Laveste vannstand på 20 år – fyllingsgraden litt opp i uke 31
Fyllingsgraden i vannmagasinene var i uke 31 på 62,8 prosent, litt opp fra uka før. Det er fremdeles lavt for årstiden, og NVE ber kraftprodusenter ta ansvar.
I dag la NVE fram de oppdaterte tallene som viser at fyllingsgraden i Norge totalt har økt med 1 prosentpoeng fra uke 30, men at den faller på Østlandet, i prisområdet NO1. I Sør-Norge er den ennå på det laveste nivået på over 20 år.
Lav fyllingsgrad betyr at det er mindre vann til kraftproduksjon og kan bidra til at kraftprisene blir høyere enn de ellers ville ha vært.
– Det er viktig at kraftprodusentene tar inn over seg ansvaret de har for forsyningssikkerheten når de disponerer vannet framover. Vi vet ikke nå om høsten blir våt eller tørr. Vi må ha igjen nok vann til å dekke kraftbehovet for vinteren, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i en kommentar til NTB.
Om nødvendig vil NVE innføre en rapporteringsordning for kraftprodusentene.
Geografisk variasjon
Fyllingsgraden varierer geografisk. I prisområdene for Sørlandet, Vestlandet og Midt-Norge er den lavere enn på over 20 år.
I sør og vest har magasinfyllingen falt enda litt etter en tørr juli, mens situasjonen i Midt-Norge er noe forbedret. Nord-Norge skiller seg ut, med rekordhøy fyllingsgrad.
– I en situasjon med lavere magasinfylling enn normalt og mye usikkerhet internasjonalt må vi regne med at kraftprisene kan bli høye gjennom høsten og vinteren, sier Lund.
Flere faktorer
Samtidig er det mer enn kun fyllingsgraden som avgjør kraftprisen.
– Blant annet kan mengden vindkraftproduksjon, forbruksnivået og prisnivået i våre naboland påvirke, sier seksjonssjef i NVE, Magnus Buvik, til NTB.
Dessuten kan faktorer utenfor Norge påvirke strømprisene her. Det er tørke og problemer med kraftproduksjon i Europa, samtidig som krigene i Ukraina og Midtøsten påvirker prisene på olje og gass.
– Til tross for at dette gir høyere kraftpriser, vurderer vi utsiktene for krafttilgang på kontinentet fremover som gode, og dermed også importmulighetene for kraft. Samtidig lever vi i en usikker tid med naturkatastrofer og geopolitisk uro. Vi vurderer situasjonen i det europeiske kraftsystemet fortløpende, sier seksjonssjef i NVE, sier Buvik.
Ikke som i 2021/2022
Han understreker at situasjonen er en annen enn for 4-5 år siden. Sommeren og høsten 2021 startet en markant stigning i strømprisene i Norge, særlig i sør, etterfulgt av prissjokk i 2022, med store variasjoner. Sør-Norge opplevde historisk høye priser. Den høyeste månedlige strømprisen ble registrert i NO2 (Sørvestlandet) i august hvor strømprisen endte på 543,11 øre/kWh.
– Sammenlignet med situasjonen i 2021/2022 er mye annerledes. Gassprisene er fortsatt langt lavere enn vi så i 2021/2022, EU har redusert gassforbruket mye og økt kapasiteten for å importere LNG betydelig som erstatning for russisk rørgass. Dette gir større fleksibilitet når det kommer til import av gass, sier Buvik.
Bør vurdere tiltak
NVE henstilte for to uker siden vannverkseiere, brønneiere og andre som tar ut vann, om å følge utviklingen, og understreket at vannmangel kan ramme mange forbrukere og viktige samfunnsfunksjoner. NVE oppfordrer derfor eiere av blant annet settefiskanlegg, vannverk og brønner til å vurdere vannbesparende tiltak dersom vannmagasinene er uvanlig lave.
– Lav fyllingsgrad skyldes i stor grad at det har vært rekordlite snø i vinter. Dette har gitt mindre tilsig fra snøsmeltingen gjennom våren og sommeren. I juli har det også vært relativt lite nedbør, som er normalt om sommeren. I samme periode har kraftprodusentene i sørlige Norge produsert omtrent like mye som det som historisk har vært snittet for perioden. I sum har det gitt uker med nedgang i magasinfyllingen i sommer, sier Buvik.
Behov for svært mye nedbør
Spørsmålet er om det kan bli tilstrekkelig med nedbør de neste månedene, slik at fyllingsgraden øker før snøen og vinteren kommer. Meteorologisk institutt har allerede spådd at det ikke blir spesielt mye regn de neste tre månedene.
– Store deler av Sør-Norge vil mest sannsynlig få en tørrere sesong enn normalt for denne årstiden. For Nord-Norges del indikerer varselet en høyere sannsynlighet for at det blir en våt sesong. Det samme gjelder Spitsbergen, var beskjeden i sesongvarselet for høsten.
Silje Eriksen Holmen, leder for fundamentalanalyser og hydrologi i Volt Power Analytics, sier til Teknisk Ukeblad at det må en veldig våt høst til for at vannmagasinene skal fylles opp til det normale.
– Om vi får en tørr høst, øker spriket mellom markedsprisen og det folk betaler, og det blir dyrere for staten, sier hun, med henvisning til norgespris og strømstøtteordningen for boliger og hytter.
Iran tilbyr skuddpremie på amerikanske soldater
Det iranske militæret kunngjorde søndag at de tilbyr dusør tilsvarende 30.000 dollar for drap eller pågripelse av amerikanske soldater. Belønningen dobles om handlingen utføres av en kvinne.
– Den som dreper eller pågriper og overleverer amerikansk militært personell, vil motta en belønning tilsvarende 30.000 dollar, eller 5 milliarder toman (iransk rial) fra den iranske hæren, sa den iranske hærsjefen Amir Hatami søndag ettermiddag norsk tid. Beløpet tilsvarer over 280.000 kroner.
– Modige iranske kvinner som utfører en slik handling, vil motta dobbel dusør, fortsatte han.
Ifølge Hatami er dusøren et resultat av «et stort antall henvendelser» fra personer som ønsker å støtte det iranske militæret økonomisk.
Det er ikke kjent at amerikanske bakkestyrker skal ha blitt utstasjonert under krigen i Iran så langt, med unntak av en redningsaksjon for en nedskutt amerikansk pilot i april.
Hærsjefen sa ingenting om hvor eller når det er forventet at disse drapene, eller pågripelsene, skal finne sted.
Krigen mellom USA, Israel og Iran begynte 28. februar, da USA og Israel angrep Iran. Partene inngikk en våpenhvile i april etter nærmere 40 dagers kamp. Et rammeverk for fredsforhandlinger ble inngått i juni, men dette brøt sammen etter kort tid.
Det har vært sporadiske angrep mellom landene siden da. Kampene har hovedsakelig foregått i det sørlige Iran, og rundt Hormuzstredet.
Astronaut Jannicke Mikkelsen så russisk angrep fra verdensrommet – reiste til åstedet i Ukraina
Fra verdensrommet så Jannicke Mikkelsen hvordan russiske missiler slo ned i Ukraina. Nå har astronauten besøkt stedet der våpnene rammet.
– Det gjorde vondt, fortalte Mikkelsen til NTB om synet av rakettene de hadde sett gå i bane fra Russland og slå ned i Ukraina i begynnelsen av april.
Det var fra SpaceX-kapselen Dragon 2, 450 kilometer over jorden, at Mikkelsen så de russiske missilene fare gjennom atmosfæren på vei til sitt mål i nabolandet. Men hva som faktisk skjer når et slikt missil treffer bakken, hadde hun aldri sett.
– Jeg ønsket å reise til Ukraina og oppsøke sannheten for å få også den siden av historien. For dette er ikke en side av krig jeg har fått vite noe om, sier Mikkelsen til Fritt Ukraina.
– Jeg ønsket å se hvor missilet traff. Hva slags missil det var. Hvem missilet rammet, forteller hun.
I august ble hun derfor med den norske hjelpeorganisasjonen da hjelpesending nummer 134 skulle fraktes fra Norge til Ukraina.
Reisen gikk til Kryvyj Rih, hjembyen til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, der første stopp var en bedrift som ble rammet av et russisk ballistisk missil 2. april 2025, samme dag som Mikkelsen satt i verdensrommet og observerte angrepet.
Fire mennesker ble drept og 17 såret i angrepet.
Under besøket i byen besøkte Mikkelsen også en lekeplass som var blitt rammet av en russisk rakett to dager etter angrepet hun selv hadde vært vitne til fra verdensrommet. Der ble 20 personer drept, hvorav ni var barn.
– Det tok tid å fordøye denne informasjonen. Dette gjorde stort inntrykk. Det er ikke sånn som å bli truffet av lynet. Er du et mål, så er du et mål, sier hun.
Spania setter inn rekordmange brannfolk mot skogbrann
Regionen Aragón i Spania har satt inn det største slokkingsmannskapet i sin historie mot en skogbrann som truer et 1.000 år gammelt kloster. Franske forsterkninger bistår også i slokkingsarbeidet.
Brannen brøt ut mandag og har seg klosterkomplekset San Juan de la Peña nordøst i landet. Det eldste klosteret har ifølge legenden tilknytning til den hellige gral, og har røtter tilbake til 900-tallet. Det inneholder restene av de første kongene i det middelalderske kongeriket Aragón.
Kongenes levninger ble berget ut torsdag.
Uforutsigbar vind og høye temperaturer har ført til at flammene har spredt seg over 166 kvadratkilometer og tvunget mer enn 1000 personer til å evakuere.
Søndag meldte regionalregjeringen om et vellykket slokkingsarbeid gjennom natten. Med ankomsten av 100 franske brannfolk, forsterkninger fra hæren og opptil 40 skogbrannfly teller styrken nå rundt 1000 personer. Regionleder Jorge Azcón kaller innsatsen den største i Aragóns historie.
Samtidig ble en omfattende brann i Andalusia sør i landet erklært under kontroll søndag etter å ha herjet i ti dager og rammet over 250 kvadratkilometer. Evakuerte har der fått vende hjem.
Bil truffet av stein «på størrelse med en vaskemaskin»
To personer slapp unna uten alvorlige skader da bilen de satt i ble truffet av en kjempestein som falt fra tunneltaket i Jernfjelltunnelen i Gulen.
– Steinen er beskrevet som på størrelse med en vaskemaskin, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen.
Det var to personer og en hund i bilen. Steinblokken traff panseret først.
– Det var veldig nære på, sier vaktleder i brannvesenet Jostein Steinsland-Hauge til VG.
Steinen beskrives i politiloggen som et flak eller en blokk, som delte seg i sammenstøtet med bilen.
De to som satt i bilen er tyske statsborgere og ble fraktet i ambulanse til legevakt etter uhellet, men politiet beskriver mindre alvorlige skader.
Personbilen fikk imidlertid store materielle skader i uhellet. Hendelsen skjedde om lag 500 meter inn i tunnelen fra Knarvik-siden.
Operasjonslederen skriver at tunnelen ble tømt for biler og folk, og at det er uvisst hvor lenge tunnelen blir stengt.
– Politiet er på stedet og gjør undersøkelser. Bilen er fjernet av bilberger – det er ikke mulig å si noe om hvor lenge tunnelen blir stengt, skriver Dahl-Michelsen.
Jernfjelltunnelen er en veitunnel på europavei 39 mellom Gulen kommune og Masfjorden kommune i Vestland.
Massiv skogbrann i Belgia doblet seg på et døgn
En omfattende skogbrann har ødelagt rundt 30 kvadratkilometer i et naturreservat i det østlige Belgia, nær grensen til Tyskland. Det er den største skogbrannen noensinne registrert i landet.
En del av den rundt én kilometer brede brannfronten beveger seg mot Tyskland, opplyste en talskvinne for de regionale myndighetene til DPA søndag.
Brannen har mer enn doblet seg i omfang på et døgn, opplyste myndighetene søndag.
Innenriksminister Bernard Quintin skrev i et innlegg på X i 13-tiden søndag at brannfrontene ved landsbyene Jalhay og tyske Monschau skal være under kontroll.
Over 600 evakuerte
Rundt 600 innbyggere i kommunene Waimes og Bütgenbach i provinsen Liège nær den tyske grensen fikk beskjed om å evakuere lørdag da vinden snudde og røyken spredte seg. Turister ble også bedt om å reise, og en lokal idrettshall ble åpnet for de evakuerte.
Guvernøren i Liège, Hervé Jamar, opplyste søndag at ingen hus skal være rammet så langt, til tross for at brannlinjen går tett opptil bebygde strøk.
Ifølge guvernøren deltar mer enn 250 personer i redningsarbeidet, inkludert over 100 belgiske og tyske brannkonstabler, politi, militære og sivilforsvar. I tillegg bistår brannhelikoptre fra det belgiske politiet og Nederland, samt to brannfly fra Sverige. Lørdag kveld tilbød også Norge å sende to brannhelikoptre med mannskap til Belgia, om nødvendig.
Største skogbrann noensinne registrert i landet
Brannen startet fredag og er ifølge lokale myndigheter den største skogbrannen som noen gang er registrert i landet. Innen lørdag kveld var rundt 27 kvadratkilometer ødelagt.
Det krevende terrenget i naturreservatet Hautes Fagnes (Hohes Venn, på tysk) gjør slokkingsarbeidet krevende, med få adkomstveier og store myrområder. Brannen skiftet retning flere ganger i løpet av natten på grunn av skiftende vind, melder kringkasteren RTBF.
Studentdata kan være på avveie etter hackerangrep
Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) har vært utsatt for dataangrep i kundedatabasen. Det er en risiko for at personopplysninger er på avveie.
Sit opplyser søndag at de ble informert om angrepet fra systemoperatørene fredag. Det ble gjennomført tiltak for å stanse aktiviteten og sikre kundedatabasen. Problemet knyttet til dataangrepet er identifisert og rettet.
Opptil 780 studenter med et kundeforhold til Sit kan være berørt. De berørte personene er varslet.
– Angrepet framstår som et forsøk på å tjene penger på SMS-verifisering, og ikke primært for å hente ut persondata, men vi kan ikke stadfeste dette med 100 prosent sikkerhet, sier administrerende direktør Morten Wolden i en pressemelding søndag.
Datatilsynet er varslet om hendelsen.
– Da dette ble kjent, satte vi krisestab i Sit. Vi ser svært alvorlig på hendelsen og har jobbet kontinuerlig med å rette problemet og kartlegge omfanget, sier Wolden.
Kinesisk skip setter kurs mot Europa gjennom Arktis – miljøorganisasjoner advarer
Et kinesisk containerskip har reist fra Kina gjennom Arktis mot Europa, en rute som halverer reisetiden.
Skipet «Dubai Tower» forlot havnebyen Ningbo på den kinesiske østkysten lørdag kveld og satte kursen nordover gjennom Beringstredet og videre gjennom farvannene langs Russlands nordkyst.
Skipet forventes å ankomme Felixstowe i Storbritannia 7. september.
Den nordlige sjøruten er betydelig raskere enn ruten gjennom Suezkanalen, og bruker omtrent halve reisetiden. I tillegg unngår den Rødehavet, der skipsfarten har vært utsatt for angrep fra den Iran-støttede Houthi-militsen i Jemen.
Den globale skipsfarten har blitt kraftig forstyrret av krigen i Midtøsten etter at Israel og USA gikk til krig mot Iran 28. februar.
Ruten er bare tilgjengelig i den delen av året da isen har smeltet nok til at man kan kjøre gjennom uten isbrytere.
Andre rederier har også benyttet seg av ruten tidligere. Det danske shippingselskapet Maersk var først ut i 2018. I fjor passerte 23 containerskip ruten, opp fra 15 i 2024. Andre rederier, blant annet franske CMA CGM, sveitsiskbaserte MSC og det tyske Hapag-Lloyd, har lovet å unngå ruta i Arktis.
Miljøorganisasjoner advarer om at økende antall skip gjennom passasjen kan fremskynde tapet av arktisk havis, som allerede er stort på grunn av økende temperaturer.
Togtrafikken i gang i Oslo etter stans
Etter mer enn fem timer stans kunne togene igjen passere forbi Skøyen stasjon i Oslo søndag ettermiddag.
All trafikk forbi Skøyen ble innstilt ved 8-tiden søndag morgen etter at det oppsto en feil i signalanlegget på strekningen mellom Nationaltheatret og Skøyen stasjon.
Det skulle ta over fem timer før feilen ble lokalisert og utbedret.
– Feilen utbedret på Skøyen stasjon. Du må fortsatt regne med forsinkelser og innstillinger, skriver Bane Nor litt før klokka 14.
Alle togene som kjører på Drammenbanen og Askerbanen var berørt av feilen. Alle tog måtte snu på Lysaker på vestsiden, og på Oslo S og Nationaltheatret stasjon på den andre siden.
Fettvev i kroppen kan veie tungt for sædkvaliteten
Danske forskere har funnet at andel kroppsfett hos menn kan påvirke fruktbarheten. Også normalvektige menn kan ha mye fett i kroppen.
Det er allerede kjent at overvekt og fedme kan påvirke fertiliteten både hos kvinner og menn. Menn med fedme og høy BMI har lavere sædcellekonsentrasjon og -antall, samt spermier med dårligere bevegelighet og form. Forskere ved universitetet i Århus mener likevel at BMI er en upresis indikator fordi den ikke skiller mellom fett og muskelmasse.
Menn med samme BMI kan derfor ha svært ulike nivåer av kroppsfett, og forskerne mener andelen kroppsfett er et bedre mål for fruktbarhet.
– For menn kan det være viktig for fertiliteten å opprettholde en sunn kroppssammensetning, ikke bare en sunn kroppsvekt i forhold til høyde. For leger kan vurdering av kroppsfettprosent hos utvalgte pasienter bidra til å identifisere menn med risiko for redusert fertilitet, som ellers ville blitt oversett basert på BMI alene, sier lege og førsteamanuensis Nis Brix ved det danske folkehelseinstituttet.
Han er hovedforfatter bak studien som nylig er publisert i det medisinske tidsskriftet Human Reproduction.
Nå skal norske menn testes
Studien omfattet drøyt 1000 danske menn, invitert via «Bedre sundhed for mor og barn», som er den danske versjonen av Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). Begge disse samler inn detaljerte spørreskjemaer og biologiske prøver fra mor og barn fra svangerskapet og gjennom barnas oppvekst.
Neste skritt blir å samle detaljert informasjon i Biosfer. Det er stort EU-prosjekt som Folkehelseinstituttet (FHI) er med på å lede.
– Vi samler inn data og prøver fra 1250 unge menn som ble født inn i MoBa-studien, sier senterleder Siri Eldevik Håberg ved Senter for fruktbarhet og helse ved FHI til NTB.
I tillegg til å hente livsstilsfaktorer i dag har MoBa data helt tilbake til da mennene var i fosterstadiet.
Danskene vil gjøre det samme, så det blir til sammen 2500 unge menn i alderen 18–26 år som skal være med.
Unike data
– Vi vil undersøke om miljøfaktorer og hormonforstyrrende stoffer som moren er utsatt for i svangerskapet, kan påvirke senere sædkvalitet hos guttene. Vi kan også følge guttene med data fra barndom, pubertet og ungdomsliv og finne ut hva som har sammenheng med sædkvalitet hos unge menn i dag. Vi måler også fettprosent og kroppssammensetning, sier Håberg.
MoBa og Danmark er unike i verdenssammenheng.
– Vi har fulgt dem som nå er unge voksne, siden fosterlivet. Vi har lagrede blodprøver fra mor under svangerskapet og nye prøver fra de unge voksne, sier Håberg.
Brix sier slike fremtidige studier kan bekrefte funnene de har gjort, spesielt funnene for menn med normal BMI.
– De bør også undersøke hvorfor en høyere kroppsfettprosent kan redusere sædkvaliteten, sier han.
Slik håper forskerne å identifisere menn i faresonen tidligere og utvikle strategier for å forbedre mannlig fertilitet.
Håberg sier det vil være interessant om videre forskning viser at sædkvaliteten kan forbedres ved å redusere fettandelen hos menn med høy fettprosent.
Fire kategorier
I Brix' studie målte de kroppsfettprosent, BMI og forholdet mellom midje og høyde. Mennene avga sæd- og blodprøver, målte størrelsen på testiklene sine og fylte ut et spørreskjema om helseatferd.
Kroppsfettprosenten ble delt inn i fire kategorier:
* lav (mindre enn 8 prosent)
* normal (8–19 prosent, som er vanlig ved god helse og synlige, definerte muskler)
* høy (20–24 prosent, som er ganske vanlig)
* svært høy (25 prosent eller mer, definert som fedme)
Menn med høy andel fett hadde i snitt 23 prosent lavere sædkvalitet enn menn med normal kroppsfettprosent. Menn med svært høy kroppsfettprosent hadde 15 prosent lavere sædkvalitet.
Seks drept i stort droneangrep mot Russland
Seks personer er drept etter at over 800 droner ble brukt i et angrep mot Russland natt til søndag, ifølge lokale myndigheter.
– Fra i går kveld til klokka 6.30 i dag fløy 600 droner mot Moskva-regionen. 201 av dem ble ødelagt, skriver ordfører i Moskva Sergej Sobjanin på den statsstøttede plattformen Max søndag morgen.
En 83 år gammel mann ble drept da en ukrainsk drone traff et privat hjem i Moskva-regionen.
I tillegg er fem personer drept i den sørvestre Rostov-regionen, der tre byer ble angrepet, ifølge regionens guvernør Jurij Sljusar.
Russlands forsvarsdepartement oppgir at det ble skutt ned 822 droner i løpet av natten, hvorav 600 var på vei mot hovedstaden. Angrepet er en del av Ukrainas opptrapping av angrep langt inn på russisk territorium.