Macron hyller rakettoppskytingen fra Andøya: – En seier
Frankrikes president Emmanuel Macron kaller oppskytigen av Spectrum 2-raketten fra Andøya en seier for kontinentet.
– Europa tar skjebnen i sine egne hender når det gjelder romfart. En bragd for Tyskland. En seier for hele Europa, skriver Macron på Instagram, ifølge NRK.
Lørdag kveld ble det skrevet europeisk romfartshistorie da Isar Aerospace lyktes i oppskytingen av bæreraketten Spectrum 2 fra Andøya Spaceport.
Det trekker den franske presidenten fram som et viktig skritt for Europas uavhengighet i verdensrommet.
– Bare noen dager før det internasjonale romfartstoppmøtet i Paris, viser disse suksessene hva kontinentet vårt er i stand til. Å bygge et sterkt og uavhengig Europa helt inn i verdensrommet, skriver presidenten.
Oppskytingen av raketten skjedde 14 måneder etter det første forsøket. Spectrum 1 endte i sjøen etter 30 sekunder i luften da den ble skutt opp i mars 2025.
Siden den gang har Isar Aerospace en rekke ganger forsøkt å få Spectrum 2 opp i luften, men forsøkene har blitt avbrutt flere ganger av ulike grunner. Til sammen har det blitt gjort seks forsøk på å få raketten opp i verdensrommet. Lørdag lyktes de.
Jaguar Land Rover sier opp 4000 ansatte
Storbritannias største bilprodusent Jaguar Land Rover nedbemanner nærmere ti prosent av sine ansatte som del av en plan for å spare 1,7 milliarder pund.
Oppsigelsen av 4000 ansatte på verdensbasis skal etter planen foregå gjennom frivillig nedbemanning og bidra til innsparingen på over 20 milliarder kroner over to år.
Mesteparten av nedbemanningen skal etter planen skje i Storbritannia, der Jaguar Land Rover har rundt 34.000 ansatte. I tillegg har selskapet 10.000 ansatte i verden for øvrig.
Fakta om Yara i Sluiskil
* Yara Sluiskil er en av verdens største produsenter av mineralgjødsel og ammoniakk.
* Anlegget er Europas største industrielle karbonfangstanlegg, og framover skal det fanges 800.000 tonn CO2 årlig.
* Karbonet gjøres flytende og fraktes deretter med skip fra Northern Lights til Øygarden i Norge (Langskip-prosjektet), der det skal lagres permanent 2600 meter under havbunnen.
Yara åpner EUs største anlegg for karbonfangst: – Handler om Europas framtid
To statsministre og en klimakommissær. Den norske gjødselsprodusenten Yara slår på stortromma når de mandag åpner Europas første industrielle karbonfangstanlegg i Sluiskil i Nederland.
– Dette er en stor dag. Det handler om Europas industrielle framtid, sier Yara-sjef Svein Tore Holsether til NTB.
I Sluiskil helt sør i Nederland har Yara bygget opp Europas største ammoniakk- og gjødselfabrikk – og nå det første karbonfangstanlegget i drift i Europa. Her skal opptil 800.000 tonn CO2 fanges årlig og fraktes med skip til Norge, der det skal lagres på havbunnen i Northern Lights' lagre i Øygarden.
Verdens første komplette verdikjede for fangst, transport og lagring av CO₂ (CCS) på tvers av landegrenser er dermed en realitet.
Når snoren klippes mandag, er både Norges statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), Nederlands statsminister Rob Jetten og EUs klimakommissær Wopke Hoekstra til stede – i tillegg til en lang rekke gjester fra inn- og utland.
– Skaper oppmerksomhet
De neste 15 årene skal Yara fange rundt 12 millioner tonn CO2.
– Dette prosjektet alene tilsvarer 0,5 prosent av de kombinerte utslippene i Nederland, sier Yara-sjefen stolt.
– Det er klart at dette skaper oppmerksomhet, ikke bare innad i Yara, men også i Europa og i verden.
Til sammenligning er Norges totale utslipp av klimagasser på 44,5 millioner tonn årlig.
CCS har lenge vært hyllet som en løsning for å få ned utslippene i industrien, men utviklingen har latt vente på seg. Teknologien krever enorme investeringer, og mange bedrifter kvier seg.
– Dette er ikke lett, og investeringen kommer på toppen av andre utfordringer, som høye energipriser og strengere reguleringer, medgir Yara-sjefen.
Budskap til klimakommissæren
Interessen er likevel enorm, forteller han. CCS er særlig aktuelt for stål-, sement- og kjemikalieprodusenter.
Holsether har også et klart budskap til EUs klimakommissær.
– Man må ta dette fra ambisjoner til handling. Vi må få opp etterspørselen og skape et marked for produkter med lavt karbonavtrykk. Da trengs det regler og insentiver på markedssiden, sier han.
Brød dyrket med lavkarbongjødsel og lavkarbonsement er eksempler på slike produkter.
Mangler lagre
Men enn så lenge er det mangel på steder å lagre karbonet. Så lenge det ikke finnes nok lagre, er industrien lite villig til å investere stort i ny teknologi.
En EU-lov som ligger på vent i Norge, er Net Zero Industry Act (NZIA). Direktivet, som ble vedtatt i EU sommeren 2024, pålegger oljeselskaper å bygge karbonlagre på havbunnen. Offshore Norge er imot pålegget.
– Å ha nok lagre kommer til å være avgjørende, sier Holsether.
Tysk politi har uskadeliggjort 21 sprengladninger nær strømnettet i Sachsen
Politiet i delstaten Sachsen øst i Tyskland har funnet totalt 21 sprengladninger i etterforskningen av angrep på strømnettet.
Alle anretningene ble desarmert, opplyser påtalemyndigheten i delstaten mandag.
Tysk politi sa fredag at de leter etter en mann som sendte brev der han tok på seg ansvaret for en rekke sabotasjeaksjoner mot strømnettet i forrige uke.
Lørdag gikk etterforskerne ut med en offentlig etterlysning med bilder av den mistenkte. Sabotasjeforsøkene har funnet sted i delstatene Nordrhein-Westfalen, Brandenburg og Sachsen. I alle tre delstatene utvinnes det brunkull til å produsere strøm. Fredag fant politiet sprengstoff i den mistenktes leilighet.
(NTB)
Uventet feil ved reaktor i Sverige
En reaktor ved Forsmarks kjernekraftverk i Sverige er tatt delvis ut av drift etter feil på en turbin.
Omtrent 700 av en mulig makseffekt på 1130 MW er tatt ut av drift ved en reaktor ved Forsmarks kjernekraftverk.
Det kommer etter at en feil er oppdaget på en turbin. Det er uvisst hvor lang tid det tar å utbedre feilen, ifølge TT.
Fra før er tre reaktorer til årlig revisjon. For tiden er dermed over halvparten av svensk kjernekraftproduksjon ute av drift.
Norges første toglounge åpner på Oslo S i 2027
Togselskapet SJ etablerer Norges første toglounge på Oslo S tidlig i 2027. Tilbudet gjelder reisende på strekningene Oslo–Stockholm og Oslo–Trondheim.
– Med åpningen av Norges første toglounge fortsetter vi å utfordre og utvikle Norges togtilbud. Dette er et viktig steg i arbeidet med å løfte kundeopplevelsen og gjøre tog til det naturlige valget for flere, spesielt for forretningsreisende mellom Trondheim og Oslo, sier administrerende direktør Rikke Lind i SJ Norge i en pressemelding.
Loungen, som blir liggende i andre etasje på Oslo S, vil gi tilgang til personlig vertskap, kaffe og enkel servering, arbeidsstasjoner og hjelp med billettreservasjon. Reisende med nattog tilbys i tillegg frokost og dusj.
Tilbudet gjelder kunder i klassene Premium Pluss og SJ Sove, samt reisende fra Stockholm med førsteklassebillett eller SJ Prio-medlemskap på Premium-nivå.
SJ har samarbeidet med Bane Nor Eiendom om lokalene, og arbeidene er allerede i gang.
Omsetningen i industrien falt for første gang i år
Fra juni til juli opplevde norsk industri en nedgang i omsetningen på 1,3 prosent. Dette var første måned i 2026 at industriomsetningen gikk ned.
Det var eksportmarkedet som sto for nedgangen, skriver Statistisk sentralbyrå.
– Næringsgruppen bygging av skip og oljeplattformer bidro mest til nedgangen i industriomsetningen med en nedgang på 12 prosent fra juni til juli. Dette kan tilskrives store enkeltleveranser i juni, går det fram av pressemeldingen.
For tremånedersperioden mai-juli 2026 steg imidlertid omsetningen med 2,9 prosent sammenlignet med foregående tremånedersperiode.
Det var oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri som bidro til det, ifølge SSB. De tre områdene hadde en oppgang på 9,7 prosent.
Statens vegvesen varsler lange køer på E18 i Bærum de neste helgene
Veibanen på E18 ved Ramstadsletta i Bærum kommune skal legges om de tre kommende helgene og blir snevret inn. Det gir lange køer.
All trafikk legges over i vestgående E18-løp, skriver Statens vegvesen i en pressemelding.
Veien skal legges om til det som blir den nye E18-traseen, men overgangene mellom dagens trasé og det som blir den nye, må bygges om før det kan skje.
– Vi vil igjen oppfordre til å la bilen stå, beregne ekstra tid og vurdere andre ruter og reisemåter mens arbeidene pågår, sier Trond Øygarden, prosjektleder i Statens vegvesen.
Det endrede kjøremønsteret gjelder helgene 11.-13. september, 18.-20. september og 25.-27. september.
Jernring rundt sentrum på historisk dag: Ta beina fatt og dropp paraplyen
Dropp sparkesykkel og la paraplyen bli igjen hjemme hvis du skal til sentrum når kong Harald skal stedes til hvile. På denne svært spesielle dagen må du gjennom strenge kontrollposter.
En lang rekke celebre gjester kommer til hovedstaden, og sikkerhetsnivået er på topp. Et stort område fra Slottet, ned Karl Johan, rundt Domkirken og bort til Festningen, er helt sperret for trafikk fra klokka 6 om morgenen til 21 om kvelden.
– Alle som skal inn i det avsperrede området, må gå til fots gjennom innslippspunkter, bemannet av politi. Det kan komme endringer på kort varsel, advarer Oslo kommune i en pressemelding.
Alle som vil gå inn, må gjennom visitasjon og sjekk av bagasje. Folk bes om å ikke ta med seg større gjenstander eller stor bagasje med mindre det er helt nødvendig.
Ingen varelevering
Forberedelsene i dette området kommer til å pågå for fullt dagen før, så alle vareleveringer må være gjennomført før klokka 18 tirsdag. Alle serveringssteder og butikker kan ha åpent som normalt.
Været ser ut til å bli nokså bra i hovedstaden onsdag, men det er fortsatt utrygt for litt regn. Da blir det regnfrakk som gjelder. Oslo-politiet mener bruk av paraply vil kunne hindre sikt, og det igjen vil kunne føre til uro og ordensforstyrrelser.
Innenfor sikkerhetssonen blir det altså kun mulig å bevege seg til fots. I en oversikt fra Oslo kommune kommer det fram at elsparkesykler som leies med app, slutter å fungere et godt stykke utenfor sikkerhetssonen.
Dette gjelder fra natt til tirsdag og fram til klokken 21 onsdag.
Trikken og mange busslinjer får omkjøring eller er innstilt i sentrum, som blir stengt for gjennomkjøring.
– Beregn ekstra tid hvis du er avhengig av disse linjene, og gjør deg opp en mening om hvordan du skal reise, råder Ruter, kollektivselskapet som dekker Oslo og Akershus.
Kong Haralds båre skal fraktes i en stor prosesjon fra Slottet til domkirken før seremonien, som begynner klokka 13. Etter seremonien blir det en ny prosesjon som følger båren fra domkirken til Akershus festning.
Anbefaler T-bane
I Oslo domkirke er det begrenset med plass, og «vanlige folk» kommer ikke inn. Benkeradene kommer til å bli fylt opp av samfunnstopper fra Norge, og kongelige og andre prominente gjester fra utlandet. Mange vil nok likevel ta turen til området rundt kirken. Kanskje for å få et glimt av dem som deltar, eller for å ta del i den historiske begivenheten.
T-banen er det anbefalte transportmidlet inn til byen, og nærmeste T-banestasjon er Jernbanetorget. Derfra er det kort gange, bare noen få minutter.
Ruter minner også om at toget er et godt reisealternativ inn til sentrum denne dagen. Går du for eksempel av bussen på Skøyen, kan du ta toget inn til sentrum.
Ingen trikker
Mange busslinjer får nemlig ny trasé og stopper ikke på holdeplasser i sentrum. Noen busser får ny endeholdeplass fordi de ikke kan kjøre inn i sentrum.
Trikken kjører ikke gjennom sentrum, og alle linjer blir derfor innstilt på deler av sin rute.
– Det kommer til å være mange mennesker i sentrum denne dagen. Vi anbefaler alle å beregne god tid, vise hensyn og ta vare på hverandre, skriver selskapet i en pressemelding.
I Follo og på Romerike skal trafikken gå som normalt. Ruter henviser ellers til reiseplanleggeren for detaljer.
Stille i kupeen
Når hele landet stopper opp i ett minutt klokka 13 for å hedre kong Harald, blir kollektivtrafikken med.
– Kjøretøyene kjører til nærmeste holdeplass og står stille i ett minutt, opplyser Ruter.
Vy planlegger det samme over hele landet.
– Vi ønsker også å markere dette, sier kommunikasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby til NTB.
Han understreker at det er noen praktiske hensyn å ta for togenes del.
– Vi kan for eksempel ikke la dem bli stående inni en tunnel. Derfor kjører de til nærmeste stasjon, men det skal være i størst mulig grad rundt klokka 13, sier han.
– Når togene stanser, blir det lest opp et budskap om vår kjære kong Harald, sier Lundeby.
Ekspert venter nye dataangrep rundt kong Haralds gravferd
Datasikkerhetsekspert Lars Eirik Berg mener nye tjenestenektangrep mot Norge onsdag er svært sannsynlig, men tror ikke gravferden blir forstyrret.
– Tjenestenektangrep vil jeg si er så å si 99 prosent eller mer garantert. Det vil fortsette, sier Berg til NTB.
Han er sikkerhetsekspert i Semaphore med bred erfaring i bransjen og viser til de tjenestenektangrepene, også kalt DDoS, som har rammet flere i det siste, blant annet innlogging med ID-porten og nettsidene til en rekke universiteter og høyskoler, samt Utlendingsdirektoratet (UDI).
Et slikt angrep overbelaster servere med svært mye trafikk, men skiller seg fra hacking med at de ikke kommer på innsiden av datasystemene. Tjenestene som angripes, fungerer vanligvis som normalt så fort angrepet er over.
Publikumstjenester kan bli rammet
Berg mener påloggingsløsninger, bookingsystemer og andre tjenester som er synlige for publikum, er blant de mest sannsynlige målene fram mot og under kong Haralds gravferd onsdag.
– Sannsynligheten er vel større for at de prøver å ramme det som publikum merker, sier han.
Slike angrep er vanligvis motivert av oppmerksomhet og medieomtale. Dermed mener han systemer som folk flest merker konsekvensene av, er mest utsatt.
Tjenestenektangrep kan blant annet håndteres ved egen skalerbar DDoS-beskyttelse på utsiden av tjenestene, samt å øke serverkapasiteten, men dette er dyrt.
– Det koster veldig mye å ha det oppe og gå til enhver tid, men på kritiske tjenester bør man ha en skalerbar løsning som oppskalerer seg automatisk ved store angrep.
– Men du kan aldri ha hundre prosent dekning mot tjenestenektangrep. Det blir ekstremt dyrt, sier han.
Ber mediene være varsomme
Flere av angrepene den siste tiden har en prorussisk gruppe tatt på seg ansvaret for. I sosiale medier omtaler de angrepene, opplyser om tidspunkt og deler bilder av nettsider som ikke fungerer og medieoppslag om angrepene.
Flere medier har omtalt gruppen med navn og bilde. Det er Berg kritisk til.
– Formålet er jo å skape oppmerksomhet, forstyrre eller teste systemer og teste beredskap, mener han.
– Så sannsynligheten er stor for videre tjenestenektangrep på grunn av mediedekningen til nå, sier han, men påpeker at det er et tveegget sverd, fordi man ikke kan unngå å omtale dem.
– Men det er litt de krigstypene og spesielt bruk av skjermbilder og navn. Det er spot on hva de jakter på, sier Berg.
– Tjenestenektangrep skjer mange ganger om dagen mot Norge, men medieoppmerksomheten kan også gi et feil inntrykk av at det har vært ekstra stor aktivitet de siste ukene, avslutter han.
NSM: – Sikkerheten må løftes
Nasjonal sikkerhetsmyndighet advarte før helgen om at slike angrep kan få konsekvenser dersom kritiske tjenester blir utilgjengelige. Også de sier at slike angrep i seg selv ikke er farlige, men handler om oppmerksomhet.
– Sikkerheten må løftes, virksomheter i Norge må sørge for reserveløsninger og må øve på hvordan de håndterer denne typen hendelser, sier avdelingsdirektør operativ cyber i NSM, Martin Albert-Hoff, i en e-post til NTB.
Ifølge NSM har Etterretningstjenesten og PST pekt på konkrete trusselaktører som har en interesse av å gjennomføre denne typen operasjoner.
– Tjenestenektangrep er et lavkost-virkemiddel for aktører som ønsker å skape oppmerksomhet, irritasjon, og ikke minst - svekket tillit til norske myndigheter, sier Albert-Hoff.

