Nyhetsstudio

Nasa har gitt de fire astronautene om bord i romfartøyet Orion klarsignal til å fortsette ferden mot månen.

Fartøyet går fortsatt i bane rundt jorden, over ett døgn etter oppskytingen fra Florida.

Klokken 19.49 amerikansk østkysttid (klokken 01.49 natt til langfredag norsk tid) starter besetningen på Orion opp motorene som skal sende dem i retning månen, opplyser Nasa.

Oppskytingen skjedde torsdag klokken 18.35 i Florida, det vil si klokken 00.35 natt til skjærtorsdag norsk tid.

Romferden startet med to runder rundt jorden for å teste de mest kritiske systemene i fartøyet, før selve ferden mot månen starter.

Ingen mennesker har vært utenfor jordens bane siden det siste Apollo-oppdraget, Apollo 17 i desember 1972.

Det blir imidlertid ingen månelanding i Artemis II-oppdraget. De tre amerikanske og den ene canadiske astronauten skal på et ti dager langt oppdrag rundt månen.

Først i 2028 planlegger Nasa å lande mennesker på månens overflate.

Flere passasjerer ble lettere skadet da en mann truet med angrep og kastet såkalte smellgranater inne i et tysk lokaltog på vei fra Köln til Frankfurt.

Mannen hadde først låst seg inne på et toalett på toget.

Ifølge opplysninger til den tyske tabloidavisen Bild skal han deretter ha kastet en paintball-granat ut fra toalettet og inn i togkorridoren. Tre personer ble lettere skadet, skriver avisen.

Ifølge Bild ble mannen deretter låst inne på toalettet av andre passasjerer.

Avisen skriver at mannen var utstyrt med en kniv og truet med et angrep, i alt 500 passasjerer ble evakuert.

Mannen ble pågrepet av føderalt politi inne på toget i byen Siegburg, nær Bonn, opplyste tysk politi sent torsdag kveld. Øyenvitner forteller til Bild at en person ble ført bort fra stasjonen i håndjern. Den mistenkte skal være en 20 år gammel tysker.

USAs forsvarsminister Pete Hegseth har bedt USAs hærsjef Randy George om å tre tilbake og pensjonere seg umiddelbart, sier ikke navngitte kilder til CBS.

Opplysningen er ikke bekreftet fra offisielt hold. En av kildene som siteres av CBS Newstorsdag, sier at Hegseth ønsker en hærsjef som vil iverksette president Donald Trumps og Hegseths visjon for den amerikanske hæren.

Det over 100 år gamle Pasteur-instituttet i Teheran er rammet i et angrep, ifølge helsedepartementet i landet.

Det tradisjonsrike medisinske forskningssenteret, som ble etablert i samarbeid med det franske Pasteur-instituttet i 1920, har ifølge departementet fått omfattende skader i angrepet, men det er ikke meldt om drepte eller sårede.

Det iranske helsedepartementet beskriver instituttet som «en bærebjelke innen global helse og medlem av det internasjonale Pasteur-nettverket».

En talsperson for departementet har lagt ut bilder på X som viser at deler av instituttet er lagt i ruiner og ber Verdens helseorganisasjon (WHO) om å reagere.

Det iranske utenriksdepartementets talsperson Esmaeil Baqaei har også delt bilder av ruinene.

– Hjerteskjærende, ondskapsfullt, avskyelig og fullstendig skandaløst, skriver Baqaei.

– Tilbake til steinalderen

Angrepet skjedde bare timer etter at president Donald Trump i en TV-tale sa at USA skal bombe Iran tilbake til steinalderen.

– Pasteur-instituttet har vært et ikon i Irans helsevesen, et symbol på det moderne Iran, skriver den iransk-amerikanske statsviteren Vali Nasr i en kommentar på X.

Han viser til at instituttet ble etablert for over 100 år siden sammen med andre grunnleggende helse- og utdanningsinstitusjoner.

– Å ødelegge det vil ikke ha noen annen hensikt enn å angripe Irans historie, å ødelegge historien om dets modernisering og utvikling – og ta iranerne tilbake til steinalderen, fortsetter Nasr, som er professor ved Johns Hopkins-universitetet i Washington.

Pasteur-instituttet er et stort laboratorie-kompleks som har over 1300 ansatte som jobber med utvikling og produksjon av vaksiner og biofarmasi.

Det israelske militæret sier de ikke er kjent med angrepet, mens USAs sentralkommando ikke har svart på Aps spørsmål.

USA og Israel har også tidligere i krigen angrepet en rekke sivile mål, blant annet sykehus, universiteter og skoler.

Legemiddelfabrikk

Tirsdag ble en større legemiddelfabrikk rammet i et angrep.

– Etter en måned med krigsforbrytelser ble Tofigh Daru Research & Engineering Company i dag rammet, skrev Irans tidligere utenriksminister Mohammad Javad Zarif på X.

Zarif la ut et bilde som viste en ødelagt og utbrent etasje i bygningen.

– De desperate angriperne – som ikke har klart å realisere sine djevelske vrangforestillinger – har nå bevisst angrepet en produsent av legemidler, inkludert kreftmedisin, skrev han.

Psykiatrisk sykehus

Tidligere i uka fikk et nyåpnet psykiatrisk sykehus i Teheran betydelige skader i et angrep, meldte det statlige nyhetsbyrået Irna.

Rundt 30 pasienter befant seg på Delaram Sina-sykehuset under angrepet, men det er ikke meldt om tap av menneskeliv.

– Dører og vinduer ble knust, og veggene i bygningen ble også skadet, opplyste sykehussjefen til IRNA.

Ambulanser

Ifølge Irans visehelseminister er minst 190 sykehus og andre helseinstitusjoner rammet i amerikanske og israelske angrep siden 28. februar, melder CNN.

Ifølge Den internasjonale føderasjonen av Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreninger (IFRC) er 17 av deres sentre og nesten 100 ambulanser skadet eller ødelagt i angrepene.

– Dette er ikke bare kjøretøy. De er ofte det eneste håpet folk har når bombene faller, sier IFRCs delegasjonsleder i Iran, Maria Martinez, til CNN.

En person er fløyet til St. Olavs hospital i Trondheim etter at to personer frontkolliderte på E6 i Levanger torsdag kveld

Politiet varslet om ulykken ved Rinnleiret i Levanger klokka 20.44 torsdag kveld. Da nødetatene ankom stedet, ble det meldt om at det var personskade og at luftambulanse var tilkalt. Det skal ha vært en person i hvert av kjøretøyene, og begge kom seg ut etterpå.

– Føreren av den ene bilen, en eldre bilmodell uten airbag og annen moderne teknologi, kom seg ut på egen hånd, men lå på bakken ved siden av bilen og klaget over smerter da ambulansen kom fram, sier operasjonsleder Bjørnas Gaasvik i Trøndelag politidistrikt til NTB.

Den skadede føreren ble fløyet til St. Olavs hospital. Han var våken og hadde stabil helsetilstand, opplyser politiet.

Ulykken skal ha skjedd da den ene bilen skulle krysse veien og ikke så den møtende veteranbilen, skriver politiet i en oppdatering.

– Det fremstår som et vikepliktsbrudd av den ene bilen. Vedkommende fører blir anmeldt og får førerkortet beslaglagt, skriver operasjonsleder Christopher James White klokka 21.47 torsdag kveld.

Kollisjonen skjedde i 70-sone på E6, og det ble store materielle skader på begge kjøretøyene. Motorveien var helt stengt i begge retninger, men ble åpnet igjen sent torsdag kveld.

Salget av Tesla-biler økte med 6 prosent i forrige kvartal. Det tolkes som et mulig tegn på at selskapet er i ferd med å reise seg etter et tungt år.

Selskapet opplyser torsdag at det ble solgt 358.023 biler i første kvartal. Det er første gang på tre år at Tesla noterer en økning i bilsalget i første kvartal, sammenlignet med året før. Samtidig er salget 6 prosent lavere enn det analytikerne hadde spådd, ifølge en undersøkelse fra FactSet.

Det er også langt lavere enn i 2023, da selskapet solgte 423.000 kjøretøy i første kvartal. Den gang var Tesla verdens største elbilprodusent. Den tittelen ble overtatt av kinesiske BYD på tampen av fjoråret.

Tesla-salget stupte i fjor som følge av få nye modeller og økt konkurranse på elbilmarkedet – og boikottaksjoner i lys av eier Elon Musks høyreorienterte politiske holdninger. Men selskapet fikk et oppsving i salget i tredje kvartal.

Tesla-aksjen stupte 3 prosent til 369 dollar i morgenhandelen i USA etter at kvartalsresultatet ble kjent.

Russland fyrte av flere droner mot Ukraina i mars enn noen annen måned siden fullskalainvasjonen i 2022, viser en analyse.

Analysen fra nyhetsbyrået AFP tar utgangspunkt i daglige rapporter fra det ukrainske luftforsvaret. Den viser at Russland fyrte av minst 6462 droner mot Ukraina i mars, som er en økning på nesten 28 prosent fra februar.

Antall raketter gikk samtidig ned. Rusland fyrte av 138 raketter mot Ukraina i samme periode, som er en nedgang på rundt 52 prosent sammenlignet med måneden før.

Av missilene og dronene sa det ukrainske luftforsvaret at de hadde skutt ned nesten 90 prosent, viser analysen.

24. mars gjennomførte Russland krigens største luftangrep på dagtid. Over 400 droner skal ha blitt avfyrt, og åtte personer ble drept.

Samtalene mellom Russland og Ukraina, som USA har lagt til rette for, har i stor grad stoppet opp etter at USA sammen med Israel gikk til krig mot Iran.

Russland nekter for at de angriper sivile mål, og landet har ifølge AFP trappet opp produksjonen av droner siden krigen begynte.

Ukraina har forsøkt å trappe opp sitt luftforsvar som svar på dette, og har satt inn billige avskjæringsdroner for å ødelegge sine russiske motparter.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,1 kroner per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 1,24 kroner.

Fredagens snittpris per kWh er 8,4 øre lavere enn torsdag og 55,04 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Fredagens snittpris per kWh er 8,4 øre lavere enn torsdag og 55,04 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 85,5 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,85 kroner per kWh og snittprisen var 1,27 kroner.

Maksprisen fredag på 1,24 kroner per kWh er mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 2,8 øre lavere enn torsdag og 5,5 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,77 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,24 kroner, dekkes 44,2 øre.

Minsteprisen blir på 85,5 øre per kWh mellom klokken 11 og 12 på formiddagen.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 27,3 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 50,9 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 4,9 øre høyere enn torsdag og 26,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Fredagens snittpris per kWh er 4,9 øre høyere enn torsdag og 26,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er under norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 35,5 øre per kWh og snittprisen var 34,3 øre.

Maksprisen fredag på 50,9 øre per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 26,4 øre høyere enn torsdag og 49,4 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 68,9 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 16,5 øre per kWh mellom klokken 23 og 00 og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 87,5 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 1,22 kroner.

Fredagens snittpris per kWh er 5,7 øre lavere enn torsdag og 65,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Fredagens snittpris per kWh er 5,7 øre lavere enn torsdag og 65,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 63,05 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,029 kroner per kWh og snittprisen var 87,6 øre.

Maksprisen fredag på 1,22 kroner per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 9,5 øre høyere enn torsdag og 78,8 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,75 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,22 kroner, dekkes 42,5 øre.

Minsteprisen blir på 63,05 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.