Nyhetsstudio

Det amerikanske hangarskipet USS Abraham Lincoln skal legge til kai i Thailand neste uke, opplyser thailandske myndigheter til Reuters.

Til tross for gjentatte meldinger om forsyningstrøbbel og sviktende psykisk helse blant mannskapet om bord, har USS Abraham Lincoln vært på sjøen i over 200 dager i strekk.

Dette skal være rekord for lengste sammenhengende utplassering i moderne tid, ifølge flere demokratiske kongressmedlemmer.

Skipet har et mannskap på om lag 5000 sjøfolk og marinesoldater. Militæravisene Stars and Stripes og Navy Times har rapportert om flere selvmordsforsøk og synkende moral om bord den siste tiden som følge av den lange tiden til sjøs.

Forsvarsminister Pete Hegseth mener avisene «fullstendig feiltolker» forholdene om bord.

Skipet forlot hjemmehavnen i San Diego i California i november i fjor, og det ble omdirigert til Midtøsten i forkant av USAs krig mot Iran. USS Abraham Lincoln ble erstattet av USS George Washington torsdag forrige uke og seilte fra Midtøsten lørdag.

Talspersoner for den thailandske marinen og den amerikanske ambassaden i Bangkok har ikke villet kommentere saken overfor Reuters tirsdag.

Thailand er USAs eneste traktatpartner på det asiatiske fastlandet.

– Ukraina har nylig mottatt et lite antall av amerikanske Patriot-missiler som er i stand til å skyte ned russiske ballistiske missiler, sier president Volodymyr Zelenskyj.

Ukraina har også fått bekreftelse på framtidige leveranser av det franske bakke-til-luft-missilsystemet Crotale, sier Zelenskyj til kringkasteren Suspilne.

Presidenten sier ikke noe om antallet Patriot-missiler de har fått, eller hvor leveransen kommer fra.

I et CNN-intervju for halvannen uke siden sa Zelenskyj at landet trenger 5 prosent av USAs beholdning av Patriot-missiler for å komme seg gjennom vinteren og 10 prosent for å skyte ned alle Russlands ballistiske missiler.

Samtidig gjør Ukraina framskritt i utviklingen av sitt eget ballistiske missilforsvarssystem, har Zelenskyj uttalt.

Spesialist i geriatri Leiv Otto Watne sier på generelt grunnlag at det i seg selv er et alvorlighetstegn at kong Harald har vært innlagt så lenge på sykehus.

Kongen ble innlagt på Rikshospitalet 17. august, for behandling av blodsykdommen hemolytisk anemi. 23. august ble det kjent at kongens helsetilstand hadde forverret seg og at han måtte få antibiotika for en infeksjon med bakterier i blodet.

Mandag opplyste Slottet at det ikke er noen vesentlige endringer i kongens helsetilstand, men at situasjonen er stabil.

Watne sier at når man har en sykdom som krever så lang innleggelse, sier det seg selv at sykdommen er litt komplisert.

Vanskelig forløp?

– Jo lengre en innleggelse er, jo mer tyder det på at behandlingsforløpet er vanskelig, sier Watne. Han er overlege ved geriatrisk avdeling ved Akershus universitetssykehus.

Watne, som ikke deltar i behandlingen av kongen, kan ikke si om selve blodsykdommen hemolytisk anemi rammer spesielt eldre mennesker eller om sykdommen er svært alvorlig i seg selv.

Han poengterer at eldre gjerne er utsatt for mange ulike sykdommer, og at konsekvensene av sykdommene avhenger av hvor skrøpelig man er fra før. Han kjenner ikke til om blodsykdommen i seg selv gir større fare for en bakterieinfeksjon i blodet.

Demper immunforsvaret

– Men behandling med kortison demper immunforsvaret og kan øke faren for infeksjon, sier han.

Watne forteller at når man mistenker at en pasient har fått en infeksjon, starter man behandling med bredspektret antibiotika.

– Etter å ha tatt prøver av pasienten, finner man gjerne fram til hvilke bakterier det er snakk om, og man begynner da med antibiotika som er spesifikk for akkurat den bakterien. Med behandling kan man da bli helt kvitt infeksjonen, understreker han.

Bivirkninger

Han forteller at det er vanlig at eldre kan ha mange ulike sykdommer og at de dermed går på mange typer medisiner.

– Medisiner kan også som kjent gi bivirkninger. Det kan være helt riktig at de står på en rekke ulike medisiner, men når en akutt sykdom oppstår og ny behandling kreves, kan det altså føre til nye problemer, avslutter han.

Digitaliseringsministeren vil ha strengere regulering av smartbriller. Hun oppfordrer offentlig og privat sektor til å vurdere bruken av brillene på arbeidsplassen.

– Vi ser at folks privatliv og personvern settes under press av ny teknologi. Jeg vil derfor regulere smartbriller og lignende enheter strengere enn i dag, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en pressemelding.

Setter inn ekspertgruppe

Tung forteller også at hun vil sette ned en ekspertgruppe som skal gi råd til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet om regulering av ny og kraftig teknologi, som smartbriller.

– Det er en klar trend at kunstig intelligens kombineres med kamera og mikrofon som bygges inn i ting som briller, ørepropper, capser og ting vi mennesker bruker til daglig. Da må vi unngå at utstyret brukes til å overvåke andre i det offentlige rom, sier ministeren.

Ekspertgruppen skal finne alternativer og forslag til reguleringer av smartbriller og andre enheter som nå kommer med kamera. Regjeringen vil deretter utrede og sende på høring eventuelle forslag til nye reguleringer.

Tung oppfordrer ledere i offentlig og privat sektor til å vurdere om det skal være lov eller ikke å bruke smartbriller i deres lokaler og på deres arbeidsplass.

Enormt potensial for misbruk

Fagdirektør i Forbrukerrådet Finn Myrstad sier til NTB at de er glade for at regjeringen nå varsler at de vil se på et forbud mot teknologi som muliggjør ansiktsgjenkjenning i offentlig rom.

Videre understreker han at potensialet for misbruk er enormt, og at Forbrukerrådet forventer at ekspertgruppen også tar opp dette.

– Vi oppfordrer brillebutikkene som selger disse produktene, til å stanse salget inntil det er avklart om brillene er lovlige. Vi er også overrasket over at kjedene i det hele tatt har valgt å inngå denne typen samarbeid med Meta, sier Myrstad.

34 Høyre-lag har sendt protestbrev til partilederen om å forlenge avgiftskuttet også etter 1. september.

Nationen har gjort en opptelling som viser at 34 kommunelag i Høyre har signert brev til partiledelsen om å forlenge avgiftskuttet også etter 1. september.

– Situasjonen og oljeprisen er nå for uforutsigbar for bygg- og anleggsbransjen og entreprenørnæringen, sier Høyre-ordfører Vegard Bjørnevik i Kvinnherad i Vestland til Nationen.

Høyre-ordføreren i Kvinnherad understreker at det ikke er bensin, men diesel som driver norsk næringsliv, og at Stortinget derfor bør sette inn støtet mot avgiftene på diesel.

– Entreprenørbransjen er den bransjen som utvikler landet vårt, og transportbransjen er den som drifter det.

I Kvinnherad Høyre tok de mandag kveld en enstemmig avgjørelse om at de skal sende brev til partiledelsen, i protest mot at avgiftskuttet ikke forlenges.

– Jeg er uenig med partiledelsen, sier Høyre-ordføreren.

Kvinnherad-ordføreren peker på at hans eget parti spilte en nøkkelrolle i å fronte avgiftskuttet i Stortinget i vår, og mener partiledelsen nå «bør stå løpet ut».

– Jeg er glad for at Ine Marie Eriksen Søreide sier at dersom krisen kommer tilbake, så vil de se på det igjen. Men jeg mener at krisen ikke har forlatt oss, understreker Høyre-profilen.

Et transportfly fra det amerikanske militæret fløy tirsdag morgen fra Riga til Russlands hovedstad Moskva.

Transportflyet, av typen Boeing C-17A, tok av like før klokken 8 norsk tid fra Riga i Latvia med kurs østover. Litt over en time senere landet det ved Moskvas Vnukovo-flyplass, viser åpne flydata, delt av Flightradar24.

En talsperson ved det russiske presidentkontoret sier imidlertid at de ikke har noe informasjon om den uvanlige flygningen, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Flyet kom fra Andrews-flybasen nær Washington til Riga 23. august, ifølge flyovervåkningstjenesten. Flybasen brukes ofte når regjeringsmedlemmer reiser fra hovedstaden.

Forrige gang et amerikansk fly fløy til Russland fra Europa, var i januar da spesialutsending Steve Witkoff og president Trumps svigersønn Jared Kushner deltok i samtaler med Russlands president Vladimir Putin.

I forrige uke sa Kreml at det ikke var noen informasjon om nye besøk til Moskva fra Kushner og Witkoff. Myndighetene viste til at fredssamtalene om Ukraina i stor grad har stoppet opp etter at USA innledet sin krig mot Iran sammen med Israel.

Dersom islendingene sier ja til EU-forhandlinger om medlemskap, står fiskeri øverst på lista til utenriksministeren.

– Jeg vil starte med disse kapitlene. Det står mye på spill, sier utenriksminister Thorgerdur Katrin Gunnarsdottir til den islandske kringkasteren RUV.

– Det er viktig å starte med de vanskeligste tingene først, sier hun.

Island krever blant annet full kontroll over kvoter og kvotetildeling og fortsatte restriksjoner på utenlandsk eierskap.

– Vi bør straks få klarhet i hvor langt EU er villig til å gå, sier Gunnarsdottir.

Forhandlingene er nemlig betinget av at man greier å komme til en akseptabel avtale om fisk. Skjer ikke det, er Island rede til å droppe videre forhandlinger, fastslår Gunnarsdottir.

Samtidig understreker hun at det er andre tider og at EU har endret seg fundamentalt siden Island første gang søkte om medlemskap i 2009.

Blant annet har britene forlatt EU. For 40 år siden utkjempet Island flere torskekriger mot nettopp Storbritannia.

– Det gjør vår posisjon langt sterkere. I lys av mine samtaler med både kolleger og kommisjonen er jeg optimistisk, sier Gunnarsdottir.

DNB hadde problemer med flere tjenester tirsdag, blant dem nett- og mobilbank. Banken hadde trøbbel også mandag.

– Vi har i dag hatt problemer med noen av våre tjenester. Dette har blant annet påvirket overføringer og betalinger i nettbank og mobilbank samt saldo i Vipps og Spare-appen, sier kommunikasjonsrådgiver Øivind Skorve i DNB til NTB like etter klokka 10.

Bankaxept og Visa har stort sett gått som vanlig, legger han til.

– Systemene skal nå fungere tilnærmet som normalt. Vi beklager ulempene dette har medført for kundene, sier han videre.

Også VG og TV 2 har omtalt problemene. Flere tjenester, blant dem ID-porten, Altinn og MinID har hatt problemer som følge av dataangrep, men DNB har ikke blitt utsatt for et angrep, ifølge Skorve.

– Problemene tidligere i dag skyldtes en teknisk feil, og vi har ingen indikasjoner på at dette dreier seg om et angrep, sier han.

Trenden har snudd. Nå vokser EUs industriproduksjon, viser nye tall fra Eurostat.

I 2025 økte industriproduksjonen med 2,9 prosent sammenlignet med året før, ifølge Eurostat.

Dermed er den negative trenden fra de to foregående årene brutt.

Den siste tiden har EU kuttet byråkrati og vedtatt mye ny politikk på industriområdet.

Den største veksten har skjedd i næringsmiddelindustrien med en oppgang på 3,8 prosent, etterfulgt av maskin- og utstyrsproduksjon og kjemikalie- og metallindustrien.

Equinor melder at de 22. august startet opp produksjonen fra havbunnsprosjektet Troll fase 3 steg 2.

Prosjektet framskynder produksjonen av 55 milliarder kubikkmeter gass fra Troll Vest-reservoaret. Det skal tilsvare Frankrikes gassbehov i nær to år.

– Troll-feltet er ryggraden i norsk gasseksport til Europa. Prosjektet framskynder produksjonen fra reservoaret slik at dagens høye gasseksportnivå fra Troll og Kollsnes kan opprettholdes lengst mulig. Siden både Troll A og Kollsnes drives med kraft fra land, produseres gassen med svært lave klimautslipp, sier Lill Harriet Brusdal, direktør for Troll og Kvitebjørn, i pressemeldingen.

Troll fase 3 steg 2-prosjektet hadde planlagt oppstart i slutten av året og kostnadsestimat var 12,3 milliarder kroner.