisen på nordsjøolje økte med 1,73 prosent til 113,44 dollar fatet i de første minuttene etter at oljemarkedet åpnet. Også amerikansk lettolje økte og har nå passert 100 dollar fatet. Prisøkningen var på 1,78 prosent rett etter at handelen startet.

Krigen mot Iran har stanset det meste av skipstrafikken gjennom Hormuzstredet fra Persiabukta til Indiahavet. Rundt en femdel av verdens olje passerer gjennom dette farvannet.

Libanons president Joseph Aoun fordømmer Israels sprenging av broer i Libanon og omtaler det som en opptakt til en bakkeinvasjon.

Forsvarsminister Israel Katz ga søndag israelske styrker ordre om å sprenge broer som angivelig brukes av Hizbollah, og trappe opp raseringen av landsbyer i Sør-Libanon.

Aoun fordømmer ødeleggelsen av infrastruktur og nødvendige anlegg sør i Libanon. Spesielt gjelder det Qasmiyeh-broen over Litani-elven og andre broer. Litani-elven er Libanons lengste, og deler størsteparten av det sørlige Libanon i to, før den svinger mot nordøst.

– Disse angrepene utgjør en farlig eskalering og åpenbar krenkelse av Libanons suverenitet og anses som en opptakt til en bakkeinvasjon, sier Aoun i en uttalelse.

Israels forsvarssjef Eyal Zamir sa i en uttalelse søndag at offensiven mot Hizbollah fortsatt er i en tidlig fase.

– Operasjonen mot terrororganisasjonen Hizbollah har bare så vidt begynt. Dette er en langvarig operasjon, sa Zamir.

– Vi forbereder oss nå på å utvide de målrettede bakkeoperasjonene og angrepene i henhold til en organisert plan, la han til.

Israel og USA gikk lørdag 28. februar til angrep mot Iran. Her er en oversikt over de hittil viktigste hendelsene søndag 22. mars.

Trump truer med å bombe iranske kraftverk hvis Hormuzstredet ikke åpnes

USAs president Donald Trump gir Iran 48 timer på å åpne Hormuzstredet fullstendig, ellers vil USA angripe og utslette landets kraftverk. Iran svarer med å true med angrep på all amerikansk energiinfrastruktur i regionen. Trusselen kommer etter at Iran lørdag gikk til sitt kraftigste angrep mot Israel så langt i krigen.

Iran lover delvis gjenåpning av Hormuzstredet

Iran sier de vil samarbeide med Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) for delvis å gjenåpne Hormuzstredet. Ifølge Irans IMO-representant Ali Mousavi vil stredet holdes åpent for alle skip, unntatt de som kan knyttes til «Irans fiender». Rundt 20 prosent av verdens olje og gass skipes via stredet, og stengingen har ført til kraftig økte energipriser.

Over 30 iranske raketter har sluppet gjennom israelsk luftvern

92 prosent av de over 400 ballistiske rakettene Iran har skutt mot Israel, er avskåret av israelsk luftvern, opplyser oberstløytnant Nadav Shoshani. Det betyr at mellom 30 og 40 raketter har sluppet gjennom. Lørdag ble byene Dimona og Arad truffet, rundt 175 mennesker ble såret, og de materielle ødeleggelsene var til dels store.

Eksilgruppe: Over 3200 drept i angrepene mot Iran

Minst 3230 mennesker er drept i de amerikanske og israelske angrepene mot Iran siden 28. februar, ifølge den iranske menneskerettsgruppen HRAI. Blant de drepte er 1406 verifiserte sivile, hvorav minst 210 barn. FNs høykommissær for menneskerettigheter Volker Türk kaller krigen hensynsløs og slår fast at angrep mot sivile mål er en krigsforbrytelse.

15 såret i iransk rakettangrep mot Tel Aviv

Én mann ble alvorlig såret, og 14 andre fikk mindre skader i et iransk rakettangrep mot Tel Aviv søndag. Ifølge israelske medier var rakettens stridshode utstyrt med klasebomber, som slo ned flere steder i byen. Ifølge Haaretz ble minst seks steder rammet. Det er uklart om raketten ble avskåret av israelsk luftvern.

Midtøsten-forsker tror Iran-krigen blir langvarig

USA mangler en klar plan for krigen i Iran, og Iran får økt forhandlingsmakt jo lenger konflikten varer, sier Eirik Kvindesland, Midtøsten-historiker tilknyttet Det østerrikske vitenskapsakademi, til NTB. Han ser ingen forsøk på å finne en utvei.

Israelsk mann drept i Hizbollah-angrep

En 61 år gammel avokadobonde ble drept da bilen han satt i, ble truffet i et rakettangrep fra Hizbollah søndag. Hizbollah bekrefter angrepet, som de sier var rettet mot israelske soldater i Misgav Am-området. Israels forsvarsminister har gitt ordre om å sprenge bruer og trappe opp raseringen av landsbyer i Sør-Libanon.

Én mann ble alvorlig såret og 14 andre fikk mindre skader i et iransk rakettangrep mot Tel Aviv i Israel søndag.

Ifølge israelske medier var den iranske rakettens stridshode utstyrt med klasebomber, som slo ned flere steder i Israels største by.

Ifølge Haaretz skal minst seks steder i Tel Aviv ha blitt rammet i angrepet.

15 mennesker ble sendt til sykehus med skader etter angrepet. En 53 år gammel mann fikk alvorlige skader, mens de øvrige fikk mindre skader.

Bilder viser store ødeleggelser i en bygning i Petah Tikva rett øst for sentrum av Tel Aviv.

Det er uklart om den iranske raketten ble avskåret av israelsk luftvern.

Slipper gjennom

Konvensjonen om klaseammunisjon forbyr klaseammunisjon, men verken Israel, USA eller Iran har sluttet seg til avtalen.

En talsmann for Israels militære ledelse, oberstløytnant Nadav Shoshani, opplyste søndag at luftvern har avskåret 92 prosent av de over 400 rakettene som er skutt mot landet hittil i krigen.

Dersom opplysningen stemmer tilsier det at mellom 30 og 40 iranske raketter har sluppet gjennom det israelske rakettskjoldet.

Lørdag ble byene Dimona og Arad sør i Israel truffet av iranske raketter. Rundt 175 mennesker ble såret, seks alvorlig, mens de fleste andre fikk behandling for sjokk, ifølge israelske myndigheter.

De materielle ødeleggelsene var til dels store i begge de to angrepene.

Angrep Eilat

Søndag angrep Iran også byen Eilat, men raketten skal ha blitt avskåret av israelsk luftvern og det er ikke meldt om skadede eller større ødeleggelser.

Israelske medier og utenlandske journalister i Israel er underlagt streng sensur og har derfor begrenset adgang til å oppsøke og rapportere om hvilke mål som rammes.