Leieprisene skjøt fart igjen i første kvartal: – Aldri målt så sterk vekst
Leieprisene i de fire største byene steg med 3,4 prosent i første kvartal. Siden slutten av pandemien har prisene steget kraftig – og skyter nå fart igjen.
– Faktisk har vi siden målingene startet i 2013 aldri målt en så sterk vekst i et første kvartal, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.
Leieprisene begynte å stige kraftig i andre kvartal 2022.
– Siden den gang har leieprisene steget med 28,9 prosent, noe som er langt mer enn veksten i konsumprisindeksen i samme periode som er på litt over 19 prosent, sier Lauridsen.
Sterkest vekst i Bergen
Prisveksten i første kvartal var sterkest i Bergen med en oppgang på 8,9 prosent, deretter følger Trondheim med 6,9 prosent. I Stavanger og Sandnes økte leieprisene med 1,5 prosent, mens prisene i Oslo økte 2,1 prosent.
De siste fire kvartalene har leieprisene i Norge steget med 7,9 prosent. Sterkest utvikling i denne perioden hadde Stavanger og Sandnes med en oppgang på hele 13,2 prosent, etterfulgt av Bergen med 9,6 prosent.
– Høyere renter og økte utgifter for utleiere med mer formuesskatt og økte kostnader under dyrtiden, har gitt et historisk prispress i leiemarkedet. I tillegg har vi på samme tid hatt en stor reduksjon i antall utleieboliger, samt historisk lav tilførsel av nye boliger, sier Lauridsen.
Spår videre økning
Han tror leieprisene kommer til å fortsette å øke framover, særlig dersom Norges Bank setter opp renta og dersom regjeringen fortsetter å øke formuesskatten på sekundærboliger.
– Dette vil gjøre det tilnærmet umulig for Norges Bank å nå inflasjonsmålet på 2 prosent da leieprisene utgjør rundt en firedel av KPI, sier han.
Norsk studentorganisasjon (NSO) mener prisutviklingen er alvorlig og rammer studentenes lommebok.
– Husleia er allerede den største utgiften vi har, og når den fortsetter å øke, vil det føre til at vi går enda flere tusen kroner i minus enn vi allerede gjør, sier leder Sigve Næss Røtvold.
Løsningen er flere studentboliger og studiestøtte som holder tritt med prisøkningen. Støtten bør knyttes til folketrygdens grunnbeløp, mener han.