Liker du finmalt, mykt brød, spiser du kanskje mer ultraprosessert mat
Får du hetta av klumper i maten? Du er ikke alene. En norsk studie ser ulikheter mellom de som liker glatt, lettspist mat og de som foretrekker mer å tygge på.
Doktorgradsstipendiat Katerina Katsikari i Nofima har forsket på sammenhengen mellom matens konsistens og hvordan den påvirker spisemønstre og preferanser.
– Funnene viste at forbrukere som foretrekker mykere og glattere teksturer, oftere velger mer prosesserte produkter. De som rapporterer at de liker hardere og mer komplekse teksturer, opplever på sin side større metthetsfølelse og har lavere inntak av prosesserte matvarer, sier Katsikari i en oppsummering på NMBUs nettsider.
Hensikten med doktoravhandlingen var å undersøke hvordan mattekstur og hvordan maten føles i munnen, kan påvirke hva forbrukere liker, hvilke følelser de knytter til spising og hvor mye de spiser, inkludert prosesserte matvarer.
I en epost til NTB opplyser Nofima at en av hovedkonklusjonene i forskningen er at matens tekstur påvirker forbrukernes valg og hvordan de spiser.
Du har det på tunga
Munnen din er svært sensitiv. Den er inngangsporten til ditt indre. Det er ekstremt viktig at du ikke får i deg noe skadelig. Vi reagerer raskt på alt vi potensielt kan sette i halsen, noe som er for varmt eller bittert. Sensitiviteten inkluderer også reaksjoner på noe som ikke skal være der – som et hår i suppa.
– Mattekstur påvirker i stor grad hvordan vi oppfatter mat, og om vi aksepterer eller avviser den, men dette er et relativt lite utforsket område. Forskning knytter tekstur til overspising, med konsekvenser for kosthold og helse. Mykere teksturer, som ofte finnes i ultraprosessert mat (HPF), kan bidra til raskere inntak og mulig overspising. Det er imidlertid ikke godt forstått hvordan dette påvirker ulike forbrukergrupper, skriver Katsikari i en tidligere delstudie, publisert i Food Quality and Preference.
Katsikari startet med en nettundersøkelse der 500 forbrukere svarte på spørsmål om spisevaner, matvalg og hva slags tekstur de foretrekker.
– Deretter, for å komplettere og bedre forstå hva folk faktisk gjør, ikke bare hva de sier, gjennomførte jeg studier med reell mat, sier Katsikari.
Samme innhold, ulik tekstur
Maten som ble testet, var brød og yoghurt. Fire brødtyper ble bakt, med samme ingredienser og en grovhet på 50 prosent, som er mellom to og tre på brødskalaen. Selve prosesseringen av brødene, som elting og heving, var derimot ulik for å oppnå ulik tekstur. På samme måte kom yoghurtene i ulik tykkelse og med og uten partikler.
Deltakerne svarte på spørsmål om hva de fortrakk av tekstur. Mens de smakte på de ulike variantene, ble det gjort instrumentelle målinger av sensitivitet i munnen og antall tygg per munnfull telt under brødspisingen.
– Slik kunne vi sammenligne det folk sier om tekstur, med hvordan de faktisk kjenner, tygger og reagerer når de spiser, forklarer Katsikari
Halvparten kresne på tekstur
Deltakerne fordelte seg på to hovedgrupper, som var omtrent like store.
Om lag halvparten framsto mer åpne for mat med mange ulike teksturer. Disse foretrakk tykkere yoghurter med partikler og følte at disse var mer mettende.
Den andre halvparten foretrakk mat med myk og glatt tekstur, og at teksturen er viktig når de velger mat. Hvor mye de spiser, påvirkes også mer av hvor godt det smaker og hvor mye andre rundt dem spiser, enn av hvor mette de er. Hvis de liker maten, og andre rundt dem spiser mye, kan de føle for å spise videre selv når de føler seg mette.
– Vi kaller denne gruppen «teksturkresne» og ser at de gjerne velger mer ultraprosessert mat og har mer begrensede matvalg. Den andre gruppen som liker variert og kompleks tekstur, har vi gitt navnet «teksturutforsker». De velger mindre ultraprosessert mat, liker mer variert mat og lytter mer til kroppens egne signaler om sult og metthet, sier seniorforsker Paula Varela-Tomasco i Nofima.
Varela-Tomasco har ledet forskningen og vært hovedveileder for Katerina Katsikari.
Mer tekstur, flere tygg, mer metthet
Deltakerne smakte på brødene med ulik tekstur, og opplevde brødet med seig, tett tekstur som det mest mettende. Analysene fra et program kalt FaceReader, viste at det også var brødet som med mest tekstur som krevde flest tygg og lengst tyggetid.
– Disse funnene viser at bestemte trekk ved brødets tekstur kan minske faren for å spise for mye, sier Varela-Tomasco.
Forskerne mener matprodusenter kan bruke denne kunnskapen til å gjøre matvarene mer mettende ved å øke variasjonen i teksturen.
– For bakervarer kan bakeriene for eksempel å legge til frø, gjøre deigen tettere ved å bruke fullkorn eller beholde en seigere konsistens, påpeker Varela-Tomasco.
Forskerne ser også for seg å tilpasse mat til ulike grupper:
– Personer med fedme trenger mat som metter mer. Mens eldre som har problemer med å tygge og svelge, trenger myk mat med høy næringsverdi, og vil ha nytte av produkter der tekstur og metthet er nøye gjennomtenkt.
Iran skal ha stanset to tankskip som forsøkte å passere Hormuzstredet
Iranske styrker stanset etter flere advarsler to tankskip som forsøkte å seile gjennom Hormuzstredet, melder det halvstatlige, iranske nyhetsbyrået Tasnim.
Byrået skriver at dette skjedde som følge av den vedvarende amerikanske blokaden av iranske havner.
Fartøyene seilte under flaggene til henholdsvis Botswana og Angola og ble tvunget til å endre kurs etter det som av Tasnim omtales som, «uautorisert gjennomfart» gjennom stredet.
Hormuzstredet ble igjen stengt av Iran lørdag. Landets regime begrunner stengingen med at USA fortsatt blokkerer all skipstrafikk til og fra iranske havner og terminaler. Stredet forblir stengt inntil USAs blokade oppheves, uttalte Revolusjonsgarden lørdag kveld.
USAs president Donald Trump har truet med å gjenoppta krigen dersom stredet ikke åpnes.
Skiløper falt flere hundre meter i Troms
En skigåer har falt og skadet seg på fjellet Piggtinden i Lyngsalpan i Troms. Vedkommende skal ifølge politiet ha falt flere hundre meter.
– Vedkommende skal ha kjørt ski i ei renne og falt. Det er svært bratt terreng og vedkommende falt flere hundre meter nedover fjellsiden før han stanset, skriver politiets operasjonsleder Eirik Kileng i politiloggen.
Redningshelikopter og luftambulanse fra Tromsø skal være på vei til stedet.
Piggtinden er 1050 meter høy og ligger sør i Lyngsalpan, 37 kilometer sørøst for Tromsø by.
«Piggtinden er en av fylkets mest kjente topper og en av de vanskeligste etter enkleste rute. Piggtinden ble første gang besteget i 1920, og første vinterbestigningen var så sent som i 1971», skriver Kugo.no.
Ukraina sier de har ødelagt russisk dronefabrikk
Ukraina sier de ødela en dronefabrikk i den russiske byen Taganrog i et angrep natt til søndag. I Ukraina meldes en 16 år gammel gutt drept i et russisk angrep.
– Ødeleggelsen av denne fabrikken vil redusere fiendens kapasitet til å produsere droner og svekke den russiske aggressorens evne til å gjennomføre angrep mot sivile mål i Ukraina, skriver det ukrainske militæret på Telegram. Ifølge lokale myndigheter ble tre såret i et ukrainsk rakettangrep i byen, som ligger i Rostov-regionen.
Det sirkulerer bilder og videoer som synes å vise brann ved en fabrikk, på internett. Guvernør Juri Slusar melder om brann i et lager i nærliggende Rostov by.
Ifølge det ukrainske luftforsvaret sendte Russland 236 droner den andre veien natt til søndag.
Blant annet meldes en 16 år gammel gutt drept og fire andre såret i et angrep i Tsjernihiv-regionen nord for Kyiv. Der er også flere bygninger, blant dem sju boliger og en skole, rammet i angrep, ifølge guvernør Dmytro Brysjtsjynskyj.
Ukraina melder om dronenedslag 18 steder, blant annet i byen Kherson i sør, der en 41 år gammel mann ble såret da en taxi ble truffet.
Russland har siden fullskalainvasjonen startet i 2022 sendt hundrevis av droner mot nabolandet nesten hver natt, og Kyiv gjennomfører jevnlige angrep i Russland som svar.
Samtidig har fredsforhandlingene som ledes av USA, og har som mål å avslutte krigen, blitt tilsidesatt av USAs krig i Iran.
Nord-Korea avfyrte ballistiske missiler
Nord-Korea avfyrte søndag flere ballistiske missiler mot øst, melder nyhetsbyrået Yonhap. Dette er fjerde gang denne måneden at landet skyter ut missiler.
Det sørkoreanske nyhetsbyrået viser til Sør-Koreas generalstab (JCS) i sin melding. De opplyser at oppskytingene skjedde søndag morgen fra marinebasen Sinpo, en havneby på Nord-Koreas østkyst.
I en uttalelse heter det at de allerede har tatt kontakt med sine allierte, Japan og USA om hendelsen. Ifølge Yonhap skal de ballistiske missilene ha fløyet rundt 140 kilometer.
Også Japans forsvarsdepartement oppdaget oppskytingene. Her heter det at missilene antas å ha landet i farvannene utenfor Nord-Koreas østkyst.
Departementet mener oppskytingene truer regional og internasjonal fred og bryter FNs sikkerhetsråds resolusjoner, som forbyr all ballistisk aktivitet fra Nord-Korea.
Fjerde gang i april
Dette er fjerde gangen Nord-Korea har avfyrt missiler i april.
Senest tirsdag meldte det statlige nyhetsbyrået KCNA at Nord-Korea hadde skutt ut to strategiske kryssermissiler og tre sjømålsmissiler fra en destroyer – blant annet for å teste krigsskipets integrerte våpensystem.
Nord-Koreas leder Kim Jong-un, som skal ha overvåket oppskytingen, skal ifølge det statlige nyhetsbyrået KCNA ha uttalt at Nord-Korea er fult fokusert på «den grenseløse utvidelsen» av atomstyrkene og at Kim har utstedt nye oppgaver for å skjerpe landets kapasitet til atomangrep og hurtigrespons.
– Urovekkende evne til å framstille atomvåpen
Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) uttalte forrige uke at Nord-Korea viser en urovekkende og økende evne til å framstille atomvåpen,
IAEA-leder Rafael Grossi sa da at de har observert økende aktivitet ved gjenvinningsanlegget og lettvannsreaktoren i Yongbyon, så vel som fornyet virksomhet ved flere andre anlegg.
Nord-Korea er underlagt FN-sanksjoner for å ha gjennomført sin første prøvesprengning i 2006. Landets myndigheter har sagt at de vil aldri gi fra seg sine atomstridshoder. Inspektører fra IAEA har vært utestengt siden 2009.
Irans revolusjonsgarde advarer: Skip som nærmer seg Hormuzstredet, blir et mål
Ethvert skip som nærmer seg det stengte Hormuzstredet, kommer til å anses som fiendtlig og bli et mål, sier Irans revolusjonsgarde i en uttalelse.
Hormuzstredet ble igjen stengt av Iran lørdag. Landet begrunner stengingen med at USA fortsatt blokkerer all skipstrafikk til og fra iranske havner og terminaler.
Stredet forblir stengt inntil USAs blokade oppheves, sier Revolusjonsgarden i uttalelsen lørdag kveld.
– Ingen fartøy skal foreta noen bevegelse fra ankerplassen sin i Persiabukta og Omanbukta. Å nærme seg Hormuzstredet vil bli ansett som samarbeid med fienden, og det aktuelle fartøyet vil bli et mål, heter det videre.
Uttalelsen er publisert på Revolusjonsgardens offisielle nettsted Sepah og er gjengitt i iranske medier, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
Hormuzstredet ble først så godt som stengt etter at USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran 28. februar, men skulle åpnes som del av en våpenhvileavtale.
Irans utenriksminister Abbas Araghchi kunngjorde fredag at Hormuzstredet skulle åpnes for kommersiell ferdsel så lenge våpenhvilen med USA og Israel gjelder.
Før angrepskrigen passerte rundt 20 prosent av verdens olje og flytende naturgass gjennom stredet, så stengingen har fått store konsekvenser globalt.
Hormuzstredet på nytt stengt – skip ble beskutt
Hormuzstredet er på nytt stengt, kunngjorde Iran lørdag formiddag. Minst to skip skal ha blitt beskutt da de forsøkte å passere.
Iran begrunner beslutningen om å på nytt stenge Hormuzstredet med at USA fortsatt blokkerer all skipstrafikk til og fra iranske havner og terminaler.
– Iran har, som tidligere avtalt i forhandlinger, i god tro gått med på slippe et begrenset antall oljetankere og handelsskip gjennom Hormuzstredet. Dessverre fortsetter amerikanerne den såkalte blokaden, heter det i en kunngjøring fra Irans militære overkommando, gjengitt av blant andre Sky News.
– Av den grunn er kontrollen av Hormuzstredet gjenopptatt, og dette strategiske stredet er på nytt under streng ledelse og kontroll av Irans væpnede styrker, heter det videre.
– Blokaden vedvarer
Irans utenriksminister Abbas Araghchi kunngjorde fredag at Hormuzstredet ville bli åpnet for kommersiell ferdsel så lenge våpenhvilen med USA og Israel gjelder.
President Donald Trump understreket på sin side at USAs blokade av skipstrafikk til eller fra Iran fortsatt gjelder.
– Havneblokaden kommer til å vedvare med full styrke ettersom den kun gjelder Iran, skrev Trump på Truth Social fredag.
Konvoi passerte
Minst åtte olje- og gasstankere passerte lørdag morgen gjennom Hormuzstredet, før Iran på nytt kunngjorde at det var stengt, viser trafikkdata fra analyseselskapet Kpler.
Ifølge selskapet MarineTraffic, som også overvåker skipstrafikken på verdenshavene, var flere andre tankskip i morgentimene på vei ut av Persiabukta, men gjorde vendereis nær den iranske Larak-øya.
Ble beskutt
Minst to skip ble ifølge maritime kilder beskutt da de lørdag forsøkte å passere gjennom stredet. Det skal ha skjedd nær stredet, nordøst for Oman.
Ifølge kapteinen på det ene skipet, en oljetanker, ble skipet beskutt av to patruljebåter fra den iranske Revolusjonsgarden, opplyser det britiske senteret for maritim handel, United Kingdom Maritime Trade Operations (UKMTO).
Både oljetankeren og mannskapet slapp ifølge kapteinen uskadet fra hendelsen, heter det.
Ville forsøke
Det befinner seg rundt 25 skip med norsk tilknytning i Persiabukta, men det er ikke kjent om noen av dem lørdag lyktes med å ta seg gjennom Hormuzstredet.
Det norske rederiet Rederiet BW LPG opplyste i morgentimene at deres skip BW Loyalty var på vei mot Hormuzstredet, etter å ha vært innesperret i Persiabukta i flere uker.
– Vi jobber sammen med mannskapet, indiske myndigheter og andre relevante aktører for å få skipet ut av Persiabukta nå som det ser ut til at det er et vindu hvor sikkerhetsrisikoen er lavere, opplyste administrerende direktør Kristian Sørensen til DN lørdag morgen.
Etter signalene fra iranske myndigheter, stoppet forsøket på å seile ut.
– Vi avventer ny informasjon gitt endringene siste timene. Bildet er uklart for øyeblikket, sa Sørensen til DN lørdag ettermiddag.
Psykologisk problem
– Uten en langsiktig garanti for fri gjennomfart vil ingen fornuftig reder sende et skip til Gulfen, sier shippingekspert Gabriel Fuentes ved Norges Handelshøyskole (NHH) til VG.
– Problemet er at blokkeringen både er fysisk, men også psykologisk, som følge av usikkerheten rundt hvordan partene vil reagere på skipstrafikk gjennom området, sier han.
Rederiforbundets direktør for sikkerhet og beredskap, Audun Halvorsen, er enig.
– Svært omskiftelig
– Dette bekrefter at situasjonen forblir uoversiktlig og svært omskiftelig, sier han til NTB.
– Vi følger situasjonen og er i nær kontakt med rederiene i området. Vår vurdering om at det er all grunn til å vise varsomhet og at det fortsatt er mye som må på plass, står seg fortsatt, sier Halvorsen.
Stengingen av Hormuzstredet har fått store følger ettersom rundt 20 prosent av verdens olje og flytende naturgass passerte gjennom stredet før USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran 28. februar.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 1,25 kroner per kWh søndag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,25 kroner per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,35 kroner.
Søndagens snittpris per kWh er 1,8 øre høyere enn lørdag og 88,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Søndagens snittpris per kWh er 1,8 øre høyere enn lørdag og 88,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 1,16 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,44 kroner per kWh og snittprisen var 1,1 kroner.
Maksprisen søndag på 1,35 kroner per kWh er mellom klokken 22 og 23. Den er 8,5 øre lavere enn lørdag og 96,1 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,92 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,35 kroner, dekkes 54,8 øre.
Minsteprisen blir på 1,16 kroner per kWh mellom klokken 18 og 19.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 1,90 øre per kWh søndag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,9 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 35,7 øre.
Søndagens snittpris per kWh er 5,4 øre lavere enn lørdag og 0,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Søndagens snittpris per kWh er 5,4 øre lavere enn lørdag og 0,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en makspris på 35,7 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 41,8 øre per kWh og snittprisen var 40,1 øre.
Maksprisen søndag på 35,7 øre per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 13,6 øre høyere enn lørdag og 33,7 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 53,6 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på -26,5 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 1,45 kroner per kWh søndag
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,45 kroner per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,91 kroner.
Søndagens snittpris per kWh er 7,3 øre lavere enn lørdag og 1,41 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Søndagens snittpris per kWh er 7,3 øre lavere enn lørdag og 1,41 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 88,7 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,13 kroner per kWh og snittprisen var 66,09 øre.
Maksprisen søndag på 1,91 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 21 og 22. Den er 6,7 øre lavere enn lørdag og 1,77 kroner høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 2,61 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,91 kroner, dekkes 1,044 kroner.
Minsteprisen blir på 88,7 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.
Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 1,04 kroner per kWh søndag
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,042 kroner per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,3 kroner.
Søndagens snittpris per kWh er 2,2 øre lavere enn lørdag og 46,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Søndagens snittpris per kWh er 2,2 øre lavere enn lørdag og 46,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 66,9 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,44 kroner per kWh og snittprisen var 1,079 kroner.
Maksprisen søndag på 1,3 kroner per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 8,6 øre lavere enn lørdag og 63,9 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,85 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,3 kroner, dekkes 50,09 øre.
Minsteprisen blir på 66,9 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.