Nyhetsstudio

* Grønland er en del av Kongeriket Danmark, men med stor grad av selvstyre siden 2009.

* Kalaallit Nunaat er det grønlandske navnet på øya, og offisielt språk er grønlandsk.

* Grønland er verdens største øy og ligger mellom Atlanterhavet og Polhavet. Arealet er mer enn seks ganger så stort som Fastlands-Norge.

* Over 80 prosent av Grønland er dekket av innlandsis som noen steder er flere kilometer tykk. Isen krymper gradvis som følge av den globale oppvarmingen.

* Øya har snaut 57.000 innbyggere. Nesten 90 prosent av disse er grønlendere, og resten er hovedsakelig dansker. Grønlenderne er en inuittisk folkegruppe.

* Arbeidslivet er sterkt preget av en stor offentlig sektor, i stor grad finansiert med tilskudd fra Danmark. Øya er rik på mineraler, og noen få gruver er etablert.

* Grønland er tradisjonelt et jeger- og fiskesamfunn, og dette er en viktig del av den grønlandske identiteten.

* I middelalderen var Grønland underlagt Norge, som senere ble underlagt Danmark. Da Norge ble skilt fra Danmark i 1814, beholdt danskene Grønland.

* I 1946 foreslo USA å kjøpe Grønland, men den danske regjeringen avviste forslaget.

(Kilder: Store norske leksikon, Nasa, NTB)

Dette er de viktigste nyhetene fra natt til mandag 10. august.

Rekordhøye havtemperaturer

Verdenshavene hadde sin varmeste juli måned som noensinne er registrert, viser tall fra EUs klimaovervåkingstjeneste Copernicus. Den gjennomsnittlige havoverflatetemperaturen for de ikke-polare havene var 20,96 grader.

Vest-Europa opplevde sin varmeste periode i juni og juli noensinne, og langvarig tørke og varme har ført til ekstreme skogbranner.

– Juli 2026 var den tredje måneden på rad med eksepsjonell varme i Vest-Europa, sier Samantha Burgess i ECMWF.

På verdensbasis var årets julimåned den nest varmeste i datasettet, like varm som i 2024 og bare slått av rekorden fra 2023. Copernicus mener El Niño kan føre til enda høyere temperaturer senere i år og inn i neste år.

Sju drept i houthi-angrep mot havneby

Fire soldater og tre sivile ble drept da houthiene gjenopptok angrepene mot havnebyen Mocha, opplyser militæret i Jemen mandag. Ytterligere 30 personer ble såret i angrepet, ifølge militæret.

Opptak vist på den houthi-tilknyttede TV-kanalen Al Masirah viser oppskyting av flere droner og ballistiske raketter. Houthienes militære talsperson Yahya Saree sier i et innlegg på Telegram at skytset var rettet mot saudiarabiske styrker og våpenlagre.

Rhinen kan bli «delt i to» av tørke

Tørke og lav vannstand kan gjøre at Rhinen i praksis blir delt i to som transportåre, advarer det tyske forbundet for innlandsskipsfart (BDB).

Ved målestasjonen Kaub, en flaskehals sør for Koblenz, kan vannstanden bli så lav at kommersiell skipsfart må innstilles, sier BDB-sjef Jens Schwanen til Rheinische Post.

– I praksis vil det ikke lenger være mulig å seile langs hele Rhinen, som dermed blir delt i to, forklarer Schwanen. I helgen lettet flere delstater vest i Tyskland på restriksjonene for lastebiler for å avhjelpe transportproblemene.

Bombeangrep mot Sumy

Minst fem mennesker ble såret i et russisk bombeangrep mot den nordukrainske byen Sumy natt til mandag, opplyser lokale myndigheter.

Guvernør Oleh Hryhorov skriver på Telegram at det er meldt om materielle skader i flere boligområder.

13.-plass for Hauger

Dennis Hauger kjørte inn til 13.-plass i Indycar-løpet i Portland. Alex Palou vant løpet, og det er den sjette seieren i år for spanjolen.

Hauger var nummer ti i lørdagens kvalifisering. Neste post på Indycar-programmet er allerede kommende helg, da skal det kjøres i Markham i Canada.

Til tross for at de ikke har fått tillatelse fra lokale myndigheter, har et oljeselskap satt i land flere konteinere med leteutstyr på Grønland.

Selskapet Greenland Energy har allerede fraktet boreutstyr i land på østkysten, skriver The Guardian.

Lokalbefolkningen slo alarm da de i juli observerte en taubåt som dro en lekter inn mot land, og losset et titall konteinere i det øde området Konstabel Pynt på halvøya Jameson Land.

Selskapet har sagt at de kommer med 300 konteinere med utstyr til oljeleting, har avisen skrevet tidligere.

Ikke gitt godkjenning – slår alarm

Dette har fått Grønlands regjering til å sende ut en «sterk advarsel» om at det ikke er gitt godkjenning til å ta utstyret i land.

– Alle framtidige logistikkspørsmål må varsles og godkjennes av myndighetene – før de gjennomføres, heter det i meldingen fra næringsdepartementet.

Utstyret ble første gang fraktet til Grønland i september i fjor og har siden blitt flyttet flere ganger. Det er den siste flyttingen myndighetene mener selskapet ikke har tillatelse til.

Lokalbefolkningen har demonstrert mot de amerikanske planene. Den nærmeste landsbyen har fått støttedemonstrasjoner fra flere andre bygder, skriver den grønlandske avisen Sermitsiaq.

Trump-melding

Grønland stanset tildelingen av nye oljelisenser i 2021 av miljøhensyn.

To dager etter advarselen publiserte USAs president Donald Trump et manipulert bilde i sosiale medier som viste ham selv ruvende over en grønlandsk landsby med teksten «Hei, Grønland!».

Greenland Energys styreleder Larry Swets er en del av Trumps indre krets. Han har sagt at oljeprosjektet «ikke er relatert til en amerikansk annektering».

Selskapet har ikke besvart The Guardians spørsmål om saken.

Vil bruke hundrevis av millioner

Det Texas-baserte selskapet hevder det kan ligge råolje til en verdi av 1000 milliarder dollar i Jameson Land-regionen. Greenland Energy sier de planlegger å bruke 60 millioner dollar på prøveboringen, det tilsvarer rundt 570 millioner kroner i dagens verdi.

De planlagte brønnene ser ut til å ligge innenfor et verneområde beskyttet av den internasjonale Ramsar-konvensjonen for våtmarker.

USAs president Donald Trump har flere ganger ment at USA bør overta Grønland og har begrunnet dette med nasjonal sikkerhet. I fjor utnevnte han Jeff Landry til spesialutsending til Grønland, med oppdrag om å gjøre det til en del av USA.

Landry har tidligere sagt at Grønland kan pumpe olje så tidlig som neste år.

Danmark har fått bred støtte, blant annet fra Norge og Nato, i at Grønland tilhører kongeriket, og at det er innbyggerne som sitter med makten.

Kan folk med boliglån få nok et pusterom etter Norges Banks rentemøte til uka? – Jeg tror Norges Bank holder renten uendret torsdag, sier sjeføkonom.

– Etter at inflasjonen i juni kom lavere enn ventet, har sannsynligheten for en heving nå avtatt. Markedet priser om lag 30 prosent sannsynlighet for renteheving og 70 prosent sannsynlighet for uendret rente, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge.

Svaret får vi klokken 10 på torsdag når sentralbanksjef Ida Wolden Bache kunngjør Norges Banks rentebeslutning.

Allerede mandag kommer Statistisk sentralbyrås (SSB) tall som kan påvirke renta – inflasjonstallene for juli. Måneden før falt både samlet inflasjon og kjerneinflasjonen til 2,7 prosent.

– Det var lavere enn både Norges Bank og markedet hadde ventet og en kjærkommen utvikling etter en lang periode med høy prisvekst, sier Knudsen.

Avgjørende tall for høsten

Mens Norges Bank anslår at samlet inflasjon stiger til 3,1 prosent og at kjerneinflasjonen øker til 3,3 prosent, tror Sparebank 1s sjeføkonom at fasiten blir et sted mellom Norges Banks anslag og juninivået.

– En moderat oppgang vil fortsatt kunne gi Norges Bank rom til å holde renten uendret torsdag. Samtidig vil tallene være avgjørende for hvor stor usikkerheten blir om en eventuell renteheving senere i høst.

På forrige rentemøte i juni besluttet Norges Bank å holde styringsrenta uendret på 4,25 prosent. Beskjeden var samtidig at det trolig blir behov for en ny renteheving på ett av de nærmeste møtene.

Den gang så sentralbanken for seg en rentebane der det er 50 prosent sannsynlighet for en heving allerede på torsdag.

– Jeg tror Norges Bank holder renten uendret torsdag. Det gir sentralbanken litt mer tid til å vurdere utviklingen før septembermøtet når den også legger fram nye prognoser og en oppdatert rentebane, er Knudsens mening.

Elektronikk på VM-salg

Det uventede fallet i inflasjonen i juni kan ha vært påvirket av fotball-VM og prisfall på spesielt elektronikkvarer, ifølge SSB. Spørsmålet er om fallet fortsetter.

– Derfor blir juli-tallene ekstra interessante – for de vil si mer om nedgangen var starten på en varig bedring eller om prisveksten tar seg opp igjen, sier Knudsen.

Økonomene er ikke enige om hvor stor prisveksten for juli ender opp. Mens Nordea Markets venter at inflasjon holder seg lav, tror Handelsbanken Capital Markets på et hopp.

– Våre mekaniske modeller peker på nok en måned med 2,7 prosent kjerneinflasjon, men vi holder på at kjerneinflasjonen vil øke til 3,1 prosent, sa makroøkonom Nora Vie Holm i Handelsbanken Capital Markets til Finansavisen i forrige uke.

Hun pekte på at 3,1 prosent fortsatt er under Norges Banks forventning, og at sentralbanken i så fall kan komme til å vente til september med rentehevingen.

– Men hvis vi får et høyt tall, minst på Norges Banks forventning, blir det sterkere grunn til å heve renten allerede i august, sa Holm, som uansett venter én renteheving i løpet av tredje kvartal.

Nordea Markets er på sin side «ganske trygge» på at renta ikke settes opp denne gangen, skriver Finansavisen.

Verdenshavene hadde sin varmeste juli måned som noensinne er registrert, viser tall fra EUs klimaovervåkingstjeneste Copernicus.

Den gjennomsnittlige havoverflatetemperaturen for de ikke-polare havene var 20,96 grader i juli. Det overgår den tidligere julirekorden på 20,89 grader fra 2023, ifølge Copernicus.

Tørke og varme i Vest-Europa

Vest-Europa opplevde sin varmeste periode i juni og juli noensinne, og langvarig tørke og varme har ført til ekstreme skogbranner i regionen.

Copernicus mener at det naturlige værfenomenet El Niño kan føre til enda høyere temperaturer i havene og atmosfæren senere i år og inn i neste år.

– Juli 2026 var den tredje måneden på rad med eksepsjonell varme i Vest-Europa. Dette er et tydelig eksempel på hvordan klimaendringene forsterker varmeekstremer, der varme og tørke i økende grad forsterker hverandre, sier Samantha Burgess, strategileder for klima i den europeiske meteorologiske organisasjonen ECMWF, som har ansvaret for klimaovervåkingstjenesten.

Nest varmest i verden

På verdensbasis var årets julimåned den nest varmeste i datasettet, like varm som i 2024 og bare slått av rekorden som ble satt i 2023. Den gjennomsnittlige lufttemperaturen ved bakken var 16,9 grader. Det er 0,67 grader over snittet for juli i perioden 1991-2020 og 1,47 grader høyere enn det anslåtte førindustrielle gjennomsnittet i årene 1850-1900.

I Arktis var sjøisnivået det sjette laveste for juli. Det var spesielt lite is i det nordlige Barentshavet rundt Svalbard og Frans Josefs land. På den andre siden av kloden var det mindre sjøis enn gjennomsnittlig i de fleste havområdene unntatt Amundsenhavet. Sjøisdekningen var den femte laveste som er registrert i juli måned.

Én person mistet livet og fem ble skadet i et steinras i den største gullgruven i Egypt. Gruven er stengt mens ulykken granskes.

Ulykken skjedde i en tunnel i et underjordisk arbeidsområde i Sukari-gruven, som ligger i den østlige ørkenregionen i landet, ifølge en uttalelse fra Egypts oljedepartement.

De skadede ble ført til sykehus i feriebyen Marsa Alam ved Rødehavet, opplyser departementet. Tilstanden deres skal være stabil.

Oljeminister Karim Badway har gitt ordre om at det skal nedsettes en komité som skal granske ulykken, og gå gjennom sikkerhetsprosedyrene og anbefale tiltak for å hindre lignende ulykker, heter det i departementets uttalelse.

Gruveulykker er forholdsvis sjeldne i Egypt, der moderne gruvedrift i stor skala i hovedsak er konsentrert rundt Sukari-gruven. Den ligger rundt 30 kilometer sørvest for Marsa Alam. Den produserer rundt 500.000 unser – snaut 15,6 tonn – gull i året og tilfører Egypts økonomi verdier tilsvarende flere milliarder kroner.

Amazon bekrefter at selskapet finansierer et enormt gasskraftverk i Texas, som kan bli den største enkeltkilden til klimagassutslipp i USA.

Det planlagte private kraftverket er det seneste eksempelet på hvordan teknologigiganter går utenom det vanlige strømnettet for å få nye anlegg for kunstig intelligens (KI) i gang raskere.

Tilsvarer over en femdel av Norges vannkraft

Byggetillatelsene til kraftverket viser at det skal ha 35 turbiner og en kapasitet på 7,65 gigawatt. Det er mer enn noe annet gasskraftverk som er i drift i USA i dag, men det planlegges et anlegg på 9,2 gigawatt i Ohio. Til sammenligning har Norges vannkraftverk en samlet kapasitet på 34 gigawatt, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Det planlagte kraftverket i Texas har tillatelse til å slippe ut over 30 millioner tonn klimagasser i året, mer enn noen annen enkeltkilde i USA, men det er sjelden utslippene fra slike anlegg når høyeste tillatte nivå.

– Vil dekke hele kostnaden

Amazon sier at ved å generere sin egen kraft unngår selskapet å sende kostnaden videre til vanlige amerikanere, som har sett strømregningene øke fordi leverandørene fakturerer forbrukerne for å kunne bygge ny infrastruktur til å dekke KI-veksten.

– Amazon tror på å dekke hele kostnaden for kraft til driften vår, og det gjør vi med det planlagte nye datasenteret i Pecos fylke, sier selskapet.

Amazon sier de også ser på muligheten til å bruke solkraft og batterier, og at de vil unngå å legge press på grunnvannsspeilet i området. Selskapet sier også at det står fast ved målet om å oppnå karbonnøytralitet innen 2040.

I fjor åpnet taxfree på Gardermoen for bitcoin som betalingsmiddel. Kun én til to personer benytter seg av tilbudet hver måned.

– Det har ikke blitt like populært som vi trodde, men ubrukt er det ikke, sier Haakon Dagestad, nestleder for Travel Retail Norway, som driver taxfreebutikken på Gardermoen, til E24.

Så vidt han vet, er flyplassen den første i verden med et slikt taxfreetilbud.

– For oss handler det om læring for å være forberedt på hva som skjer fremover, og at utenlandske passasjerer ønsker å bruke det som betalingsmiddel, sier Dagestad.

Bitcoin er utsatt for svingninger i verdi, og betalinger låses dermed til kronekursen når kjøpet gjøres.

Taxfreebutikken veksler valutaen umiddelbart og blir ikke selv sittende på krypto.

En turgåer som kan ha brukket beinet på fjelltur på Skogafjellet vest i Aurland kommune, flys til sykehus med ambulansehelikopter.

– Luftambulansen har kontakt med pasienten og flyr pasienten ned fra fjellet, skriver operasjonsleder Terje Magnussen i Vest politidistrikt i politiloggen litt etter klokka 20 søndag kveld.

En snau time tidligere opplyste Magnussen at Røde Kors skulle sende mannskaper for å bistå en gruppe som er på fjelltur på Skogafjellet.

Personen hadde sklidd og kanskje skadet en fot. Ifølge Magnussen kan det dreie seg om brudd i foten. Et ambulansehelikopter ble sendt fra Førde.

Skogafjellet er 1295 meter høyt, med et utsiktspunkt 105 meter lavere. Det ligger rett nord for den trange Nærøyfjorden.