Nyhetsstudio

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier at landet er villig til å stanse angrepene mot russiske energimål så fremt landets allierte er garantister for at Russland gjør det samme.

– Ukraina har foreslått at våre samarbeidspartnere skal sikre en avtale med Russland om å stanse ødeleggelsene av kritisk infrastruktur. Mat, energi og andre livsnødvendige ressurser må beskyttes, men russiske angrep retter seg likevel direkte mot disse. Ukraina er imidlertid ikke overbevist om at Russland er villig til å overholde en slik avtale, skriver den ukrainske presidenten i et innlegg på X mandag.

– Hvis våre samarbeidspartnere er villige til å garantere at Russland faktisk avstår fra å angripe ukrainsk strømforsyning, energianlegg, kritisk infrastruktur og matforsyning, er vi selvfølgelig villige til å stanse tilsvarende angrep fra vår side, fortsetter han.

Uttalelsen kommer kort tid etter at USAs president Donald Trump skrev følgende i en tirade på Truth Social i 17-tiden norsk tid:

– Ukraina har gått med på ikke å angripe russiske energimål. Russland har gått med på det samme.

Det er foreløpig uvisst om Kreml faktisk har inngått en slik avtale.

Så sent som søndag kritiserte Trump Ukraina for å ha angrepet russiske oljeraffinerier.

I sin seneste tirade hevdet han dessuten at den internasjonale drivstoffkrisa skyldes Ukraina-krigen – ikke at USA og Israel angrep Iran i slutten av februar.

Dette til tross for at USAs angrep førte til at Iran tok kontroll over Hormuzstredet – en av verdens viktigste energikorridorer. Oljeprisene har skutt i været som følge av krigen i Midtøsten, og drivstoffprisene i USA øker i takt med inflasjonen i forkant av mellomvalget i november.

Redningsskøytene rykket ut på over 3000 oppdrag fra 1. mai til 31. august i år. Det er en nedgang fra samme periode i fjor på 15,2 prosent.

Værforholdene tidlig på sommeren bidro trolig til litt mindre aktivitet, selv om antall oppdrag totalt tilsvarer gjennomsnittlig 26 utrykninger hver eneste dag i perioden.

– Vi hadde mye vind i starten av juli, og da så vi at mange valgte å la båten ligge til kai. Det ga naturlig nok færre telefoner og færre oppdrag, sier driftsleder Mikael Corneliussen i Redningsselskapets assistansetelefon i en pressemelding.

Assistansetelefonen fikk over 7000 henvendelser fra båtfolket, og statistikken viser at motorproblemer fortsatt er den klart vanligste årsaken til at fritidsbåter trenger hjelp. Mange henvendelser blir løst over telefon, uten at det er nødvendig å sende ut en redningsskøyte.

Totalt rykket redningsskøytene ut på 3177 oppdrag i perioden 1. mai til 31. august.

Vestfold, Østfold og Agder var fylkene med flest oppdrag gjennom sommermånedene.

Tre av fire nordmenn mener reglene for elsparkesykler bør strammes inn, viser en fersk undersøkelse.

Stadig flere skader seg ved bruk av elsparkesykler, og i en meningsmåling foretatt av InFact for Dagbladet svarer 73,8 prosent av de spurte at reglene bør bli strengere enn de er i dag.

Av disse mener 48,8 prosent at reglene bør bli «mye strengere» og 33 prosent at de ønsker «noe strengere» regler.

Bare 10,4 prosent mener at reglene bør bli mindre strenge, mens 13,7 prosent ønsker at reglene bør være slik de er nå.

Undersøkelsen er gjennomført blant 1108 personer over 18 år over hele landet. Feilmarginen er på mellom 0,9 og 3,0 prosentpoeng.

I august i år opplyste Sunnaas sykehus på Nesodden at de hadde fått inn åtte pasienter som var alvorlig skadet etter bruk av elsparkesykler, noe som er like mange som i hele 2025.

Sykehuset er et spesialsykehus som tar seg av de mest alvorlig skadede for rehabilitering. Pasientene har blant annet fått alvorlige hjerneskader og ryggmargsskader, og blant de skadede har det også vært barn og ungdom.

Oslo skadelegevakt registrerte at 588 personer havnet på legevakten i første halvår i år på grunn av ulykker med elsparkesykler.

Dagens regler innebærer blant annet en aldersgrense på 12 år og hjelmpåbud for barn under 15 år.

Det polske forsvaret har hentet en russisk drone opp fra Østersjøen, ikke langt fra kysten.

«Foreløpige vurderinger tyder på at dette er en militær drone av russisk opprinnelse», skriver den polske forsvarsministeren Władysław Kosiniak-Kamysz på X.

Dronen ble funnet nær badebyen Rusinowo nordvest i Polen.

En talsmann for det polske forsvarets overkommando opplyser at det mest sannsynlig dreier seg om en drone av typen Gerbera. Ettersom luftforsvaret ikke har registrert noen krenkelser av luftrommet siden 30. juli, kan det bety at dronen er blitt skylt i land fra internasjonalt farvann.

Spesialister undersøker nå om dronen inneholder eksplosiver.

Polen er medlem av både EU og Nato og er en viktig militær alliert av Ukraina. Landet anser seg som truet av Russland.

Søndag ble et tog på vei fra den ukrainske hovedstaden til Warszawa utsatt for et russisk droneangrep like ved den polske grensen.

EU bør ta en mer strategisk og proaktiv rolle i Arktis, sier tolv EU-land etter å ha deltatt på et arktisk toppmøte i Finland mandag.

I en felles erklæring fra Finland, Danmark, Estland, Frankrike, Hellas, Latvia, Litauen, Nederland, Polen, Romania, Sverige og Tyskland oppfordres EU til å styrke engasjementet i Arktis med «tilstrekkelige ressurser og i tråd med utviklingen av den geopolitiske virkeligheten».

De tolv kaller Russland for den største langsiktige trusselen mot stabilitet og sikkerhet i Arktis.

Styrke investeringer

– Vi er enige om at EU skal øke den økonomiske støtten til regionen og styrke investeringene i blant annet kritiske råstoffer. Arktis skal forbli en fredelig region med fremgang og vekst, sier Finlands statsminister Petteri Orpo, som var vert for møtet.

En lignende melding kommer fra EUs president António Costa.

– Arktis har strategisk betydning for Europa. Det som skjer i Arktis, har betydning for alle EUs medlemmer. Danmark, Finland og Sverige er arktiske nasjoner. Arktisk sikkerhet er europeisk sikkerhet, sier Costa.

Ny strategi

Han lover at EU vil være klar med investeringer og en kommende strategi for Arktis. Den siste strategien fra 2021 dreide seg mest om klima og økonomisk utvikling i et da fredelig Arktis. EUs kommende strategi for regionen, som ventes å bli presentert til høsten, skal ha større vekt på sikkerhet og stabilitet, sier Costa.

– Når det gjelder sikkerhet, må det få større betydning. Friheten til navigasjon i Arktis blir truet, og Russland er, som en av de største arktiske nasjonene, en driver av den trusselen, sier Costa.

Fra mandag til fredag denne uken gjennomfører Heimevernet sin største øvelse i år. Omtrent 5000 soldater skal øve i og rundt hovedstaden.

Soldatene skal blant annet øve på å sikre viktige steder som Stortinget og regjeringskvartalet.

– Det er lenge siden vi har øvd så bredt, og at vi trener hele totalforsvaret. Altså sammenhengen mellom det militære og sivilsamfunnet, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) til TV 2.

Øvelsen skal virke avskrekkende på bakgrunn av den alvorlige sikkerhetssituasjonen i Europa.

Soldatene blir mest synlige i Oslo mandag og tirsdag, før øvelsen flytter seg mot Asker og Romerike mot Gardermoen mot slutten av uken.

– Vi skal gi en klar beskjed til dem som skulle true Norge, om at vi er i stand til å holde ut, vi er i stand til å få sivilsamfunnet til å gå rundt, samtidig som vi er i stand til å forsvare oss skarpt, hvis det skulle bli nødvendig, sier Sandvik.

Ikke på nesten fire år har det vært så dyrt å kjøpe naturgass i Europa. 83,75 euro per megawattime er prisen oppe i mandag.

Prisen, som tilsvarer 900 kroner, stammer fra bransjestandarden på det europeiske gassmarkedet: Enmånedskontrakter på den nederlandske TTF-børsen. Den økte med mer enn 5 prosent i forhandelen mandag.

Investorer er bekymret for langvarige problemer med forsyningen av flytende naturgass (LNG) fra Midtøsten. Qatar, som står for store deler av denne produksjonen, ligger på «feil» side av Hormuzstredet.

Et møte mellom Iran og andre land i Persiabukta for å diskutere situasjonen skulle etter planen holdes mandag, men er nå utsatt.

* Hjernesykdommer sto for 26,6 prosent av sykdomsbyrden i Norge i 2023.

* Demens, angstlidelser og hjerneslag bidro mest til sykdomsbyrden.

* Angstlidelser, hodepinesykdommer og depresjon var de største årsakene til helsetap blant mennesker som lever med sykdom.

* Demens, hjerneslag og selvpåført skade bidro mest til sykdomsbyrde knyttet til tidlig død.

* Sykdomsbyrden fra Parkinsons sykdom, angst, depresjon, spiseforstyrrelser og stoffmisbruk har økt over tid.

* Sykdomsbyrden har avtatt for hjerneslag, hjernehinnebetennelse og alkoholmisbruk.

Studien er gjennomført av norske fagmiljøer og publisert i The Lancet Regional Health Europe basert på data fra Norge i 2023.

Tyskland vil ta til orde for en ekstraordinær europeisk skatt på energiselskaper som følge av de økte oljeprisene, opplyste landets finansdepartement mandag.

Den tyske regjeringen sikter seg dermed inn mot selskapene som tjener godt på de økte energiprisene, men hvem skatten konkret skal gjelde, er så langt uklart.

– Vi overvåker utviklingen med stor og økende bekymring, sier en tysk regjeringstalsmann til nyhetsbyrået Reuters. Vedkommende føyer til at prisstigningen den siste tiden har lagt en tung byrde på både bedrifter og privatpersoner.

Finland har besluttet å slutte seg til det franske samarbeidet om atomavskrekking.

I mars lanserte Frankrikes president Emmanuel Macron et initiativ der Frankrike vil bruke sitt atomvåpenarsenal til å styrke sikkerheten i Europa.

Finland bekrefter i en felles uttalelse med Frankrike mandag at de slutter seg til samarbeidet.

– En styregruppe vil bli nedsatt i de kommende månedene for å begynne implementeringen av samarbeidet, heter det i uttalelsen. Dermed er antallet land som deltar i det franske initiativet, oppe i ti.

Norge knyttet seg til det franske initiativet i slutten av mai da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) undertegnet en forsvarsavtale med Frankrike.

Finland ble innlemmet i Nato i april 2023, litt over et år etter at Russland invaderte Ukraina med store militære styrker.