Nyhetsstudio

Ventetiden for påbegynt helsehjelp er i sommer ned fra 61 dager i mai til 55 dager i juli. Det er likevel fem dager mer enn i juli i fjor.

Det framgår av de månedlige tallene fra Norsk pasientregister (NPR) for ventetider og pasientrettigheter.

Ventetiden for påbegynt helsehjelp i juli var 55 dager i snitt i Norge, med ventetider for de regionale helseforetakene på 52 dager i Helse sør-øst, 53 dager i Helse Midt-Norge og Helse vest og 67 dager i Helse nord. I juli i fjor var den på 50 dager for Norge.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) la i juni i år fram et oppdatert ventetidsløfte. Det innebærer blant annet at pasienter normalt skal ha fått behandling eller være i gang med behandling innen 60 dager fra henvisning er mottatt.

Antall fristbrudd i juli var totalt 3503. Det innebar fristbrudd for 6,5 prosent av henvisningene.

Ventetider varierer gjennom året og er gjerne lavest i juli.

For hele 2017 var ventetiden i snitt 57 dager. Så økte ventetidene kraftig og var i snitt 75 dager i 2024.

Økningen bidro til at regjeringen introduserte ventetidsløftet i mai 2024. Selv etter det steg ventetiden til 83 dager i september 2024, før trenden begynte å snu.

Til uka starter to nye meklinger som kommer til å ramme flypassasjerer hvis partene ikke blir enige.

Luftfarten har nettopp gjort unna to meklinger i løpet av kort tid, blant kabinansatte i SAS og bakkepersonell hos flere selskaper. Begge meklingene gikk på overtid, men partene kom fram til enighet til slutt.

Men til uka starter ytterligere to meklinger, hvor særlig den ene kan ramme dem som skal ut og reise med fly.

Onsdag starter meklingen mellom Norsk Flygelederforening og Arbeidsgiverforeningen Spekter. Det er satt av to dager, og blir det ikke enighet, går over 500 medlemmer ut i streik.

Helikoptertrafikk

En streik kan bety både forsinkelser og kanselleringer.

Fredag starter en annen mekling mellom partene Styrke på den ene siden og NHO Luftfart på arbeidsgiversiden. Meklingen omfatter trafikkpersonell, funksjonærer og redningsmenn i helikopterbransjen offshore.

Styrke har varslet plassoppsigelse for 81 medlemmer, noe som vil påvirke helikoptertrafikken til og fra en rekke oljeplattformer i Nordsjøen hvis partene ikke blir enige.

Nøkkelpersonell

Umiddelbart vil det ikke få konsekvenser for flygeprogrammet, men forbundet kan raskt trappe opp en eventuell streik.

Styrkes forhandlingsleder Christopher Talgø sier i en pressemelding at medlemmene er nøkkelpersonell for offshore helikoptertransport og beredskap som oljeselskapene er avhengige av.

Det er selskapene CHC Helikopter Service, Bristow og HeliOne som vil bli rammet av en streik.

Nok en hetebølge rammer Frankrike og Storbritannia, og det betyr en ny bølge med skogbranner i begge land.

I Landes-regionen sørvest i Frankrike har mer enn 500 måttet evakuere hjemmene sine, og det er sendt inn hundrevis av brannfolk. Landes ligger ikke langt unna Bordeaux, som ble hardt rammet av en skogbrann i juli.

I det som er et rekordtørt år for Frankrikes del, har skogbranner også rammet Bretagne – en region som vanligvis er blant Frankrikes kjøligste og våteste.

Også i Midlands i England herjer skogbrannene etter årets varmeste dag i England, med temperaturer på 38,1 grader. Det er blant de verste brannene i regionens historie, ifølge brannvesenet.

Den usedvanlig varme og tørre sommeren i Europa knyttes til menneskeskapte klimaendringer og går særlig hardt utover land og samfunn som er lagd for lange kuldeperioder heller enn denne typen varme.

En lastebil og en personbil har kollidert i Nome i Telemark. Luftambulansen er på vei.

To personer er involvert. Ulykken har skjedd på Sauheradveien i Ulefoss.

– Veien er stengt, og trafikken dirigeres om Gamle bru, opplyser operasjonsleder Marius Daffinrud Fosvold i Sørøst politidistrikt i politiloggen.

Nord-Korea advarer om at landet kan svare med «et nytt nivå av avskrekkingsmiddel» på de kommende fellesøvelsene mellom USA og Sør-Korea.

De elleve dager lange øvelsene, «Ulchi Freedom Shield», starter mandag og er særlig tilpasset for å forberede soldater på å møte nordkoreanere med kamperfaring fra Ukraina-krigen, inkludert bruk av droner, nettangrep og GPS-jamming.

Nord-Korea kaller jevnlig disse øvelsene for «invasjonsøvelser» og testskjøt denne uken et ballistisk missil over Japanhavet som et signal om sin motstand.

– Det er vårt konsistente prinsipp å svare på et nytt trusselnivå med et nytt nivå av avskrekkingsmiddel, het det i en uttalelse fra Nord-Koreas utenriksdepartement, publisert av statlige Korean Central News Agency.

Til tross for truslene mener seniorforsker Hong Min ved Koreas institutt for nasjonal forening at uttalelsen fra Pyongyang er påfallende tilbakeholden.

– Innholdet er ikke særlig provoserende. Det er ganske saklig, sa Hong til AFP, og la til at Nord-Korea trolig ønsker å holde døren åpen for fremtidig dialog med Washington.

Det franske skattevesenet har vært utsatt for et stort datainnbrudd, og opplysninger om hundretusener av skattebetalere er stjålet.

Innbruddet skal ha skjedd i juni, og det pågår fortsatt undersøkelser for å se akkurat hva som er stjålet. Ifølge overvåkingsplattformen FrenchBreaches har de angivelige hackerne anslått at de har fått tak i opplysninger fra nærmere 700.000 skattebetalere.

Personene som er rammet skal motta opplysninger om hvilke data som er stjålet og hva de bør foreta seg, sier det franske skattevesenet.

Den puertoricanske bokseren Prichard Colón er død. Gjentatte slag mot bakhodet påførte ham alvorlige skader i en kamp i 2015.

Dødsfallet ble bekreftet av Colóns far torsdag, skriver The Athletic.

Bortgangen skjedde elleve år etter at karrieren hans tok slutt på brutalt vis. 17. oktober 2015 mistet han taleevnen etter flere slag i bakhodet i en kamp mot amerikanske Terrel Williams.

Oppgjøret fortsatte selv om Colón fortalte kamplegen at han var svimmel.

Han kollapset i den niende runden og ble fraktet til sykehus med hjerneblødning. Han lå i koma i 221 dager, skriver The Independent.

Colón kom seg aldri igjen og forble i vegetativ tilstand livet ut.

Familien saksøker kamplegen og arrangøren for nærmere en halv milliard kroner, skriver The Athletic.

Russiske styrker har truffet jernbanestasjonen i havnebyen Izmail, sør i Ukraina, opplyser det russiske forsvarsdepartementet.

Departementet mener stasjonen ble brukt til å lagre og transportere militært gods og drivstofforsyninger til Ukrainas væpnede styrker.

To slepebåter ble også angrepet utenfor kysten av byen Mykolajiv. Russland hevder at slepebåtene ble brukt til å eskortere lasteskip til ukrainske havner.

Det har ikke lykkes Reuters å selvstendig verifisere det russiske forsvarsdepartementets påstander.

Ukraina har så langt ikke kommentert opplysningene.

Russland mister soldater i et tempo som tærer på kampkraften, mener norske forsvarseksperter. Bakkestyrkene skal være dårlig trent og mangle utstyr.

Vladimir Putin vil med «høy sannsynlighet» trappe opp krigen de kommende månedene, sa kilder som skal være tett på presidenten til Reuters i juli.

Sjefforsker Sverre Diesen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har liten tro på en opptrapping fordi russerne mangler våpen og utstyr. De rekrutterer heller ikke like mange soldater som de mister.

– Når Putin snakker om det, er det sannsynligvis mest med tanke på å sette mot i sitt eget hjemmepublikum. Det virker nokså desperat fra hans side når han vet at han ikke vil lykkes med å endre krigens forløp, skriver Diesen i en epost til NTB.

Den blodigste måneden

Nøyaktige tall på drepte er vanskelig å fastslå, men ulike kilder gir et bilde av omfanget. Russiske myndigheter oppgir ingen tall, og andre kilder opererer med ulike anslag.

Juli var den blodigste måneden for russiske styrker så langt i 2026, ifølge den ukrainske generalstaben, som forteller om 42.860 tap den måneden.

Det uavhengige russiske nettstedet Mediazona og BBC har verifisert identiteten til 2867 soldater drept mellom 17. juli og 31. juli. Totalt skal over 235.000 russiske stridende ha mistet livet siden 2022 ifølge oversikten, som kun omfatter identifiserte falne.

Den ukrainske generalstaben anslår at over en million russiske soldater er drept siden februar 2022. Den amerikanske tankesmien Center for Strategic & International Studies (CSIS) estimerer at tallet er nesten en halv million. Legger man til alle som er såret eller savnet, ender man på omtrent en og en halv million mennesker. Det er ni ganger mer enn i alle sovjetiske og russiske kriger til sammen siden andre verdenskrig.

Finlands president Alexander Stubb sa til statskanalen YLE i slutten av mai at Ukraina dreper åtte soldater for hver de mister.

Ukrainsk forsvar holder stand

Oberstløytnant Palle Ydstebø mener de høye russiske tapene skyldes at det ukrainske forsvaret står sterkere nå enn bare for et år siden. Det har de klart ved å bygge sperringer med minefelt, grøfter og piggtråd, og økt droneproduksjonen kraftig.

– Ukraina har, delvis ved hjelp av teknologi og delvis ved hjelp av tradisjonelt sperrearbeid, klart å bygge et forsvar som russerne har store problemer med å komme seg forbi, sier Ydstebø.

Professor ved Forsvarets høgskole Håkon Lunde Saxi peker på at russerne får lite trening før de sendes til fronten. Diesen beskriver flere av soldatene som helt uerfarne. En rapport fra amerikanske myndigheter slår fast at treningen kan holde til dagens krigføring, men ikke til mer «komplekse operasjoner».

En eldre rapport fra den amerikanske forskningsorganisasjonen Center for Naval Analyses, med bånd til marinen, går mer i detalj på hvor treningen svikter. Ifølge rapporten klarer russerne ofte ikke å holde god nok avstand mellom enheter, de kommuniserer på måter som gjør det lett å avlytte dem, de vedlikeholder ikke utstyret godt nok, og går ofte fra det på slagmarken.

– Kan bruke mennesker som kanonføde

Diesen forteller at mange russiske avdelinger ikke lenger er kampdyktige etter få uker. Han tror at russerne regner med at det lønner seg å rekruttere uerfarne soldater, så lenge ukrainerne må bruke ammunisjon på dem.

Andre eksperter peker på enda mer grunnleggende trekk ved den russiske krigføringen.

Saxi mener situasjonen også skyldes russernes manglende respekt for menneskeliv.

– Det er Russlands helt forskjellige strategiske kultur som gjør at de kan bruke mennesker som kanonføde, skriver han i en epost til NTB.

Slik svarer Russland

Den russiske ambassaden avviser alle påstandene kategorisk.

– Påstanden om at Russland opplever akutt mangel på soldater og våpen er ikke sann, skriver ambassaden i en epost til NTB.

De avviser også at deres soldater er dårlig trent. Videre påpeker ambassaden at mange ukrainere også har desertert og motsatt seg militærtjeneste. De fremhever også at Ukraina mangler luftvern, illustrert ved at de ikke hadde nok avskjæringsraketter til å skyte ned missilene som traff hovedstaden Kyiv i begynnelsen av august.

– Det viser klart og tydelig at de ikke evner å forsvare selv sin egen hovedstad, heter det i uttalelsen.

Uten å dokumentere påstandene holder den russiske ambassaden fast ved at det er Russland som hele tiden har ønsket seg en diplomatisk løsning på konflikten, og at det tvert imot er Nato som bruker ukrainske liv som kanonføde.

USA forbereder seg på å sende hangarskipet USS George Washington til Midtøsten, skriver Wall Street Journal.

Skipet skal avløse USS Abraham Lincoln, som har vært utplassert i Midtøsten siden januar, melder Wall Street Journal, som siterer ikke navngitte amerikanske tjenestepersoner.

USS Abraham Lincoln ble først utplassert i november, før det ble omdirigert til Midtøsten i forkant av USAs krig mot Iran. Hangarskipet og flyene om bord spilte en sentral rolle i det amerikanske bombetoktet Operation Epic Fury, og skipet har siden deltatt i USAs blokade av iranske havner.

200 dager på havet

Lincoln-skipet har vært utstasjonert i mer enn 250 dager og har ikke lagt til kai på 200 dager, ifølge den demokratiske senatoren Richard Blumenthal.

Blumenthal kommer med hard kritikk av USAs forsvarsdepartement over den lange perioden skipet har vært på havet og nevner en rekke forhold som skal ha preget mannskapet på Abraham Lincoln.

I et brev til forsvarsminister Pete Hegseth og fungerende marineminister Hung Cao skriver han at det har kommet omfattende meldinger om mangel på grunnleggende forsyninger, forurenset drikkevann, problemer med røranlegg, forverret psykisk helse for mannskapet, sikkerhetsbekymringer på dekk og forstyrrelser i postsystemet.

Sistnevnte skal ha ført til at mange såkalte omsorgspakker på vei til skipet har gått tapt under transport i månedsvis.

Avviser kritikken

Hegseth kaller rapportene om dårlige forhold om bord på Abraham Lincoln for «fullstendig feilframstilt» og sier at forsvarsdepartementet sørger for at alle skip får alt av forsyninger som trengs.

– Noen utstasjoneringer er lengre enn andre, og jeg har mer respekt og takknemlighet for disse sjøfolkene enn noen andre, uttalte Hegseth til journalister under et besøk til Panama torsdag.