Nyhetsstudio

Det er store skader på en bobil som frontkolliderte med en personbil på fylkesvei 51 i Vågå i Gudbrandsdalen søndag kveld.

Bobilføreren ble sittende fastklemt, men er nå frigjort og sendt til sykehus.

Veien er stengt på stedet, opplyser politiet.

Det amerikanske militæret har gjennomfør t nye angrep mot Iran, blant annet på øya Qeshm i Hormuzstredet, ifølge iranske og amerikanske kilder.

– Mellom ti og elleve raketter fra fienden har truffet Qeshm siden søndag ettermiddag, sier guvernør Hossein Amir Teymouri til det statlige nyhetsbyrået Irna.

Alle målene var militære, og ingen ble drept eller såret, ifølge guvernøren. Kort tid senere melder imidlertid statlige medier at én person er drept og to såret i angrep sør i Iran.

Ifølge det amerikanske nettstedet Axios' kilder gjennomførte USA flere angrep mot rakett- og luftforsvarssystemer. Militæret angrep også småbåter tilhørende den iranske Revolusjonsgarden i nærheten av Hormuzstredet, ifølge Axios.

Fjerde runde

Dette er den fjerde amerikanske angrepsbølgen mot Iran denne uka. Natt til søndag ble 140 iranske mål angrepet, ifølge USAs midtøstenkommando Centcom.

Den siste uka har konflikten mellom Iran og USA i Midtøsten blitt trappet opp igjen. USA har angrepet flere mål i Iran og har begrunnet dette med angrep mot handelsskip. Iran har svart med angrep mot USAs allierte og amerikanske militære mål i regionen.

USA og Israel gikk 28. februar til angrepskrig mot Iran. Siden april har en våpenhvile vært på plass, men den er blitt brutt gjentatte ganger. Den såkalte intensjonsavtalen om fred ble undertegnet 17. juni.

Forhandlinger i det blå

Avtalen er et rammeverk for forhandlinger om å få en varig slutt på krigen, men samtalene har ikke kommet i gang.

De nye angrepene truet med å undergrave den skjøre våpenhvilen, og Trump uttalte fredag at våpenhvilen er over, men at samtalene kan fortsette.

Intensjonsavtalen skulle blant annet sikre full åpning av Hormuzstredet, det smale farvannet som ligger mellom Iran og Oman i Persiabukta.

Normalt fraktes rundt en femdel av verdens olje og gass samt en tredel av kunstgjødselen gjennom Hormuzstredet, noe som har stor betydning for verdensøkonomien.

Stikk motsatt

I helgen har det kommet stikk motsatt informasjon fra Teheran og Washington om Hormuzstredet.

Revolusjonsgarden uttalte tidligere søndag at de har stengt stredet for skipstrafikk, og at det vil forbli stengt så lenge USA fortsetter å blande seg inn i regionen. Den sier også at den har gjennomført angrep mot amerikanske mål i Midtøsten, blant annet mot amerikanske militærbaser og radaranlegg i Jordan, Kuwait, Bahrain og Qatar.

Angrepene beskrives som en gjengjeldelse for de amerikanske angrepene mot Iran natt til søndag.

President Donald Trump sier på sin side at Hormuzstredet er åpent igjen for handelsskip. Det samme melder Centcom, som lover at amerikanske styrker står klare til å sikre fri ferdsel for alle skip.

– Amerikanske styrker er i posisjon og forberedt på å sikre at det fortsatt blir fritt å seile i farvannet, heter det i en uttalelse fra Centcom søndag.

Flere kjøretøy har kollidert like ved Moi i Lund kommune i Rogaland. Det skal være store materielle skader, og E39 ble stengt i begge retninger.

Lange køer har oppstått i begge retninger, men nå skal ett felt åpnes igjen, melder politiet like etter klokka 18.30.

– Vegtrafikksentralen har sendt entreprenør for å avhjelpe med trafikkavviklingen, meldte operasjonsleder Roger Litlatun i Sørvest politidistrikt ved 18-tiden.

Det er bestilt bilberger til stedet.

Minst fire biler var involvert i kollisjonen, men ingen personer skal være alvorlig skadet.

Politiet har stengt deler av Grønland T-banestasjon. Det har vært en voldshendelse mellom to personer og en person er fraktet til sykehus.

Helsevesen og politi rykket søndag ut til stedet. Avisa Oslo meldte først om saken.

– Det har vært en slåsskamp mellom to personer. Den ene har fått skader i ansiktet, men har vært bevisst hele veien, sier operasjonsleder Line Skott til avisa.

Politiet har ikke avhørt vedkommende ennå, men ønsker å få avhørt ham så fort som mulig, opplyser hun til NTB.

Personen er fraktet til sykehus, men skadene beskrives ikke som kritiske.

Video og vitner

Det aktive søket etter gjerningspersonen er nå avsluttet, og nå starter politiet etterforskning av saken.

– Nå vil vi gå gjennom kameraovervåking og avhøre vitner som var på stedet, sier hun.

Politiet har en beskrivelse av gjerningspersonen og har sikret video av hendelsen. Det skal ha vært en diskusjon mellom fornærmede og mistenkte før voldshendelsen.

Stengt stasjon

Ingen opplysninger tilsier foreløpig at hendelsen kan knyttes til gjengkriminalitet, ifølge Skott. Det er ikke kjent om de to involverte kjenner hverandre fra før av.

En av inngangene til Grønland T-banestasjon er stengt av. Politiet har satt opp sperrebånd som gjør at ingen kommer seg ned til perrongen via inngangen.

Hendelsen får ikke konsekvenser for trafikken.

Det internasjonale seilforbundet (World Sailing) setter i gang sitt første prosjekt for å kartlegge klimaavtrykket til det olympiske seilutstyret.

Målet er å undersøke hvordan båter og annet utstyr produseres, brukes og avhendes, for å finne tiltak som kan redusere idrettens miljøpåvirkning.

– Seiling har et nært forhold til naturen, men utstyret vårt har en miljøpåvirkning. Det går gjennom tunge industrielle prosesser, sier World Sailings bærekraftsdirektør Alexandra Rickham.

Prosjektet skal blant annet se på bruk av materialer, transport av båter og muligheter for gjenbruk og resirkulering. Resultatene skal danne grunnlaget for framtidige krav til olympisk seilutstyr.

Forbundet håper eventuelle regelendringer kan være på plass innen OL i 2032 og mener erfaringene også kan komme resten av seilsporten og andre idretter til gode.

Over 100 tyrkiske fødselsleger og gynekologer må betale bot for å ha utført keisersnitt, har Tyrkias helsedepartement bestemt.

Alle legene er suspendert og blir tvunget til å ta en etterutdanning for å kunne fortsette å praktisere som leger.

Tyrkia topper statistikken over OECD-land som utfører flest keisersnitt. OECD står for Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling og består av i alt 38 land.

De siste offentlige dataene, som er fra 2023, viser at det gjennomføres 615 keisersnitt per 1000 fødsler. I Norge gjelder dette 16,5 prosent av fødslene.

Leger i Tyrkia forklarer det høye antallet med flere forhold, blant annet går det raskere med keisersnitt enn en vaginal fødsel. I tillegg minsker risikoen for å bli rettsforfulgt hvis det oppstår komplikasjoner.

USAs midtøstenkommando Centcom sier at Hormuzstredet er åpent, og at amerikanske styrker står klar til å sikre fri ferdsel for alle skip.

– Amerikanske styrker er i posisjon og forberedt på å sikre at det fortsatt blir fritt å navigere i farvannet, heter det i en uttalelse fra Centcom søndag.

Centcom uttaler seg dagen etter at USA og Iran igjen skjøt raketter mot hverandre, og etter at Revolusjonsgarden gjorde det klart at stredet er stengt og at ingen fartøy får lov å seile gjennom stredet før USA «slutter med sin innblanding i regionen».

.

Ukraina sier at de har truffet 14 russiske skip i Svartehavet med droner, inkludert ti tankskip.

Blant fartøyene som er truffet søndag, er også fire ferjer, ifølge sjefen for Ukrainas dronestyrker.

Reuters kan ikke bekrefte meldingene, men guvernøren i den russiske Rostov-regionen, Jurij Sljusar melder at et tankskip ble rammet av en ukrainsk drone ved innløpet til Azovhavet.

Han sier at brannen som oppsto, er under kontroll, og at det ikke er fare for utslipp siden tankskipet var tomt. Ingen ble såret i angrepet, sier han.

Ukraina har den siste tiden angrepet mer enn 40 russiske tankskip i Azovhavet for å legge hindringer i veien for oljeforsyninger til de russiske styrkene ved frontlinjen og til den stadig mer isolerte Krym-halvøya.

De siste ukene har det som følge av angrepene oppstått akutt drivstoffmangel på Krym. Myndighetene har innført unntakstilstand og forbudt salg av bensin til halvøyas bilister.

Kina er ikke i ferd med å passere USA militært, mener den tidligere amerikanske etterretningstoppen Dennis Blair. Han advarer mot vestlig hysteri om kinesisk militærmakt.

Blair er pensjonert admiral og hadde sentrale posisjoner i Det hvite hus både under presidentene Jimmy Carter og Ronald Reagan.

Han har også vært øverstkommanderende for USAs militære styrker i Stillehavsregionen og var under president Barack Obama øverste leder for USAs 18 etterretningsorganisasjoner.

I siste utgave av tidsskriftet Foreign Affairs tar han et oppgjør med det han omtaler som myten om Kinas militærmakt og advarer mot vestlig panikk.

– Realiteten i dag er at Kina ikke er i stand til å erobre Taiwan. Det er heller ikke sannsynlig at landet vil oppnå denne evnen særlig snart, mener Blair.

Favoriserer USA

– Dagens militærteknologiske trender favoriserer nå Taiwan og USA, ikke Kina, argumenterer han.

Dersom ledelsen i Beijing virkelig hadde hatt planer om å erobre Taiwan med militærmakt, burde de i så fall ha satset på å bygge opp angrepsstyrker som raskt kan nå øya via sjøveien og fra luften, påpeker Blair.

I stedet har Kina bygd store og kostbare hangarskip som først og fremst er egnet som maktdemonstrasjon i fredstid.

– I mine samtaler med kinesiske generaler siden 1999 har mange av dem vist svimlende uvitenhet om grunnleggende maritim krigføring, konstaterer den tidligere admiralen.

Tror ikke

Pentagon tror heller ikke at Kina vil være i stand til å innta og ta kontroll over Taiwan, viser en rapport fra desember i fjor.

Rapporten peker på at Kina mangler skip og fly som trengs for å transportere tilstrekkelige mengder soldater og kjøretøy over Taiwan-stredet.

Kinas marine og flyvåpenet har heller ikke nok ildkraft til å nedkjempe Taiwans forsvar og deres amerikanske støttespillere, og Folkets frigjøringshær har heller ikke lagt vekt på å fremme nødvendig improvisasjonsevne, konkluderer Pentagon.

Selv om et angrep på Taiwan skulle lykkes innledningsvis, vil Kina ikke kunne holde øya og oppnå målet om gjenforening, mener Blair.

En mislykket okkupasjon vil derimot gjøre gjenforening enda mindre sannsynlig og undergrave det kinesiske kommunistpartiets autoritet på hjemmebane, mener han.

Imponerer ikke

Blair har derfor lite til overs for det han kaller alarmistiske spådommer om at Kina er i ferd med å passere USA militært.

– Selv om det kinesiske forsvaret er formidabelt, er det ikke overlegent. Kinas militære opprustning er ikke så imponerende som den kan virke, mener han.

Ifølge Blair er deler av Kinas militære investeringer sløst bort i massiv korrupsjon, og bestikkelser og krav til personlig lojalitet har bidratt til at det ikke nødvendigvis er de best skikkede som innehar toppstillinger i landets væpnede styrker.

To av landets tidligere forsvarsministre, Wei Fenghe og Li Shangfu, ble i mai i år dømt til døden for korrupsjon, og det kinesiske forsvaret har de siste årene også blitt rystet av en rekke andre korrupsjonsskandaler.

Høy pengebruk

Kina har utvilsomt styrket grenseforsvaret, marinen og flyvåpenet betydelig de siste årene og er nå langt bedre rustet til å motstå et angrep utenfra enn tidligere, konstaterer den amerikanske tankesmia CSIS.

Landets offisielle forsvarsbudsjett er i år på drøyt 2700 milliarder kroner, en økning på 7 prosent fra i fjor.

Pentagon og det svenske fredsforskningsinstituttet Sipri anslår at landet i realiteten bruker mer, men likevel trolig bare en tredel av det USA bruker på forsvaret.

Strategiske atomvåpen

Kina har blant annet bygd opp kostbar romkapasitet som trengs for å kunne operere globalt, og landet har også utvidet sitt arsenal av atomvåpen.

Blair og andre eksperter understreker at det er snakk om strategiske atomvåpen, det vil si interkontinentale våpen som kan ramme mål på den andre siden av jorda og som først og fremst er ment å avskrekke.

Som en påminnelse om dette prøveskjøt Kina for få dager siden for første gang en interkontinental rakett fra en atomubåt i Stillehavet.

Viktig rolle

Mens atomvåpen tidligere spilte en begrenset rolle i maktforholdet mellom Kina og USA, kommer slike våpen åpenbart til å spille en viktigere rolle i stormaktsrivaliseringen heretter, konstaterte en av verdens fremste eksperter på atomvåpen, Hans Kristensen, under et seminar på Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) i mai.

Kina er nå det eneste landet som har undertegnet ikkespredningsavtalen (NPT), og som i betydelig grad utvider sitt atomarsenal, påpeker Kristensen, som er tilknyttet Federation of American Scientists (FAS) i Washington.

Nye våpensystemer

Til tross for at Kina stadig øker forsvarsbudsjettet, har USA likevel et stort forsprang, mener Blair.

Han viser til at USA stadig utvikler nye våpensystemer som de deler med allierte som Taiwan, Japan og Filippinene, og at angrepskrigen mot Iran var et eksempel på amerikanernes forsprang.

Amerikanske marinefartøy opererte i ukevis innenfor rekkevidde av langtrekkende iranske raketter, men uten å bli truffet en eneste gang. Dette til tross for at både Kina og Russland ifølge Blair forsøkte å bistå Iran ved å spore de amerikanske skipene.

Spørsmålet er derfor hvor effektive Kinas egne raketter vil være i en eventuell konflikt, mener han.

Iran-erfaringer

USAs militære ledelse skaffet seg gjennom Iran-krigen også verdifull erfaring med komplekse og langtrekkende angrep, mens Kinas militære ledere er uten slik operativ erfaring, påpeker Blair.

Kina bør derfor dempe nasjonalistisk skryt om militær styrke og sine overdrevne påstander om amerikansk svakhet, lyder hans råd.