Nyhetsstudio

Dette er de viktigste nyhetene fra natt til torsdag 12. mars.

USA slipper 172 millioner fat olje fra strategisk reserve

USA vil frigi 172 millioner fat olje fra landets strategiske petroleumsreserve fra neste uke, opplyser energidepartementet. Målet er å dempe oljeprisene som har steget kraftig etter forsyningssjokk knyttet til krigen mellom USA og Israel på den ene siden og Iran på den andre.

Frigivelsen inngår i en bredere plan der Det internasjonale energibyrået (IEA) ble enige om å slippe ut til sammen 400 millioner fat olje fra medlemslandenes reserver. Frigivelsen skal starte neste uke og vil ta rundt 120 dager å gjennomføre, opplyser energiminister Chris Wright.

Tankskip angrepet i irakisk farvann – ett besetningsmedlem drept

To utenlandske tankskip som fraktet irakisk fyringsolje ble angrepet i irakisk territorialfarvann onsdag kveld. Ett utenlandsk besetningsmedlem ble drept i angrepet, opplyser sikkerhetstjenestemenn i de irakiske havnemyndighetene.

Angrepet førte til at begge skipene tok fyr. Irak har evakuert 25 besetningsmedlemmer fra de to fartøyene, mens brannen fortsatt raser på begge skipene. Ifølge irakiske sikkerhetstjenestemenn var det båter fra Iran lastet med sprengstoff som traff tankskipene.

Barentssekretariatet erklært uønsket i Russland

Russlands riksadvokat har klassifisert det norske Barentssekretariatet som en «uønsket organisasjon», med påstand om at det stimulerer til protestaktivitet og fremmer LHBT-miljøer, skriver The Barents Observer. Avgjørelsen ble kunngjort på Telegram-kanalen til Dumaens kommisjon for etterforskning av utenlandsk innblanding i Russlands indre anliggender.

Leder Kenneth Stålsett sier avgjørelsen bekymrer ham svært lite og har liten innvirkning, ettersom Russland ikke er del av sekretariatets oppdrag. Barentssekretariatet er den sjette norske organisasjonen som erklæres uønsket av Russland, etter blant andre Bellona-stiftelsen og Den norske Helsingforskomité.

Spår bensinpriser opp mot 35 kroner literen

Dagens høye drivstoffpriser er bare begynnelsen dersom krigen mot Iran vedvarer, mener økonomiprofessor Kjetil Storesletten ved Universitetet i Oslo. Han sier til Klassekampen at pumpeprisen, som i dag ligger på rundt 26 kroner literen, fort kan passere 35 kroner om oljeprisen når 150 dollar fatet.

Analysebyrået Wood Mackenzie venter oljepriser på 150 dollar fatet de neste ukene, forutsatt at Hormuzstredet forblir stengt. De advarer også om at prisen kan stige til 200 dollar fatet i løpet av 2026. Før krigen lå prisene på omkring 70 dollar per fat.

Kraftig nedgang i bilskader

Antall bilskader på person- og varebiler falt med 5,6 prosent i fjor sammenlignet med året før, viser tall fra Finans Norge. I fjor ble det registrert 987.698 bilskader, en nedgang på nær 60.000 fra året før.

Antall førerulykker sank med 12,1 prosent, mens skader på andres kjøretøy falt med 7 prosent. Størst nedgang var det i tyveri fra bil, med 15,4 prosent. Nyere bilers avanserte sikkerhetssystemer bidrar trolig til nedgangen, ifølge Tryg Forsikring.

Oljeprisen over 100 dollar fatet etter iranske angrep

Prisen på nordsjøolje passerte 100 dollar fatet natt til torsdag etter iranske angrep på skipsfarten rundt Hormuzstredet. Oljeprisene steg med over 9 prosent, mens amerikansk referanseolje nådde rundt 95 dollar fatet. Dette skjer bare dager etter at prisen var nær 120 dollar.

Iran truet torsdag med en langvarig utmattelseskrig som vil «ødelegge» verdensøkonomien. Landet advarte om angrep på økonomiske sentre og banker knyttet til amerikanske og israelske interesser. Hormuzstredet, der rundt en femdel av verdens råolje passerer, er i praksis stengt.

Ruud tapte for verdensener Alcaraz

Casper Ruud røk ut av Indian Wells etter tap mot verdenstopp Carlos Alcaraz i 4. runde. Nordmannen tapte 1-6, 6-7 (2-7) mot spanjolen, som er i forrykende form med 15 strake seirer på ATP-touren.

Det var Ruuds sjuende oppgjør mot Alcaraz i ATP-sammenheng, og nordmannen står igjen med kun én seier. Ruud har nå møtt en verdensener åtte ganger, med bare én seier mot Novak Djokovic i Monte Carlo i 2024.

Minst seks skip er blitt angrepet i Persiabukta og Hormuzstredet etter at krigen i regionen har gjort handelsskip til mål i konflikten.

Iranske båter med sprengladninger ser ut til å ha angrepet to drivstofftankere i irakisk farvann onsdag. Skipene tok fyr, og ett besetningsmedlem ble drept, ifølge havnemyndighetene.

Samtidig ble ytterligere fire fartøy truffet av prosjektiler i farvann i Gulfen.

Minst 16 skip i regionen er blitt rammet siden kampene startet.

Skipsfarten i Persiabukta og gjennom Hormuzstredet – der rundt en femdel av verdens olje transporteres, har nærmest stoppet opp siden USA og Israel startet angrep mot Iran 28. februar. Det har sendt oljeprisene opp til nivåer som ikke er sett siden 2022.

Irans revolusjonsgarde har varslet at dersom angrepene mot Iran fortsetter, vil de ikke tillate «én liter olje» å bli sendt fra Midtøsten til USA, Israel eller deres allierte.

USAs president Donald Trump har advart om at Washington vil slå enda hardere tilbake dersom Iran blokkerer oljeeksporten.

To tankskip satt i brann

Tankskipene som ble angrepet nær Irak sent onsdag kveld, var Marshalløyene-registrerte Safesea Vishnu og Malta-registrerte Zefyros, opplyser to irakiske havneansatte.

Begge skipene hadde lastet drivstoff i Irak og ble angrepet i et område for skip-til-skip-lasting innenfor irakisk territorialfarvann, ifølge Iraks statlige oljesalgsselskap SOMO.

Iraks oljehavner har siden stanset all virksomhet, mens kommersielle havner fortsatt er i drift, opplyser landets statlige nyhetsbyrå.

Et redningsfartøy hentet 25 besetningsmedlemmer fra de to skipene, men brannene om bord på fartøyene brant fortsatt onsdag kveld. Redningsmannskaper leter også etter flere sjøfolk.

Flere andre skip truffet

Bulkskipet Mayuree Naree som seiler under thailandsk flagg, ble tidligere onsdag truffet av to prosjektiler mens det seilte gjennom Hormuzstredet. Skipet tok fyr og fikk skader i maskinrommet, opplyser rederiet Precious Shipping.

Tre besetningsmedlemmer er meldt savnet og antas å være fanget i maskinrommet. De øvrige 20 om bord ble evakuert til Oman.

Irans revolusjonsgarde bekrefter at skipet ble beskutt av iranske styrker.

Det japansk-flaggede konteinerskipet, ONE Majesty, fikk mindre skader etter å ha blitt truffet av et prosjektil rundt 46 kilometer nordvest for Ras al-Khaimah i De forente arabiske emirater.

Alle skip kan bli angrepet

Også bulkskipet Star Gwyneth, registrert på Marshalløyene, ble truffet av et prosjektil rundt 93 kilometer nordvest for Dubai. Skroget ble skadet, men besetningen kom fra hendelsen uten skader.

Tidlig torsdag meldte britiske maritime myndigheter at et konteinerskip ble truffet av et ukjent prosjektil rundt 35 nautiske mil nord for Jebel Ali i De forente arabiske emirater. Brannen som oppsto, ble meldt som liten, og mannskapet skal være i sikkerhet.

Irans revolusjonsgarde har flere ganger advart om at alle skip som passerer Hormuzstredet, kan bli angrepet.

Saudi-Arabia opplyser at de har avskåret to droner på vei mot Shaybah-oljefeltet. Dronene kom fra Iran, ifølge det saudiske forsvarsdepartementet.

– To droner på vei mot Shaybah-oljefeltet ble avskåret og ødelagt, skrev en talsperson for landets forsvarsdepartement på X.

Uttalelsen kom etter at Saudi-Arabia onsdag bekreftet at landet hadde avverget flere droneangrep mot anlegget, som er avgjørende for landets oljeproduksjon.

Shaybah-oljefeltet ligger i den nordlige utkanten av Rub al-Khali-ørkenen, rundt 10 kilometer sør for grensen til Abu Dhabi i De forente arabiske emirater.

Prisen på nordsjøolje passerte over 100 dollar fatet natt til torsdag etter at iranske angrep på skipsfarten har forsterket bekymringen for globale leveranser.

Det skjer bare dager etter at prisen var nær 120 dollar.

Oljeprisene skjøt opp med mer enn 9 prosent etter at bekymringen for leveranser økte som følge av iranske angrep på skipsfarten rundt Hormuzstredet.

Prisen på Amerikansk referanseolje (WTI) steg samtidig til rundt 95 dollar fatet.

Iran truer med å ødelegge verdensøkonomien

Samtidig som oljeprisene nådde nye høyder falt aksjemarkedene etter at Iran angrep to tankskip i Irak. Samtidig truet landet med å ramme verdensøkonomien. Det overskygget en rekordstor frigjøring av strategiske oljereserver fra medlemslandene i Det internasjonale energibyrået (IEA).

Iran sa torsdag at landet er forberedt på en langvarig utmattelseskrig som vil «ødelegge» verdensøkonomien. Uttalelsen kom etter at iranske styrker skjøt mot to handelsskip og truet fartøyer fra USA eller landets allierte.

Den iranske Revolusjonsgarden advarte onsdag om at den vil angripe «økonomiske sentre og banker» knyttet til amerikanske og israelske interesser.

Flere land kutter produksjonen

IEA opplyste onsdag at medlemslandene er blitt enige om å frigjøre 400 millioner fat olje fra sine reserver – den største samlede frigjøringen noensinne. Av dette skal 172 millioner fat komme fra USA.

Tiltaket klarte likevel ikke å dempe bekymringen for energiforsyningen fra Midtøsten. Hormuzstredet, der rundt en femdel av verdens råolje passerer, er i praksis stengt.

Irak har allerede opplyst at landet kutter oljeproduksjonen som følge av krisen, og både Kuwait og nøkkelprodusenten Saudi-Arabia har fulgt etter.

Analytikere advarer om at langvarige forstyrrelser i skipsfarten gjennom Hormuzstredet, som også frakter rundt en tredel av gjødselen som brukes i global matproduksjon, kan gi et kraftig økonomisk sjokk, særlig i Asia og Europa.

Frykter inflasjonsbølge

Blant sektorene som rammes hardt, er luftfarten. Flere selskaper må revurdere flyruter gjennom Midtøsten samtidig som økte drivstoffpriser presser kostnadene. Air New Zealand opplyste torsdag at selskapet vil kutte 1100 flygninger de neste to månedene.

Oppgangen i oljeprisene har også økt frykten for en ny inflasjonsbølge og advarsler om at sentralbanker igjen kan bli nødt til å heve rentene, etter at de så sent som i forrige måned vurderte kutt.

Det har lagt press på aksjemarkedene, som fortsatte nedgangen torsdag.

Børsene både i Tokyo, Hongkong, Sydney, Seoul, Wellington, Singapore, Taipei, Manila, Jakarta og Shanghai falt torsdag.

Minst sju personer er drept i et nytt israelsk angrep i sentrale Beirut natt til torsdag, ifølge Libanons helsedepartement.

– Den israelske fiendens angrep mot Ramlet al-Bayda i Beirut har ført til et foreløpig dødstall på sju og 21 skadede, opplyser departementet i en uttalelse.

Ramlet al-Bayda er et strandområde i byen der noen internt fordrevne har oppholdt seg utendørs etter at den siste konflikten mellom Israel og Hizbollah brøt ut.

Israels forsvar (IDF) skriver natt til torsdag på X at de har gjennomført en rekke luftangrep mot Hizbollah-mål i Beirut.

Titalls drepte

– I løpet av 30 minutter angrep IDF ti Hizbollah-hovedkvarter i Dahieh-området, blant annet etterretningshovedkvarter, et hovedkvarter for Radwan-enheten og flere kommandosentre, heter det.

Under angrepene sier IDF at de drepte flere titalls Hizbollah-krigere mens de forberedte angrep mot Israel, og at de ødela flere titalls utskytningsramper klare til bruk.

Luftforsvaret angrep også over 20 ytterligere mål rundt om i Libanon, heter det i uttalelsen.

Raketter mot Israel

Angrepene kom etter at Hizbollah skjøt raketter mot Nord-Israel. Militsen gjenopptok rakettangrepene mot Israel for rundt halvannen uke siden etter en lengre pause, som svar på drapet på Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei.

Siden da har Israel gjennomført bredere angrep mot mål i Libanon. Ifølge offisielle tall fra Beirut har opptrappingen drevet nær 760.000 mennesker på flukt i Libanon.

IDF sier samtidig at de ikke vil tolerere angrep mot innbyggerne i staten Israel.

Den sjiamuslimske Hizbollah-militsen er alliert med Iran, som også bidro til å opprette gruppen på 1980-tallet.

Konflikten mellom Israel og Hizbollah har pågått i flere tiår, men kampene har blusset opp igjen etter at USA og Israel 28. februar gikk til angrep på Iran.

Dagens høye drivstoffpriser er bare begynnelsen på hva vi har i vente dersom krigen mot Iran vedvarer, tror økonomi­professor Kjetil Storesletten.

Storesletten, som er tilknyttet Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, sier til Klassekampen at dersom krigen blir langvarig vil nordmenn merke det aller hardest på drivstoffprisene.

Pumpeprisen ligger i dag opp mot 26 kroner literen, men kan fort passere 35 kroner om oljeprisen går opp mot 150 dollar fatet, sier han.

Onsdag skrev E24 at analysebyrået Wood Mackenzie venter oljepriser på 150 dollar fatet de neste ukene. Forutsetningen er at sjøveien for oljeeksport gjennom Hormuzstredet forblir stengt. De advarte også om at oljeprisen kan ­stige opp i 200 dollar fatet i løpet av 2026 som følge av krigen. Før krigen lå prisene omkring 70 dollar per fat.

Storesletten tror flertallet av bilistene vil takle en kort periode med ekstrempriser, men at regjeringen må på banen dersom de ekstraordinære prisene biter seg fast.

For hver liter drivstoff nordmenn kjøper, må de ut med veiavgift, CO₂-avgift og moms til staten – og sammenlignet med andre land har Norge et høyt avgiftsnivå på drivstoff.

– Det finnes stort handlingsrom til å justere avgiftene midlertidig i en krisesituasjon, sier Storesletten.

Irans revolusjonsgarde sier den har gjennomført et missilangrep mot Israel sammen med Hizbollah, melder iranske medier.

I en uttalelse gjengitt av nyhetsbyråene Fars og Tasnim natt til torsdag heter det at operasjonen besto av et iransk missilangrep koordinert med raketter og droner fra Hizbollah.

Ifølge uttalelsen var mer enn 50 mål i Israel rammet, blant dem militærbaser i Haifa, Tel Aviv og Beersheba.

Revolusjonsgarden sier også at amerikanske baser i Al-Kharj i Saudi-Arabia og Al-Azraq i Jordan ble angrepet.

Det ble sendt ut varsler i Saudi-Arabia, men det er ikke meldt om skader der, ifølge AFPs korrespondenter. Jordanske myndigheter opplyser samtidig at det ikke har vært noe angrep på jordansk territorium.

Iransk olje fortsetter å strømme gjennom Hormuzstredet i nær normalt tempo, samtidig som eksporten fra flere andre land i Persiabukta nærmest har stoppet opp.

Iran har eksportert rundt 13,7 millioner fat råolje siden Israel og USA startet angrep mot landet 28. februar, ifølge analyse fra TankerTrackers.com, som sporer skipstrafikk.

Data fra analysefirmaet Kpler anslår eksporten enda høyere, til rundt 16,5 millioner fat i løpet av de første elleve dagene av mars.

Eksporten kan øke

Iranske gjengjeldelsesangrep mot skip i Hormuzstredet og energiinfrastruktur i Midtøsten har ført til at trafikken av ikke-iranske tankskip gjennom den viktige sjøveien nesten har stanset opp. Flere produsenter i regionen har måttet redusere oljeproduksjonen.

Samtidig ser iransk eksport i stor grad ut til å ha fortsatt som vanlig. Ifølge dataene tilsvarer eksporten mellom 1,1 og 1,5 millioner fat per dag i perioden fra 28. februar til 11. mars. Til sammenligning var gjennomsnittet i fjor rundt 1,69 millioner fat per dag.

Satellittbilder viser dessuten at flere svært store råoljetankere fortsatt laster olje ved Irans viktigste eksportterminal på Kharg-øya, noe som kan bety at eksporten øker i dagene framover.

Overrasket over at USA ikke har grepet inn

Analytikere peker på at USA så langt ikke har forsøkt å stanse iransk oljeeksport til sjøs, slik Washington tidligere gjorde mot Venezuela.

– Jeg er overrasket over at USA ikke startet en lignende kampanje før denne konflikten, eller har gjort det nå, sier David Tannenbaum i konsulentselskapet Blackstone Compliance Services.

Andre peker på at et slikt grep kan få konsekvenser for sikkerheten i Hormuzstredet.

– Hvis USA begynte å beslaglegge tankskip, ville Iran hatt mindre å tape på å stenge stredet helt, for eksempel med miner, sier shippinginvestor James Lightbourn.

Donald Trump mener USA allerede har vunnet i Iran, men at kampene fortsetter til «jobben er fullført».

– Man liker aldri å si for tidlig at man har vunnet. Vi vant, sa den amerikanske presidenten under et slags valgmøte i Hebron i delstaten Kentucky.

– I løpet av den første timen var det over.

Trump sier at USA har slått ut 58 iranske marinefartøy.

Presidenten har vært uklar i spørsmålet om Iran. Han har rost amerikanske styrker for å ha svekket Irans militære betydelig, men samtidig motsatt seg en rask avslutning på konflikten.

– Vi vil ikke dra for tidlig, vil vi, spurte han og la til:

– Vi må fullføre jobben.

Ifølge Trump har USA «praktisk talt ødelagt Iran». Han signaliserte likevel at USA kommer til å fortsette kampene enn så lenge.

– Vi vil ikke komme tilbake annethvert år.

Lederne for G7-landene er enige om å undersøke muligheter for å gi eskorte til skip slik at de kan seile fritt i Gulfen, heter det i en uttalelse fra gruppen.

– Det er opprettet en arbeidsgruppe for å utforske muligheten for å eskortere skip når de rette sikkerhetsforholdene er på plass, og det vil også komme henvendelser til rederier, transportselskaper og forsikringsselskaper, heter det i uttalelsen.

Uttalelsen ble gitt etter at Frankrikes president Emmanuel Macron kalte inn til en samtale med G7-lederne for å diskutere den amerikansk-israelske krigen mot Iran og innvirkningen den har på stigende energipriser.

G7-gruppen består av USA, Canada, Japan, Italia, Storbritannia, Tyskland og Frankrike.

Krigen i Midtøsten har i praksis stanset skipstrafikken gjennom Hormuzstredet langs Irans kyst. Omtrent en femdel av verdens olje- og LNG-transport passerer normalt gjennom det smale farvannet. Det har blant annet skutt oljeprisen i været, som nå er på rundt 92 dollar fatet.