Nyhetsstudio

De sju landene i gruppa Opec+ er enige om å øke oljeproduksjonen med 188.000 fat om dagen fra juni av.

Grepet kommer kort tid etter at De forente arabiske emirater (FAE) trakk seg ut av Opec.

Oljemarkedet har vært ustabilt siden USAs og Israels krig mot Iran begynte 28. februar.

Målet er å stabilisere oljemarkedene, skriver Opec+-landene i en uttalelse.

I tre år har kirurgen Jamal Eltaeb måttet ta de vanskelige valgene. Hvem skal få leve, hvem skal han med knappe ressurser forsøke å redde på sykehuset i krigsherjede Sudan.

Mens kampene raste rundt ham, fortsatte den lavmælte ortopedikirurgen å lede Al Nao-sykehuset i Omdurman, tvillingbyen til Sudans hovedstad Khartoum.

Utenfor kjempet landets regjeringshær og RSF-militsen om kontroll over byen. Innenfor sykehusets vegger kjempet trebarnsfaren Jamal Eltaeb for å holde sykehuset gående og redde stadig flere pasienter med krigsskader.

Mer enn én gang ble sykehuset bombet, og da fronten nærmet seg, mistet flere av sykehusets ansatte motet og flyktet.

De fleste medisinske forsyningene tok også slutt, men et fåtall kirurger ble likevel værende. Eltaeb var en av dem.

Ble værende

– Jeg veide alternativene mellom å bli her og ta vare på pasientene, eller å velge egen sikkerhet, forteller han.

Eltaeb er en av utallige sudanere som har stilt opp for å hjelpe landsmenn i den brutale borgerkrigen, som i stor grad har blitt overskygget av krigene i Ukraina og Midtøsten.

Den 54 år gamle kirurgen har sett hva som skjuler seg bak anslagene om titusener av drepte i et land der helsevesenet ifølge FN er nær total kollaps.

Nesten 40 prosent av Sudans sykehus er nå ute av drift. Mange er plyndret for utstyr eller brukes som base av væpnede grupper.

Regjeringshæren har nå kontroll over Khartoum og Omdurman, men Al Nao er et av områdets få fungerende sykehus. De mangler det meste, og enkelte operasjoner må utføres på gulvet.

I telt og på gulvet

Eltaeb viser hvor en av de pårørende til en pasient ble drept under et angrep mot sykehuset. Han viser også fram gårdsplassen der de satte opp telt for å ta imot strømmen av sårede da kampene raste som verst.

– Vi jobbet overalt, i telt, ute og på gulvet. Vi gjorde alt for å redde pasienters liv, forteller han.

Som takk for innsatsen ble Eltaeb i fjor belønnet med den internasjonale Aurora-prisen, som deles ut til personer som risikerer eget liv for å redde andres.

Deler av prisbeløpet på 1 million dollar ga han til hjelpeorganisasjoner i andre land.

Ga ikke opp

Eltaeb var tidligere tilknyttet et annet sykehus i Omdurman, men det ble stengt kort tid etter at krigen brøt ut i april 2023. Da flyttet han over til Al Nao-sykehuset.

Noen måneder senere hadde de fleste ansatte ved sykehuset flyktet, og Eltaeb fikk oppgaven med å holde sykehuset i drift.

Sammen med en håndfull kollegaer jobbet han dag og natt for å ta imot sårede og syke. Ofte var strømmen borte i ukevis. Lagrene med antibiotika og smertestillende medisiner tok slutt, og i august 2023 ble sykehuset angrepet.

– Fra det øyeblikket visste vi at vi var et mål, og angrepene fortsatte, forteller han.

RSF-militsen angrep sykehuset tre ganger til, men Eltaeb og kollegaene nektet å gi opp.

Umulige valg

Valgene han og de andre gjenværende helsearbeiderne ble stilt overfor, var nesten umulige.

En dag strømmet det inn over hundre sårede etter et angrep mot en markedsplass. For åtte av dem sto livet ikke til å redde.

– Du må velge hvem som skal få leve og hvem som må dø, sier Eltaeb.

Noen dager måtte han foreta amputasjoner på sårede uten full bedøvelse, blant dem en ni år gammel gutt og hans elleve år gamle søster. Tiden var så knapp at det skjedde utenfor operasjonsrommet.

Forsyninger med sykkel

Mens krigen raste som verst var sykehuset avhengige av frivillige på sykkel for å få forsyninger. Eltaeb skrev i sosiale medier hva de manglet, og apotekene i Omdurman delte ut nøkler slik at de gratis kunne hente det de hadde behov for.

En av de frivillige, Nazar Mohamed, syklet med fare for eget liv rundt i byen i flere måneder for å forsyne legene med det de trengte.

Sykehuset mottok også donasjoner fra organisasjoner og enkeltpersoner i utlandet, og et nettverk av sudanske leger i eksil ga råd om behandling av ulike skader.

Eltaeb og de andre på sykehuset måtte samtidig være kreative og laget selv senger, krykker og provisoriske skinner til bruk i spjelking.

Mistet støtte

Da kampene etter hvert flyttet seg bort fra Omdurman og Khartoum-området, forsvant imidlertid også noe av støtten. Andre steder i landet trengte den mer.

Nå har sykehuset bare nok penger til å dekke drivstoff til aggregatene og lønn til de ansatte ut juni. For å holde driften gående trengs i underkant av 400.000 kroner i måneden, forteller Eltaeb.

Andre sykehus i Sudan er langt verre rammet og ligger i ruiner, blant dem Al Shaabi-sykehuset i Omdurman.

Dette sykehuset ble okkupert av RSF-militsen og fikk utstyr for millioner ødelagt. Støtten det hittil har mottatt til gjenoppbygging, tilsvarer ifølge sykehusdirektøren Osman Ismail Osman bare en dråpe i havet.

Både han og Eltaeb frykter at krigen i Midtøsten får omverdenen til å glemme Sudan, ikke minst de oljerike landene rundt Persiabukta som tidligere har lovet å bistå i gjenoppbyggingen av landet.

Ukraina sendte natt til søndag hundrevis av droner mot Russland. To russiske oljetankere ble ødelagt, ifølge Zelenskyj.

Søndag morgen opplyste Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at to russiske oljetankere truffet ved den russiske havnen Novorossijsk, som en viktig havn for den russiske oljeindustrien nordøst i Svartehavet.

– Våre krigere fortsetter å iverksette sanksjoner mot Russlands skyggeflåte – to slike fartøy ble truffet i farvannet ved inngangen til havnen Novorossijsk. Disse tankskipene ble aktivt brukt til å frakte olje – men ikke nå lenger, skriver Zelenskyj på Telegram.

Hundrevis av droner

Natt til søndag sendte Ukraina av gårde hundrevis av droner mot Russland.

Russlands forsvarsdepartement opplyser at deres luftforsvar skjøt ned og uskadeliggjorde 334 ukrainske droner i løpet av natten i et tosifret antall russiske regioner langs grensen.

Samtidig ble én drept og fire ble såret som følge av et russisk droneangrep i den ukrainske byen Kherson natt til søndag, ifølge lokale forsvarsmyndigheter.

Ukrainske droneangrep førte også til en brann i den russiske havnen Primorsk, nær finskegrensen, ifølge lokale russiske myndigheter. Ifølge finske Yle skal en drone på et tidspunkt vært innom finsk luftrom.

Opptrapping av droneangrep

Begge landene har trappet opp bruken av droner de siste månedene.

En analyse fra det franske nyhetsbyrået AFP viste denne uka at Russland angrep Ukraina med rekordmange droner i april måned i år. Til sammen brukte Russland 6583 langdistansedroner til angrep mot Ukraina i løpet av april.

Ifølge tallene skjøt Ukraina ned 88 prosent av alle droner og raketter de ble angrepet med.

De forente arabiske emirater fjerne rde siste restriksjonene som ble innført på luftfarten i forbindelse med krigen i Iran.

Alle flyoperasjoner i luftrommet til De forente arabiske emirater er tilbake til «normal status», kunngjorde landets luftfartstilsyn lørdag, melder Al Jazeera. Avgjørelsen er tatt i samråd med relevante etater etter en omfattende vurdering av sikkerhetsforholdene, sier tilsynet, som legger til at de skal fortsette å overvåke situasjonen.

Fjerningen av restriksjonene regnes som en milepæl for flyplassene i Abu Dhabi og Dubai, som er viktige knutepunkter i luftfarten regionalt og for fly til og fra Europa og Asia. Dubai er blant verdens aller travleste flyplasser.

USA og Israels angrepskrig mot Iran, som ble innledet i slutten av februar, førte til omfattende forstyrrelser i flytrafikken i Midtøsten. Store deler av luftrommet i regionen ble helt eller delvis stengt, blant annet som følge av at Iran svarte på aggresjonen med å angripe mål hos USAs allierte i regionen, inkludert Emiratene.

I de første dagene etter krigsutbruddet ble over 11.000 flygninger til og fra regionen innstilt.

Pakistan har meklet fram en våpenhvile mellom USA, Israel og Iran, noe som gir grunnlag for opphevingen av restriksjonene på flytrafikken.

Israel og USA gikk lørdag 28. februar til angrep mot Iran. Her er en oversikt over de viktigste sakene søndag 3. mai.

Trump tror ikke USA vil godta Irans fredsforslag

USAs president Donald Trump sier han vil vurdere Irans 14-punkts fredsplan, men at han ikke kan se for seg at den er akseptabel. «De har fortsatt ikke betalt en høy nok pris for det de har gjort mot menneskeheten og verden de siste 47 årene», skriver Trump på Truth Social. Irans viseutenriksminister sier det er opp til USA å velge mellom diplomati og fortsatt konfrontasjon – og at Iran er forberedt på begge alternativene.

Dagen etter at USA kunngjorde at de reduserer sine styrker i Tyskland med 5000, sier president Donald Trump at han vil kutte mye mer.

– Vi skal kutte langt ned, og vi skal kutte mye mer enn 5000 soldater, sier Trump til journalister i Florida lørdag kveld.

USA har drøyt 36.000 soldater i aktiv tjeneste ved rundt 40 militæranlegg i Tyskland. Fredag sa forsvarsminister Pete Hegseth at det tallet skal reduseres med 5000 i løpet av det nærmeste året.

Tilbakekallingen ses av mange som en reaksjon på at Tyskland og andre allierte i Europa ikke har støttet opp om Trumps angrepskrig mot Iran. En av kritikerne har vært forbundskansler Friedrich Merz, som nylig sa at Iran ydmyket USA i samtalene for å få slutt på den to måneder lange krigen.

Samtidig advarer ledende republikanere i Kongressen mot kuttet. Lederne for forsvarskomiteene i Representantenes hus og i Senatet, Roger Wicker og Mike Rogers, sier tilbakekallingen av soldater kan sende feil signaler til Russlands president, Vladimir Putin.

I en felles uttalelse minner de om at Tyskland har latt USA bruke tyske baser i krigen mot Iran og har kommet Trump i møte med tanke på å øke forsvarsbudsjettene.

– Men selv om de europeiske allierte bruker mer på forsvar, kommer det til å ta tid før den investeringen gir seg utslag i økt kapasitet som er nødvendig for å ta hovedansvaret for konvensjonell avskrekking, skriver de to komitélederne.

Lørdag bombet Israel flere mål i Sør-Libanon som de mener brukes av Hizbollah, på tross av våpenhvilen.

I en uttalelse sier Israels militære (IDF) at de har angrepet rundt 70 militære mål og 50 mål med infrastruktur flere steder i Sør-Libanon.

Libanons statlige nasjonale nyhetsbyrå NNA har også meldt om en rekke israelske angrep, ifølge Reuters.

IDF hadde på forhånd sendt ut ordre om evakuering av ni landsbyer sør i Libanon.

Hizbollah har på sin side sagt at de svarer på våpenhvilebrudd ved å angripe israelske styrker.

Et tankskip er kapret utenfor Jemens kyst og har satt kurs mot Somalia, ifølge Jemens kystvakt.

Ifølge kystvakten er det tankskipet Eureka som er kapret av en uidentifisert gruppe. De skal ha gått om bord og tatt kommandoen over skipet.

– Lokasjonen til tankskipet er fastslått, og det jobbes med å overvåke det og ta de nødvendige skrittene i et forsøk på å ta det tilbake og sikre mannskapet, sier kystvakten i en uttalelse.

Skipet seiler under Togos flagg, ifølge MarineTraffic.

Piratvirksomheten utenfor Somalia nådde et toppunkt i 2011 med flere hundre angrep, men etter noen roligere år, har den nå tatt seg opp igjen, ifølge EUs marineoppdrag Atalanta.

De har registrert tre lignende angrep mot skip i slutten av april. Det er ingen umiddelbare opplysninger om at kapringen kan knyttes til krigen i Midtøsten, ifølge AFP.

Polens statsminister Donald Tusk skriver at det transatlantiske samfunnet må gjøre alt for å snu situasjonen.

– Den største trusselen mot det transatlantiske fellesskapet er ikke ytre fiender, men den pågående oppløsningen av alliansen vår, skriver Tusk i sosiale medier lørdag.

– Vi må alle gjøre det som kreves for å snu denne katastrofale utviklingen, legger han til.

Meldingen kommer like etter det ble kjent at USA henter hjem 5000 soldater fra Tyskland, og at Nato krever oppklaringer fra USA.

Avgjørelsen til forsvarsminister Pete Hegseth blir sett på som et uttrykk for misnøye med Nato-landet Tyskland, hvor USA har rundt 40 militæranlegg og over 46.000 militære i tjeneste.

USAs president Donald Trump har tidligere truet med å melde landet ut av forsvarsalliansen. Han har også truet med å trekke soldater ut av Spania og Italia i tillegg.

Sør-Afrika har trukket tilbake et utkast til ny regulering av kunstig intelligens, siden deler av det var oppdiktet av KI.

Avisen News24 avslørte at minst seks av de 67 akademiske kildene i utkastet ikke eksisterte, skriver The Independent.

Flere av de siterte tidsskriftene har bekreftet at artiklene det ble vist til, aldri har eksistert.

Sør-Afrikas kommunikasjonsminister Solly Malatsi har beskrevet hendelsen som en uakseptabel svikt. Han har nå trukket tilbake utkastet.

– Den mest plausible forklaringen er at de KI-genererte siteringene ble inkludert uten skikkelig verifisering. Dette skulle aldri ha skjedd, sa Malatsi.

Noe av formålet med reguleringen var å markere Sør-Afrika som et foregangsland innen KI-innovasjon, og samtidig ta opp etiske, sosiale og økonomiske utfordringer med KI.

Det ventes nå at det lages et nytt forslag som sendes på ny høring.