Nyhetsstudio

På enkelte bensinstasjoner bikket literprisen for diesel 30 kroner literen mandag. Prisene er høyere enn under energikrisen i 2022, ifølge DrivstoffAppen.

– Det er en grense vi ikke har sett brutt før, forteller daglig leder i DrivstoffAppen, Syver Orhagen, til Nettavisen.

Særlig i Nord-Norge merkes prisøkingen. Prisene er nå høyere enn det de var under energikrisen i 2022, ifølge appen, som har kartlagt drivstoffprisene i Norge siden 2020.

Appen viser at enkelte steder har litersprisen for diesel passert 30 kroner.

Krigen i Midtøsten er årsaken til prisøkningen, der flere angrep på olje- og gassfelt i flere land, samt stengingen av Hormuzstredet, har gitt store utslag på olje- og gassprisene.

Dette presser naturligvis drivstoffprisene oppover.

Samtidig datt oljeprisen markant mandag etter at USAs president Donald Trump uttalte at han inntil videre ikke vil gjøre alvor av trusselen om å bombe iranske oljeanlegg.

Tidlig mandag morgen lå prisen på rundt 113 dollar fatet, mens den klokken 18.20 nå ligger på rundt 100 dollar.

USA og TotalEnergies er blitt enige om at den franske energigiganten skal avslutte alle havvindprosjekter i USA og i stedet satse på olje og gass.

Avtalen er verdt nesten 1 milliard dollar, opplyste USAs innenriksminister Doug Burgum mandag.

Den ble offentliggjort under CeraWeek-konferansen i Houston, der både Burgum og toppsjefen i TotalEnergies Patrick Pouyanne var til stede.

Rett før hadde de to mennene signert avtalen.

TotalEnergies har vært i gang med å utvikle havvindprosjekter både i New York og North Carolina.

Men ved utgangen av 2024 kunngjorde Pouyanne at de var «satt på vent» fordi det var lite sannsynlig at de ville få grønt lys fra Trump-administrasjonen.

Under tidligere president Joe Biden framskyndet USA arbeidet med utbygging av vindparker som del av kampen mot klimaendringene.

Trump er imidlertid i gang med å skrinlegge Bidens klimapolitiske tiltak, med særlig fokus på vindkraft.

En undersøkelse av isbjørnen som ble skutt på Svalbard lørdag, viser at det var ei binne på rundt to og et halvt år. Sysselmesteren fortsetter etterforskningen.

Lørdag morgen mottok Sysselmesteren melding fra et privat turfølge om at det var skutt en isbjørn i Agardhbukta på østsiden av Spitsbergen.

I dag er det gjennomført kriminalteknisk undersøkelse av isbjørnen, som viser at bjørnen som ble skutt, var ei binne på omtrent to og et halvt år, som veide 99 kilo. Bjørnen var ikke merket, ifølge en pressemelding fra Sysselmesteren.

De involverte ble avhørt i løpet av helgen. Én person har status som mistenkt, og de andre i turfølget er avhørt som vitner.

Sysselmesteren melder at bevisene som er samlet inn, vil bli gjennomgått, og at det blir gjort en løpende vurdering på om det er nødvendig med flere etterforskningsskritt.

Iran vil hente hjem 251 soldater som har vært strandet på Sri Lanka etter et amerikansk angrep. Samtidig øker dødstallet etter ubåtangrepet mot et marinefartøy.

Iran er i samtaler med srilankiske myndigheter for å få de overlevende soldatene hjem, opplyser Irans ambassadør til Sri Lanka, Alireza Delkhosh. De behandles godt, men vil dra hjem, ifølge Delkhosh.

32 av soldatene kommer fra IRIS Dena, som ble senket av en amerikansk ubåt i internasjonalt farvann utenfor Sri Lanka 4. mars, mens 219 kommer fra IRIS Bushehr, som ble gitt trygg havn.

Fra før er levninger av 84 døde etter angrepet mot IRIS Dena sendt hjem til Iran, men ambassadøren oppgir at antallet drepte nå er oppe i 104. Mange av dem var kadetter, og de drepte inkluderer også en musikkgruppe.

Sri Lanka har foreløpig ikke uttalt seg om forespørselen fra Iran.

Toppsjefen i det britiske lavprisflyselskapet EasyJet sier at billettprisene kan øke mot slutte av sommeren som et resultat av krigen i Iran.

– Realiteten er at prisene vil begynne å slå inn for forbrukerne mot slutten av sommeren, men det avhenger like mye av hva som skjer med drivstoffprisene, sier konsernsjef Kenton Jarvis

EasyJet har blant annet flygninger til og fra flyplassene i Oslo, Evenes og Tromsø.

Flyselskapet sa i januar at det hadde sikret 84 prosent av drivstoffbehovet for første halvår 2026, 62 prosent for andre halvår og 43 prosent for første halvår 2027, til en gjennomsnittskostnad på henholdsvis 715, 688 og 671 dollar per tonn.

Siden USA og Israel 28. februar gikk til angrep på Iran og drepte landets øverste leder, har det vært stans i store deler av de globale oljeleveransene ettersom det viktige Hormuzstredet i praksis har vært stengt av Iran siden krigens start.

Det har ført til uro i finansmiljøene for hvordan krigen i Midtøsten preger energimarkedet og verdensøkonomien, og oljeprisen har hoppet opp og ned og ligger nå på rundt 100 dollar fatet.

Fire av ti har lav tillit til myndighetenes evne til å sikre medisintilgang i kriser, viser Kantars helsepolitiske barometer.

Halvparten av de spurte i undersøkelsen sier at de har stor tillit til at myndighetene vil sikre tilgang til nødvendige medisiner ved en samfunnskrise, ifølge Astma- og allergiforbundet som viser til Kantars Helsepolitiske barometer.

Samtidig oppgir 44 prosent at de har liten tillit.

– Dette er alvorlige tall. Vi vet at legemiddelbruken i Norge er høy, og svært mange er helt avhengige av medisiner i hverdagen. For mange handler dette om livsnødvendig behandling. Når nesten halvparten av befolkningen ikke har tillit til at myndighetene klarer å sikre tilgang til disse medisinene i en krisesituasjon, er det et tydelig varsku, sier Guro Birkeland, generalsekretær i Norges Astma- og Allergiforbund.

Birkeland sier velfungerende legemiddelberedskap kan være avgjørende i krisesituasjoner, og ber om tiltak fra politikere.

Kantars helsepolitiske barometer gjennomføres hvert år siden 2016 ved å spørre minst 2000 personer.

Israel og USA gikk lørdag 28. februar til angrep mot Iran. Her er en oversikt over de hittil viktigste hendelsene mandag 23. mars.

Trump utsetter angrep mot iranske energianlegg i fem dager

Etter det Trump beskriver som «veldig gode og produktive» samtaler med iranske myndigheter, utsettes alle angrep mot Irans energianlegg i fem dager. Meldingen kom timer før en 48-timers frist utløp. Iran avviser at det pågår samtaler med USA, og hevder Trump snur på grunn av iranske trusler om mottiltak. Oljeprisen falt over 13 prosent etter nyheten.

Det iranske forsvarsrådet advarte tidligere i dag om at ethvert angrep på Irans kyst eller øyer vil føre til minelegging av alle innfartsruter i Persiabukta.

Revolusjonsgarden i Iran truet også med å angripe kraftverk i Israel og andre steder i Midtøsten som leverer strøm til amerikanske militærbaser i regionen.

Fakta om ofre i Iran-krigen

Rundt 4370 personer er drept i Midtøsten siden USA og Israel angrep Iran 28. februar, ifølge ulike lands myndigheter og menneskerettsgrupper. Flest er drept i Iran, med minst 3231 døde ifølge menneskerettsgruppen HRAI, etterfulgt av Libanon med 1029 drepte. Reuters har ikke uavhengig bekreftet tallene.

Nato-sjefen sikker på at Hormuzstredet åpnes igjen

Nato-sjef Mark Rutte sier han er helt overbevist om at Hormuzstredet kommer til å åpne igjen, etter at Iran i praksis har blokkert stredet siden krigsutbruddet. Over 20 land, de fleste Nato-medlemmer, har sagt at de vil hjelpe skip med å seile trygt gjennom stredet, der rundt en femdel av verdens olje transporteres. Norge er blant landene som er villige til å bistå.

IEA-sjef: Krigen i Midtøsten truer verdensøkonomien

Sjefen for Det internasjonale energibyrået (IEA), Fatih Birol, advarer om at energikrisen som følge av krigen i Midtøsten er en alvorlig trussel mot verdensøkonomien. – Sånn ting er nå, så er det to oljekriser og en gasskrise i ett, sa han i en tale i Canberra. Han understreket at ingen land vil være immune mot krisen dersom den fortsetter.

Økende misnøye i Kongressen med Trumps krig mot Iran

Tre uker etter at USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran, begynner prisen å avtegne seg: Minst 13 amerikanske soldater er drept, over 230 såret, og Pentagon har sendt en regning på nærmere 2000 milliarder kroner. Trumps beslutning om å gå til krig uten Kongressens autorisasjon har skapt misnøye, og ifølge krigsmaktloven tikker klokka mot 60-dagersgrensen.

Kina advarer mot «ukontrollerbar situasjon» etter Trumps trusler

Kina advarte mandag mot ytterligere angrep i Midtøsten som kan skape en «ukontrollerbar situasjon». Uttalelsene kommer etter at Trump lørdag ga Iran en frist på 48 timer til å åpne Hormuzstredet, ellers vil landets kraftverk bli bombet. – Bruk av makt vil kun føre til en ond sirkel, sa Kinas utenriksdepartements talsperson Lin Jian.

Sverige foreslår midlertidig lavere drivstoffavgifter

Den svenske regjeringen foreslår midlertidig lavere avgifter på diesel og bensin, samt en strømstøtteordning, som følge av økte energipriser. Tiltaket foreslås å vare fra 1. mai til slutten av september. – Den urolige situasjonen i Midtøsten har rystet aksjemarkedet og hevet energiprisene, sa statsminister Ulf Kristersson, ifølge Aftonbladet.

IDF bekrefter at israeler ble drept i israelsk angrep

Det israelske militæret (IDF) bekrefter at en 61 år gammel israelsk avokadobonde ble drept av «det israelske militærets artilleriild avfyrt for å støtte IDF-soldater som opererte i Sør-Libanon». Hizbollah tok først på seg skylden for angrepet. IDF sier alvorlige problemer og operasjonelle feil fant sted, både i planleggingen og gjennomføringen.

Årets sjøismaksimum ser ut til å bli den nest laveste siden målingene startet 1979. Trenden er akselererende, mener forskningsleder ved Bjerknessenteret.

Siden 1979 har satellitter holdt øye med sjøisen i Arktis og målt hvor utstrakt isen har vært på sitt største – vitenskapelig kalt sjøismaksimumet.

– Årets sjøismaksimum ligger an til å bli det nest laveste siden satellittmålingene startet, kun slått av 2025, sier forskningsleder Marius Årthun ved Bjerknessenteret og UiB i en pressemelding.

Det første året var det over 16,5 millioner kvadratmeter med sjøis. Fram til i år er dette redusert med 1,5 millioner km² isflate. Bare 2018 og 2025 har hatt så lave verdier på denne tiden av året, ifølge forskerne.

– Utviklingen i 2025–2026 tyder på et akselerert tap av sjøis etter noen år med mer stabilt isdekke. Det kan indikere at naturlig variabilitet og effekten av global oppvarming drar i samme retning, forklarer Årthun.

Områdene rundt Labradorhavet vest for Grønland, i Barentshavet, og området nord for Svalbard, har mistet mest sjøis.

Nå er det bare inne i Polhavet det ligger sjøis om vinteren, mellom Nordpolen og Grønland.

– Om vinteren pleide sjøisen å rekke helt sør til Bjørnøya i Barentshavet, og fryse til hele Diskobukta på vestkysten av Grønland, forteller forsker Lars Henrik Smedsrud ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

Sjøfartsdirektoratet endrer fra forbud til sterk anbefaling mot at norskflaggede fartøy seiler gjennom Hormuzstredet.

Direktoratet skriver i en pressemelding at de ikke har hjemmel til å bruke begrepet forbud, men at de går tilbake til å sterkt fraråde ferdsel i området.

– Det er viktig for oss å påpeke at det fortsatt ikke er tilrådelig å gå inn Hormuzstredet, og at sikringsnivået som ble fastsatt da angrepene mot Iran startet, fremdeles gjelder, sier sjøfartsdirektør Alf Tore Sørheim.

Frarådingen gjelder Persiabukta, Hormuzstredet og Omanbukta.

12. mars gikk direktoratet ut med et forbud om ferdsel i farvannet.

– Vi beklager at det ikke ble gjort en god nok vurdering av regelverket. Samtidig er det viktig å få fram at det var en svært alvorlig og uoversiktlig situasjon i Hormuzstredet, med angrep på sivile skip og meldinger om minelegging. I denne situasjonen har vi også et ansvar for sjøfolkene som står i krisen. Det var en alvorlig situasjon da vi gikk ut med forbudet, og det er det fortsatt, sier sjøfartsdirektøren.