Laksen kviknet til ved bruk av menneskelig sovemedisin
Laksen blir påvirket av forurensning fra legemidler, viser en svensk studie. Blant annet tar den seg raskere fra elv til hav.
Forskere brukte legemiddelimplantater med langsom frigjøring og sporingssender for å se på hvordan to vanlige medisiner påvirker atferd og migrasjon hos ung atlantisk laks i på vei til Østersjøen langs Dalälven i Sverige, ifølge nyhetsbyrået DPA.
Dalälven er Sveriges tredje lengste elv. Langs elven finnes et rikt økosystem med variert dyre- og planteliv. Samtidig står elven overfor miljøutfordringer, som for eksempel forurensning fra legemidler og andre kjemikalier.
Passerte kraftverk raskere
Clobazam er en medisin som ofte forskrives mot søvnproblemer. Under påvirkning av denne sovemedisinen kortet laksen ned på tiden den brukte på å passere to vannkraftverk.
I et senere forsøk forandret laksen sin atferd når den går i stim. Forskerne tolker dette dit at endringene i migrasjonen i naturen kan skyldes legemiddelinduserte endringer i sosial dynamikk og risikovillig atferd.
Så selv om laksen blir mer risikovillig og forserer vannkraftverk raskere, kan ulempene med medisinforurensning være langt større enn fordelene.
– Selv om økt migrasjonssuksess hos laks utsatt for clobazam ved første øyekast kan virke positivt, er det viktig å innse at enhver endring i en arts naturlige atferd og økologi ventes å få bredere negative konsekvenser både for arten selv og for det omkringliggende dyrelivet, skriver Marcus Michelangeli ved Australian Rivers Institute ved Griffith University i en forskningsartikkel som også er publisert i forskningstidsskriftet Science.
Fikk teste medisinforurensning i felt
Han forklarer at studien i den svenske elven er unik fordi de måler effektene av medisinforurensning direkte i felt.
– Dette gir oss bedre innsikt i hvordan eksponering påvirker dyreatferd og migrasjon i et naturlig miljø, heter det i studien, som ble ledet av Sveriges lantbruksuniversitet.
Forskerteamet brukte innovative implantater med langsom frigjøring av legemidler. En sporingssender ble også brukt for å følge med på hvordan to ulike legemidler påvirker laksens vei mot havet. I tillegg til clobazam ble også laksen eksponert for det opioide smertestillende legemiddelet tramadol.
– Legemiddelforurensning er et globalt problem. Over 900 forskjellige stoffer er nå påvist i vannveier verden over. Psykoaktive stoffer som antidepressiver og smertestillende er særlig bekymringsfullt. De kan forstyrre hjernens funksjon og atferd hos dyrelivet betydelig, heter det i studien.
Håper på raskere nedbrytning
I studien antydes det at det er håp om å komme fram til legemidler som ikke blir værende i økosystemet.
– Avanserte metoder for avløpsrensing blir stadig bedre til å redusere legemiddelkontaminasjonen, og det er lovende muligheter innen grønn kjemi, sier Marcus Michelangeli.
Rapporten peker på at miljøpåvirkningen av legemiddelforurensning kan bli mindre dersom legemiddelindustrien utvikler legemidler som brytes raskere ned, eller blir mindre skadelige etter bruk.
Petter Stordalen anker skattekrav til Høyesterett
Hotellkonge Petter Stordalen anker skattesaken sin til Høyesterett. Det bekrefter advokaten hans, Kaare Andreas Shetelig, overfor E24.
Investor og hotelleier Petter Stordalen ble i høst dømt i Borgarting lagmannsrett til å betale et skattekrav på 400 millioner kroner.
– Jeg kan bekrefte at Stordalen anker til Høyesterett, sier advokat Kaare Andreas Shetelig til E24.
Bakgrunnen for saken er at Stordalen har tatt ut 795 millioner kroner i utbytte fra selskapet Oslo Properties, nå Strawberry Fields, som han kjøpte i 2013.
Stordalen tok ut 1,3 milliarder kroner i utbytte fra selskapet fram til 2024, og det er disse pengene Skatteetaten mener han skal skatte av.
Hotellkongen mener at han kunne ta ut pengene skattefritt fordi de forrige eierne hadde betalt inn rundt tre milliarder kroner i selskapet. I prinsippet skal man kunne ta ut igjen disse pengene skattefritt, skriver E24.
Matsentralen får ett tonn laks fra oppdrettere
Fem nordnorske lakseoppdrettere går sammen om å gi 1000 kilo laks til Matsentralen Norge. Det skriver oppdretterne og Matsentralen i en pressemelding.
Ifølge Matsentralen tilsvarer leveransen over 7000 laksemåltider som skal deles ut via matsentraler over hele landet, skriver NRK.
Laksen fraktes fra Bodø og skal være framme ved hovedlageret i Oslo før julaften.
– Det er helt naturlig for oss å stille opp når behovet er så stort, sier initiativtaker Ivar Andreas Forn, daglig leder i Edelfarm i Saltdal.
Matsentralen har tidligere varslet om pressede lagre flere steder i landet, både fordi det er mindre overskuddsmat og fordi flere trenger hjelp.
– Proteiner og kjøtt er ofte mangelvare, og derfor er denne leveransen ekstra verdifull, sier kommunikasjonssjef Silje-Maria Markussen i Matsentralen Norge.
Oppdretterne som bidrar er Edelfarm, Gifas, Salten Stamfisk, Selsøyvik Havbruk og Wenberg Fiskeoppdrett.
Nye torvuttak blir forbudt fra nyttår – skal verne truede myrer
Fra 1. januar blir det forbudt å ta ut torv fra nye myrområder. Målet er å hindre utslipp av klimagasser og verne viktige leveområder for planter og dyr.
Det ble vedtatt på Stortinget mandag.
– Ved å forby nye uttak av torv tar vi vare på myrene våre. Det gjør at vi kan unngå store, nye klimagassutslipp i Norge, samtidig som vi verner viktige områder der dyr og planter lever, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding.
Torv er en jordtype som finnes i myrer og brukes i dag først og fremst i plantejord. Særlig høymyrene, som er en truet naturtype, er utsatt.
Det vil fortsatt være lov å drive eksisterende torvuttak. Det vil også være et unntak for å ta ut mindre mengder torv til restaurering av bygg.
– Overgangen til torvfrie produkter er viktig. Det finnes allerede mange gode alternativer. Samtidig vil vi støtte arbeidet med å få fram flere torvfrie jordprodukter, sier Bjelland Eriksen.
Equinor om vindprosjekt som pauses i USA: – Vil etterspørre mer informasjon fra myndighetene
Equinor bekrefter at deres havvindprosjekt Empire Wind er blant dem som nå settes på pause av myndighetene i USA.
– Vi er kjent med stoppordren som kom fra det amerikanske innenriksdepartementet knyttet til fem vindkraftprosjekter under bygging til havs i USA, sier pressetalsperson Magnus Frantzen Eidsvold til NTB.
– Vi ser nå nærmere på detaljene og vil etterspørre mer informasjon fra de føderale myndighetene, legger han til.
Han bekrefter at Empire Wind er et av prosjektene som settes på pause.
Tidligere mandag meldte Fox News og nyhetsbyrået Reuters at innenriksdepartementet i USA hadde satt fem havvindprosjekter på pause. Begrunnelsen var knyttet til nasjonal sikkerhet.
Empire Wind-prosjektet utenfor kysten av New York fikk lisens i 2017, og byggingen startet etter godkjenning fra amerikanske myndigheter i 2024. Prosjektet er nå over 30 prosent ferdigstilt.
I påsken i år fikk prosjektet stoppordre, men etter intens lobbyvirksomhet klarte Equinor å få president Donald Trump og hans folk til å snu.
Equinors havvindprosjekt utenfor New York er igjen satt på pause
Equinor bekrefter at deres havvindprosjekt Empire Wind er blant dem som nå settes på pause av myndighetene i USA.
– Vi er kjent med stoppordren som kom fra det amerikanske innenriksdepartementet knyttet til fem vindkraftprosjekter under bygging til havs i USA, sier pressetalsperson Magnus Frantzen Eidsvold til NTB.
– Vi ser nå nærmere på detaljene og vil etterspørre mer informasjon fra de føderale myndighetene, legger han til.
Han bekrefter at Empire Wind er et av prosjektene som settes på pause.
– Nasjonal sikkerhet
Tidligere mandag meldte Fox News og nyhetsbyrået Reuters at innenriksdepartementet i USA hadde satt fem havvindprosjekter på pause. Begrunnelsen var knyttet til nasjonal sikkerhet.
Ifølge Fox News er samtlige store havvindprosjekter i USA nå satt på pause. Empire Wind og fire andre prosjekter nevnes spesifikt i en uttalelse fra innenriksdepartementet.
Blant disse er også to havvindprosjekter som den danske vindgiganten Ørsted bygger ut.
– Beskytte det amerikanske folk
Beslutningen om pausen trer i kraft umiddelbart, ifølge USAs innenriksminister Doug Burgum.
Han sier videre at dette vil gi innenriksdepartementet, forsvarsdepartementet og andre relevante myndigheter tid til å jobbe med utbyggerne og partnere i delstatene for å vurdere hvordan sikkerhetsrisikoene knyttet til prosjektene kan reduseres.
– Den viktigste oppgaven til USAs regjeringen er å beskytte det amerikanske folket, sier Burgum i uttalelsen.
Startet opp igjen
Empire Wind-prosjektet utenfor kysten av New York fikk lisens i 2017, og byggingen startet etter godkjenning fra amerikanske myndigheter i 2024. Prosjektet er nå over 30 prosent ferdigstilt.
I påsken i år fikk prosjektet stoppordre, men etter intens lobbyvirksomhet klarte Equinor å få president Donald Trump og hans folk til å snu.
Trump har både før og etter at han igjen ble valgt til president, gjort det klart at han er motstander av fornybar energi – som vindkraft. Han mener vindkraft dreper både fugler og hvaler og vil heller trappe opp satsingen på olje og kull.
Makspris på 88,80 øre per kWh for strøm tirsdag
Tirsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 16 og 17 vil strømprisen der ligge på 88,8 øre per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 87,6 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 81,3 øre, i Nord-Norge blir den 35,8 øre, og i Vest-Norge blir den 85,3 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,33 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen tirsdag blir mellom klokken 4 og 5 på natten i Nord-Norge, da på 17,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 71,3 øre, Sørvest-Norge 67,8 øre, Midt-Norge 45,2 øre og Vest-Norge 74,1 øre.
Søndag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,15 kroner per kWh og 18,8 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,11 kroner per kWh og 8,8 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Nytt datatrøbbel hos apotekene løst
Det var mandag nye problemer i datasystemet som brukes til å hente ut resepter hos apotekene. Også før helgen var det problemer med dette.
– Jeg har fått beskjed om at det er tregheter som gjør at det er krevende å få ekspedert, og i hvert fall i det tempoet man ønsker. Så det er noe som henger, sa pressekontakt Jostein Soldal i Apotekforeningen til VG klokken 11.47.
Like før klokken 14 sa han til NRK at problemene var løst.
Problemene rammet reseptsystemet Eik, som brukes av alle norske apoteker.
VG skriver at de fikk flere tips fra flere personer som ikke fikk hentet ut reseptbelagte legemidler mandag.
Fredag hadde apotekene lignende problemer. Også da var det feil i reseptsystemet Eik.
Offshore-arbeidere krever helikopter-inspisering
Fagforeningen Styrke, som representerer flere tusen Equinor-ansatte, krever at selskapet viderefører teknisk inspeksjon av helikoptre mellom flygningene offshore.
– Samarbeidskomiteene for operatørselskap, oljeservice og NR Forum fordømmer på det sterkeste Equinors avtalebrudd og krever at selskapet gjør det de har lovet, skriver Styrke i en pressemelding mandag.
Uttalelsen er fra samarbeidskomiteene for operatør, oljeservice og NR forum, som representerer til sammen 21.400 Styrke-medlemmer som jobber i olje- og gassektoren.
De krever en toårig prøveperiode med tekniske inspeksjoner før offshoreflygning, såkalt preflight check (PFC), ved innfasingen av de nye AW139 og AW189-helikoptrene, etterfulgt av en grundig evaluering.
NTB har vært i kontakt med Equinor, som viser til uttalelser som direktør for felles driftstjenester, Ørjan Kvelvane, nylig ga til Bergens Tidende.
– Vi har hatt tett dialog med de tillitsvalgte over tid, og vært tydelige hele veien på at det er produsentens sikkerhetsanbefalinger som må ligge til grunn, sa Kvelvane tidligere denne måneden.
Han viser til at produsenten ikke anbefaler at lukene åpnes mellom hver flyging og at hyppig åpning av store luker utendørs faktisk kan øke risikoen for feil og uønskede hendelser.
– For AW 189 finnes det ikke faglig grunnlag for å innføre en åpning av lukene mellom flyginger. Det vil skape uklarhet om ansvar og kan svekke sikkerheten, sa Kvelvane.
Varmere på Svalbard enn i Spania
Mandag morgen er det varmere i Longyearbyen på Svalbard enn i Sevilla i Spania, ifølge Meteorologisk institutt.
– Ja, du leste riktig, skriver meteorologene i en melding.
Longyearbyen målte 4 varmegrader mandag morgen, og dermed en av de høyeste temperaturene i Norge da.
– Det er faktisk også varmere enn både Ankara og Sevilla, skriver de videre
Det er målt 3 grader i Sevilla i Spania, 1 grad i Ankara i Tyrkia og 3 grader i Berlin i Tyskland.
Dovrebanen gjenåpnet etter skred
Togtrafikken på Dovrebanen ble stengt mandag morgen etter et jordskred ved Kvitfjell. Strekningen har nå åpnet igjen.
Det bekrefter pressevakt i Bane Nor, Anna Langhammer, til NRK.
– Dovrebanen er åpen. Jernbanen ble ikke truffet av skredet. Togene går som normalt. Vi stengte som et sikkerhetstiltak, sier hun.
Et jordskred som ble oppdaget mandag morgen, har gått over en lokal fylkesvei i Ringebu. Det førte til at Dovrebanen ble stengt mellom Losna og Ringebu. Ingen personer skal ha blitt skadet, men politiet anslår at veien blir stengt i en lengre periode.