Massivt sikkerhetsopplegg når konger gravlegges: – Skal være verdig og usynlig
For 35 år siden ble kong Olav stedt til hvile under strengt sikkerhetsopplegg. Når kong Harald bisettes onsdag, dobles politiinnsatsen – men målet om diskresjon og verdighet er det samme.
– Den største komplimenten man kan få etter en slik innsats, er at publikum merket lite til det omfattende opplegget, sier advokat Ellen Holager Andenæs.
Under kong Olavs gravferd i 1991 var hun ordenssjef i Oslo politidistrikt og hadde det operative ansvaret for sikkerheten. I etterkant skrev NTB at sikkerhetstiltakene hadde vært omfattende, men diskrete.
Hun fikk også skryt fra amerikanske Secret Service, som sa at beredskapen hadde vært meget bra. De sikret visepresident Dan Quayle og kona, som representerte USA.
Andenæs er i dag forsvarsadvokat og representerer blant andre Marius Borg Høiby, dronning Mette-Marits sønn.
Om lag 1500 politifolk var involvert i gravferden i 1991. I tillegg deltok et titall væpnede sikkerhetsvakter fra USA, Sovjet og andre land og styrker fra Forsvaret.
Trygg og verdig
Når kong Harald skal bisettes onsdag, blir dimensjonene enda større. Politidirektør Håkon Skulstad opplyste til NTB fredag at nærmere 3000 politifolk vil være operative i forbindelse med gravferden. I tillegg hentes det inn forsterkninger fra Sverige og Danmark.
Sentrum i hovedstaden blir nærmest hermetisk lukket for biler, sykler og sparkesykler, og publikum må regne med sjekk og ransaking. Heller ikke paraplyer tillates.
– Gjennom mer enn tre tiår på tronen var kong Harald en konge som politifolk over hele landet møtte i tjeneste. Nå er politiets oppgave å bidra til at begravelsen og markeringene rundt kong Harald kan gjennomføres på en trygg og verdig måte, sa Skulstad fredag.
Skal unngå pinlige episoder
Ellen Holager Andenæs er lettet over at sikkerheten ikke er hennes ansvar ved denne anledningen, men peker på at de grunnleggende prinsippene for operasjonen er de samme i dag som i 1991.
– Risikovurderingen var akkurat like viktig den gang som nå. Det som styrte opplegget vårt, var hvordan vi skulle beskytte arrangementet mot alt fra pinlige episoder til et attentat. Det var hele spekteret, sier Andenæs.
Hun understreker at politiets oppgave er å sørge for tryggheten til både gjestene og publikum, uten å stjele oppmerksomheten.
– Det skal gå verdig for seg. Politiet skal ikke være i fokus eller gjøre mer ut av seg enn nødvendig. Politiet skal helst ikke synes, sier den tidligere ordenssjefen.
Hun minnes at det var en stor lettelse da det siste flyet med utenlandske gjester tok av fra Fornebu i 1991.
Rolig og vennlig
Ankomsten av prominente utenlandske gjester og statsoverhoder stiller ekstra strenge krav til samhandling.
– Hver gjest med et særlig beskyttelsesbehov øker kravet til innsats fra politiets side. Dersom det kommer statsledere med et enormt sikkerhetsoppbud, oppstår det mange problemstillinger. De vil gjerne være bevæpnet, men det er fortsatt norsk politi som har hovedansvaret for sikkerheten på norsk jord, påpeker Andenæs.
Selv om trusselbildet har endret seg og teknologien er en helt annen enn under Golfkrigen i 1991, mener hun kjernen i politiarbeidet handler om holdninger og tilstedeværelse.
– Mye av personellet kan være sivilt og bevege seg i folkemengden for å være årvåkne. Det handler om å være rolig og vennlig. Folk er der for å følge kongens båre og ta et verdig farvel, og politiets oppgave er å sørge for at alle er trygge mens det skjer, sier Andenæs.
Zelenskyj om USA-besøk: Vi vil ha fred, men trenger sikkerhetsgarantier
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier at Ukraina vil ha fred, men at landet trenger sikkerhetsgarantier.
Uttalelsen blir gitt like før de amerikanske utsendingene Steve Witkoff og Jared Kushner ankom Kyiv, dagen etter at de besøkte Moskva.
Ifølge USAs president Donald Trump kommer de to med et nytt og konkret fredsforslag.
Trump-utsendingene Witkoff og Kushner har ankommet Kyiv
De amerikanske utsendingene Steve Witkoff og Jared Kushner har ankommet Kyiv etter å ha presentert et nytt fredsforslag i Moskva.
Det melder det amerikanske nyhetsbyrået AP.
Lørdag møtte de to president Vladimir Putin. Møtet varte i over tre timer. Det kom ingen uttalelser i etterkant som tydet på et gjennombrudd.
I Kyiv skal de ha samtaler med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.
Trump-administrasjonens innsats for å få slutt på krigen i Ukraina er blitt betydelig mindre etter at USA og Israel gikk til krig mot Iran i februar. Nå har imidlertid president Donald Trump varslet at de to utsendingene kommer med nye og konkrete forslag til hvordan krigen kan avsluttes.
Ukraina og Russland har i helgen blitt enige om å ikke angripe hverandres hovedsteder mens Kushner og Witkoff er på besøk.
Angrep både mot Ukraina og Russland tross USA-besøk – men ikke mot Moskva og Kyiv
Minst én person er drept og flere såret i russiske angrep mot en rekke ukrainske regioner søndag, opplyser ukrainske nødetater.
De amerikanske spesialutsendingene Steve Witkoff og Jared Kushner er ventet til Kyiv etter at de lørdag møtte Russlands president Vladimir Putin i Moskva.
Selv om Ukraina og Russland har lovet å ikke angripe hverandres hovedsteder mens USAs meglerduo er på besøk, har begge land fortsatt angrepene mot andre steder i løpet av natten.
Eldre mann drept
I Zaporizjzja sørøst i Ukraina ble en 74 år gammel mann drept og tre personer såret i et russisk droneangrep, ifølge myndighetene der. Byen ligger like ved frontlinjen.
I Khmelnytskyj-regionen vest i Ukraina skal sju mennesker ha blitt såret i et droneangrep mot en boligblokk.
Russiske droner har dessuten rammet en grensestasjon mellom Romania og Ukraina vest i landet, noe som har ført til at grensen ble stengt, opplyser lokale myndigheter.
– Brann på russisk oljeraffineri
I den russiske grenseregionen Belgorod melder lokale myndigheter at en mann ble drept og en kvinne alvorlig såret da en ukrainsk drone traff et kjøretøy.
I Russland blir det også meldt at en ukrainsk drone førte til brann ved et oljeraffineri i Rjazan sørøst for Moskva.
Opplysningene er publisert i flere Telegram-kanaler, men de er ikke offisielt bekreftet. Guvernøren i området, Pavel Malkov, har meldt om et angrep og en brann på et industrianlegg, men uten å si hvor.
Tre dagers pause
Det er også meldt om ukrainske droneangrep mot Rostov-regionen sør i Russland.
Putin ga lørdag ordre om en tredagers pause i angrepene mot Kyiv fra og med midnatt søndag. Pausen skal legge til rette for at USA-utsendingene kan besøke Kyiv.
Lørdag kveld, noen timer før Putins ordre trådte i kraft, skal tre personer fra samme familie ha blitt drept da en russisk drone rammet byen Tsjuhujiv i Kharkiv fylke nordøst i Ukraina.
Ekspert om trusselen fra Russland: – Vi må holde hodet kaldt
Russland har i årevis blitt anklaget for hybrid krigføring i Europa, og flere nye hendelser kan tyde på en opptrapping. Men vi må holde hodet kaldt, sier Iver B. Neumann.
Ifølge tysk politi var det Russland som sto bak da det ble funnet droner og sprengstoff på flyplassen i Leipzig i forrige måned.
Dansk politi opplyste denne måneden at de hadde avdekket det de omtaler som konkrete russiske sabotasjeplaner mot dansk forsvarsindustri.
Begge deler blir sett på som ledd i Russlands såkalt hybride krigføring mot europeiske land som støtter Ukraina.
Etterretningstjenesten advarer
Etterretningstjenesten har i årevis advart mot det de blant annet har kalt «utvidet virkemiddelbruk mot Ukrainas vestlige støttespillere» fra russisk side.
I sin åpne risikovurdering i 2025 slo tjenesten fast at Russland i økende grad utfører fordekte operasjoner i Europa via stedfortredere som opererer på vegne av statlige russiske aktører.
Ifølge årets sikkerhetsvurdering inngår både spionasje, sabotasje og påvirkningsoperasjoner, og russiske etterretnings- og sikkerhetstjenester spiller ifølge Etterretningstjenesten en sentral rolle.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) advarer også i sin siste åpne trusselvurdering mot russiske sabotasjeaksjoner mot mål i Norge.
– Hensikten vil være å skape uro i samfunnet og utøve press mot evnen og viljen til å støtte Ukraina. Sabotasje kan også bli brukt for å påvirke, heter det.
Natos artikkel 5
Enkelte har etterlyst et tøffere europeisk svar.
Den daværende sjefen for den tyske etterretningstjenesten BND, Bruno Kahl, antydet alt for to år siden at Nato kunne komme til å utløse artikkel 5 og svare militært på Russlands hybride krigføring. I henhold til artikkel 5 er et angrep på én et angrep på alle.
Under Natos toppmøte i Washington samme år slo lederne fast at slike hybride operasjoner kan nå et nivå som tilsvarer et «væpnet angrep», og at det dermed kan bli aktuelt å utløse artikkel 5.
– Russland angriper oss hver eneste dag nå. Vi må ta dette mye mer alvorlig. Vi er rett og slett for høflige, sa Danmarks statsminister Mette Frederiksen på sidelinjen under Nato-toppmøtet.
Risikerer verdenskrig
Å utløse artikkel 5 vil være et veldig forhastet trekk som kan utløse verdenskrig før vi vet ordet av det, advarer Iver B. Neumann, som er direktør ved Fridtjof Nansens Institutt.
– At russerne står bak slike hybride angrep i Europa, er ikke oppsiktsvekkende. Det har vi visst lenge, sier han til NTB.
– Spørsmålet er hva vi velger å kalle dette og hvordan vi reagerer, sier han.
At Tyskland så tydelig har rettet en anklagende pekefinger mot Russland etter hendelsen i Leipzig, gjør at tyske myndigheter må svare, tror Neumann.
Ettersom Russland nekter for å ha stått bak, så vil det igjen utløse et russisk svar på Tysklands neste trekk.
– Dette er en klassisk spiral, sier Neumann.
Legitimerer mer undertrykkelse
Det er flere bakenforliggende årsaker til at Russland provoserer europeiske land, ut over å skape splittelse om den militære støtten til Ukraina, mener Neumann.
– Russland ser på seg selv som en stormakt og vil bli lagt merke til. De verste de kan tenke seg er å bli ignorert, sier han.
Når Europa svarer på russiske hybridangrep, underbygger det samtidig president Vladimir Putins påstand om at Vesten fører krig mot Russland.
– Da blir det lettere for ham å legitimere mer undertrykkelse hjemme. Disse trekkene er gjengangere i russisk historie, sier Neumann.
«Selvskremming»
Etterretningstjenesten advarer i sin siste trusselvurdering mot det de kaller «tendensen til selvskremming i Vesten» og påpeker at den kan bli selvforsterkende.
– Dette er veldig viktig, mener Neumann.
– Russland er veldig opptatt av å framstille de vestlige demokratiene som ineffektive og rådløse, men vårt svar må være å holde hodet kaldt, sier han.
Dette er en vanskelig balansegang, medgir Neumann.
– Om man ikke protesterer, så framstår man som svak. Om man protesterer for mye, så framstår man også som svak. Denne balansegangen er statsmannskunst, sier han.
Skyggeflåten
Europeiske land kan likevel gjøre mer for å svare på de russiske hybridangrepene, mener Neumann.
– Vi kan for eksempel være mye hardere i klypa med den russiske skyggeflåten, sier han.
– Men Moskva vil da med en viss rett kunne si at dette er en del av Vestens krigføring mot Russland og komme med mottiltak, og spiralen vil fortsette, sier Neumann.
Politiet i Oslo: – Ikke ta med paraply på gravferdsdagen
Det blir ikke lov å ha med seg paraply innenfor sikkerhetssonen under kong Haralds gravferd onsdag.
– Politiet vil at befolkningen og publikum som ønsker å være til stede under gravferdsdagen, skal få mulighet til dette. Vi forventer at mange vil delta, og bruk av paraply vil kunne hindre sikt, og det vil kunne føre til uro og ordensforstyrrelser, skriver Oslo politidistrikt i en pressemelding.
Det betyr at publikum heller må finne fram regnjakken. Onsdag er det meldt regnvær i hovedstaden.
Det blir en jernring rundt Oslo sentrum onsdag. Alle som vil gå inn, må gjennom visitasjon og sjekk av bagasje.
Politiet oppfordrer dermed alle til å pakke lett.
– Ikke ta med større gjenstander eller stor bagasje med mindre det er helt nødvendig, skriver operasjonsleder Rune Hekkelstrand i politiloggen.
Innenfor sikkerhetssonen blir det kun mulig å bevege seg til fots. I en oversikt fra Oslo kommune kommer det fram at elsparkesykler som leies med app, slutter å fungere et godt stykke utenfor sikkerhetssonen.
Dette gjøres med såkalt «geofencing» og gjelder fra natt til tirsdag og fram til klokken 21 onsdag.
Sykler er heller ikke ønsket innenfor gåsonen.
Utenfor byen bes bilister om å beregne god tid på E6 mellom Oslo og Gardermoen fra tirsdag morgen og fram til torsdag. Det vil i denne perioden tidvis foregå kortesjekjøring av utenlandske gjester til gravferden.
Nytt forsøk på rakettoppskyting på Andøya i kveld
Isar Aerospace opplyser at at de er klare til å skyte opp sin Spectrum 2-rakett fra Andøya Spaceport i kveld.
Dersom værforholdene er bra og sikkerheten er godkjent, skal raketten skytes opp klokka 22.
Det skriver NRK og viser til en pressemelding fra selskapet.
Politiet har iverksatt ferdselsforbud både på land og til havs rundt Andøya Spaceport i forbindelse med den planlagte rakettoppskytingen. Ferdselsforbudet på land gjelder fra klokka 12 til klokka 24.
Det er sjette gang Isar Aerospace forsøker å sende opp en rakett fra Andøya. Fredagens oppskyting ble avlyst, uten at selskapet oppga årsaken til det, men det blåste mye på Andøya fredag.
Sju timers ventetid for å defilere ved kong Haralds båre
Køen for å komme inn i Slottskapellet og gå sakte forbi kong Haralds båre var over en kilometer lang lørdag formiddag. Senere på kvelden var ventetiden betydelig redusert.
Lørdag formiddag viste NTBs undersøkelser at køen var 1,2 kilometer lang. Det ga en ventetid på rundt sju timer.
Slottet har utvidet åpningstidene til klokken 23 i helgen og mandag på grunn av lange køer. Tidligere i uken stengte det klokken 18.
Klokken 18.30 meldte kongehuset at 4500 hadde vandret forbi båren lørdag.
De som beregnet en tidlig kveldstur til Slottet, tok et klokt valg. Ventetiden var på under en time da klokken begynte å nærme seg 19.
Likevel spredte trolig ryktene om en kort kø seg raskt, for litt senere på kvelden hadde ventetiden økt til godt over timen igjen, anslår NTBs reporter på stedet.
– Verter vil informere i køen dersom vi ser at det er noen som mest sannsynlig ikke vil rekke å komme inn i Slottskapellet denne dagen, skrev Slottet i en pressemelding fredag.
Slottskapellet er åpent fra 10 til 23 lørdag, søndag og mandag, mens det er åpent fra 10 til 19 tirsdag. Onsdag er kong Haralds gravferd.
Ingen mynter med den nye kongen i sikte: – Ikke behov
Norges Bank har ingen plan for å produsere nye mynter med kong Haakons portrett. Det kan bryte en tusen år gammel tradisjon.
På grunn av lav etterspørsel er det for tiden ikke behov for å produsere nye mynter, opplyser Norges Bank til E24.
Derfor pågår det heller ingen prosess med å utforme nye mynter. Kong Haralds portrett preger dagens 10- og 20-kroning, mens monogrammet er på 1-kroningen. Disse kommer til å forbli gyldig betalingsmiddel i flere år framover, forsikrer sentralbanken.
– Jeg synes det er historieløst av Norges Bank, sier Arne Riise, styreleder i Oslo Myntgalleri, til E24.
Han påpeker at alle norske konger siden Olav den Hellige har hatt navnet sitt på mynter, med et unntak på 1100-tallet.
Norges Bank sier de løpende vurderer behovet for nye mynter, og at ny utforming vil bli vurdert på vanlig måte dersom det blir aktuelt igjen senere. Det er vanlig skikk at nye mynter preges med den sittende monarkens portrett og monogram, sier de.
Våpenhvile gjør det mulig å reparere ukrainsk atomkraftverk
En lokal våpenhvile trådte lørdag i kraft ved atomkraftverket i Zaporizjzjia, noe som gjør det mulig å utføre reparasjoner og gjenetablere strømforsyningen utenfra.
Det opplyser Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), som har forhandlet fram våpenhvilen.
Atomkraftverket, som er Ukrainas og Europas største, ble tidlig i krigen okkupert av Russland. Det har vært uten eksterne strømforsyninger siden 20. august og har dermed måttet basere seg på verkets egne nødgeneratorer for å kjøle ned viktige sikkerhetssystemer.
Etter hvert har lagrene med diesel minket betraktelig, og det er risiko for at strømmen forsvinner i løpet av få dager hvis ikke ekstern tilførsel gjenetableres eller kraftverket får tilført mer diesel, ifølge IAEA.
Ukrainske teknikere skal begynne å reparere strømkablene lørdag etter å ha renset området for miner.